Bergen Kommune mot Maries Kjøkken

Vi vil her forsøke å belyse saken der Bergen Kommune mot viljen til beboerene i Nordnes kaster ut Maries Kjøkken fra kafeen ved Nordnes Bydelshus. Denne siden er forfattet av Maries Kjøkken, men vi vil så godt vi kan forsøke å holde all informasjon etterrettelig og korrekt. Grunnen til at siden er laget, er at Maries Kjøkken et stykke ut i denne prosessen følte at politikerene kun fikk informasjonen fra kommunen uten at Maries Kjøkkens synspunkter hadde anledning til å komme fram. Denne siden er altså et partsinnlegg i saken. 

Se kronologisk liste av hva som skjedde dersom du er interessert i detaljer. 
Se også anke på saksbehandlingen til ordfører Ingmar Ljones. 
Se kommunens hovedmål for bysamfunnet (spesielt A2.7 og 8) og "Hvordan har du det?" 
Møte med Bergen kommune 26. juni. 
Klage til Hovedutvalg for teknisk utbygging 3. juli 
Vi har endelig fått papirene fra Kommunen. Våre kommentarer. 

Vi vant!

Skriv eventuelle kommentarer 

Starten

Det startet med at Bergen Kommune lyste ut kafedriften ved bydelshuset som ledig, og like etterpå sente oss oppsigelsesvarsel. Maries Kjøkken hadde da hatt kafedriften ved bydelshuset i 6 år. Da vi spurte dem om hvorfor de gjorde dette, var svaret at de ønsket å reforhandle vilkårene, og det var vanlig å gjøre dette med visse mellomrom. Det hele var en formalitet. Vi måtte klage innen kort tid dersom vi skulle klage. 

Vi hadde jo ikke noe å klage på - det var slikt kommunen gjorde med visse mellomrom, og vi søkte jo om å få fortsette med driften, og alle sa at de ville anbefale oss. 
 

Møtene

Kommunen skrev brev og innkalte Marie til møte for å diskutere søknaden.  En ansatt  ved kafeen fortalte at Marie var bortreist, og ny møtedato ble satt. Uheldigvis ble ikke Marie gjort oppmerksom på møtet da hun kom til bake, og brevet var igjen ikke kommet fram til henne. 

Da vi ble oppmerksomme på at vi ikke hadde kommet til møtet, kontaktet vi saksbehandleren, som var svært uvillig til å utlyse nytt møte. Etter sterkt påtrykk fra vår side, gikk hun med på et nytt møte, som vi møtte på. 

Leder av bydelshuset bekreftet overfor kommunens saksbehandler at Marie ikke hadde fått beskjed om det første møtet direkte. 

Det kan kanskje også synes underlig at leder av bydelshuset kun benytter brev for å kommunisere med dem som arbeider i etasjen under. Maries Kjøkken føler at vi har et godt og vennskapelig forhold til bydelshusets administrasjon. 

Saksbehandler hevdet (etter det vi har forstått) i etterhånd at Marie visste om møtet, men at hun ikke var ikke interessert i å møte kommunen. Enten har saksbehandleren dårlig hukommelse, eller så er dette en bevisst feilinformasjon fra hennes side. 

Grunnlaget for oppsigelsen (oppsigelsen vi fikk var forøvrig ikke grunngitt) skal visst nok være at Marie ikke var interessert i å møte med kommunen. 

Problemene med posten som ikke kom fram

Maries Kjøkken beklaget på møtet med kommunen at posten ikke hadde kommet fram, og gav uttrykk for at man umiddelbart ville søke om postboks ved Nordnes Postkontor for å unngå slike problemer i framtida. 

Etter det vi forstår, påpeker kommunens saksbehandler at vi ikke har skikkelige postrutiner, men unnlater å nevne at vi har tatt steg til å forbedre situasjonen. 
 

Feil i saksbehandlingen

Etter det vi forstår, har kommunen begått i hvert fall to konkrete feil i saksbehandlingen: 
 
  1. De har ikke forelagt saken for Sentrum Bydelsadministrasjon før den ble bestemt

    2. OBS! Vi ble fortalt at dette var en saksbehandlingsfeil, men har i dag (7/7) fått opplyst at denne saken ikke trengte legges fram for Sentrum Bydelsadministrasjon. 
  2. Da vi kontaktet dem og ba om dokumentene i saken, fikk vi opplyst at vi ikke kunne få dokumentene dersom de ble unntatt offentlighet (og det ble de)
Vi har i skrivende stund (23/6) ennå ikke fått dokumentene i saken som vi har krav på. 
4/7: Vi fikk dokumentene. 

I tillegg har saksbehandlingen etter vårt syn vært klandreverdig. Følgende punkt skulle underbygge det: 
 

  1. Saksbehandler har etter det vi forstår kommet med usannheter ved å si at Marie ikke var interessert i å møte kommunen. Hun har også unnlat å fortelle at vi ville ta steg til å bedre situasjonen med posten som forsvant.
  2. Hun har sannsynligvis  ikke undersøkt ordentlig vedkommende som nå har fått tilbud om å overta lokalene. Han ligger for tiden sak med Næringsmiddeltilsynet om Jaunsen Gjestegård i Granvin, som har fått hovetkarekteristikk "Dårlig", med frist til å rette opp i tingene til 30. juni (dagen før han skal ta over kafeen i Nordnes Bydelshus).  Han har også en forholdsvis ny konkurs-sak i Bergen. For sikkerhets skyld har han også unnlatt å møte til et avtalt møte med Næringsmiddeltilsynet. 

    3. Siste: Stenhjem skal i tillegg ha hatt problemer med Helserådet i Bergen da han drev "Galeien" på hotell Orion, og har tre konkurssaker hengende. Han skulle visstnok også drive "Rolfs Matbu"  på vegne av eieren, men måtte ut på grunn av rot. 

  3. Dersom det er andre punkt som er brukt mot Marie i saksbehandlingen, er det trolig (vi har som sagt ikke fått papirene) ting som Marie ikke har fått anledning til å uttale seg om. Vi hører bare at folk i kommunen sier "Dersom dere bare hadde visst hva vi vet". Vi er svært interessert i å vite det! 

    4. Les om annonym klage som (ikke) ble lagt fram i møtet 26/6. Marie kan vanskelig kommentere klager hun ikke vet hva inneholder. 

    Siste: vi fikk papirene først etter at Bergens Tidende også fikk den. De ankom den 4/7. 
     

Formalitetene

Formalitetene er slik i denne saken, at vi kun formelt sett hadde en måneds klagefrist til å klage på oppsigelsen av leieforholdet som ble skrevet i romjulen. På den tiden var alt vi visste at dette var en formalitet som kommunen rutinemessig gjorde for å reforhandle vilkår. Det var jo da vanskelig for oss å klage på noe som kommunen rutinemessig gjorde. Det virker heller ikke særlig sympatisk å saksøke dem man er i ferd med å søke om å drive kafe hos, bare for sikkerhets skyld i tilfelle man ikke skulle få den. 

Vi skulle få beskjed i god tid før fristen utløp om vi kunne fortsette. 

Fristen for oppsigelsen (1. mai) utløp, og vi satt med kafeen fortsatt. 8. juni fikk vi så beskjed om at vi måtte flytte ut innen 30. juni. Dette kom som et sjokk på oss. Det viser seg nå at vi ikke har noen legal rett til å klage på oppsigelsen lenger - det skulle vi gjort den gangen vi ikke visste at vi måtte ut, og at våre rettigheter ikke var ivaretatt i saksbehandlingen. Saksbehandlingen kan være hvor slett den vil. Alt kommunen trenger å gjøre, er å hale ut tiden til 1. juli, og begjære oss utkastet. 

Les også om de byråkratiske snublesteinene. 
 

Økonomien

La en ting være klart med en gang: Nordnes Kafe er ingen økonomisk gullgruve - snarere tvert imot. Det er likevel svært tilfredsstillende å føle at folket i nærmiljøet setter pris på en, og å føle at en kan være til nytte. 

I vår leieavtale står det at vi skal vedlikeholde utstyret i kjøkkenet. Nytt utstyr er det derimot kommunens oppgave å anskaffe. I flere tilfeller har vi reparert utstyr til det ikke er mulig lenger å holde det i stand, så vi har snakket med kommunen om å kjøpe nytt. De sier at de ikke har penger, men dersom vi kan legge ut, kan de betale tilbake seinere. Dette har vi gjort i flere tilfeller, og kommunen har fått det gamle utstyret. 

Når de så vil kaste oss ut, nekter de også å betale for utstyret som vi har kjøpt. Brukt storkjøkkenutstyr har en salgsverdi som er bare en brøkdel av prisen for nytt utstyr, så vi vil tape et betydelig beløp på dette. 

Vi har også opparbeidet et ikke ubetydelig kundegrunnlag for kafeen. De som hadde kafeen tidligere måtte alle legge ned etter kort tid. Marie har vært der i 6 år. Dette arbeidet har en økonomisk verdi som kommunen nå gir bort på våre vegne. 

I tillegg har kommunen uttalt i avisene at Maries Kjøkken ikke er seriøs. Dette er en ubegrunnet bakvaskelse. Spesielt kan det synes merkelig fra en kommune som selv synes å ha stått litt tilbake i seriøsitet i denne saken. 

 Kunder og beboere

Kundene på kafeen er delvis pensjonister fra Nordnes og omliggende områder, studenter, enslige og vanlige familier. Reaksjonen fra kundene og mange vi aldri har sett før, har vært rørende. 

De har selv tatt initiativ til underskriftslister der de protesterer mot utkastelsen, de har kontaktet avisene og skrevet rørende leserinnlegg. De har undersøkt og funnet ut ting, og kontaktet politikere og venner. De har kommet gråtende til Marie og beklaget den dårlige behandlingen hun har fått, og hun har fått mye blomster. Hun blir stoppet på gaten av folk som støtter henne. Velforeningen ved Nøstet/Verftet/Klosteret har også sluttet fullt opp om beboerene i denne saken. 

Uten dette utrolige engasjementet, hadde nok ikke Marie kunnet gått videre med saken. Vi ville blitt et støvkorn som kommunen soper vekk med rent formelle argumenter. Vi har nå fått så mye støtte at vi føler at vi må yte noe igjen, ved å gjøre vårt til at vi kan fortsette å drive kafeen. 

For innbyggerene i området føles nok denne saken som et eksempel på at nærdemokratiet blir tilsidesatt av intriger og kommunebyråkrater. For Maries Kjøkken er det først og fremst snakk om å komme ut av dette med æren i behold. Marie har hele tiden prøvd å gjøre alt det beste hun kunne for folket i bydelen, hun har pliktskyldig betalt alle skatter og avgifter, vært nesten paranoid i å sikre at kvaliteten på maten og hygienen på kjøkkenet skulle være så god som mulig. "Hva har jeg gjort galt?", spør hun. Det føles da sårt å bli uthengt som useriøs av kommunebyråkrater. Det kan fort bli søvnløse netter av slikt. 

Hvorfor skjedde dette egentlig?

Ja, det kan man spørre. Vi kan i hvert fall si at det ikke har med problemer med renhold, kvalitet på mat, betaling av regninger, skatt og avgifter eller regnskap fra Maries Kjøkkens side å gjøre. Det skulle også gå klart fram av avisskriveriene at flertallet av kundene har vært fornøyd. 

Det vi tror (men ikke vet, siden vi ikke har fått sakspapirene), er at det kan ligge mer på det personlige planet. Man burde kanskje undersøke nærmere forhold mellom partene, både på eldresenteret ved Nordnes Bydelshus, kafeen, kommunen og ny leietaker. Vi sier ikke dette for å antyde snusk, men for å understreke at det i så fall er forhold som burde kunne ordnes opp i internt. Det har etter vårt syn aldri før vært problemer med samarbeid på bydelshuset som har vart over lengre tid. Skulle grunnen ligge på det personlige plan, burde man i så fall lytte til begge parter først. 

Dersom det hele bunner i intriger der kommunen har valgt å kvitte seg med Marie på grunn av at en ansatt ikke har vært enig med henne i noe hun har ønsket eller gjort på vegne av sine kunder, har vi en utvidet versjon av ordtaket "skyt ikke på pianisten". Det kommunen da har gjort, er å skyte pianisten. 
 
Siste: Etter møte med kommunen 26/6, der kommunen ble løst fra sin selvpålagte unndragelse fra offentlighet, kom det fram et nytt moment i saken: Det skal ha kommet en intern klage på Maries Kjøkken til kommunen. Klagen er annonym og ikke skriftlig , og kommunen kunne ikke fortelle innholdet. 

Maries Kjøkken er opptatt av å gjøre ting så bra som mulig. Vi forsøker selvsagt å unngå klager, men får man dem gir de en mulighet for oss til å få vite hva vi gjør feil.Vi vil da kunne snakke med vedkommende som klager, eventuelt få en sjanse til å unnskylde oss og kanskje sammen med dem prøve å finne ut hvordan vi vil kunne forbedre oss. Dette er det vanskelig å gjøre med annonyme klager der vi ikke en gang vet hva de har klagd på. 

Kommunen synes å bruke en annen innfallsvinkel til problemløsning. 
 

Hva med samarbeidsmiljøet på bydelshuset?

Det er naturlig å spørre seg om Marie har hatt problemer med å komme overens med de ansatte på bydelshuset. Marie selv føler det ikke slik, og jeg tror de som har hatt med henne å gjøre fra administrasjonen vil være enige. Til og med nå etter at de har anbefalt at hun skal kastes ut, snakker de sammen på en grei måte. På den andre siden er de alle (inkludert vaskekonen) pålagt munnkurv, og har ikke lov til å snakke om saken. 

Den eneste stridigheten Marie kan tenke seg kan ha skapt problemer, var da hun ba om at eldre kafegjester med bevegelsesproblemer skulle kunne bruke handicap-toalettet like utenfor kafeen. Eldresenteret på huset ville at handicap-toalettet kun skulle være for eldresenteret, men Marie "vant" den saken. 

Marie har aldri hatt noen klager mot eldresenteret på huset, og beklager meget dersom hun har forulempet dem. 

Marie er etnisk kineser fra Hong Kong. Er det rasisme med i bildet? Vi kan i hvert fall si at gjestene ved kafeen tydelig setter pris på Marie for den hun er, uten å bry seg om rase. Vi har heller ikke grunnlag for å påstå noe om rasisme fra kommunen. 
 

Får Maries økonomisk støtte av kommunen?

Det er flere som lurer på om Maries Kjøkken får økonomisk støtte av kommunen for å drive kafeen. 

Da vi startet med kafeen i 1992, fikk vi kr. 50 000,- pr. år for å kunne selge middag til de eldre til de samme prisene som eldresentrene. 

Tre år etter fikk vi imidlertid vite at vi ikke fikk støtte lenger. Begrunnelsen var at vi våre pensjonistpriser var lavere enn dem som eldresentrene hadde (!). Da vi svarte at det hadde vært hyggelig om de hadde fortalt oss at de hadde satt opp prisene i stedet, sa de at de nye prisene hadde stått i en annonse "Kommunen informerer" 27. desember (da vi hadde juleferie). 

Vi har imidlertid fortsatt å selge rimelig mat til de eldre selv om vi ikke får økonomisk støtte fra kommunen. 

Maries Kjøkken betaler også husleie til kommunen for leie av kafeen. Denne husleien dekker omtrent kommunens løpende utgifter med kafelokalene, og må sies å være akseptabel. Som tidligere nevnt, er ikke kafedriften noe overskuddsforetak, og Maries Kjøkken benytter selv inntekter fra cateringvirksomhet til å subsidiere kafedriften.