ProsjektetLeaders and Leadership in Norwegian Libraries” 2011 - 2013

 

Prosjektbakgrunn

 

I 2001, 2004 og 2007 gjorde det danske Bibliotekarforbundet spørjeundersøkjingar blant danske bibliotekleiarar, i samarbeid med Danmarks Bibliotekskole v/professor Niels Ole Pors.

 

Dei danske undersøkjingane tok for seg ulike aspekt ved leiing i bibliotekverda; både demografiske og utdanningsmessige tilhøve; fakta om biblioteka leiarane arbeidde i; ulike leiarutfordringar og leiaroppgåver; jobbtilfredshet og liknande; og ulike metoder og måter å utøve leiarskap på. Undersøkjingane avdekka også kompetansebehov, noko som fleire norske fylkesbibliotek også har undersøkt dei seinare åra.

 

Eg skal no gjere tilsvarande undersøkjingar blant norske bibliotekleiarar, som lekk i ein PhD-grad ved Det informationsvidenskabelige akademi (IVA), tidlegare Danmarks Bibliotekskole. Det betyr mellom anna at spørsmåla er omsette frå dei danske spørsmåla (og dermed ikkje alltid har perfekt nynorsk, trass i god hjelp), og at strukturen er nokonlunde lik.

 

Lenke til undersøkjing

Plan

 

Eit siktemål med å gjere ei tilsvarande undersøkjing er å kunne samanlikne resultat mellom Noreg og Danmark, og mellom 2007 og 2011. Vi veit allereide at ein skilnad mellom norske og danske bibliotek er storleik, der danske bibliotek gjennomgåande er større rekna i utlån/besøk og bibliotektilsette.

 

Utover dette er eit anna siktemål det å få dokumentasjon på tilhøva for norske bibliotekleiarar, og på rammene for leiing i norske bibliotek.

 

Professor Niels Ole Pors, som var hovudansvarleg for dei danske undersøkjingane, skriv i ”Mellem identitet og legitimitet” (2005:7) om dei grunnomgrepa som er særleg styrande for utsegnene i undersøkjinga – kompleksitet, uforutsigeleghet, legitimitet, identitet og organisasjonsoppskrifter. Han skriv vidare (s. 8) om dei to setta med normer, standarder og forventningar som institusjonar kan kome i krysspress mellom – dei indre – profesjonens - og dei ytre – omverda. Dette er også spørsmål som det er ønskjeleg å analysere for norske tilhøve.

 

Forskingsspørsmål

 

Nokre relevante spørsmål vil vere:

-         Korleis vert leiing definert og utført i norske bibliotek?

-         Kva type samhandling kan ein sjå mellom organisasjonskultur og leiarskap i biblioteka?

-         Kva likskapar og skilnader finn vi når det gjeld leiing i fag- og folkebibliotek?

-         Har det konsekvensar for utøving av leiing at bibliotek er organisasjonar innan offentleg sektor? I kor stor grad er bibliotek ”typiske” offentlege organisasjonar, og bibliotekleiarar ”typiske” offentlege leiarar?

 

I tillegg til å undersøkje leiing innan bibliotek som organisasjonar vil det også vere interessant å studerer leiarane som leiarar, på eit meir individuelt nivå:

-         Kven er leiarane? Kva er demografisk, utdannings- og arbeidsbakgrunnen deira?

-         Kva er røynslene med endring?

-         Kompetansebakgrunn og ønskje om kompetanseheving?

-         Kva kjennskap har dei til ulike leiarverktøy?

 

 

Etter å ha fått svar på dei meir beskrivande spørsmåla som eg gjev døme på her vil vi ha eit klarare bilete av leiing i norske fag- og folkebibliotek, og kan analysere det i høve til ulike teoriar, og med andre liknande undersøkjingar.

 

Kven er målgruppa for undersøkjinga?

 

Undersøkjinga rettar seg mot leiarar i fag- og forskingsbibliotek. Med leiarar meiner vi leiarar på ulike nivå; både dei som er ”direktørar” eller ”sjefar”, men også avdelingsleiarar, filialleiarar, funksjonsleiarar med personalansvar eller arbeidsleiarar er målgruppe. Alle som har større eller mindre grad av formelt leiaransvar og utøver leiing i norske bibliotek har noko å bidra med i denne undersøkjinga, og vi ventar å sjå eit mangefasettert bilete.

 

Undersøkjinga er anonym. Korkje forskaren eller andre vil kunne finne ut kva den einskilde har svara. Dette ligg dels i at det ikkje er spørsmål som vil kunne identifisere einskildleiarar utan at grundig kjennskap til fleire av dei demografiske variablane (alder, kjønn, arbeidsoppgåver, bibliotekkunnskap etc), og høve til å kombinere desse med svar på dei andre spørsmåla. Dels ligg det i samanhengen mellom programvara og utsendingsmåten. Det er heller ikkje spørsmål i undersøkjinga som er spesielt kontroversielle.

 

Korleis vert resultata gjorde kjende?

 

I utgangspunktet vert datainnsamlinga gjort som ei lekk i arbeidet med ei ph.d-avhandling som er planlagt avslutta mot slutten av 2013. Det er likevel sannsynleg at det vil vere førebels resultat og delresultat som vil bli lagde fram på t.d. Det norske bibliotekmøtet, i ”Bok og bibliotek” og andre tilsvarande fora.

Ansattside på UB

Ane Landøy, 10.08.2011