Velkommen til Filosofisk Institutts sider for
Filosofi i skoleverket

 
Filosofi er et både et kunnskaps- og holdningsdannende fag. Filosofi gir rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Faget tar også sikte på å fremme forståelse og respekt for andre menneskers virkelighetsoppfatning. Disse kunnskaps-, ferdighets- og holdningsområdene forankrer filosofi i skolens allmenne dannelsesoppgave, og gjør faget medansvarlig for å bidra til utvikling av selvstendige individer som evner å reflektere fornuftig i møtet med en stadig mer sammensatt verden. Filosofi er både dannelse og grunn-utdanning.Disse sidene er under konstruksjon. Vær så vennlig og besøk oss igjen for mer informasjon.
 

Nedover på denne siden finnes informasjon om:
   - Konferanse om filosofi i skolen, 22.-23.03.
   - Filosofifagets nytte i skolen
   - Informasjon om etterutdanningskurs i Historie og filosofi
   - Læringsmål fra Kunnskapsløftet
   - Alternative læringsmål i filosofiundervisning
   - Nyttige lenker

 

 
Informasjon om forestående konferanse om Filosofi i skoleverket og utfordringer knyttet til implementering av Historie og filosofi - programfag, 22. - 23. mars 2007.
 

Konferansen er gratis, men deltagere som ønsker lunsj må betale kr. 200,- i egenandel, som dekker to-retters lunsj begge dagene. Det er ennå noen ledige plasser igjen, og vi utvider derfor påmeldingsfristen til 08.03.

Sted

Bergen, 22. - 23. mars 2007, Ricksstuene. Adresse: Veiten 3, Ole Bulls pl. 15. Inngang fra Veiten.

Innhold

Konferansen "Filosofi i skoleverket: Innføring av historie og filosofi - programfag", vil omhandle den nært forestående innføringen av programfaget historie og filosofi i den videregående skole.
 
Innleggene omfatter:

  • Forholdet mellom filosofi og pedagogikk
  • Møter mellom forskjellige fagdisipliner
  • Ulike innfallsvinkler mht. fagplanen
  • Fra filosofiske perspektiver til skolefag

Bakgrunn

I stortingsmelding nr. 30 tas det til orde for en implementering av filosofi i skoleverket. Et første resultat av dette er innføringen av programfag i historie og filosofi (ratifisert 26.04.06). Filosofisk Inst. ved UiB utarbeider nå etterutdanningskurs for lærere i det nye faget.

Formål

Konferansen er den første i sitt slag i Norge. Formålet er derfor å skape et forum der stat/fylke, de respektive videregående skoler og fagmiljøet tilknyttet universitetet kan møtes for å drøfte spørsmål vedrørende implementeringen av det nye programfaget.

Deltakere

Konferansen er tverrfaglig. Den henvender seg derfor til alle interesserte, lærere i den videregående skole, politikere og byråkrater i fylkeskommune/stat og ansatte ved universitet/høyskoler.

Talere

Hovedtalere ved konferansen er personer med særlig kompetanse innen filosofi og pedagogikk: Professor i filosofi Gunnar Skirbekk, rektor Erik Sølvberg ved Voss gymnas Professor i filosofi Vigdis Songe-Møller og Øyvind Olsholt, medforfatter av boken "Filosofi i skolen". I tilegg gis innlegg fra både lærere og forskere i region Vestland. Titler på foredrag vil bli spesifisert. Se program under for utfyllende informasjon.

Overnatting

Vi har avtale med Scandic Hotels. Dersom rom bestilles via oss, kan vi tilby overnatting til 50% rabatt: kr. 790,-, pr. natt, i enkeltrom.
 

www.scandic-hotels.no/bergencity


Tilbakemelding


Frist for påmelding 22.februar. Vennligst benytt følgende e-post-adresse:
 

Gry.Vikanes@fil.uib.no


 

Program:

Dag 1: 22. mars 2007. Filosofiens pedagogikk.
1000: Velkommen ved Rasmus Slaattelid, Prodekan for undervisning, Det Historisk-Filosofiske Fakultet og PhD-stipendiat Egil H. Olsvik, Filosofisk Institutt.
1015: 1. hovedtaler: Professor Gunnar Skirbekk,"Filosofisk (ut)danning - Kvifor? Kva? Korleis.”
1100: Diskusjon
1115: Kaffe
1130: Universitetslektor Gry Ane Vikanes: "Aktør i en global verden - Hvorfor skal eleven velge faget historie og filosofi?”.
1150: Diskusjon
1200: Gruppearbeid med oppgaver
1300: Lunsj
1400: 2. hovedtaler: Professor Vigdis Songe Møller: "Antikken og samtalen”.
1445: Diskusjon
1500: 1. aman. Konrad Rokstad: ”Dannelsens filosofiske forutsetninger”.
1520: Diskusjon
1530: Kaffe og gruppearbeid med oppgaver
1630: Universitetslektor Morten Opsal: oppsummering dag 1.
Dag 2: 23.mars. Pedagogikkens filosofi.
1000: Velkomst ved Morten Opsal. Kaffe og frukt
1015: 1. hovedtaler: rektor v. Voss Gymnas, Erik Sølvberg: ”Historie og filosofi. Læreplan møter skole.”
1100: Diskusjon
1115: Kaffe
1130: 1.-lektor Beate Børresen:”Det nasjonale forsøksprosjektet med filosofi i skolen i Norge”.
1150: Diskusjon
1200: Gruppearbeid med oppgaver
1300: Lunsj
1400: 2. hovedtaler: Mag. fil., Øyvind Olsholt, ”Filosofisk samtale med barn- og ungdom”.
1445: Diskusjon
1500: Kaffe og gruppearbeid
1630: Avsluttende oppsummering ved Egil H. Olsvik.

Sammendrag av innleggene.

Gunnar Skirbekk:

Det ligg no føre eit framlegg om eit opplegg i ”historie og filosofi” – 187 timar kvart år i to år. Så får vi sjå kva det blir til når det får gått seg til. Men i utgangspunktet kan det verke noko uferdig, som eit kompromiss der historikarane og filosofane kvar for seg har lagt inn sitt, men utan den samordning som krevst. Samtidig verkar opplegget ambisiøst – her er ganske mykje på ein gong, for å seie det slik. Derfor vil eg driste meg til følgjande råd: Gjer heller lite på ein god måte, enn mangt og mykje på ein dårleg måte. Vi får likevel ikkje sagt alt – og dersom vi får sagt ein masse, kan vi likevel ikkje rekne med at alt ”går inn” hos dei vi underviser. (Som vi veit: vi får ikkje meir enn ein liter på ei literflaske sjølv om vi stiller flaska under Niagara-fallet.) Dessutan, i filosofien er det ikkje slik at vi kan rekne med at det er ein jamn stigning inn i visdommens rike. Av og til kan litt innsikt, litt vindskeiv innsikt, vere verre enn ingenting. Kva så? Kva er vitsen, kva er emnet, kva er grepet? I kortversjon vil eg seie det slik: Her bør ein ile langsamt. Og det er ikkje skam å snu. Det er heller ikkje skam å legge om løypa dersom det ber i feil retning.

Gry Ane Vikanes:
Læreplanen for Historie og Filosofi – programfag, er både innholdsrik og utfordrende. Dette innlegget vil se nærmere på noen av hovedmålsetningene for faget og spørre hva som ligger i disse. Utgangspunktet for undersøkelsen er følgende formulering i læreplanen: ”Å kunne identifisere ulike tenkemåter og hvordan de har påvirket mennesker og samfunn, kan bidra til at eleven forstår samtiden bedre.” I den pedagogiske filosofien er undervisning og samfunnsutvikling knyttet tett sammen. En grunnleggende tanke ved forholdet mellom undervisning og samfunn, er at samfunnet har et ansvar for å undervise barn og ungdom slik at de kan delta i samfunnet på en måte som er til gagns både for dem selv og samfunnet. Hva er det i så fall faget Historie og filosofi vil kunne gi eleven og samfunnet? Faget Historie og filosofi synes å bli legitimert i en tanke om at en reflektert historiebevissthet gir en form for innsikt som er viktig. Basis for det følgende er at dette er helt riktig. Jeg vil ta i bruk den pedagogiske filosofen Dewey sin teori om 'kunnskap i et kontinuum', samt perspektiver på begrepet om globalisering, for å utdype argumenter om hva som gjør dette faget så viktig.

Vigdis Songe-MØller:
Foredraget vil ta for seg ulike forutsetninger for filosofiens begynnelse i Hellas for over 2500 år siden, blant annet fremveksten av det greske demokratiet og den rollen språket, og overhodet fornuften, her spilte. Blant de tidligste filosofene vil Anaximander og Parmenides bli trukket frem. Anaximanders tenkning illustrerer godt den nære sammenhengen mellom politikk og ontologi (læren om det som finnes), mens Parmenides' tenkning er eksemplarisk for den sentrale rollen fornuften får i gresk filosofi. Med Platon blir dialog et nøkkelord, og Platons dialoger er for ettertiden blitt et ideal for filosofisk metode og filosofisk refleksjon. Ved hjelp av eksempler vil noen sentrale prinsipper for den platonske, eller sokratiske, dialogen bli redegjort for. Selvinnsikt kombinert med docta ignorantia (”jeg vet at jeg intet vet”), begrepsdannelse, argumentativ konsistens vil være blant stikkordene. I hvilken grad er det meningsfullt for ungdom å tilegne seg prinsippene for sokratisk dialog, slik læreplanen for programfaget Historie og filosofi legger opp til? Er den sokratiske dialog er forbilde for lærerens dialog med elevene? Slike spørsmål vil bli belyst og diskutert.

Konrad Rokstad:
Jeg skal snakke om dannelsens filosofiske forutsetninger, og tar da utgangspunkt i et elementært begrep om dannelse. Dette innebærer nettopp dannelse som 'noe som blir til' og får sin blitthet som dannelse og omfatter hele personen som fullt og helt menneske (så vel kropp, sjel, følelser etc.). Det er da livet selv som er dannelsens kilde - menneskelivet i sin fulle bredde, med virkesammenheng og funksjoner både kroppslig, mentalt og sosialt. For så vidt det til menneskelivets funksjoner også knytter seg evnen til refleksjon, kan dette funksjonsmangfoldet med utspring i livet også anta karakter av å være filosofiske forutsetninger for dannelse. Det er da viktig at det ikke er refleksjonen alene som danner disse som allmenne og grunnleggende forutsetninger, men betingetheten i livet selv som muliggjør dette på en genuin og konkret måte. Innen denne rammen og på dette grunnlag blir så sider ved skolens plass og oppgaver nærmere kommentert, når det gjelder både dannelse og utdannelse. Og innlegget avsluttes med et eksempel fra filosofiens historie (Sokrates/Platon), der dannelse og kunnskap settes i en samfunnsmessig kontekst, og det vises at og hvordan den høyeste form for kunnskap (dvs. innsikt i 'det gode') samtidig og grunnleggende sett innebærer etisk-politisk forpliktelse.

Erik Sølvberg:
Innlegget tar opp en del utfordringer i læreplanen til Historie og filosofi. Hva slags utfordringer står lærerene i det nye faget overfor? Hvor krevende er for eksempel planen? Hva slags tolkningsnivå er det rimelig å legge seg på? Hva med skriftlig eksamen i et slikt fag, med sentralt gitte oppgaver? Hva med de vurderingsproblematikken forøvrig? Hva med forholdet til "nærliggende" fag? -Vi står her overfor et nytt fag som skal fungere og være relevant i unge menneskers liv. Dette er spørsmål som etter min mening bør være sentrale når en skal begynne arbeidet med et slikt fag.- Et annet er: Hva med læremidler?

Beate Børresen:
Høsten 2005 startet Utdanningsdirektoratet det såkalte nasjonale forsøket med filosofi i skolen. Beate Børresen presenterer bakgrunnen for og innholdet i forsøket. Hun vil også si noe om forholdet mellom skolen og lærerne på den ene side og høgskoler og universiteter på den andre. Hvordan kan vi hjelpe hverandre med å utvikle filosofi som skolefag?

Øyvind Olsholt:
Jeg vil ta utgangspunkt i noen av Barne- og ungdomsfilosofenes filosofiske aktiviteter for barn siden starten for 10 år siden – hva vi gjør, hvor og hvordan vi gjør det, og hvorfor. Sentralt står den filosofiske samtalen med røtter tilbake til den sokratiske samtalepraksis. Sokrates hevdet som kjent sin «uvitenhet» og en tro på læring som gjenerindring eller selvbevisstgjøring. Jordmorkunsten var selve «frukten» av disse innsiktene: gjennom spørsmål å få den andre til å frembringe egne begreper og egen «viten» i frihet. Som Sokrates er vi opptatt av å utvikle begrepsforståelsen i samtalen. Det gjør vi ved å identifisere, analysere og eksemplifisere påstander før de problematiseres, syntetiseres, sees i sammenheng og settes i perspektiv. For å få dette til, må vi prioritere utdypning og utvikling av enkelte påstander fremfor innhenting av flest mulig synspunkter i en gruppe. Vekten ligger altså på tydelig samtaleledelse og strukturert tenkning fremfor mer fortellende undringsmangfold eller filosofisk «brainstorming». En slik metode er uvant og utfordrende for de fleste, også barn og unge – slik jo også samtiden opplevde Sokrates som en utfordring og endog en provokasjon. I skolesammenheng kan slike samtaler fortone seg som krevende og «vanskelige», dog ikke fordi elevene er «umodne» eller ute av stand til å mestre abstrakt begrepsutvikling, men rett og slett fordi de i liten grad er vant til å arbeide kritisk med og videreutvikle påstander og argumenter. Derfor er det viktig at lærere blir fortrolig med det å stille – og følge opp – spørsmål som hverken er kunnskapskontrollerende (f.eks. «Hva skjedde i 1917?») eller svakt moraliserende (f.eks. «Har du ikke gjort leksene?»), men som isteden er filosofisk undersøkende (f.eks. «Hva er sammenhengen mellom det du sier og det hun sier?», «Klarer du å finne et begrep for det du nå har forklart?»). Utvikling og verdsettelse av slik lærerkompetanse er etter min mening alfa og omega for oppnåelse av læreplanens ambisiøse mål om muntlighet: at elevene skal kunne «formulere egne forståelser og synspunkter på en presis og nyansert måte og å utvikle dypere innsikt gjennom faglig dialog».

 

Generelt om filosofifaget
og dets nytteverdi i skoleverket



 

Den 26.03. d.å. fastla Kunnskapsdepartementet fagplanen for et nytt 10-timers programfag i Historie og Filosofi for videregående skole. Faget vil implementeres og få oppstart høsten 2007. Som det fremkommer fra § 4.6.3 i Stortingsmelding 30 (03/04) - "Kultur for læring" - så vil "[d]epartementet sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i faget filosofi."
 

Hvordan kan så dette realiseres?

Filosofisk Inst. ved UiB arbeider med å utarbeide etterutdanningskurs for lærere i det nye faget. Kurset vil sannsynligvis ha oppstart høsten 07. Mer informasjon vil følge.
 



 


 

 
 

Føringene i læreplanen og utformingen av vårt etterutdanningskurs


 

Gjennomføring av etterutdanningskurset:


 


 


 


 


 

 

Grunnleggende ferdigheter i programfaget Historie og Filosofi (fra læreplanen):


Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I historie og filosofi forstås grunnleggende ferdigheter slik:


Å kunne uttrykke seg muntlig er å formulere egne forståelser og synspunkter på en presis og nyansert måte og å utvikle dypere innsikt gjennom faglig dialog. Muntlig kompetanse innebærer å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner.


Å kunne uttrykke seg skriftlig vil si å gjengi faglige emner klart og konsist og med et variert ordforråd og å kunne bruke fagets sentrale begreper i egne arbeider. Skriftlig kompetanse innebærer å utforme faglige problemstillinger og drøfte disse ved hjelp av ulike typer historisk materiale. Dette innebærer også å kunne vurdere kvaliteten på egne og andres skriftlige presentasjoner i faget.


Å kunne lese er sentralt i historie og filosofi der en hele tiden må utvide ordforråd og begrepsbeherskelse gjennom lesning av historisk og filosofisk tekstmateriale. Det er viktig å forstå og forklare meningsinnholdet i relevante tekster og i historisk materiale. Gjennom å tolke og trekke informasjon ut av historisk materiale som landskap, gjenstander, bilder, historiske kart og skriftlig materiale av ulikt opphav utvikles leseevnen. Å kunne lese innebærer å sammenlikne historiske framstillinger av et emne, påpeke og forklare forskjeller og likheter, og å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.


Å kunne regne betyr i dette faget å tolke tabeller og andre former for statistiske framstillinger og behandle kvantitative historiske data. Det er også å beherske fagets begreper for beskrivelse av tid, mengde- og størrelsesforhold og forstå hva kronologi og relativ kronologi er. Å kunne regne i historie og filosofi innebærer å bruke tidslinjer for systematisering av historisk informasjon. Å forstå proporsjoner på tid og størrelsesforhold er sentralt.


Å kunne bruke digitale verktøy innebærer å skille mellom informasjon og dokumentasjon og anvende dette i egen tenkning og i eget arbeid. Å hente relevant informasjon fra nettsteder, vurdere informasjonen kritisk gjennom å anvende kildekritikk og bearbeide informasjonen selvstendig er sentralt i faget.


Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer å kunne fortelle om, diskutere og drøfte faglige temaer, herunder, eksistensielle spørsmål. Innen filosofi vil diskusjon og argumentasjon gjøre eleven bevisst på egne holdninger. Det forventes dessuten at eleven på en saklig måte kan uttrykke holdninger og meninger og kan gi konkrete forklaringer på ulike (faglige) fenomener. Eleven må opparbeide seg et godt ordforråd i forhold til å kunne vise presis definisjonskunnskap og begrepsanvendelse.


Å kunne lese for å forstå, tolke og reflektere over faglige og litterære tekster er sentralt i faget. Det blir også viktig å kunne tolke tekst(en) i lys av hvem som har skrevet den og for hvilken mottaker.


I filosofi er det naturlig å benytte mange kilder i læringsarbeidet. Det er derfor sentralt å kunne utforske og bruke kilder som skjønnlitteratur, bilder, tegneserier, video/film, grafer, tabeller og aktuelt stoff fra aviser, TV og internett. Å innhente, velge ut og kritisk vurdere informasjon i de ulike kildene er en viktig ferdighet i faget.


 

Forslag til alternative kompetansemål i filosofiundervisning:


Formålet med filosofifaget i skolen er å stimulere elevens evne til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom mennesker, på bakgrunn av egen virkelighetsoppfatning. Filosofi stiller tre grunnleggende spørsmål: Hva er virkelighet? (ontologi), Hva er kunnskap? (epistemologi) og hva er det gode? (etikk). Filosofi skal stimulere elevene til å kunne forstå, delta aktivt i og videreutvikle det samfunn som omgir oss. Vårt demokrati er avhengig av engasjerte og bevisste medborgere som både verner om, og kan stille seg kritisk til det bestående. En vesentlig målsetting i filosofifaget å utvikle elevens evne til å delta i samfunnet på en bevisst og engasjert måte og til bedre å forstå forholdet mellom andres og sitt eget liv. Faget skal stimulere til engasjement og deltakende virksomhet med utgangspunkt i arbeid med verdi- og etikkspørsmål elevene kan kjenne igjen fra sin egen virkelighet. Filosofi tar opp tema og spørsmål som er grunnleggende i det enkelte menneskes liv.

 

Elevene stilles overfor spørsmål som har å gjøre med livs- og virkelighetstolkning, og med verdier og valg. Det er et viktig mål i faget at kunnskapen skal brukes aktivt, både til analyse, sammenligning og refleksjon. Gjennom arbeidet med faget må elevene derfor få hjelp til å øve trene sin kritiske sans, (sine) tenkeferdigheter og innlevelsesevne og øve sin evne til å ta bevisste handlingsvalg innenfor et mangfold av muligheter. Eleven skal også utvikle sine holdninger og sin forståelse i forhold til kulturelt mangfold, likeverd og menneskerettigheter. Filosofifaget har to særlige målsettinger: å utvikle ferdighetheter som utvikler elevens evne til tankefrihet, toleranse og respekt, og elevens evne til å foreta selvstendige etiske valg. Som holdningsdannende fag gir filosofi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Faget tar også sikte på å fremme forståelse og respekt for andre menneskers virkelighetsoppfatning. Disse kunnskaps-, ferdighets- og holdningsområdene forankrer filosofi i skolens allmenne dannelsesoppgave, og gjør faget medansvarlig for å bidra til utvikling av selvstendige individer som også evner å se seg selv i møtet med verden. Den kunnskap og kompetanse faget på denne måten gir, er et viktig grunnlag både for videre studier ved universitet og høgskole og for utøvelse av de fleste yrker i samfunnet.

Grunnleggende struktur i filosofi; relevans for programfaget:


Filosofifaget inndeles i tre hovedområder, som alle har direkte relevans for undervisningen i programfaget:


A) Læren om virkeligheten (ontologi)
B) Læren om kunnskapen (epistemologi)
C) Læren om godheten (etikk)


ad A): ontologi omfatter læren om ulike virkelighetsoppfatninger. Ontologi kan tradisjonelt defineres som ”læren om det som finnes, det værende; hva som er det særegne og nødvendige trekk ved det som eksisterer.” Ontologi er en av filosofiens tre grunnleggende disipliner, hvor man forsøker å undersøke virkeligheten slik den kan antas å være uavhengig de varierende individuelle oppfatninger. Innføring i spørsmålene om hva som utgjør ”det virkelige”, skal gi elevene perspektiver som vil kunne danne grunnlag for de andre fagene, samt grunnlag for innsikt i hvordan ulike fagspesifikke problemstillinger systematisk kan drøftes i sammenheng med hverandre. F.eks. ved refleksjoner over hvordan ideen om det globale samfunn stilles relativt til kulturelle samfunnsverdier. Gjennom dette hovedområdet skal eleven særlig bli bevisst på hvem og hva som påvirker et individs virkelighetsoppfatning. På et slikt grunnlag kan eleven oppnå forståelse for at selv om ens egen virkelighetsoppfatning ikke er direkte overførbar til alle andre mennesker, så kan den likevel innebære noe (men allikevel forstå at noe) som er felles for alle.


ad B): epistemologi omfatter både læren om hva kunnskap er, og hvordan mennesket tilegner seg robust kunnskap, som individet baserer sin virkelighetsoppfatning på. Epistemologi kan tradisjonelt defineres som: ”Den filosofiske disiplinen som studerer kunnskapens struktur og virkemåter.” I dette ligger også studier av erkjennelsens teori. Innen dette hovedområdet vil eleven bli bevisst de muligheter og utfordringer som kan oppstå i samfunn med mangfold av virkelighetsoppfatninger og øke elevenes selvbevissthet både som rasjonelle tenkere og som sosiale individer i en større sammenheng. Slik kunnskap vil kunne sette elevene bedre i strand til å motarbeide fordommer, stigmatisering, samt lære mer om individuelle tolkninger. Læren om kunnskap skal basere seg på en fortolkende og opplevelsesnær forståelse hvor man retter seg inn mot hvordan eleven strukturerer sin forståelse.


ad C): etikk omfatter, i hovedsak 4 hovedformer; pliktetikk, nytteetikk, dydsetikk og sinnelagsetikk. Etikk kan generelt defineres som de prinsippene som gir grunnlag for å gjøre avveininger mellom ulike hensyn både i det daglige livet og i situasjoner preget av konflikt. Området går inn på ulike sider ved etisk tenkning, både i et historisk og et aktuelt perspektiv. Etikkdelen er viktig for bevisstgjøring og holdningsdannelse, og gir analyseverktøy og teoretisk bakgrunn for å kunne drøfte etiske spørsmål, danne seg egne meninger og treffe egne valg. Det legges vekt på at teorier og begreper blir anvendt på konkrete etiske problemstillinger. Området gir stor frihet i valg av temaer og problemstillinger.


Kompetansemål:


Hvis dette legges til grunn for opplæringen, kan man sette som mål at eleven skal kunne:


1. Læren om virkeligheten (ontologi)


Mål for opplæringen er at eleven skal: • Kunne definere ulike virkelighetsbegrep (”monisme”, ”realisme”, ”dualisme” etc.). • Kunne forklare hvorfor oppfattelse av virkelighet kan variere fra sted til sted og endres over tid. • Kunne forstå den indre sammenhengen mellom ontologi, epistemologi og etikk, samt forklare hva et samfunn er og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn. • Kunne definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem for å beskrive sosialiseringen for en ungdom i det moderne Norge. • Kunne redegjøre for begrepene identitet og felleskap og drøfte betydningen av disse i folks selvforståelse).


2. Læren om kunnskapen (epistemologi)


Mål for opplæringen er at eleven skal: • Kunne gjøre rede for ulike grunnlagssyn på hva kunnskap er på basis av målsettingene i bolk 1. • Kunne gjennomføre undersøkelser av ulike standpunkt med vekt på spørsmålet om hvorvidt de er grunnet i en sann, begrunnet overbevisning. • Kunne danne seg en oppfatning til begrunnelseskrav for argumentasjon. • Kunne gjøre egne tolkninger og analyser av tekster, påstander i media, andres oppfatninger etc..


3. Læren om det gode (etikk)


Mål for opplæringen er at eleven skal: • Kunne forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere ulike typer av etisk tenkning i lys av hverandre. • Kunne reflektere over forskjellen mellom etisk teori og moralsk praksis. • Kunne analysere og drøfte aktuelle etiske spørsmål. • Kunne gjøre rede for årsaker til at fordommer og stereotypier oppstår og peke på hva som kan være problematisk med stereotype oppfatninger. • Kunne drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn.


Vurdering i filosofi:


Det gis avsluttende vurdering med karakter. For å bestå semesteret stilles det krav til 90% deltagelse (oppmøte). Eleven skal ha standpunktkarakter basert på en semesteroppgave (essay) og muntlig aktivitet.

 

Nettressurser
   - Filosofisk institutt ved UiB
   - Læreplanen for 'Historie og filosofi'
   - Barne- og ungdomsfilosofene


 

© 2007 Universitetet i Bergen
 
Ansvarlig for denne siden: Stipendiat Egil H. Olsvik
Adresse: Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen
Tlf.: +47 55 58 89 81