Emneoppgave Info100
Datalagringsdirektivet: gjennomføring og konsekvenser

Personvern

Det er stor strid om DLD i dagens form er lovlig, og flere lands domstoler har sagt at den er grunnlovsstridig eller lignende (Aftenposten, 2011). I Tsjekkia ble DLD den 31. mars avvist av forfatningsdomstolen i landet. Der ble det slått fast at innsamlingen av data gjelder «Et stort antall mennesker, og at loven bryter med grunnleggende rettigheter» (Verdens Gang, 2011). Det har også vært lignende saker i flere andre EU-lands grunnlovsdomstoler, Tyskland, Romania, Kypros og Bulgaria. (Verdens Gang, 2011).

Riksdagen i Sverige har etter mye debatt vedtatt at innføringen av direktivet skal utsettes ett år på tross av at svenskene som EU-medlemmer risikerer store dagbøter. De kan beløpe seg til 400.000 kroner per dag. (Verdens Gang, 2011)

Grunnloven paragraf 108 sier følgende «Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.» (Lovdata, 24.10.2011) Man kan stille spørsmål ved om denne paragrafen vil kunne påvirke den norske innføringen av DLD på samme måte som den har vært hinder i landene som er nevnt tidligere. Styremedlem i den internasjonale juristkomisjonen, advokat Jon Wessel-Aas er blant de som er sterke motstandere av innføringen av direktivet i Norge. Han forbereder seg på en juridisk kamp etter at direktivet er innført våren 2012. (Aftenposten, 2011)

For å kunne vurdere om innføringen av DLD er grunnlovstridig må man først ta stilling til om at det å lagre internett og mobil historikk for senere bruk kan sidestilles med å observere og lagre hva folk foretar seg og gjør innenfor hjemmets fire vegger. Domstoler i Tyskland og Tsjekkia har som tidligere nevnt i artikkelen at det er grunnlovstridig overvåkning av privatlivet, og det kan være rimelig å anta at det samme kan skje i en domstol i Norge. Det stilles hvertfall liten tvil til at det som det moderne mennesket foretar seg i den digitale verden er like beskyttelsesverdig og privat som det man eventuelt kan finne i hjemmet til samme personer.

Det vil være rimelig å anta at den yngre generasjon vil synes at lagring av digitale personlige data uten rettslig ordre er et større brudd mot personvernet enn den eldre generasjon. Dette er nok på grunn av at de har et mye nærmere forhold til internett og direkte kommunikasjon og en større forståelse av hva DLD innebærer. Det kan være vanskelig for eldre å skjønne hva konsekvensene av DLD er, og derfor vil nok større deler av befolkningen godta DLD enn hvis alle hadde full forståelse. Det vil være lettere å forklare konsekvensene av DLD for privatlivet hvis man ser på det i lyset av fortidens teknologi. Man kan for eksempel se for seg at en kontrollør noterte ned navn og plassering hver gang et brev ble sendt.