Justismordprosjektet
som har vært drevet av tre litteraturvitere ved Universitetet i
Bergen siden årtusenskiftet, fremstilles av de tre som et
tverrfaglig prosjekt i skjæringsfeltet mellom litteraturvitenskap
og juss. Tekstene fra prosjektet fremstår imidlertid mer som et
forsøk på faglig annektering enn som et oppriktig
forsøk på tverrfaglig dialog. En dialog mellom de to
fagene blir umulig blant annet fordi de tre forskerne i for liten grad
forholder seg til terminologi, begreper og premisser i feltet de
kommenterer, og fordi deres omtale og bruk av nøkkeltermer i
prosjektet preges av uklarhet og/eller inkoherens. Generelt er det mye
ved forskernes retorikk som er mer egnet til å skape avstand enn
til å fremme dialog.