Semesteroppgave

Innledning

Her vil jeg skrive en innledning til oppgaven min

"Formålet med en innledning er å gjøre det helt klart for leseren hvordan man vil diskutere problemstillingen, hvilke valg man foretar, og hvorfor man foretar akkurat disse valgene. Deretter skal en holde seg til denne problemstillingen gjennom hele oppgavebesvarelsen ved å diskutere den ledd for ledd, før man til slutt kommer med en oppsummering eller konklusjon. Omfanget og lengden på innledningen er imidlertid avhengig av formen på oppgaveteksten. Vi kan her skille mellom to hovedformer; presise oppgavetekster og tolkningsoppgaver. Er oppgaveteksten presis i utgangspunktet, slik at leseren vet hva hun eller han har i vente er det ikke behov for en egen lang innledning. I slike presise oppgaver er gjerne oppgaveteksten oppdelt i flere spørsmål. Da er det riktig å ta dem etter hvert uten noen omfattende hovedinnledning. Når du løser slike oppgaver kan du skrive oppgaveteksten på forsiden av oppgaven, men du trenger ikke å gjenta oppgaveteksten i innledningen. Et eksempel på en slik oppgavetekst er oppgave 6 på side 16 i dette arbeidsheftet."

Dette har jeg hentet fra arbeidsheftet i SV100

Hoveddel

"I hoveddelen er det viktig at du holder deg til det du har sagt at du skal gjøre i innledningen, og ikke sporer av i forhold til dette. Sørg for at leseren har klart for seg hvor du befinner deg i besvarelsen. Det er ikke meningen at du skal ha en underoverskrift som heter ”hoveddel”, istedenfor bør du bruke underoverskrifter som sier noe om innholdet i avsnittet de står over. Punktene under er gode hjelpemidler for å skrive en god hoveddel."

Redegjørelse og drøfting
"I oppgaveteksten om Goffman vi diskuterte lenger oppe finner man ett ord som finnes i mange oppgavetekster, nemlig ordet "drøft". Dette er et ord som har en tendens til å framkalle en viss panikk hos eksamenskandidater. Men det er ingen grunn til panikk. Det betyr ganske enkelt at man skal diskutere påstanden i besvarelsen ut fra ulike perspektiver og teorier, at man diskuterer samme sak fra ulike sider. Diskusjon foregår med argumenter. Et argument er et utsagn som brukes for å støtte eller svekke en påstand. Mange tror de drøfter når de gjengir andres argumentasjon eller refererer ulike synspunkter i en debatt. Dette er ikke drøfting, men en redegjørelse for andres argumentasjon. En redegjørelse er en beskrivelse eller forklaring av et saksforhold. En redegjørelse for Goffmans bruk av et dramaturgisk perspektiv vil være en ren forklaring av hvordan det han skriver kan defineres som et slikt perspektiv. I en slik redegjørelse vil man da bare gjenta det Goffman sier med egne ord uten forsøk på å diskutere konsekvensene av dette perspektivet. En drøfting av det samme temaet vil innebære at man diskuterer ulike trekk ved et slikt perspektiv, og dermed blir konsekvensene av perspektivet viktigere. Man diskuterer både argumenter for og imot at det er slik, trekker frem både sterke og svake sider ved et slikt perspektiv og diskuterer for eksempel om Goffman også gjør analyser som bryter med et slikt perspektiv."

Dette var også hentet fra arbeidsheftet i SV100