Uttak

NSDs kommunedatabase er utarbeidet og eies av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

En forutsetning for bruk av data fra basen er at følgende tas med i eventuelle rapporters forord (eller i en fotnote):

(En del av) de data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunedatabase. NSD er ikke ansvarlig for analyse av dataene eller for de tolkninger som er gjort her

En annen forutsetning for bruk av basen er at NSD, Hans Holmboesgate 22, 5007 Bergen får tilsendt to eksemplarer av eventuelle rapporter. Dette gjøres for å sikre informasjon om NSDs tjenester til de forskjellige brukermiljøene.

Mesteparten av datatilfanget er tilrettelagt og levert av andre dataleverandører, først og fremst Statistisk sentralbyrå (SSB). Hvem som har levert data vil fremgå av dokumentasjonen for hver enkelt variabel. Det forusettes at også dataleverandøren krediteres for bruken av data.

Uttaksparametere

Omregningsår1801
FilformatNSDstat
Grense for manglende data0.00

Alle kommunene er med i uttaket.

Data er hentet fra NSDs kommunedatabase 11. desember 2002.

Uttaks-id

Ved hjelp av uttaksidentifikasjonen kan uttaksparameterne hentes tilbake ved en senere anledning.
Identifikasjonsnummeret for dette uttaket er: 3445
Merk at uttaks-id ikke fungerer på tvers av brukere, dvs. du må logge inn med samme navn som ved uttaket som skal hentes frem igjen.

Omregning

Data er basert på kommunestrukturen slik den var i året 1801. Eventuelle data fra andre årstall er omregnet i forhold til kommuneendringer som har skjedd i mellomtiden. Omregningen av data er basert på folketallsoverføringene ved de ulike kommuneendringene.

Innhold

52586 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE, TOTALT, 1769
52587 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE, TOTALT, 1801

Dokumentasjon

Variabel 1 i datamatrisen er kommunenummer i henhold til kommunestrukturen i 1801.
De øvrige variablene er dokumentert nedenfor.


[Til innhold]
52586 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE, TOTALT, 1769
Samlet hjemmehørende Folkemængde (untatt vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimenter).

Kilde


1.1.1. 1769, Folkemengde




KILDE: NOS, B 106, Norges første folketelling 1769.
Tabell 1 og 2, Oslo 1980.

Kommentar
Tellingen den 15. august 1769 er den første fullstendige folketelling som er blitt holdt i Norge. Tellingen kom i stand som en felles telling for kongeriket Norge-Danmark og de danske besittelser i Nord-Tyskland, hertugdømmene Schleswig og Holstein.

På sentralt plan var tellingen organisert av Rentekammeret i København, på lokalplanet av magistratene i byene og sogneprestene på landet. Magistratene kunne utnevne to mann for hvert kvarter i byene til å utføre tellingsarbeidet, prestene måtte gjøre det selv. Tellingen var summarisk i den forstand at det for hvert prestegjeld/by ble utfylt to ferdig opptrykte tabelloppsett, et aldersinndelt (7 rubrikker) og et yrkesinndelt (9 rubrikker), begge fordelt på kjønn. Tellingen inneholder m.a.o. ikke individoppgaver.

I København ble materialet bearbeidet av stiftamtmann G.C. Oeder og første gang offentliggjort i "Materialen zur Statistik der Danischen Staaten, zweiter Band, Flenzburg und Leipzig" i 1786. I 1980 publiserte SSB en ubearbeidet nyutgivelse av tellingen. Det er denne publikasjonen som er benyttet som kilde i KDB.

Tellingen omfatter hele den hjemmehørende befolkning, unntatt vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimenter. Disse er anslått til ca. 4.000 personer. Også midlertidig fraværende, som sjøfolk og fiskere, skulle etter intensjonen være registrert.

Påliteligheten til befolkningsoppgavene fra 1769 har vært betvilt. Oeder selv hadde en meget kritisk holdning til tellingsresultatene. Tilsvarende skepsis fremføres av m.a. Michael Drake i hans "Population and Society in Norway 1735-1865". Det er særlig to forhold som etter deres mening har medført underregistrering. For det første var tellingstidspunktet uheldig valgt. Det var mange midlertidig fraværende i august, særlig sjøfolk og fiskere. Selv om det i tellingsinstruksene var påpekt at disse skulle taes med, er det etter deres mening mye som tyder på at en del er utelatt. At det er flere registrerte kvinner enn menn, er blitt tatt som en indikasjon på dette. I innledningen til Byråets nyutgivelse påpeker imidlertid Bjørn Bjørnstad at kjønnsproporsjonen i 1769 ikke er skjevere enn det en kunne vente utfra den viten man nå har om befolkningsforholdene dengang.

Den andre årsaken til underregistrering, som er blitt fremført, er frykt for at tellingen var et skattemantall. I hvor stor grad skattefrykt har fått folk til å unnlate å la seg registrere, er vanskelig å si noe sikkert om.

To nyere studier, I.M. Momsens behandling av materialet for Schleswig-Holstein og Sølvi Sogners tilsvarende behandling av materialet for Øst-Norge, har en langt mer positiv holdning til materialets pålitelighet. Ifølge disse må tellingen sies å være av høy kvalitet.

Dataene i KDB er i hovedsak hentet fra tabell 1 i kilden, dvs. folketall "efter den ved Tællingen gjældende Inddeling". I denne tabellen er folketallet oppgitt for prestegjeld og kirkesogn. I KDB er tallene på prestegjeldsnivå. I noen få tilfeller er opplysningene på kirkesognsnivå benyttet til å konstruere andre enheter enn de som var gjeldende prestegjeld i 1769. Dette er gjort for å unngå bruk av omregningskoeffisienter ved sammenligning med 1801-tellingen. Av samme grunn er det også i noen få tilfeller benyttet tall fra tabell 2, dvs. "efter den 1. Januar 1890 gjældende Inddeling".

KILDER:

NOS, B 106, Norges første folketelling 1769, Oslo 1980.
Ofstad, Kåre: Population Statistics and Population Registration
in Norway, i Population Studies, Vol. III, No. 1, June 1949.
Drake, Michael: Population and Society in Norway 1735-1865", Cambridge 1969.
Sogner, Sølvi: Folkevekst og flytting. En historisk demografisk
studie i 1700-årenes Øst-Norge, Oslo 1979.
Momsen, Ingwer Ernst: Die allgemeinen Volkszaehlungen in
Schleswig-Holstein in daenischer Zeit (1769-1860), Quellen
und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins. Band 66,
Neumuenster 1974.
Palmstrøm, Henrik: The Census of Population in Norway, August 15th,
1769, Nordisk statistisk tidsskrift, bind 8, 1929.



[Til innhold]
52587 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE, TOTALT, 1801
Samlet hjemmehørende folkemengde, inkludert midlertidig tilstedeværende utlendinger.

Kilde


1.1.2. 1801, Folkemengde



KILDE: NOS, B 134, Folketeljinga 1801, ny bearbeiding
tabell 4 og 5, Oslo 1980

Kommentar
Tellingen den 1. februar 1801 er den andre fullstendige folketellingen som er gjennomført i Norge. Som den i 1769, er også 1801-tellingen en felles telling for kongeriket Norge-Danmark. Tellingen kom i stand etter kongelig befaling i reskript av 28. november 1800.

På sentralt plan var tellingen organisert av Rentekammeret i København, på lokalplanet av magistratene i byene og sogneprestene på landet. Selve tellingsarbeidet ble i byene utført av rodemestrene. Sogneprestene kunne søke hjelp hos klokkerne og skoleholderne, men listene viser at de stort sett har utført tellingsarbeidet selv.

1801-tellingen står i en særstilling fordi den er nominativ. Dvs. at samtlige personers navn er oppført i listene sammen med opplysninger om personens alder, sivilstand og yrke. Denne tellingsmåten som er regnet som langt mer pålitelig enn den summariske, ble ikke gjenopptatt før i 1865-tellingen.

Summariske deler av 1801-tellingen har vært utgitt flere ganger, første gang sammen med resultatene fra 1825-tellingen i tidsskriftet "Budstikken" (1927), senere i serien NOS (I,C.No.1,1874). I 1980 gav SSB pånytt ut resultatene fra 1801-tellingen. Denne publikasjonen står i en særstilling fordi den er basert på en ny bearbeidelse av primærmaterialet. Dataene i KDB er hentet fra denne publikasjonen.

Tellingen omfatter hele den hjemmehørende befolkning, inkludert midlertidig tilstedeværende utlendinger. I tellingsinstruksen heter det: "Under Tællingen inddrages Alle og Enhver, af hvad Stand de være maatte, saavel Indfødte som Fremmede, der paa bemeldte 1ste Februar (den bestemte Dag) opholde sig her i Rigerne, der vel kunne være fraværende paa Reiser, men om hvilke vides, at de enten her have deres sædvanlige Opholdssted, eller at de igen agte sig tilbage, for her at etablere sig". Videre heter det at: "Enhver regnes til det Huus, hvori han sover, at, en Person, som sædvanligvis sover i et Huus, er fraværende, enten alene i Forretninger i Landet, eller og udenlands, med det Forsæt at komme tilbage, f.Er. til Søes, da regnes han til den Familie, fra hvilken han er bortreist, og til hvilken han agter sig tilbage". Folk er altså registrert der de bor, og ikke der de oppholder seg. I følge innledningen til Byråets nyutgivelse, viser listene at sjøfolk, også de i utenriksfart, som regel er oppført på hjemstedet. Tjenestefolk er som regel registrert der de arbeider. Militære i festninger og kaserner er registrert som bosatt i disse.

1801-tellingen er regnet som svært pålitelig, både sammenlignet med 1769 og senere tellinger. Det er derfor grunn til å tro at de folketallopplysningene som er tatt med i KDB er relativt fullstendige.

Tallene i KDB er i hovedsak hentet fra tabell 4 og 5 i kilden. Disse tabellene gir folketallsopplysninger for kjøpsteder, ladesteder, prestegjeld og kirkesogn Enhetsinndelingen i KDB følger i grove trekk kildens inndeling i kjøpsteder, ladesteder og prestegjeld. I noen få tilfeller er kirkesognsopplysningene benyttet til å konstruere andre enheter enn de som var gjeldende i 1801. Dette er gjort for å unngå bruk av omregningskoeffisienter ved sammenligninger med tidligere og senere tellinger. I Byråets nyutgivelse mangler tall fra Holt prestegjeld, da originalmaterialet fra dette området er gått tapt. Vi har her satt inn tall fra den tidligere bearbeidingen av folketellingen.

KILDER:

NOS,B 134, Folketeljinga 1801. Ny bearbeiding, Oslo 1980.
Ofstad, Kåre: Population Statistics and Population Registration
in Norway, Part 3. Populations Censuses.
Populations Studies, Vol. III, No. 1, June 1949.
Drake, Michael: Populations and Society in Norway 1735-1865, Cambridge 1969.