Model Railroading

Hjemmeside Modelljernbane Øystein Pettersen, NJK / Bergen

OBS: Ny adresse for denne siden:  http://folk.uib.no//fciop/model_railroading.htm

Home Byggeprosjekter

Forbilde: Vossebanen mellom Kronstad og Bratland på slutten av 1920-tallet.
Hovedtema: Forbildetro modell av Nesttun stasjon 1926, i målestokk 1:87 (H0).

Bilder fra modelljernbanen Kronstad-Bratland (MJKB)

(klikk på bildene for å se dem i full størrelse)

Oversiktsbilde fra Nesttun stasjon, originalfoto fra 1926, og modellen.
Målet med MJKB er å gjenskape utvalgte områder så nøyaktig som mulig, slik de så ut i 1926-- både bygninger og landskap. Rullende materiell skal være slikt som gikk på Vossebanen i perioden 1920-30, med korrekt nummer og utseende.		 Godstoget med nr. 213 foran melkerampen. Alle murene er bygd stein for stein i gips, så forbildetro som mulig.
Skjematisk sporplan for MJKB. Modellen er på to plan, med konstant stigning på ca 2% fra Kronstad til Heldalstunnelene. På Kronstad er bare noe av forbildet modellert, Minde st. er (blir) komprimert med korrekt stasjonsbygning. Andre steder som er forsøkt nøyaktig modellert: Omgivelsene rundt Olderhaug hp., Nesttun st., Heldalstunnellene og strekningen langs Grimevatnet. Nettelandhuset" sett fra nord. Huset står fortsatt på Nesttun. Bygd i plast og etset messing etter nyere oppmåling og fotografier fra 1920-tallet, da Fana Sparebank hadde sitt kontor i bygningen.

Nesttunelven og steinhvelvsbroen: Broen ble bygd i forbindelse med omlegging til normalspor i 1904, og står fremdeles, om enn inneklemt i det nye veisystemet. Broen bak, over Nesttunveien, ble fjernet i 1980 grunnet en høy last som ikke kom under. Broene kom rett etter stasjonen for tog på vei østover, og strekningen hadde en kombinasjon av minste kurveradius og største stigning som forekommer på Vossebanen. Gjengen under broen var stamgjester -- området var i mange år fast møtested for Nesttuns løse fugler. Til høyre gangtunnelen opp til plattformen. Denne snarveien var mye brukt i tidligere tider, men måtte stenges i forbindelse med en omlegging av Nesttunveien. Lokomotivet er type 18c nr 213. Modifisert messingbyggesett fra Steinar Jeppestøl / Steinar Snøtun. Godsvognene er alle messingbyggesett, mest fra Scandinavian Miniatures.

 "Nettelandhuset" sett fra syd. Huset stod opprinnelig i Bergen, men ble flyttet til Nesttun på slutten av 1800-tallet, der det står fortsatt. I 1912 startet enken Kristine Netteland manufaktur & kortevareforretning i huset, en bedrift som må karakteriseres som en institusjon på Nesttun. På det meste bodde det 70 personer i huset.

Stasjonsbygningen fra syd. Den er tegnet av Paul Armin Due, og var ferdig i 1904. Til venstre ses enden av 750mm-sporet for Nesttun-Os-banen.I spor 1 står en motorvogn av type Cmo1 (populært kalt ”Strykejernet” grunnet den karakterisktiske formen). som gikk mest mellom Garnes og Nesttun fram til 1932. Modellen er basert på et byggesett fra Panier, men praktisk talt scratchbygd.

 Nesttunbroen og Nesttunelven med dammen ("stemmen") i bakgrunnen. Hele dette området ble omlagt ("ødelagt") da det nye veisystemet på Nesttun kom like etter tusenårsskiftet.
Samme motiv fra en annen vinkel. Stasjonsbygningen er basert på vegger fra Evergreen (plast) og messing-etsete dører og vinduer. Detaljene er bygd opp av tynne plastlister (0,25mm), noe som er like plirete som det høres ut. Lokomotiv type 31b nr. 402. Type 31 var Bergensbane-loket fremfor noen. Modellen er fra Brimalm, bygd om og lakkert i 1920-talls-utseende
Sesamtoget har nok aldri vært på Nesttun, men "måtte" bare lages. Mønster eksakt gjengitt slik det var da jeg fotograferte forbildet på Lillehammer. Loket er El10 messingbyggesett fra Perl. Maskering og maling tok ca. 2 mnd (!). Muren og tunnelen under er forbilledlig bygd ved å mure opp "steiner" laget i gips, med mål/form som forbildet. Gullspikerseremonien. Siste skinne ble lagt mellom Heldalstunnelene og Bratland-tunnelen, og begivenheten måtte selvsagt behørig feires og dokumenteres.
Yrende liv på stasjonen før avgang lokaltog. Utbygget på nordsiden var opprinnelig venterom for kvinner. Seinere har det til forskjellige tider vært brukt som godsrom og toaletter, og fasaden har endret utseende flere ganger Den vakre muren ved Olderhaug holdeplass (mellom Hop og Fjøsanger) måtte selvsagt modelleres. Søylene er støpt i gips, og bærer forbildetro hele muren, som er bygd stein for stein etter fotografi. Lokomotivet er av type 24b -- modellen er fra Brimalm, ombygd og lakkert i 1920-talls utføring.
På det meste gikk det 38 tog daglig mellom Nesttun og Bergen, og stasjonen var da landets travleste målt i antall avganger. Bildet viser det mest brukte lokaltoget: Teak personvogner med midtinngang, trukket av lok type 32. Vognene er modifiserte Roco-vogner, mens loket er fra NMJ. Lokomotiv type 30b nr 278. Sterkt modifisert byggesett fra NMJ.

Godshuset, lengst til venstre på bildet står fortsatt der, om enn noe forfalt. Ved siden av dette, priveten (toalettbygning) som forsvant en gang på 50-tallet. Broen for Stasjonsvegen ble bygd (ombygd) i forbindelse med arbeidene i 1904. Den ble revet i 2004, og rakk slik å bli ganske nøyaktig 100 år. Til høyre var det den gang melkerampe, i dag står det et lagerskur der. Bygningene er bygd i plast etter originaltegninger / fotografier.

 Olderhaug holdeplass