Uttak

NSDs kommunedatabase er utarbeidet og eies av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

En forutsetning for bruk av data fra basen er at følgende tas med i eventuelle rapporters forord (eller i en fotnote):

(En del av) de data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunedatabase. NSD er ikke ansvarlig for analyse av dataene eller for de tolkninger som er gjort her

En annen forutsetning for bruk av basen er at NSD, Hans Holmboesgate 22, 5007 Bergen får tilsendt to eksemplarer av eventuelle rapporter. Dette gjøres for å sikre informasjon om NSDs tjenester til de forskjellige brukermiljøene.

Mesteparten av datatilfanget er tilrettelagt og levert av andre dataleverandører, først og fremst Statistisk sentralbyrå (SSB). Hvem som har levert data vil fremgå av dokumentasjonen for hver enkelt variabel. Det forusettes at også dataleverandøren krediteres for bruken av data.

Uttaksparametere

Omregningsår1865
FilformatNSDstat
Grense for manglende data0.00

Alle kommunene er med i uttaket.

Data er hentet fra NSDs kommunedatabase 25. november 2002.

Uttaks-id

Ved hjelp av uttaksidentifikasjonen kan uttaksparameterne hentes tilbake ved en senere anledning.
Identifikasjonsnummeret for dette uttaket er: 3242
Merk at uttaks-id ikke fungerer på tvers av brukere, dvs. du må logge inn med samme navn som ved uttaket som skal hentes frem igjen.

Omregning

Data er basert på kommunestrukturen slik den var i året 1865. Eventuelle data fra andre årstall er omregnet i forhold til kommuneendringer som har skjedd i mellomtiden. Omregningen av data er basert på folketallsoverføringene ved de ulike kommuneendringene.

Innhold

13 FOLKEMENGDE: TOTALT, 1855
14 FOLKEMENGDE: MENN, 1865
15 FOLKEMENGDE: KVINNER, 1865
16 FOLKEMENGDE: TOTALT, 1865
272 FØDESTED: HJEMSTEDSKOMMUNEN, 1865
67474 PRIMÆRNÆRINGENE: HOVEDPERSONER,LAND,1865
67487 GRUVEDR., INDUSTRI: HOVEDPERS.,LAND,1865
67506 HANDEL,KOMMUNIKASJON: HOVEDPERS.,LN,1865
67512 UBESTEMT ARBEID: HOVEDPERS., LAND, 1865
67515 IMMATERIELT ARB.: HOVEDPERS.,LAND,1865
67518 IKKE PRODUKT. ARB.: HOVEDPERS.,LAND,1865
67527 PRIMÆRNÆRINGENE: HOVEDPERSONER, BY, 1865
67534 GRUVEDR., INDUSTRI: HOVEDPERS., BY, 1865
67553 HANDEL,KOMMUNIKASJON: HOVEDPERS.,BY,1865
67565 UBESTEMT ARBEID: HOVEDPERS., BY, 1865
67568 IMMATERIELT ARB.: HOVEDPERS., BY, 1865
67571 IKKE PRODUKT. ARB.: HOVEDPERS., BY, 1865
85739 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1855
85740 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1865

Dokumentasjon

Variabel 1 i datamatrisen er kommunenummer i henhold til kommunestrukturen i 1865.
De øvrige variablene er dokumentert nedenfor.


[Til innhold]
13 FOLKEMENGDE: TOTALT, 1855
Folkemængde totalt

Kilde


2.1. Folketellinger


2.1.3. 1855, Folkemengde



KILDE: ST, sekstende rekke: Tabeller over Folkemængden
1855 samt over de i Tidsrummet 1846-1855 Ægteviede,
Fødte og Døde, Tabel 1 og 2, Oslo 1857



Kommentar
Folketellingen i 1855 ble i henhold til "kongelig Resolution af 15de October s.A." avholdt "Første Søgnedag,...samt paafølgende Dage" i 1846. Tallene refererer seg til forholdene "ved Udgangen af Aaret 1845, uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellomtiden maatte være foregaaede". Tellingen ble utført "i Byerne af Magistraten ved Hjælp af Rodemesterne og paa Landet under Sognepræsternes og Kapellanenes Bestyrelse og Tilsyn, af Lensmænderne ved Hjælp af Skoleholderne". (Dette innebærer en vesentlig reduksjon av de geistliges medvirkning i tellingen fra tidligere år.) Tellingen var ikke nominativ, dvs. at opplysningene ikke ble knyttet til personnavn (individnivå), men "meddeltes for hvert Husnummer i Byene og hver Gard paa Landet". Dette reduserer trolig tallenes pålitelighet.

I 1855-tellingen skiller en ikke mellom hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Det folketall som blir lagt til grunn for de ulike fordelinger, er den "saakaldte rettslige eller hjemmehørende Folkemængde". Følgende prinsipp ble fulgt: "Enhver Person regnes til det Huus, eller den Familie, i hvilket eller hos hvilken han har stadigt Ophold. Har nogen i Almindelighet Natteleie paa et Sted, men derimod sine Foretninger paa et andet,..., da regnes han til det Huus eller Sted, hvor han har Natteleie, og ikke til det, hvor han har sine Foretninger. Enhver blot temporair Fraværende, f.Er. som farer tilsøs, eller er paa andre Reiser enten inden- eller udenrigs, regnes til den Familie, fra hvilken han er bortreist, og til hvilken han agter sig tilbage. Enhver blot temporair Nærværende, f.Er. en Reisende, som haves i Logis, regnes derimod ikke med. Følgelig anføres ingen paa Listen, med mindre han i Sognet holder Dug og Disk, eller har der fast tilhold".

I innledningen til "Tabeller vedkommende Folkemængdens Bevægelse i Aarene 1856-1866" (NOS,I,C.No.1) blir det antydet at det folketall tellingen oppgir er lavere enn det "virkelige". Dette forhold kommer tydelig frem ved en systematisk uoverensstemmelse mellom "Opgaver over Folkemængdens Bevægelse" og folketellingsresultatene. På samme sted blir underregistreringens størrelse antydningsvis beregnet til ca. 15.000. En bør også merke seg at denne underregistreringen er systematisk skeivt fordelt. Ved registrering av den hjemmehørende folkemengde etter et ikke-nominativt prinsipp, er det i stor utstrekning den delen av befolkningen som er fraværende på tellingsdagen, som blir underregistrert. Dette "bidrager især til at Opgaverne over Antallet af Mandkjøn blive for lave, thi den overveiende Flerhed af dem, der under Tællingen er fraværende fra sit Hjem, ere Mandkjøn (fornemmelig Søfolk, men ogsaa Personer i andre Livsstillinger)".

KILDER:

ST,I, Tabeller over Folkemængden i Norge 1835, Oslo 1838
ST,XVI, Tabeller over Folkemængden i Norge 1855, Oslo 1857
NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1865, Oslo
1869
Departementstidende 1855
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
L,1.
1876, Oslo 1882
NOS,I,C.No.1, Tabeller vedkommende Folke-
mængdens Bevægelse 1856-1865, Oslo 1869




[Til innhold]
14 FOLKEMENGDE: MENN, 1865
Antal Mænd totalt

Kilde


2.1. Folketellinger


2.1.4. 1865, Folkemengde




KILDE: NOS, første rekke, C.No.1: Resultaterne af
Folketællingen i Norge i Januar 1866, Tabel
5, VII og IX, Oslo 1869


Kommentar
KOMMENTARER:

Folketellingen i 1865 ble i "Henhold til kongelig Resolution af 11te Oktober 1865", avholdt "første Søgnedag og paafølgende Dage" i 1866. Tellingslistene ble utfylt "etter den Tilstand som fandt Sted ved udgangen av Aaret 1865 uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellomtiden maadte være foregaaede", og tallene refererer seg til "den ved Udgangen av Aaret 1865 bestaaende Jurisdictionsinddeling"

Tellingen ble utført "i Byerne af Magistraten ved Hjælp av Rodemesterne med Opfordring til Huseiere og Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse" (merk at dette er første gang selvtellingsprinsippet er forsøkt ved norske folketellinger), "og paa Landet af Lensmændene ved Hjælp av Skoleholderne under Sognepræstenes og Kapellanernes Bestyrelse og Tilsyn".

1865 er også første gang (utenom i 1801) at folketellingen blir basert på den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der i Speciallisterne foruden Beboede Huse og Husholdninger anførtes ethvert Individs Navn, Stilling i Familien, Næringsvei, ægteskabelig Stilling, Alder, Kjøn, Fødested og Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindsvag, døvstum eller blind". Som begrunnelse for dette prinsipp ble det hevdet at "man ved saadanne specielle Opgaver om ethvert Individ, vilde vinde saavel i Paalidelighed som i Fuldstendighed". Dette ble også oppnådd i følge Bureauchef A.N.Kiær: "At Opgaverne over Folkemængdens fordeling efter Alder, ægteskabelig Stilling, Stand og Næringsvei etc. ere nøiagtigere denne Gang end ved de tidligere Tællinger, anser jeg at være aldeles utvivlsomt".

I 1865-tellingen skiller en ikke mellom hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Det folketall som blir lagt til grunn for de ulike fordelinger er den "saakaldte rettslige eller hjemmehørende Folkemængde". Følgende prinsipp ble brukt: "Har nogen i Almindelighed Natteleie paa et Sted, men derimod sine Forretninger paa et andet Sted, regnes han til det Sted eller Hus hvor han har Natteleie,..Enhver blot midlertidig Fraværende, som f. Ex. farer tilsøs eller er paa andre Reiser enten inden- eller udenrigs regnes til den Familie fra hvilken han er bortreist. Den som midlertidig opholde seg paa et Sted, f.Ex. en Reisende, som haves i Logis, regnes derimod ikke med, hvorimod han, om han har sit Hjem i Riget, medregnes der hvor han har sitt Hjem. Følgelig anføres ingen paa Listen medmindre han paa Stedet har fast Tilhold. Sindssvage, der opholde seg i Sindsygeanstalter, blive dog alltid at anføre blandt Sindsygeanstaltens Beboere og ikke i deres Hjemstavn".

Ved sammenligning med tidligere tellinger bør en merke seg at det er "al Grund til at antage at de ved de tidligere Folketællinger opgivne Folketal have været lavere end de virkelige". Dette vises tydelig ved en systematisk uoverensstemmelse mellom "Opgaver over Folkemængdens Bevægelse" og folketellingsresultatene. I innledningen til "Tabeller vedkommende Folkemængdens Bevægelse i Aarene 1856-1866" (NOS,I,C.No.1.) blir underregistreringens størrelse antydningsvis beregnet til ca. 17.000 for 1835-tellingen, ca. 11.500 for 1845-tellingen og ca. 15.000 for tellingen i 1855. Det tilsvarende tallet for 1865-tellingen blir her antydet til vel 3.000. Årsaken til denne "Tilvæxt i Nøiaktighed" menes å kunne finnes i overgangen til den "nominative Tællingsmaade".

KILDER:

NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1865, Oslo
1869
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882
NOS,I,C.No.1, Tabeller vedkommende Folke-
mængdens Bevægelse 1856-1865, Oslo 1869




[Til innhold]
15 FOLKEMENGDE: KVINNER, 1865
Antal Kvinder totalt

Kilde: Se variabel 14
Kommentar: Se variabel 14

[Til innhold]
16 FOLKEMENGDE: TOTALT, 1865
Folkemængde totalt

Kilde: Se variabel 14
Kommentar: Se variabel 14

[Til innhold]
272 FØDESTED: HJEMSTEDSKOMMUNEN, 1865
Antal Hjemfødninger, dvs. Personer der er fødd i samme Herred eller By hvor de var bosatt 31 December 1865

Kilde


2.1. Folketellinger


L,1.
2.1.20. 1865, Fødestedsfordeling




KILDE: NOS, første rekke, C.No.1: Resultaterne af
Folketællingen i Norge i Januar 1866, Tabel
8, VII og IX, Oslo 1869



Kommentar
KOMMENTARER:

Folketellingen i 1865 ble i "Henhold til kongelig Resolution af 11te Oktober 1865", avholdt "første Søgnedag og paafølgende Dage" i 1866. Tellingslistene ble utfylt "etter den Tilstand som fandt Sted ved udgangen av Aaret 1865 uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellomtiden maadte være foregaaede", og tallene refererer seg til "den ved Udgangen av Aaret 1865 bestaaende Jurisdictionsinddeling"

Tellingen ble utført "i Byerne af Magistraten ved Hjælp av Rodemesterne med Opfordring til Huseiere og Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse" (merk at dette er første gang selvtellingsprinsippet er forsøkt ved norske folketellinger), "og paa Landet af Lensmændene ved Hjælp av Skoleholderne under Sognepræstenes og Kapellanernes Bestyrelse og Tilsyn".

1865 er også første gang (utenom i 1801) at folketellingen blir basert på den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der i Speciallisterne foruden Beboede Huse og Husholdninger anførtes ethvert Individs Navn, Stilling i Familien, Næringsvei, ægteskabelig Stilling, Alder, Kjøn, Fødested og Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindsvag, døvstum eller blind". Som begrunnelse for dette prinsipp ble det hevdet at "man ved saadanne specielle Opgaver om ethvert Individ, vilde vinde saavel i Paalidelighed som i Fuldstendighed". Dette ble også oppnådd i følge Bureauchef A.N.Kiær: "At Opgaverne over Folkemængdens fordeling efter Alder, ægteskabelig Stilling, Stand og Næringsvei etc. ere nøiagtigere denne Gang end ved de tidligere Tællinger, anser jeg at være aldeles utvivlsomt".

I 1865-tellingen skiller en ikke mellom hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Det folketall som blir lagt til grunn for de ulike fordelinger er den "saakaldte rettslige eller hjemmehørende Folkemængde". Følgende prinsipp ble brukt: "Har nogen i Almindelighed Natteleie paa et Sted, men derimod sine Forretninger paa et andet Sted, regnes han til det Sted eller Hus hvor han har Natteleie,..Enhver blot midlertidig Fraværende, som f. Ex. farer tilsøs eller er paa andre Reiser enten inden- eller udenrigs regnes til den Familie fra hvilken han er bortreist. Den som midlertidig opholde seg paa et Sted, f.Ex. en Reisende, som haves i Logis, regnes derimod ikke med, hvorimod han, om han har sit Hjem i Riget, medregnes der hvor han har sitt Hjem. Følgelig anføres ingen paa Listen medmindre han paa Stedet har fast Tilhold. Sindssvage, der opholde seg i Sindsygeanstalter, blive dog alltid at anføre blandt Sindsygeanstaltens Beboere og ikke i deres Hjemstavn".

Ved sammenligning med tidligere tellinger bør en merke seg at det er "al Grund til at antage at de ved de tidligere Folketællinger opgivne Folketal have været lavere end de virkelige". Dette vises tydelig ved en systematisk uoverensstemmelse mellom "Opgaver over Folkemængdens Bevægelse" og folketellingsresultatene. I innledningen til "Tabeller vedkommende Folkemængdens Bevægelse i Aarene 1856-1866" (NOS,I,C.No.1.) blir underregistreringens størrelse antydningsvis beregnet til ca. 17.000 for 1835-tellingen, ca. 11.500 for 1845-tellingen og ca. 15.000 for tellingen i 1855. Det tilsvarende tallet for 1865-tellingen blir her antydet til vel 3.000. Årsaken til denne "Tilvæxt i Nøiaktighed" menes å kunne finnes i overgangen til den "nominative Tællingsmaade".

Folketellingen i 1865 er den første norske folketelling som inneholder opplysninger om fødested. Utgangspunktet for fordelingen etter fødested er den hjemmehørende folkemengde. Fordelingen er fullstendig. Merk at opplysningene om fødested er av en noe annen karakter i denne tellingen enn i de senere tellingene, hvor beregningsgrunnlaget er den tilstedeværende folkemengde.

KILDER:

NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1865, Oslo
1869
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882
NOS,I,C.No.1, Tabeller vedkommende Folke-
mængdens Bevægelse 1856-1865, Oslo 1869

L,1.



[Til innhold]
67474 PRIMÆRNÆRINGENE: HOVEDPERSONER,LAND,1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved Jordbrug, Fædrift, Skovdrift, Fiskeri m.m. tilsammen, i Herrederne på Landet

Kilde
1. Yrkes og næringsstatistikk


1.1. Folketellinger


1.1.1. 1865, Yrkes- og næringsdata



KILDE: NOS, første rekke, C.No.1.: Resultaterne af
Folketællingen i Norge i Januar 1866. Tabell
6,b, Oslo 1869


Kommentar
Folketellingen i 1865 ble i "Henhold til kongelig Resolution af 11te Oktober 1865", avholdt "første Søgnedag og paafølgende Dage" i 1866. Tellingslistene ble utfylt "etter den Tilstand som fandt Sted ved udgangen av Aaret 1865 uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellomtiden maadte være foregaaede", og tallene refererer seg til "den ved Udgangen av Aaret 1865 bestaaende Jurisdictionsinddeling".

Tellingen ble utført "i Byerne af Magistraten ved Hjælp av Rodemesterne med Opfordring til Huseiere og Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse" (merk at dette er første gang selvtellingsprinsippet er forsøkt ved norske folketellinger), "og paa Landet af Lensmændene ved Hjælp av Skoleholderne under Sognepræstenes og Kapellanernes Bestyrelse og Tilsyn".

1865 er også første gang (utenom i 1801) at folketellingen blir basert på den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der i Speciallisterne foruden Beboede Huse og Husholdninger anførtes ethvert Individs Navn, Stilling i Familien, Næringsvei, ægteskabelig Stilling, Alder, Kjøn, Fødested og Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindsvag, døvstum eller blind". Som begrunnelse for dette prinsipp ble det hevdet at "man ved saadanne specielle Opgaver om ethvert Individ, vilde vinde saavel i Paalidelighed som i Fuldstendighed". Dette ble også oppnådd i følge Bureauchef A.N.Kiær: "At Opgaverne over Folkemængdens fordeling efter Alder, ægteskabelig Stilling, Stand og Næringsvei etc. ere nøiagtigere denne Gang end ved de tidligere Tællinger, anser jeg at være aldeles utvivlsomt".

I 1865-tellingen skiller en ikke mellom hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Det folketall som blir lagt til grunn for de ulike fordelinger er den "saakaldte rettslige eller hjemmehørende Folkemængde". Følgende prinsipp ble brukt: "Har nogen i Almindelighed Natteleie paa et Sted, men derimod sine Forretninger paa et andet Sted, regnes han til det Sted eller Hus hvor han har Natteleie,..Enhver blot midlertidig Fraværende, som f. Ex. farer tilsøs eller er paa andre Reiser enten inden- eller udenrigs regnes til den Familie fra hvilken han er bortreist. Den som midlertidig opholde seg paa et Sted, f.Ex. en Reisende, som haves i Logis, regnes derimod ikke med, hvorimod han, om han har sit Hjem i Riget, medregnes der hvor han har sitt Hjem. Følgelig anføres ingen paa Listen medmindre han paa Stedet har fast Tilhold. Sindssvage, der opholde seg i Sindsygeanstalter, blive dog alltid at anføre blandt Sindsygeanstaltens Beboere og ikke i deres Hjemstavn".

Ved sammenlikning med tidligere tellinger bør en merke seg at det er "al Grund til at antage at de ved de tidligere Folketællinger opgivne Folketal have været lavere end de virkelige". Dette vises tydelig ved en systematisk uoverensstemmelse mellom "Opgaver over Folkemængdens Bevægelse" og folketellingsresultatene. I innledningen til "Tabeller vedkommende Folkemængdens Bevægelse i Aarene 1856-1866" (NOS,I,C.No.1.) blir underregistreringens størrelse antydningsvis beregnet til ca. 17.000 for 1835-tellingen, ca. 11.500 for 1845-tellingen og ca. 15.000 for tellingen i 1855. Det tilsvarende tallet for 1865-tellingen blir her antydet til vel 3.000. Årsaken til denne "Tilvæxt i Nøiaktighed" menes å kunne finnes i overgangen til den "nominative Tællingsmaade".

Yrkes- og næringsvariablene for 1865 tar utgangspunkt i den samlede hjemmehørende folkemengde, og fordeler denne på de ulike kategorier. Fordelingen er altså fullstendig. I de tilfeller hvor personer har "flere Erhvervskilder", har en, "saavidt mulig søgt at gjennomføre den Regel at henføre enhver Person til den Klasse, hvor han i det væsentlige hører hjemme". Dobbelregistrering forekommer følgelig ikke.
Den hjemmehørende folkemengde er inndelt i 6 "Hovedgrupper", med "Hensyn til selve Arbeidets Gjenstand og Art". Den første gruppen tilsvarer hva vi i dag kaller
primærnæringene, den andre sekundærnæringene. Den tredje og femte gruppen, som henholdsvis har "Produkternes Omsætning" og "de immaterielle Fornødenheder til sin Gjenstand", utgjør tilsammen tertiærnæringene. "Den 4de Hovedgruppe bestaar væsentligen af Daglønnere, for hvis Vedkommende man har manglet nærmere Opgave over Beskaffenheden af deres Arbeid. Under den 6te Gruppe ere endelig de blevne opførte, der i det hele eller hovedsagelig hente deres Indtægt eller Underhold fra andre Kilder end deres eget Arbeide".

Innenfor disse "Hovedgrupper" har en videre "skjelnet mellom Hovedpersoner, Familielemmer og Tyende". Denne inndelingen trenger nærmere forklaring: "Til Hovedpersoner ere henregnet alle de, der i Henseende til Næringsvei eller Indtægtskilder indtage en selvstændig Stilling, altsaa Familieforsørgere eler enslige Personer (Tyende dog undtagen). Som Familielemmer har man opført dem, der skjønnedes at have været underholdte af vedkommende Familieforsørgere. Herved maa dog bemærkes, at en stor del af de som Familielemmer opførte voxne Kvinder i en viss Forstand kunne betraktes som selvstændige, forsaavidt de nemlig ved sit Arbeide i Huset etc. bidrage til det fælles Underhold. Til Familielemmer af Mandkjøn ere i Regelen henført Børn under 15 Aar, medens hjemmeværende voxne Sønner af Gaardbrugere, Husmænd, Haandværkere etc. ere blevne opførte som Hovedpersoner, idet man har forudsat at de gjøre nytte for sig ved den Hjelp de yde Foreldrene. 16-20aars gamle ""Proprietairsønner"", Studenter (Huslærere dog undtagne), Kadette osv. ere derimod som væsentlige uproduktive blevne henregnet til Familielemer. Ligesaa naturligvis mandlige Slægtninge i en høi Alder. Omvendt er der en del Børn under 15 Aar, der i heromhandlede Henseende have indtaget en sælvstendig Stilling, navnlig som Tjenere, Skydsgutter, Fabrikarbeidere etc.". For kvinner er altså familielem-statusen uavhengig av alder, for menn er 15-årsgrensen brukt med de modifikasjoner som er nevnt over. "I det hele taget slaar imidlertid Aldersgrændsen 15 Aar" (for menn) "ganske godt til,..der var nemlig i hele Riget 313.266 Familielemmer af Mandkjøn og 311.924 Drengebørn under 15 Aar". "Tyende" (tjenere) "af begge Kjøn er ligesom Familielemmer anførte for hver enkelt Næringsklasse (eller forsaavidt de ikke have nogen fast Tjeneste, som selvstændige Hovedpersoner under den 4de Hovedgruppe)". De er altså normalt oppført under husbondens næringsvei.

"Hovedpersonene" er for 4 av "Hovedgruppene" videre inndelt i ulike yrkes- og næringskategorier. Utenom den andre gruppen, gruvedrift og industri, er det her brukt ulikt klassifikasjonsskjema for by og land. Dette er også årsaken til at byene og landområdene er gitt ulike variabler. Det er likevel store muligheter til sammenligning på tvers av dette skillet. De ulike variablene er i seg selv grundig dokumentert. Det følgende er et supplement til denne dokumentasjonen med antydninger om svakheter ved de enkelte variabler, og muligheter for sammenligning mellom by og land, og mellom denne tellingen og tidligere tellinger.

PRIMÆRNÆRINGENE: Her er inndelingen langt fyldigere for land enn for by. Variabelen JORDBRUK for byene er en sum av de 8 variablene for landområdene med ulike yrkesspesifikajsoner av JORBR. (minus "Handelsgartneri" som for land er en del av variabelen JORDBR.: ANDRE, men som for by er skilt ut som egen variabel). Utenom dette er variablene like og direkte sammenlignbare.

Et spesielt problem ved disse variablene er klassifiseringen av det store antallet personer som ved siden av jordbruk har andre inntektskilder. En har i denne tellingen, med hensyn til dette, brukt et noe strammere klassifikasjonsskjema enn ved tidligere tellinger, noe som vanskeliggjør direkte sammenligning. Som hovedprinsipp er personer oppført under det yrke eller den næring som synes å ha vært "det egentlige Virkefældt" eller "den viktigste Indtægtskilde". Ved tvilstilfeller er det tatt hensyn til næringsprofilen i vedkommende distrikt. Generelt har dette ført til at en del av de som ved tidligere tellinger er klassifisert som jordbrukere av ulike slag, ved denne tellingen er blitt utskilt til andre yrker. Det følgende vil gi visse pekepinner om dette forholdet.

"Tilvæxten i Antallet af jordbrugende Selveiere fra 1855 til 1865 har rimeligvis været noget større end Sammenligningen mellom Folketællingsopgaverne antyder, idet nemlig ikke ganske faa Personer ved Tællingen af 1855 ere blevne henregnede til jordbrugende Selveiere, som i 1865 ere blevne klassificerede som Fiskere, Skydskaffere, Lensmænd osv.". Når det gjelder fiskere, har man i tillegg til det nevnte hovedprinsipp, tatt hensyn til "Opgaverne over vedkommende Gaards Udsæd- og Kreaturforhold, dels til Fiskerienes betydning for vedkommende Distrikt overhovedet". En regner likevel med at tallet på fiskere fortsatt er for lavt. "For Byerne turde Opgaven derimod være paalideligere". "Skydskafferi og Stationshold" er skilt ut til "Landtransport" i områdene rundt "de vigtigste Landeveie", ellers ikke. "Lensmænd der ved siden af sin Bestilling drive Jordbrug, ere blevne opførte som Bestillingsmænd".

"Da noget lignende gjælder med Hensyn til de Leilendinge og Forpagtere, der ved Siden af Jordbruget have havt andre Indtægtskilder, vi det indsees, at den Formindskelse, som viser sig ved Sammenligning mellom de to Folketællingers Opgaver" (1855 og 1865) " er noget større end den, der i Virkeligheden have fundet Sted".

Når det gjelder den "Formindskelse i Antalet af Husmænd" og "Rydningsmænd", som en kan registrere i de to tellingene, skyldes dette et lignende forhold. "I Folketællingen af 1855 er rimeligvis de aller fleste af dem, der ved siden af sin Hovedbedrift" (dvs. yrker som "Værksarbeidere, Sagbruksarbeidere, Skomagere, Fiskere etc.") "havde indehavet en Husmandsplads, blevne opførte som Husmænd med Jord". Disse er skilt ut i 65-tellingen. Dette bekreftes ved at tilbakegangen er størst i de fogderiene "hvor Bærgværksdrift, Fabrikdrift eller Fiskeri spiller en forholdsvis vigtig Rolle".

Det er vanskelig å si hvor stor del av de nevnte endringene som skyldes forskjell i klassifikasjonsmåter, og hvor stor del som kan føres tilbake til den reelle differensieringen av næringslivet i perioden. Det er likevel grunn til å tro at dataene gir uttrykk for en sterkere endring i tiåret fra forrige telling enn hva som virkelig har funnet sted. Trolig har endringene begynt tidligere og forløpt langsommere.

Et par andre opplysninger om klassifikasjonsskjemaet for primærnæringene i 1865 er av interesse: Personer som ved siden av å drive jordbruk er skipsredere eller skogeiere er oppført som jordbrukere. Tallene for "Dagarbeidere ved Jordbrug" og "Arbeidere sysselsatte ved Skovdrift og Tømmerflødning" er sansynligvis for lave, "da vistnok mange af de herhenhørende Arbeidere paa Grund af Opgavernes Ufuldstændighed have maattet opføres som...Arbeidere for hvilke Oplysning om Arbeidets Beskaffenhed manglede" (dvs. under variabel UBESTEMT ARBEIDE).

SEKUNDÆRNÆRINGENE: For denne variabelgruppen er der ingen forskjeller mellom inndelingene for by og land. De er direkte sammenlignbare.

Når det gjelder sammenligning med tidligere tellinger, er dette vanskelig. 65-tellingen er den første som gir en nyansert fremstilling av hva vi kan kalle sekundernæringene. I tellingens innledning heter det: "Hva de tidligere Folketællinger angaar, er der med Hensyn til Antallet af Industridrivende fulgt ganske forskjællige Regler, saa at det bliver omtrent ugjørligt at sammenligne dem med tilstedeværende Tabeller".

Det er i tabellene på herredsnivå ikke skilt mellom "den store og den lille Industri" (den siste omfatter også håndverksdrift), og mellom dem "der drive vedkommende Industrigren for egen Regning og de underordnede Arbeidere". Kategoriene er følgelig rene næringsvariabler.

I innledningen til kilden finnes en detaljert gjennomgåelse av de enkelte kategoriers innhold og oppbygning, og en systematisk sammenligning med tallene fra "Beretningen om Rigets Økonomiske Tilstand i Aarene 1861-1865", ("Femaarsberetningen"), (NOS,I, C.No.2.). Gjennomgående er disse tallene høyere enn de tilsvarende fra folketellingen. Delvis beror dette på ulike klassifikasjonsmetoder, delvis på svakheter ved folketellingsmaterialet. I det følgende blir disse forhold behandlet under ett, uten hensyn til variasjoner mellom de enkelte variabler.

Som for jordbruk, skogdrift og tømmerfløtning, er sannsynligvis en del arbeidere ved ulike industrielle anlegg, på grunn av mangelfulle opplysninger, plassert under kategorien: "Arbeiere for hvilke Oplysning om Arbeidets beskaffenhed manglede". I folketellingene er etter regelen bare de oppførte som sysselsatte ved gruvedrift og industri, "som have været beskjæftigede Aaret rundt". Industrigrene som baserte seg på sesongmessig drift er følgelig oppførte med et forholdsvis lavt antall sysselsatte. Ved en del mindre industrielle anlegg, som "eies af Gaardbrugere", var driften i stor utstrekning basert på "Hjælp af Tjenerne paa Gaarden". Disse er som regel oppførte som tyende og ikke som arbeidere. Endelig er sannsynligvis en stor del arbeidende "Børn" oppførte som "blot Familielemmer" og ikke som sysselsatte ved industri. Totalt sett virker alle disse forhold til at tallet på personer som har gruvedrift og industri som levevei, er noe lavere enn det virkelige. En tallfesting av underregistreringen er derimot vanskelig.

HANDEL OG KOMMUNIKASJON: Her er opplysningene for byene langt mer differensiert enn de tilsvarende for landområdene. Variablene er likevel bygd opp etter samme prinsipp og kan ved enkle summeringer gjøres sammenlignbare. Variabelen HANDEL for land er en sum av de 5 variablene for byene med ulike yrkesspesifikasjoner av HANDEL. På samme måte er variabelen SKIPSFART for land en sum av de 3 variablene for byene med ulike yrkesspesifikasjoner av SKIPSF. Dette betyr også at variabelbeskrivelsene for HANDEL og SKIPSFART for land direkte kan suppleres med de langt fyldigere variabelbeskrivelsene for byene.

For disse variablene er mulighetene for sammenligning med tidligere år bedre, dette til tross for visse endringer i klassifikasjonsskjemaet, og de vansker liberaliseringen av næringslovgivningen skaper. Med hensyn til det siste bør en merke seg lov av "28. September 1857 angaaende Udvidelse af Handelsfriheden paa Landet", som har skapt en betydelig tilvekst og differensiering av disse næringene i landområdene. Mulighetene for sammenligning over tid er følgelig langt bedre for by enn for land.

For byene blir i innledningen til kilden følgende muligheter for sammenligning med 1845- og 1855-tellingene skissert. Variabelen HANDL.,SKIPSR. for 1865 og variabelen HANDELSMENN for 1855 tilsvarerer summen av variablene GROSSERERE, KJØPMENN, HANDELSBORGERE og HØKERE for 1845. For disse "egentlige Handlende" blir det antydet at "de samme Klassificationsregler i det Hele maa være bragt til Anvendelse". Videre er variabelen SMÅHANDEL for 1865, variabelen VERTSHUSH.,RESTAURATEI. O.L. for 1855, og summen av variablene MARKETENTERE, VERTSHUSHOLDERE og RESTAURANTEIERE O.L. for 1845 delvis sammenlignbare. Merk at i 1865 er "Restauratører" overførte til "Tilvirkning af
Fortæringsgjenstande" unntatt når "man har kunnet antage at Brændevins- eller Vinhandel har været deres vigtigste Forretning". Selv om det synes sannsynlig at
1865-variabelen inneholder en del typer småhandel som er utelatt i de tilsvarende variablene for 45 og 55, antas det at "Klassificationsreglene ved de nevnte 3 Folketællinger i det Væsentlige...have været det samme". Det kan nevnes at "den betydelige Tilvæxt, der vise sig for Aarene 1855 og 1865, skriver sig...fra det store Antal Øludskjænkere etc., der i Mellomtiden ere dukkede opp".

Variablene HANDELSBETJENTER for 1845 og 1855 er bare delvis sammenlignbar med summen av variablene BETJENTER og ARB.,BETJ.V.SMÅH. for 1865. Begrepet "Handelsbetjente" er oppfattet i en "noget videre Forstand" i 1865 enn i de to tidligere tellingene. "Saaledes er bl.A. Kasserere og Bogholdere ved Sparebanker og lignende Indretninger ved Folketællingen af 1865 henførte i samme Klasse som Handelsbetjente". At variabelen ARB.,BETJ.V.SMÅH. inneholder så få personer "antages at skrive sig fra Ufuldstændighed i den i Originallisterne benyttede Betegnelsesmaade".

Når det gjelder "Arbeidere beskjæftigede ved Handel" er ikke de skilt ut som egen kategori i tidligere tellinger. I den grad de har funnes er de sannsynligvis i 45- og 55-tellingen plassert under variabelen DAGLØNNERE. For 1865 regner en med at variabelen ARBEIDERE jamt over inneholder for få personer. "En stor Del er paa Grund af Opgavernes Ufuldstændighed", plassert under "Arbeide for hvilke Oplysning om Arbeidets Beskaffenhed manglede".

For landområdene er for de til nå nevnte variablene, sammenligning stort sett umulig. For 45-tellingen er det ikke lagt inn yrkes- og næringsdata for landområdene. Variabelen HANDELSMENN for 1855 inneholder bare en del av de grupper som i 1865 er slått sammen i variabelen HANDEL (se over), nemlig gruppen "Handlende og Skipsredere". Andre muligheter er ikke til stede.

Når det gjelder "Skipsfart", blir det i innledningen til kilden ikke nevnt om vesentlige endringer i Klassifikasjonsskjemaet. En kan følgelig anta at de er stort sett sammenlignbare (se variabelbeskrivelsene). Det er grunn til å tro at de ulike kategorier sjømenn jamt over oppgir for lave tall. Dette har sin vesentligste årsak i at "en stor Del af de norske Fartøiers Besætning paa Folketællingstiden vare fraværende i Udlandet og derfor - trods de givne Instruxer blevet udeladt eller udeglemt i Folketællingen". En bør også være klar over at folketellingsresultatene gir et dårlig bilde av skipsfartens betydning for de ulike regioner. Sammenlignet med "Handelsstatistikens Opgaver over Antallet af hjemmehørende Fartøiers og deres Bemanding", oppgir folketellingene for alle amt unntatt "de søndenfjeldske indtil Lister og Mandals Amt" og "Søndre Trondhjems Amt", for lave tall. Dette har sin årsak i "den Mængde i indenrigsk Fart gaaende Smaafartøier, der i disse Egne eies og føres af Personer, hvis levevei ikke er Søfart, men f.Ex. Fiskeri, Jordbrug etc.". I tillegg kommer at "Søfarende, der ere bosatte i et Amt, meget ofte forhyre sig paa Fartøier hjemmehørende i et andet Amt" og at "en ikke ubetydelig Del af de norske Fartøiers Besætning" er utlendinger.

UBESTEMT ARBEID: Disse variablene er direkte sammenlignbare mellom by og land. Av variabelen HOVEDPERSONERs ulike bestanddeler er "Arbeidere for hvilke Oplysning om Arbeidets Beskaffenhed manglede", dvs. stort sett ulike typer "Dagarbeidere", den dominerende (45.818 av 47.046 for hele landet). Den er altså stort sett en restkategori som rekrutterer både fra primær-, sekundær- og tertiærnæringene (se over). Hvordan den fordeler seg på de ulike grener er derimot umulig å si. Som restkategori er den også vanskelig sammenlignbar med variabler fra tidligere år. Det er mulig at variablene DAGLØNNERE for 1845 og 1855 stort sett inneholder de samme gruppene, men om dette finnes det ingen sikre opplysninger.

Under variabelen FAMILIEMEDL. for samme hovedgruppe, bør en merke seg at det her i tillegg til de familiemedlemmer som naturlig hører inn under gruppen (dvs. familiemedlemmer av hovedpersoner i samme gruppe), også er oppført "fast ansatte Tyendes Familielemmer, for hvilke nemlig ingen anden Rubrik fandtes". Totalt sett utgjør likevel "Tyendes Familielemmer" en liten del av denne variabelen (4.414 av 54.222 for hele landet).

IMMATERIELT ARBEID: Også disse variablene er direkte sammenlignbare mellom by og land. De kan derimot vanskelig sammenlignes med variabler fra tidligere tellinger, på grunn av deres sammensatte karakter. "Vedkommende Forsvarsvæsenet" har, i tillegg til offisersklassen, "af Underklasserne alene Underofficierer samt de garnisonerende Menige været Opførte".

IKKE PRODUKTIVE: Følgende forskjeller finnes mellom by og land: "Føderaadsfolk" er bare skilt ut som egen variabel for landområdene, da fenomenet stort sett utelukkende er konsentrert på landsbygda. "Fanger" er bare skilt ut som egen variabel (fra variabelen ANDRE) for byene. Disse er i hovedsak konsentrert i byområdene.

Sammenlignet med "Fattigstatistiken" for 1866, er det trolig at variabelen FATTIGE oppgir et noe for lavt tall (fattigstatistikken oppgir ca. 4.000 mer). Årsaken til dette er sannsynligvis at "et ikke ubetydeligt Antal Fattige" er plassert under "Personer uden opgiven Stilling" (dvs. under variabelen ANDRE).

TYENDE: Ved å summere de 6 variablene TYENDE, finnes det totale antall "Tyende i fast Tjeneste". Dette tall er trolig sammenlignbart med variablene TJENESTEFOLK for 1845 og 1855 (se kommentarfeltet for 55-tellingen). Når det gjelder den, spesielt i byene, sterke tilbakegang av mannlige tjenere, bør en likevel merke seg at dette "for en Del turde have sin Grund i en forandret Klassifikation".

KILDER:

ST,I, Tabeller over Folkemængden i Norge 1835, Oslo 1838
ST,VIII, Tabeller over Folkemængden i Norge 1845, Oslo 1847
ST,XVI, Tabeller over Folkemængden i Norge 1855, Oslo 1857
NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1865, Oslo
1869
NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1875, Oslo
1881
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882
NOS,III, Folketællingen 1891:
No.284: Oversigt over de vigtigste Resultater
af de statistiske Tabeller vedkommende
Folketællingen 1891 ("Hovedoversigt"),
Oslo 1898
NOS,I,C.No.1, Tabeller vedkommende Folke-
mængdens Bevægelse 1856-1865, Oslo 1869




[Til innhold]
67487 GRUVEDR., INDUSTRI: HOVEDPERS.,LAND,1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved Grubedrift og Industri tilsammen, i Herrederne på Landet

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67506 HANDEL,KOMMUNIKASJON: HOVEDPERS.,LN,1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede i Handel, Skipsfart og Landtransport, Post- og Telegrafvæsen, i Herrederne på Landet

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67512 UBESTEMT ARBEID: HOVEDPERS., LAND, 1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede som Arbeidere for hvilke Oplysning om Arbeidets beskaffenhed manglet, og Tyende uden fast Tjeneste, i Herrederne på Landet

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67515 IMMATERIELT ARB.: HOVEDPERS.,LAND,1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved immaterielt Arbeide som Embedsmænd, Bestillingsmænd, Betjente og Underordnede vedkommende Kirke og Geistlighet, Undervisning og Opdragelse, Medicinalvæsenet, Rettspleien og Styrelsen, Forsvarsvæsenet og Andre i Herrederne på Landet

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67518 IKKE PRODUKT. ARB.: HOVEDPERS.,LAND,1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved ikke produktivt Arbeide i Herrederne på Landet

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67527 PRIMÆRNÆRINGENE: HOVEDPERSONER, BY, 1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved Jordbrug, Fædrift, Skovdrift, Fiskeri m.m. tilsammen, i Byerne

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67534 GRUVEDR., INDUSTRI: HOVEDPERS., BY, 1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved Grubedrift og Industri tilsammen, i Byerne

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67553 HANDEL,KOMMUNIKASJON: HOVEDPERS.,BY,1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede i Handel, Skipsfart og Landtransport, Post- og Telegrafvæsen, i Byerne

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67565 UBESTEMT ARBEID: HOVEDPERS., BY, 1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede som Arbeidere for hvilke Oplysning om Arbeidets beskaffenhed manglet, og Tyende uden fast Tjeneste, i Byerne

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67568 IMMATERIELT ARB.: HOVEDPERS., BY, 1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved immaterielt Arbeide som Embedsmænd, Bestillingsmænd, Betjente og Underordnede vedkommende Kirke og Geistlighet, Undervisning og Opdragelse, Medicinalvæsenet, Rettspleien og Styrelsen, Forsvarsvæsenet og Andre i Byerne

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
67571 IKKE PRODUKT. ARB.: HOVEDPERS., BY, 1865
Antall Hovedpersoner beskjæftigede ved ikke produktivt Arbeide i Byerne

Kilde: Se variabel 67474
Kommentar: Se variabel 67474

[Til innhold]
85739 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1855
Samlet Antall Husholdninger, herunder Familiehusholdninger, Logerende og enslige Personer og Extrahusholdninger (dvs. særskilte Indretninger og Anstalter)

Kilde


2.1. Folketellinger.


L,1.
2.1.9. 1855, Antall husholdninger




KILDE: ST, sekstende rekke: Tabeller over Folkemængden 1855
samt over de i Tidsrummet 1846-1855 Ægteviede, Fødte
og Døde, tabel 1 og 2, Oslo 1857




Kommentar
Folketellingen i 1855 ble i henhold til "kongelig Resolution af 15de October s.A." avholdt "Første Søgnedag,...samt paafølgende Dage" i 1846. Tallene refererer seg til forholdene "ved Udgangen af Aaret 1845, uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellomtiden maatte være foregaaede". Tellingen ble utført "i Byerne af Magistraten ved Hjælp af Rodemesterne og paa Landet under Sognepræsternes og Kapellanenes Bestyrelse og Tilsyn, af Lensmænderne ved Hjælp af Skoleholderne". (Dette innebærer en vesentlig reduksjon av de geistliges medvirkning i tellingen fra tidligere år.) Tellingen var ikke nominativ, dvs. at opplysningene ikke ble knyttet til personnavn (individnivå), men "meddeltes for hvert Husnummer i Byene og hver Gard paa Landet". Dette reduserer trolig tallenes pålitelighet.

I 1855-tellingen skiller en ikke mellom hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Det folketall som blir lagt til grunn for de ulike fordelinger, er den "saakaldte rettslige eller hjemmehørende Folkemængde". Følgende prinsipp ble fulgt: "Enhver Person regnes til det Huus, eller den Familie, i hvilket eller hos hvilken han har stadigt Ophold. Har nogen i Almindelighet Natteleie paa et Sted, men derimod sine Foretninger paa et andet,..., da regnes han til det Huus eller Sted, hvor han har Natteleie, og ikke til det, hvor han har sine Foretninger. Enhver blot temporair Fraværende, f.Er. som farer tilsøs, eller er paa andre Reiser enten inden- eller udenrigs, regnes til den Familie, fra hvilken han er bortreist, og til hvilken han agter sig tilbage. Enhver blot temporair Nærværende, f.Er. en Reisende, som haves i Logis, regnes derimod ikke med. Følgelig anføres ingen paa Listen, med mindre han i Sognet holder Dug og Disk, eller har der fast tilhold".

1855-tellingen er den første folketellingen hvor opplysninger om husholdninger er oppgitt på prestegjeldsnivå (tilsvarende opplysninger er innhentet for byene for første gang i 1845). Det skilles ikke i denne tellingen mellom ulike typer husholdninger. Variabelen HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL er følgelig en samlekategori for vanlige "Familiehusholdninger", "logerende og enslige Personer" med eget hushold, og såkalte "Extrahusholdninger, saasom militære Kaserner, Strafanstalter, Hospitaler etc.". "Logerende" er kun registrert som "enslige Persone" ..."naar Leieforholdet alene har havt det nøgne, tomme Værelse til Gjenstand". Ellers er det regnet med til vedkommende "Familiehusholdning". "Føderaadsfolk med egne Tjenere ere i Regelen opførte som udgjørende en særskilt Husholdning, selv om de bo i samme Hus som deres Børn, hvem Føderaadet paahviler". At beregningsgrunnlaget er den "rettslige eller hjemmehørende Folkemængde" betyr selvsagt at midlertidig tilstedeværende "Logerende" ikke er medregnet. Variabelen er for byenes vedkommende trolig direkte sammenlignbar med den tilsvarende i 45-tellingen.

KILDER:

ST,XVI, Tabeller over Folkemængden i Norge 1855, Oslo 1857
ST,VIII, Tabeller over Folkemængden i Norge 1845, Oslo 1847
Departementstidende 1845
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882


L,1.



[Til innhold]
85740 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1865
Samlet Antall Husholdninger, herunder Familiehusholdninger, Logerende og enslige Personer og Extrahusholdninger (dvs. særskilte Indretninger og Anstalter)

Kilde


2.1. Folketellinger.


L,1.
2.1.10. 1865, Antall og art av husholdninger




KILDE: NOS, første rekke, C.No.1: Resultaterne af
Folketællingen i Norge i Januar 1866, Tabel
1, VII og 2, 2, Oslo 1869



L,1.

Kommentar
Folketellingen i 1865 ble i "Henhold til kongelig Resolution af 11te Oktober 1865", avholdt "første Søgnedag og paafølgende Dage" i 1866. Tellingslistene ble utfylt "etter den Tilstand som fandt Sted ved udgangen av Aaret 1865 uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellomtiden maadte være foregaaede", og tallene refererer seg til "den ved Udgangen av Aaret 1865 bestaaende Jurisdictionsinddeling"

Tellingen ble utført "i Byerne af Magistraten ved Hjælp av Rodemesterne med Opfordring til Huseiere og Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse" (merk at dette er første gang selvtellingsprinsippet er forsøkt ved norske folketellinger), "og paa Landet af Lensmændene ved Hjælp av Skoleholderne under Sognepræstenes og Kapellanernes Bestyrelse og Tilsyn".

1865 er også første gang (utenom i 1801) at folketellingen blir basert på den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der i Speciallisterne foruden Beboede Huse og Husholdninger anførtes ethvert Individs Navn, Stilling i Familien, Næringsvei, ægteskabelig Stilling, Alder, Kjøn, Fødested og Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindsvag, døvstum eller blind". Som begrunnelse for dette prinsipp ble det hevdet at "man ved saadanne specielle Opgaver om ethvert Individ, vilde vinde saavel i Paalidelighed som i Fuldstendighed". Dette ble også oppnådd i følge Bureauchef A.N.Kiær: "At Opgaverne over Folkemængdens fordeling efter Alder, ægteskabelig Stilling, Stand og Næringsvei etc. ere nøiagtigere denne Gang end ved de tidligere Tællinger, anser jeg at være aldeles utvivlsomt".

I 1865-tellingen skiller en ikke mellom hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde. Det folketall som blir lagt til grunn for de ulike fordelinger er den "saakaldte rettslige eller hjemmehørende Folkemængde". Følgende prinsipp ble brukt: "Har nogen i Almindelighed Natteleie paa et Sted, men derimod sine Forretninger paa et andet Sted, regnes han til det Sted eller Hus hvor han har Natteleie,..Enhver blot midlertidig Fraværende, som f. Ex. farer tilsøs eller er paa andre Reiser enten inden- eller udenrigs regnes til den Familie fra hvilken han er bortreist. Den som midlertidig opholde seg paa et Sted, f.Ex. en Reisende, som haves i Logis, regnes derimod ikke med, hvorimod han, om han har sit Hjem i Riget, medregnes der hvor han har sitt Hjem. Følgelig anføres ingen paa Listen medmindre han paa Stedet har fast Tilhold. Sindssvage, der opholde seg i Sindsygeanstalter, blive dog alltid at anføre blandt Sindsygeanstaltens Beboere og ikke i deres Hjemstavn".

Opplysningene om husholdninger er i denne tellingen, som i 55-tellingen, oppgitt både for byene og landområdene. Det skilles ikke i denne tellingen mellom ulike typer husholdninger. Variabelen HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL er følgelig en samlekategori for vanlige "Familiehusholdninger", "logerende og enslige Personer" med eget hushold, og såkalte "Extrahusholdninger, saasom militære Kaserner, Strafanstalter, Hospitaler etc.". "Logerende" er kun registrert som "enslige Persone" ..."naar Leieforholdet alene har havt det nøgne, tomme Værelse til Gjenstand". Ellers er det regnet med til vedkommende "Familiehusholdning". "Føderaadsfolk med egne Tjenere ere i Regelen opførte som udgjørende en særskilt Husholdning, selv om de bo i samme Hus som deres Børn, hvem Føderaadet paahviler". At beregningsgrunnlaget er den "rettslige eller hjemmehørende Folkemængde" betyr selvsagt at midlertidig tilstedeværende "Logerende" ikke er medregnet. Variabelen er trolig direkte sammenlignbar med den tilsvarende for 55-tellingen, for byenes vedkommende også med 45-tellingen (denne inneholder ikke opplysninger om husholdninger for landområdene).

KILDER:

ST,VIII, Tabeller over Folkemængden i Norge 1845, Oslo 1847
ST,XVI, Tabeller over Folkemængden i Norge 1855, Oslo 1857
NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1865, Oslo
1869
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882

L,1.