Fakta om klippegrevlinger
Klippegrevlinger er en liten pattedyrgruppe som er i nær slekt med elefanter og sjøkyr. I motsetning til disse to gruppene er klippegrevlingene forholdsvis små, rundt 30 til 50 cm, og ligner litt på gnagere. Når de beiter, benytter de hovedsakelig jekslene, en lite effektiv metode sammenlignet med hva vi finner hos mer moderne hovdyr og gangere. Deres metabolisme er lav, og de klarer seg dermed med fhv. lite næring. Fremre del av kjeven har tenner som minner og kraftige huggtenner, og som i øvre kjevehalvdel vokser hele livet. Disse antas å være rudimentære støttenner. Hodet, ørene, bena og halen er korte og kompakte. De har hover på den første og tredje tåa av bakbeina. På grunn av spesielt myke «puter» under føttene, som sammen med muskler og svettekjertler fungerer som sugekopper, er de glimrende klatrere. De fleste artene lever i klipper og fjell, men noen arter er også nattaktive trebeboere (tregrevlinger, Dendrohyrax). Øynenes blinkhinne er modifisert til å fungere som «solbriller», så de kan holde utkikk etter rovfugler selv i sterkt solskinn. Dagens arter er siste rest av en gruppe dyr som en gang utviste langt større variasjon i henhold til både form og størrelse. Det fantes kjemper så store som neshorn og langbeinte arter tilpasset løping. Nåtidens arter har mer eller mindre trukket seg tilbake til leveområder hvor det er liten konkurranse om ressursene klippegrevlingene er avhengige av.