Uttak

NSDs kommunedatabase er utarbeidet og eies av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

En forutsetning for bruk av data fra basen er at følgende tas med i eventuelle rapporters forord (eller i en fotnote):

(En del av) de data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunedatabase. NSD er ikke ansvarlig for analyse av dataene eller for de tolkninger som er gjort her

En annen forutsetning for bruk av basen er at NSD, Hans Holmboesgate 22, 5007 Bergen får tilsendt to eksemplarer av eventuelle rapporter. Dette gjøres for å sikre informasjon om NSDs tjenester til de forskjellige brukermiljøene.

Mesteparten av datatilfanget er tilrettelagt og levert av andre dataleverandører, først og fremst Statistisk sentralbyrå (SSB). Hvem som har levert data vil fremgå av dokumentasjonen for hver enkelt variabel. Det forusettes at også dataleverandøren krediteres for bruken av data.

Uttaksparametere

Omregningsår1900
FilformatNSDstat
Grense for manglende data0.00

Alle kommunene er med i uttaket.

Data er hentet fra NSDs kommunedatabase 17. september 2003.

Uttaks-id

Ved hjelp av uttaksidentifikasjonen kan uttaksparameterne hentes tilbake ved en senere anledning.
Identifikasjonsnummeret for dette uttaket er: 6126
Merk at uttaks-id ikke fungerer på tvers av brukere, dvs. du må logge inn med samme navn som ved uttaket som skal hentes frem igjen.

Omregning

Data er basert på kommunestrukturen slik den var i året 1900. Eventuelle data fra andre årstall er omregnet i forhold til kommuneendringer som har skjedd i mellomtiden. Omregningen av data er basert på folketallsoverføringene ved de ulike kommuneendringene.

Innhold

25 TILSTEDEVÆRENDE FOLKEMENGDE: TOTALT,1890
28 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE:TOTALT, 1890
31 TILSTEDEVÆRENDE FOLKEMENGDE: TOTALT,1900
34 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE:TOTALT, 1900
279 FØDESTED: OPPHOLDSKOMMUNEN, 1900
67667 HOVEDKLAS.: NÆRINGSDRIVENDE, MENN, 1900
67668 HOVEDKLAS.: NÆRINGSDRIVENDE,KVINNER,1900
67669 HOVEDKLAS.: SELVSTENDIG ARBEID,MENN,1900
67670 HOVEDKLAS.: SELVSTEND. ARB.,KVINNER,1900
67671 HOVEDKLAS.: EMBTS-,BESTILLINGSM.,MN.1900
67672 HOVEDKLAS.: EMBTS-,BESTILLINGSM.,KV.1900
67673 HOVEDKLAS.: PRIV. FUNKSJONÆRER,MENN,1900
67674 HOVEDKLAS.: PRIV. FUNKSJONÆRER, KV.,1900
67675 HOVEDKLAS.: FORMENN, MENN, 1900
67676 HOVEDKLAS.: FORMENN, KVINNER, 1900
67677 HOVEDKLAS.: TJENERE, MENN, 1900
67678 HOVEDKLAS.: TJENERE, KVINNER, 1900
67679 HOVEDKLAS.: ARBEIDERE, MENN, 1900
67680 HOVEDKLAS.: ARBEIDERE, KVINNER, 1900
67681 HOVEDKLAS.: ANDRE, MENN 1900
67682 HOVEDKLAS.: ANDRE, KVINNER, 1900
67685 EGEN NÆRING: LANDBR., SKOGDR., JAGT,1900
67686 EGEN NÆRING: SKOGDRIFT OG JAGT,LAND,1900
67687 EGEN NÆRING: FISKERI, 1900
67688 EGEN NÆRING: BERGV.,STEINBR.,FABR., 1900
67689 EGEN NÆRING: HÅNDVERKSINDUSTRI, 1900
67690 EGEN NÆRING: AN. INDUSTRIELL VIRKS.,1900
67691 EGEN NÆRING: HANDEL,OMSETN.,SAMFER.,1900
67692 EGEN NÆRING: SJØFART, 1900
67693 EGEN NÆRING:OF.ARB.,PRIV.IMMATR.ARB.1900
67694 EGEN NÆRING: HUSLIG ARBEIDE, 1900
67695 EGEN NÆRING: DAGARBEIDERE, 1900
67696 EGEN NÆRING: FØDERÅD,FORMUESINNT.OL.1900
67697 EGEN NÆRING: PRIVAT UNDERSTØTTELSE, 1900
67698 EGEN NÆRING: OFFENT. UNDERST. O.A., 1900
67699 TILSTEDEVÆR.FOLKEMNGD.:15 ÅR OG ELD.1900
84484 JORDBRUK 1900: ANTALL HESTER
84494 JORDBRUK 1900: ANTALL STORFE
84500 JORDBRUK 1900: ANTALL SAUER
84503 JORDBRUK 1900: ANTALL GEITER
84506 JORDBRUK 1900: ANTALL SVIN
84509 JORDBRUK 1900: ANTALL REINSDYR
84517 JORDBRUK 1900: UTSÆD: HVETE, HL.
84518 JORDBRUK 1900: UTSÆD: RUG, HL.
84519 JORDBRUK 1900: UTSÆD: BYGG, HL.
84520 JORDBRUK 1900: UTSÆD: HAVRE, HL.
84521 JORDBRUK 1900: UTSÆD: BLANDKORN, HL.
84522 JORDBRUK 1900: UTSÆD: KORNSÆD IALT,HL.
84523 JORDBRUK 1900: UTSÆD: ERTER, HL.
84525 JORDBRUK 1900: UTSÆD: POTETER, HL.
84535 JORDBRUK 1900: ANT.SLÅ- OG MEIEMASKINER
84536 JORDBRUK 1900: ANTALL SÅMASKINER
84537 JORDBRUK 1900: ANTALL DAMPTERSKEMASKINER
85749 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1890
85750 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. HUSH.1890
85751 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. PERS.1890
85752 ENMANNSHUSHOLDNINGER: MENN, 1890
85753 ENMANNSHUSHOLDNINGER: KVINNER, 1890
85754 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL, 1890
85755 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL MENN, 1890
85756 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL KVINNER,1890
85757 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1900
85758 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. HUSH.1900
85759 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. PERS.1900
85760 ENMANNSHUSHOLDNINGER: MENN, 1900
85761 ENMANNSHUSHOLDNINGER: KVINNER, 1900
85762 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL, 1900
85763 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL MENN, 1900
85764 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL KVINNER,1900
87306 AVGITTE STEMMER, VALGTINGVALG, 1903
87307 GODKJENTE STEMMER, VALGTINGVALG, 1903
87308 DET NORSKE ARBEIDERPARTI, ESTIMERT, 1903
87309 ARBEIDERLISTER, ESTIMERT, 1903
87310 VENSTRE, ESTIMERT, 1903
87311 FELLESL.VENSTRE-HØYRE, TROMS, EST., 1903
87312 MODERATE, ESTIMERT, 1903
87313 MODERATE & HØYRE, ESTIMERT, 1903
87314 SAMLINGSPARTIET, ESTIMERT, 1903
87315 HØYRE, ESTIMERT, 1903
87316 ANDRE, ESTIMERT, 1903
87317 KODE FOR PARTIDATAENE, 1903
91014 MONARKIAVST.1905: ANTALL GODKJ.STEMMER
91015 MONARKIAVST.1905: JA-STEMMER
91016 MONARKIAVST.1905: NEI-STEMMER

Dokumentasjon

Variabel 1 i datamatrisen er kommunenummer i henhold til kommunestrukturen i 1900.
De øvrige variablene er dokumentert nedenfor.


[Til innhold]
25 TILSTEDEVÆRENDE FOLKEMENGDE: TOTALT,1890
Tilstedeværende Folkemængde totalt

Kilde


2.1. Folketellinger


2.1.6. 1890, Folkemengde




KILDE: NOS, tredje rekke: Folketællingen i Kongeriget
1 Januar 1891, No.202: Folkemængde i Rigets
forskjellige administrative Inddelinger, Tabel
2, VIII og IX, Oslo 1894




Kommentar
KOMMENTARER:
Folketellingen i 1890 ble i henhold til "høieste Resolution af 31te Oktober 1890" avholdt "Fredag den 2den Januar ...og paafølgende Virkedage" i 1891. Tellingslistene ble utfylt etter "den Tilstand, der fandt Sted den 1ste Januar 1891" og etter "de 1ste Januar bestaaende Jurisdictionsforhold".

Tellingen ble i byene utført under ledelse av "Magistraten" og "ved Hjælp af de ved Fattigvæsenet ansatte Rodemestre eller andre som Magistraten hertil fandt skikkede, med Opfordring til Huseiere og Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse med Listenes Udfylding". I landdistriktene ble tellingen utført under ledelse av "Sognepræsten, ...i Forening med vedkommende Lensmand og Herredsstyrelsens Ordfører", og ved "Hjælp af Skolelærerne og andre som Tællingsbestyrelsen hertil fandt skikkede". Selvtellingsprinsippet, som for første gang ble forsøkt ved 65-tellingen, ble følgelig også ved denne tellingen forbeholdt byene. Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til norske Havne, samt tillige af Bemandingen paa de samtidig inden Rigets Grænser værende fremmede Fartøier", ble utført av "Toldvæsenets Functionærer". Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til fremmede Havne" ble utført av de ansatte ved "de svenske og norske Konsulater og Visekonsulater".

Også denne tellingen, som de to foregående, ble utført etter den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der for hver enkelt af de af Tællingen omfattede Personer blev indhentet schematiske Opgaver over Navn, Stilling i Familien, Fødested, Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindssvag, døvstum eller blind". Bruken av denne metoden styrker tallenes pålitelighet.

På samme måte som i 1875 skiller en i denne tellingen mellom den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde. Dette innebærer følgende: Hjemmehørende folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet hadde fast bosted innenfor de enkelte tellingsenheter. Midlertidig fraværende personer er medregnet, derimot ikke midlertidig tilstedeværende. Dette er følgelig identisk med det folketall som er blitt registrert ved tellinger før 1875 og altså den størrelse som bør legges til grunn ved sammenligninger. Tilstedeværende eller faktisk folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet befant seg i et tellingsdistrikt. Midlertidig tilstedeværende personer er følgelig medregnet, derimot ikke midlertidig fraværende.

Ved avgjørelsen om et opphold er midlertidig eller fast er det i første rekke tatt hensyn til hvor "Vedkommende maa siges at være bosat paa Tællingstiden. Tjenere regnes saaledes som bosatte paa det Sted hvor de ere i Tjeneste, Studenter, Skoleelever o.l. der, hvor de oppholde sig for sin Uddannelses Skyld, ...Nomadiserende Lapper regnes som bosatte der, hvor de hadde Tilhold ved Nytaarstid. Sømænd, der ere i udenrigs fart, og som ikke have eget Hjem i Norge, regnes som midlertidig fraværende fra sit siste Bosted her i Landet, medmindre de maa ansees for at have taget fast Ophold i Udlandet eller stadigt fare med udenlandske Skibe".
Rent telleteknisk ble dette løst på følgende måte: Innen hvert tellingsdistrikt ble "samtlige faktisk tilstedeværende Personer" registrert, med "særskilt Oplysning" om de, "som kun midlertidig opholdt sig paa Tællingsstedet". I tillegg ble det innhentet opplysninger om midlertidig fraværende personer. Det ble også, som nevnt over, foretatt en telling av norske og utenlandske sjøfolk i Norge og av norske sjøfolk i utlandet. Ved hjelp av disse oppgavene ble en således i stand til å beregne både den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Det er høyst trolig at denne tellingsmåten, sammenlignet med den tidligere, gir et mer pålitelig resultat.

"Norges gjennomsnittlige tilstedeværende Befolkning Aaret rundt er antagelig noget under den Folkemængde, der er tilstede her i Landet ved Aarsskiftet". Årsaken til dette er at store deler av skipsflåten er inneliggende på denne årstid.

Det er også trolig, som ved de tidligere tellingene, at tallene for den hjemmehørende folkemengde er for lave. I tellingens "Hovedoversigt" (NOS,III,No.284) blir denne underregistreringen antydet til ca. 5.000. Dette har følgende årsak: Ved hjelp av tellingsoppgavene kunne den hjemmehørende folkemengde beregnes på to måter. En kunne på den ene side ta utgangspunkt i den totale tilstedeværende folkemengde, trekke fra midlertidig tilstedeværende personer bosatt i utlandet og legge til tallene over norske sjøfolk i utlandet (tellingen på norske skip) og over andre nordmenn i utlandet (oppgaver fra hjemstedene). På den andre side kunne en med utgangspunkt i tallene over de som ble registrert på sitt faktiske bosted, legge til tallene over midlertidig fraværende (innhentet på hjemstedene). Som ventet ga ikke de to beregningsmåtene identisk resultat. Ved hjelp av de førstnevnte oppgavene ble den hjemmehørende folkemengde beregnet til 2.004.102, ved hjelp av de sistnevnte til 2.000.917 altså en forskjell på 3.185. Det er ganske klart at det første tallet ligger nærmest den virkelige folkemengde. (I den oppgitte kilden blir det antydet at et ytterligere tillegg på ca. 2000 ville være realistisk, dels fordi den "direkte Tælling af Sømænd ...have givet et noget for lavt Resultat", dels "af den Grund at mange norske Søfolk, uden at være fraflyttet Landet, fare under fremmed Flag".) På grunn av beregningsmåten kan dette tallet likevel ikke fordeles etter faktisk hjemsted. Ved de forskjellige fordelingene har en følgelig vært tvunget til å benytte tallene beregnet etter oppgavene over midlertidig fraværende, altså et tall som ligger ca. 5.000 under det en bør anta som landets hjemmehørende folkemengde. En bør merke seg at denne underregistreringen sannsynligvis er systematisk skeivt fordelt, idet forskjellen mellom tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde "saagodtsom udelukkende berøre den mandlige Del af Befolkningen". Disse oppgavene har likevel den styrke at de er beregnet etter samme prinsipp som ved tellingene før 1875, og gir følgelig grunnlag for direkte sammenligning.

KILDER:

NOS,III, Folketællingen 1891:
No.202: Folkemengde i Rigets forskjellige
administrative Inddelinger, Oslo 1894
No.284: Oversigt over de vigtigste Resultater
af de statistiske Tabeller vedkommende
Folketællingen 1891 ("Hovedoversigt"),
Oslo 1898

L,1.



[Til innhold]
28 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE:TOTALT, 1890
Hjemmehørende Folkemængde totalt

Kilde: Se variabel 25
Kommentar: Se variabel 25

[Til innhold]
31 TILSTEDEVÆRENDE FOLKEMENGDE: TOTALT,1900
Tilstedeværende Folkemængde totalt

Kilde


2.1. Folketellinger


2.1.7. 1900, Folkemengde




KILDE: NOS, fjerde rekke: Folketællingen i Kongeriget
Norge 3 December 1900. Nr.52: Folkemængde i
Rigets forskjellige administrative Inddelinger
m.v. Tabel 2 VIII og IX, Oslo 1902




Kommentar
KOMMENTARER:

Folketellingen i 1900 ble i henhold til "kongelig Resolution af 8de August 1900" avholdt "Mandag 3die December ...samt paafølgende Virkedage" i 1900. Tellingslistene ble utfylt etter "Forholdene den 3die December" og etter "de 3die December bestaaende Jurisdictionsforhold".

Tellingen ble i byene utført under ledelse av "Magistraten" og "ved Hjælp av de ved Fattigvæsenet ansatte Rodemestre eller andre som Magistraten hertil fandt skikkede". I landdistriktene ble tellingen utført under ledelse av "Sognepræsten, ...i Forening med vedkommende Lensmand og Herredsstyrelsens Ordfører" og "ved Hjælp af Skolelærere og andre som Tællingsbestyrelsen hertil fandt skikkede". Både i byene og i landdistriktene ble det ved denne tellingen rettet "Oppfordring til Gaardeiere og Huseiere, samt Husbestyrere, Husfædre og andre Vedkommende om at bistaa ved Listernes Udfylding". Dette er første gang selvtellingsprinsippet blir forsøkt i landdistriktene (brukt ved de tre siste tellingene for byene). Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til norske Havne, samt tillige af Bemandingen paa de samtidig inden Rigets Grænser værende fremmede Fartøier", ble utført av "Toldvæsenets Functionærer". Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til fremmede Havne" ble utført av de ansatte ved "de svenske og norske Konsulater og Visekonsulater".

Også denne tellingen, som de tre foregående, ble utført etter den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der for hver enkelt af de af Tællingen omfattede Personer blev indhentet schematiske Opgaver over Navn, Stilling i Familien, Fødested, Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindssvag, døvstum eller blind". Bruken av denne metoden styrker tallenes pålitelighet.

På samme måte som i de to foregående tellingene, skiller en i denne tellingen mellom den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Dette innebærer følgende: Hjemmehørende folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet hadde fast bosted innenfor de enkelte tellingsenheter. Midlertidig fraværende personer er medregnet, derimot ikke midlertidig tilstedeværende. Dette er følgelig identisk med det folketall som er blitt registrert ved tellinger før 1875 og altså den størrelse som bør legges til grunn ved sammenligninger. Tilstedeværende eller faktisk folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet befant seg i et tellingsdistrikt. Midlertidig tilstedeværende personer er følgelig medregnet, derimot ikke midlertidig fraværende.

Ved avgjørelsen om et opphold er midlertidig eller fast er det i første rekke tatt hensyn til hvor "Vedkommende maa siges at være bosat paa Tællingstiden. Tjenere regnes saaledes som bosatte paa det Sted hvor de ere i Tjeneste, Studenter, Skoleelever o.l. der, hvor de oppholde sig for sin Uddannelses Skyld, ...Nomadiserende Lapper regnes som bosatte der, hvor de hadde Tilhold ved Nytaarstid. Sømænd, der ere i udenrigs fart, og som ikke have eget Hjem i Norge, regnes som midlertidig fraværende fra sit siste Bosted her i Landet, medmindre de maa ansees for at have taget fast Ophold i Udlandet eller stadigt fare med udenlandske Skibe".
Rent telleteknisk ble dette løst på følgende måte: Innen hvert tellingsdistrikt ble "samtlige faktisk tilstedeværende Personer" registrert, med "særskilt Oplysning" om de, "som kun midlertidig opholdt sig paa Tællingsstedet". I tillegg ble det innhentet opplysninger om midlertidig fraværende personer. Det ble også, som nevnt over, foretatt en telling av norske og utenlandske sjøfolk i Norge og av norske sjøfolk i utlandet. Ved hjelp av disse oppgavene ble en således i stand til å beregne både den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Det er høyst trolig at denne tellingsmåten, sammenlignet med den tidligere, gir et mer pålitelig resultat.

Ved de to foregående tellingene har det vært antydet at "Norges gjennomsnitlige tilstedeværende Befolkning Aaret rundt" sannsynligvis er lavere enn de tall som er registrert i tellingene. Årsaken til dette er at storparten av skipsflåten er inneliggende ved årsskiftet (disse tellingene ble foretatt ved årsskiftet). Ved det nye tidspunktet som er valgt for denne tellingen, 3. des., faller dette forholdet bort. Det bør likevel tas i betraktning ved sammenligning med disse tellingene.

Mens tallene for den hjemmehørende befolkning ved de tidligere tellingene har vært for lave, er det mye som tyder på at en i denne tellingen har kommet nærmere det virkelige. Ved hjelp av de foreliggende tellingsoppgavene kunne den hjemmehørende folkemengde beregnes på to måter. En kunne på den ene side ta utgangspunkt i den totale tilstedeværende folkemengde, trekke fra midlertidig tilstedeværende personer bosatt i utlandet og legge til tallene over norske sjøfolk i utlandet (tellingen på norske skip) og over andre nordmenn i utlandet (oppgaver fra hjemstedene). På den andre side kunne en med utgangspunkt i tallene over de som ble registrert på sitt faktiske bosted, legge til tallene over midlertidig fraværende (innhentet på hjemstedene). Mens den førstnevnte beregningsmåten ved de to foregående tellingene har gitt høyest resultat, er forholdet ved denne tellingen omvendt (2.236.554 ved første metode, 2.240.032 ved den andre). Dette kan forklares på to måter: Den direkte tellingen av norske sjøfolk i utlandet har "for 1900 givet et for lavt Resultat" (om en i den førstnevnte beregningsmåten bruker tallene over midlertidig fraværende sjøfolk i utlandet istedenfor oppgavene fra den direkte tellingen av sjøfolk, blir resultatet 2.240.860). Selv om dette forklarer en del, er det likevel grunn til å tro at den andre beregningsmåten ved denne tellingen har gitt et nøyaktigere resultat enn tidligere, og at dette "maaske hidrøre derfra, at Tællingen er bleven udført paa en heldigere Tid (3 December istedet for 1 Januar)". Da den førstnevnte beregningsmåten ikke gir mulighet for fordeling etter faktisk hjemsted, er det tallene fra den andre beregningsmåten som er lagt til grunn for de ulike fordelinger. Disse tallene gir også grunnlag for sammenligning med tellingene før 1875.

KILDER:

NOS,IV, Folketællingen 1900:
No.52: Folkemængde i Rigets forskjællige
administrative Inddelinger, Oslo 1902
NOS,V, Folketællingen 1900, Hovedoversigt,
Oslo 1906
L,1.



[Til innhold]
34 HJEMMEHØRENDE FOLKEMENGDE:TOTALT, 1900
Hjemmehørende Folkemængde totalt

Kilde: Se variabel 31
Kommentar: Se variabel 31

[Til innhold]
279 FØDESTED: OPPHOLDSKOMMUNEN, 1900
Antall tilstedeværende Personer fødte i samme Kommune hvor de oppholdt sig 3 december 1900

Kilde


2.1. Folketellinger


L,1.
2.1.22. 1900, Fødestedsfordeling




KILDE: NOS, fjerde rekke: Folketællingen i Kongeriget
Norge 3 December 1900, Nr.83: Folkemængde
fordelt efter Nationalitet, Fødested og Tros-
bekjændelse, Blinde, Døvstumme og Sinddsvage,
Tabel 7, VI og VII, Oslo 1904



Kommentar
KOMMENTARER:

Folketellingen i 1900 ble i henhold til "kongelig Resolution af 8de August 1900" avholdt "Mandag 3die December ...samt paafølgende Virkedage" i 1900. Tellingslistene ble utfylt etter "Forholdene den 3die December" og etter "de 3die December bestaaende Jurisdictionsforhold".

Tellingen ble i byene utført under ledelse av "Magistraten" og "ved Hjælp av de ved Fattigvæsenet ansatte Rodemestre eller andre som Magistraten hertil fandt skikkede". I landdistriktene ble tellingen utført under ledelse av "Sognepræsten, ...i Forening med vedkommende Lensmand og Herredsstyrelsens Ordfører" og "ved Hjælp af Skolelærere og andre som Tællingsbestyrelsen hertil fandt skikkede". Både i byene og i landdistriktene ble det ved denne tellingen rettet "Oppfordring til Gaardeiere og Huseiere, samt Husbestyrere, Husfædre og andre Vedkommende om at bistaa ved Listernes Udfylding". Dette er første gang selvtellingsprinsippet blir forsøkt i landdistriktene (brukt ved de tre siste tellingene for byene). Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til norske Havne, samt tillige af Bemandingen paa de samtidig inden Rigets Grænser værende fremmede Fartøier", ble utført av "Toldvæsenets Functionærer". Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til fremmede Havne" ble utført av de ansatte ved "de svenske og norske Konsulater og Visekonsulater".

Også denne tellingen, som de tre foregående, ble utført etter den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der for hver enkelt af de af Tællingen omfattede Personer blev indhentet schematiske Opgaver over Navn, Stilling i Familien, Fødested, Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindssvag, døvstum eller blind". Bruken av denne metoden styrker tallenes pålitelighet.

På samme måte som i de to foregående tellingene, skiller en i denne tellingen mellom den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Dette innebærer følgende: Hjemmehørende folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet hadde fast bosted innenfor de enkelte tellingsenheter. Midlertidig fraværende personer er medregnet, derimot ikke midlertidig tilstedeværende. Dette er følgelig identisk med det folketall som er blitt registrert ved tellinger før 1875 og altså den størrelse som bør legges til grunn ved sammenligninger. Tilstedeværende eller faktisk folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet befant seg i et tellingsdistrikt. Midlertidig tilstedeværende personer er følgelig medregnet, derimot ikke midlertidig fraværende.

Ved avgjørelsen om et opphold er midlertidig eller fast er det i første rekke tatt hensyn til hvor "Vedkommende maa siges at være bosat paa Tællingstiden. Tjenere regnes saaledes som bosatte paa det Sted hvor de ere i Tjeneste, Studenter, Skoleelever o.l. der, hvor de oppholde sig for sin Uddannelses Skyld, ...Nomadiserende Lapper regnes som bosatte der, hvor de hadde Tilhold ved Nytaarstid. Sømænd, der ere i udenrigs fart, og som ikke have eget Hjem i Norge, regnes som midlertidig fraværende fra sit siste Bosted her i Landet, medmindre de maa ansees for at have taget fast Ophold i Udlandet eller stadigt fare med udenlandske Skibe".
Rent telleteknisk ble dette løst på følgende måte: Innen hvert tellingsdistrikt ble "samtlige faktisk tilstedeværende Personer" registrert, med "særskilt Oplysning" om de, "som kun midlertidig opholdt sig paa Tællingsstedet". I tillegg ble det innhentet opplysninger om midlertidig fraværende personer. Det ble også, som nevnt over, foretatt en telling av norske og utenlandske sjøfolk i Norge og av norske sjøfolk i utlandet. Ved hjelp av disse oppgavene ble en således i stand til å beregne både den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Det er høyst trolig at denne tellingsmåten, sammenlignet med den tidligere, gir et mer pålitelig resultat.

Utgangspunktet for fødestedsfordelingen i denne tellingen er den tilstedeværende folkemengde. Fordelingen er likevel ikke helt fullstendig da det tilsammen for hele landet var 3.143 "Personer med uopgivet Fødested". Det er grunn til å tro at de fleste av disse er født utenfor oppholdskommunen.

Bortsett fra at 90-tellingen ikke gir opplysninger om antall personer som var født innenfor oppholdskommunen, er klassifiseringen identisk og tallene direkte sammenlignbare. Ved sammenligning med de tilsvarende oppgavene fra 65-tellingen, bør en merke seg den innflytelse forskjellen i beregningsgrunnlag har på tallene. Mens 65-tellingen med utgangspunkt i den hjemmehørende folkemengde bare registrere faktisk flytting, dvs. skifte av hjemstedskommune, registrerer 90og 1900-tellingen i tillegg midlertidig mobilitet, dvs. midlertidig opphold utenfor hjemstedet.

KILDER:

NOS,IV, Folketællingen 1900:
No.83: Folkemængde fordelt efter
nationalitet, Fødested og trosbekjendelse,
Oslo 1904
NOS,V, Folketællingen 1900, Hovedoversigt,
Oslo 1906
NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1865, Oslo
1869
NOS,III, Folketællingen 1891:
No.278: Folkemengde fordelt efter
nationalitet, fødested og tros-
bekjendelse, Oslo 1897




[Til innhold]
67667 HOVEDKLAS.: NÆRINGSDRIVENDE, MENN, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende private, selvstendige Næringsdrivende, iberegnet selvstendige Haandværkere, 15 Aar og derover, af Mandkjøn

Kilde
1. Yrkes og næringsstatistikk


1.1. Folketellinger


1.1.1. 1900, Yrkes- og næringsdata



KILDE: NOS, fjerde rekke, Folketællingen i Kongeriget
Norge 3. December 1900. Nr.111, Folkemengde
fordelt etter Livsstilling. Tabell 7, VII og
VIII og tabell 8, VI og IX, Oslo 1905.

Kommentar
Folketellingen i 1900 ble i henhold til "kongelig Resolution af 8de August 1900" avholdt "Mandag 3die December ...samt paafølgende Virkedage" i 1900. Tellingslistene ble utfylt etter "Forholdene den 3die December" og etter "de 3die December bestaaende Jurisdictionsforhold".

Tellingen ble i byene utført under ledelse av "Magistraten" og "ved Hjælp av de ved Fattigvæsenet ansatte Rodemestre eller andre som Magistraten hertil fandt skikkede". I landdistriktene ble tellingen utført under ledelse av "Sognepræsten, ...i Forening med vedkommende Lensmand og Herredsstyrelsens Ordfører" og "ved Hjælp af Skolelærere og andre som Tællingsbestyrelsen hertil fandt skikkede". Både i byene og i landdistriktene ble det ved denne tellingen rettet "Oppfordring til Gaardeiere og Huseiere, samt Husbestyrere, Husfædre og andre Vedkommende om at bistaa ved Listernes Udfylding". Dette er første gang selvtellingsprinsippet blir forsøkt i landdistriktene (brukt ved de tre siste tellingene for byene). Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til norske Havne, samt tillige af Bemandingen paa de samtidig inden Rigets Grænser værende fremmede Fartøier", ble utført av "Toldvæsenets Functionærer". Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til fremmede Havne" ble utført av de ansatte ved "de svenske og norske Konsulater og Visekonsulater".

Også denne tellingen, som de tre foregående, ble utført etter den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der for hver enkelt af de af Tællingen omfattede Personer blev indhentet schematiske Opgaver over Navn, Stilling i Familien, Fødested, Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindssvag, døvstum eller blind". Bruken av denne metoden styrker tallenes pålitelighet.

På samme måte som i de to foregående tellingene, skiller en i denne tellingen mellom den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Dette innebærer følgende: Hjemmehørende folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet hadde fast bosted innenfor de enkelte tellingsenheter. Midlertidig fraværende personer er medregnet, derimot ikke midlertidig tilstedeværende. Dette er følgelig identisk med det folketall som er blitt registrert ved tellinger før 1875 og altså den størrelse som bør legges til grunn ved sammenligninger. Tilstedeværende eller faktisk folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet befant seg i et tellingsdistrikt. Midlertidig tilstedeværende personer er følgelig medregnet, derimot ikke midlertidig fraværende.

Ved avgjørelsen om et opphold er midlertidig eller fast er det i første rekke tatt hensyn til hvor "Vedkommende maa siges at være bosat paa Tællingstiden. Tjenere regnes saaledes som bosatte paa det Sted hvor de ere i Tjeneste, Studenter, Skoleelever o.l. der, hvor de oppholde sig for sin Uddannelses Skyld, ...Nomadiserende Lapper regnes som bosatte der, hvor de hadde Tilhold ved Nytaarstid. Sømænd, der ere i udenrigs fart, og som ikke have eget Hjem i Norge, regnes som midlertidig fraværende fra sit siste Bosted her i Landet, medmindre de maa ansees for at have taget fast Ophold i Udlandet eller stadigt fare med udenlandske Skibe".
Rent telleteknisk ble dette løst på følgende måte: Innen hvert tellingsdistrikt ble "samtlige faktisk tilstedeværende Personer" registrert, med "særskilt Oplysning" om de, "som kun midlertidig opholdt sig paa Tællingsstedet" I tillegg ble det innhentet opplysninger om midlertidig fraværende personer. Det ble også, som nevnt over, foretatt en telling av norske og utenlandske sjøfolk i Norge og av norske sjøfolk i utlandet. Ved hjelp av disse oppgavene ble en således i stand til å beregne både den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Det er høyst trolig at denne tellingsmåten, sammenlignet med den tidligere, gir et mer pålitelig resultat.

Yrkes- og næringsvariablene for 1900 består av 4 deler, for det første en fullstendig fordeling av den tilstedeværende folkemengde, "15 Aar og derover", i sosiale hovedklasser, for det andre en fullstendig fordeling av den samme befolkningsgruppen etter egen næringstilknytning, for det tredje en fullstendig fordeling av samlet tilstedeværende folkemengde etter hovedpersonenes næringstilknytning og til sist en ikke fullstendig yrkesfordeling av tilstedeværende personer, "15 Aar og derover" i næringssektoren "Jordbrug og Fædrift".

Som i 75- og 90-tellingen er fordelingene beregnet etter den tilstedeværende folkemengde. Dette skaper visse problemer med hensyn til tolkningen av dataene og også med tanke på sammenligninger med tellinger før 1875 (disse er alle beregnet etter den hjemmehørende). En yrkes- og næringsfordeling beregnet etter den rettslige, hjemmehørende folkemengde, gir et noenlunde nøyaktig og direkte bilde av et områdes næringsstruktur, og den tilsvarende befolknings yrkesmessige sammensetning. En slik fordeling kan følgelig brukes som forklaringsgrunnlag for adferd knyttet til rettslig tilhørighet, f.eks. valgadferd. En fordeling beregnet etter den tilstedeværende folkemengde innehar ikke de samme egenskaper. Tallene skjuler betydelige geografiske omplasseringer av endel yrkesgrupper, utelukker nordmenn midlertidig fraværende i utlandet og inkluderer midlertidig tilstedeværende utlendinger. Dataene gir følgelig bare indirekte indikasjoner om områdets næringsstruktur og et tildels feilaktig bilde av den tilhørende befolknings yrkesmessige sammensetning.

Den tallmessige betydning av dette forholdet varierer selvsagt med de "mobile" yrkesgruppers relative størrelse og kommunens næringsstruktur og geografiske plassering. Det er umulig å gi en uttømmende beskrivelse av disse variasjonene, men det følgende kan likevel gi visse pekepinner: Avviket mellom de to fordelingstypene har to bestanddeler, innenlandske omplasseringer og opphold utenfor hjemlandet. Den innenlandske mobilitet var i denne tellingen betydelig. I alt ble 61.750 nordmenn registrert som "midlertidig tilstedeværende paa Tællingsstederne i Norge" (utenom "paa Fartøier") (38.353 menn, 23.397 kvinner). Da begrepet "Tællingssted" her betyr "Hus (Bosted)", er også mobilitet innenfor kommunegrensene registrert. Det relevante tallet er derfor trolig en del lavere. Den yrkesmessige sammensetningen av denne summen er ikke kjent, men p.g.a. det endrede tellingstidspunktet, 3.des. mot før 31.des., er det grunn til å tro at det er noe forskjellig fra tidligere tellinger. En må anta at den yrkesbestemte mobilitet er større tidlig i desember enn på selve nyttårsaften. Hvor sterke utslag dette har gitt og for hvilke yrkesgrupper det har størst betydning, finnes ingen opplysninger om i de tilgjengelige kildene.

I tillegg til den ovenfor nevnte gruppen, må en også som innenlandsk omplasserte regne med 9.406 nordmenn "midlertidig tilstedeværend paa Fartøier i norske Havne" (herunder 643 kvinner). De aller fleste av disse er trolig registrert utenfor hjemstedskommunen. Selv om midlertidig fravær/opphold for disse sannsynligvis har en tendens til å oppheve hverandre, er det grunn til å tro at nettoresultatet er en konsentrasjon av sjøfolk i de sentrale havner på bekostning av kystområdene generelt. Merk her spesielt "Nærværelsen i Aalesund Havn af et større Antal Fiskefartøier med tilsammen 1.741 ombordværende Personer" (de fleste av disse er registrert som fiskere, men også en del som "Skibsførere, Jægteførere, Sjømænd o.l.").

Den andre kilden til avvik mellom fordelinger beregnet etter hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde, er opphold utenfor eget hjemland. I alt 13.929 nordmenn ble registrert på norske skip i "udenrigsk Sjøfart" (herav 175 kvinner). (Dette tallet, som bygger på den direkte tellingen ombord på skip i utlandet, er i denne tellingen, som i den foregående, en god del lavere enn det virkelige. Som "midlertidig fraværende i udenrigsk Sjøfart" ble hele 18.235 personer registrert). Disse er ikke regnet med i fordelingen. Derimot er 669 utenlandske sjøfolk regnet med som midlertidig tilstedeværende. Som for midlertidig tilstedeværende i "norsk Kystfart" er det grunn til å tro at disse er konsentrert i de sentrale havnene. Totaleffekten er følgelig en sterk underrepresentasjon av sjøfolk for hele landet, men trolig noe svakere for byene enn for kysten generelt.

For å komplettere bildet, ble 3.149 utlendinger registrert som midlertidig tilstedeværende "paa Rigets Landomraade" (herav 952 kvinner). Tilsvarende ble 4.966 nordmenn registrert som midlertidig fraværende "ellers i Udlandet", dvs. utenom sjøfolk (herav 1.356 kvinner).

Den geografiske fordeling og yrkesmessige sammensetning av midlertidig fravær er bedre dokumentert i denne tellingen enn i tidligere (se bilag 1b i tellingens "Hovedoversigt"). Her skal et par forhold kommenteres. Når det gjelder "de i Norge fraværende Mænd", er dette av størst betydning i "de vesten- og nordenfjeldske Fiskedistrikter, navnlig i Landdistriktene i Romsdals, Nordlands, Tromsø og Finnmarkens Amter" (ca. 7-8% av hjemmehørende mannlig befolkning). "Hvad de i Udlandet fraværende angaar, fremhæver selvfølgelig Sjøfartsdistriktene seg mest". Her nevnes Nedenes Amt, Jarlsberg og Larvig Amt og Stavanger Amts byer med ca. 8-12% av hjemmehørende mannlig befolkning, dernest Lister og Mandal Amt, samt Bergen, med 5-6 %.

DE SOSIALE HOVEDKLASSER:
I likhet med 75-tellingen inneholder denne folketellingen en fordeling av befolkningen etter rene sosiale skillelinjer (i 90-tellingen var denne ikke oppgitt på kommunenivå). Beregningsgrunnlaget for fordelingen er samlet tilstedeværende folkemengde, "15 Aar og derover".

Fordelingen er bygd opp på følgende måte: "Hovedpersoner", dvs. "Personer, der i henseende til Næringsvei eller Indtægtskilde indtage en selvstendig Stilling" er fordelt etter egen sosial posisjon. "Hjemmeværende voxne Børn og Familiemedlemmer, der hjelpe Husfader eller Husmoder i deres Gjerning", er stort sett oppført som "Arbeidere", med unntak av "Døtre og Slægtninge, der forestaar i Huset", som er klassifisert som "private Betjenter". "Gifte Husmødre, uden anden særskilt Beskjæftigelse", som i 75-tellingen var skilt ut som egen variabel, er i denne tellingen regnet som "selvstendig Arbeidende". I tillegg er "Tjenere" i denne tellingen skilt ut som egen variabel, mens de i 75-tellingen er inkludert i variabelen ARBEIDERE, TJENERE.

Utenom disse grunnleggende klassifikasjonsendringene bør en merke seg følgende forskjeller fra 75-tellingen. Under variabelen SELVST. NÆRINGSDR. er i 75-tellingen også inkludert "selvstendig Arbeidende", dvs. personer som arbeider for egen regning uten leiet arbeidshjelp, m.a. "Haandværkere for egen Regning", "Fiskere for egen Regning" osv. Denne kategorien er i 1900-tellingen skilt ut og som nevnt supplert med "Husmødre". Videre er "Arbeidsformænd" i denne tellingen skilt ut som egen variabel, mens de i 75-tellingen var slått sammen med "private Betjente". Til slutt kan nevnes at variablene UPRODUKTIVE og UFULST. BETEGNET i 75-tellingen her er summert i variabelen ANDRE.

Grensegangen mellom "selvstendig Arbeidende" og "Arbeidere" er problematisk også i denne tellingen. Fordelingen har i stor utstrekning blitt foretatt etter skjønn. Som i 75-tellingen, er det derfor sannsynlig at tallene for "selvstendige" er for høye og tallene for arbeidere tilsvarende for lave. Med de reservasjoner som her er nevnt, er trolig de to tellingene sammenlignbare.

EGEN NÆRING:
Denne fordelingen er bygd opp på følgende måte: Samtlige tilstedeværende personer over 15 år er fordelt etter egen næringstilknytning. Det tidligere skillet mellom "Hovedpersoner", "Familiemedlemmer" og "Tjenere" er altså opphevet og personene klassifisert etter inntektskilde og arbeidets art. Mens en i de tidligere tellingene vanligvis har oppført samtlige "hjemmeværende Familiemedlemmer" (med visse unntak for sønner av gårdbrukere, husmenn, håndverkere o.l.) samt "Tjenere, der hjælper Husfader eller Husmoder i deres Virksomhed", som sysselsatte "ved husligt Arbeide", har en i denne tellingen ved hjelp av fullstendigere oppgaver "kunnet utsondre de, der var beskjæftigede ved Landbonæring, Fiskeri, Landtransport m.m.". "Tjenere" og "hjemmeværende Familiemedlemmer" er altså, særlig for landsbygda, fordelt etter hvor de antas å arbeide ("ikke nærmere betegnet Arbeide" er fortsatt gruppert under "husligt Arbeide"). "Husmødre, uden anden særskilt Beskjæftigelse", er som før oppført under "husligt Arbeide". Variabelgruppen er en ren næringsfordeling (dvs. at "selvstendige Næringsdrivende, Betjente og Arbeidere m.m." er gruppert sammen innen de enkelte næringsklasser).

Variabelgruppen følger de samme grunnleggende fordelingsprinsipper som den tilsvarende fra 90-tellingen. De endringer som er foretatt er i hovedsak enkle sammenslåinger eller oppsplittinger av variabler (se nedenfor). Sammenligningsmulighetene er derfor store (for sammenligninger med tellinger før 1890, se kommentarfeltet til 90-tellingen).


PRIMÆRNÆRINGENE: Primærnæringene er i utgangspunktet delt i 5 sektorer: 1) Jordbrug og Fædrift, 2) Havedyrkning og Gartneri, 3) anden Landbonæring (herunder Rendrift), 4) Skogdrift og Jagt og 5) Fiskeri. For både by og land er sektor 1 - 4 oppgitt samlet, mens sektor 5 er utskilt som egen variabel. I tillegg er også sektor 4 oppgitt separat for landkommunene. Denne variabelen kommer følgelig i tillegg til den egentlige fordelingen.

I "Distrikter hvor Befolkningen dels leve af Fiskeri, dels af Jordbrug", er sannsynligvis grensegangen mellom sektorene problematisk også i denne tellingen. Generelt er, som i de foregående tellingene, bare personer med jordbruk som "Eneerhverv", eller ved "kombinerede Livsstillinger" som "Hovederhverv", regnet som "Jordbrugere" (ved "kombinerede Livsstillinger" er 3 "Kjør (kyr) regnet som nedre grense for å bli registrert som jordbruker, ved kombinasjonen jordbruk/"Bestillingsmænd" er grensen 5 kyr). Den tilbakegang som tellingen viser for fiskerinæringen kan til en viss grad skyldes dette forholdet (se kommentarfeltet til 90-tellingen). I tellingens "Hovedoversigt" blir det likevel hevdet at deler av tilbakegangen kan være reell, idet "Jordbruget i senere Tid er tillagt større Betydning end før i de Distrikter, hvor det drives i Forbindelse med Fiskeri". I yrkesfordelingen av "Jordbrug og Fædrift" finnes nærmere opplysninger om innholdet av denne sektoren (se nedenfor).

Ved sammenligninger med 90-tellingen gjelder følgende: Variabelen LANDBR, SKOGDR, JAGT, 1900 er identisk med summen av variablene JORDBRUK OG FEDRIFT, HAGEDYRK., GARTNERI O.L. og SKOGDRIFT OG JAGT i 90-tellingen. Variabelen SKOGDRIFT OG JAGT har samme innhold i de to tellingene. Det samme gjelder variabelen FISKERI.

SEKUNDÆRNÆRINGENE: Inndelingen av sekundernæringene er i denne tellingen, som den foregående, foretatt etter to hovedprinsipper: For det første i industrigrupper etter hva som blir produsert, for det andre innen hver industrigruppe i produksjonstypene fabrikkindustri, håndverksindustri og småindustri. Det oppereres med i alt 13 industrigrupper: 1) Bergværks- og Hyttedrift, Stenbrudd, Torvdrift, Isdrift, 2) Jord- og Stenindustri, 3) Metalindustri, Tilvirkning af Maskiner, Verktøi, Instrumenter, Transportmidler m.m., 4) Kemisk Industri, Tilvirkning af Belysnings- og Varmestoffe, Fedtstoffe, Olier o.l., 5) Forarbeidelse af Spindestoffe, 6) Papirindustri, 7) Læder- og Gummiindistri, 8) Forarbeidelse af Trævarer m.m. 9) Tilvirkning af Nærings og Nydelsemidler, 10) Beklædnings- og Toiletindustri, 11) Bygningsindustri, 12) Polygrafisk Industri og 13) Industri af uopgiven eller ikke specificeret Art. Utenom gruppene 1,11 og 12 er som nevnt alle industrigruppene delt inn i produksjonstypene fabrikkindustri, håndverksindustri og småindustri. Gruppe 11 er inndelt i "Anlæg og Vedligeholdelse af Kommunikationer m.m.", håndverksindustri og småindustri. Gruppe 12 består bare av håndverksindustri.

Variablene er konstruert på følgende måte: Variabelen BERGV.,STEINBR.,FABR. inneholder industrigruppe 1 pluss fabrikkindustridelen av de andre industrigrupene. Variabelen HÅNDVERKSINDUSTRI inneholder håndverksindustridelen fra samtlige industrigrupper, og AN. INDUSTRIELL VIRKS. småindustridelen fra samtlige industrigrupper, samt "Anlæg og Vedligeholdelse af Kommunikationer" fra gruppe 11. I tillegg er "selvstendige Haandværkere" skilt ut som egen variabel for landområdene (yrkesfordelingen).

Klassifiseringen i 1890 følger stort sett de samme prinsippene, men variabelkonstruksjonen er forskjellig. Der er industrigruppe 1 fordelt på to variabler. "Anlæg og Vedligeholdelse af Kommunikationer" er oppgitt separat for byene, men inneholdt i samlevariabelen ANNEN OG UOPPG.NÆRING for landsbygda. Ellers er fabrikkindustridelen fra samtlige industrigrupper oppgitt samlet. Det samme er summen av håndverks- og småindustridelene fra de samme gruppene. Variablene er følgelig ikke sammenlignbare untatt for sekundærnæringene under ett.

Den nøyaktige grensegangen mellom "Fabrikindustri", "Haandværksindustri" og "Smaaindustri", som trolig både går på driftens størrelse og organisering, er ikke dokumentert i det tilgjengelige kildematerialet. Det er sannsynligvis nyttet samme fordelingsprinsipp som i 90-tellingen. Ved klassifisering av personer som driver handverk ved siden av jordbruk, er det nyttet samme regler som ved yrkeskombinasjonen jordbruk/fiskeri.


HANDEL OG KOMMUNIKASJON: Denne næringsgruppen er lite spesifisert i 1900-tellingen. "Sjøfart, Skibsfart, Baadfart" er skilt ut som egen variabel. Resten er inneholdt i variabelen HANDEL, OMSETN., SAMFER. Ved vurdering av tallene for "Sjø-, Skibs- og Baadfart" må en ta i betraktning hva som tidligere er sagt om den innflytelse beregningsgrunnlaget har hatt på fordelingen. Tallene ligger jamt over langt under det samlede antall hjemmehørende sjøfolk (se over). Betydningen av dette forholdet er voksende, da "Skibsfarten ere bleven mer og mer forlagt til fjærnere Farvande". Andelen "fraværende Sømænd" er altså stigende. Den reelle tilbakegang som tallene viser, blir i tellingens "Hovedoversigt" forklart ut fra endringer i skipsflåtens sammensetning ("vor Handelsflaades Tonnage er gaaet noget frem i det heromhandlede Tidsrum, men fordeler sig paa færre, men større Fartøier, og saaledes i det hele kræver mindre Bemanding end før).

Variabelen SJØFART, 1900 er stort sett sammenlignbar med den tilsvarende i 90-tellingen (merk at 90-tellingens variabel for byene også inneholder "Havne-, Fyr- og Lodsvæsen"). Videre har variabelen HANDEL, OMSETN., SAMFER., 1900 i grove trekk samme innhold som summen av de 4 andre variablene i denne næringsgruppen i 90-tellingen (for byene blir innholdet identisk om en også legger til variabelen POST, TELEGRAF, TELEFON, for landsbygda er denne kategorien, pluss "Havne-, Fyr- og Lodsvæsen", inkludert i samlevariabelen ANNEN OG UOPPG. NÆRING, og kan ikke skilles ut).

DAGARBEIDERE: Denne gruppen er stort sett en restkategori av arbeidere som p.g.a. manglende opplysninger ikke er blitt fordelt på næringsklasser. Av de 18.068 personene i denne kategorien blir det i tellingens "Hovedoversigt" foreslått følgende fordeling: 33% til jordbruket, 55% til industrien og 12% til handel. Den tilsvarende kategorien i 90-tellingen inneholdt 8.659 personer (for fordeling av disse, se kommentarfeltet til 90-tellingen). Årsaken til denne veksten er ikke kjent. Den kan bero på en økning av antall løsarbeidere uten fast arbeid, men den kan også skyldes mindre nøyaktig registrering av arbeidernes næringstilknytning enn i forrige telling. Sammenligninger med 90-tellingen er bare mulig for byene, for landsbygda er dagarbeidere en del av samlevariabelen ANNEN OG UOPPG. NÆRING.

IMMATERIELT ARBEID: Denne variabelen er direkte sammenlignbar med den tilsvarende for byene i 90-tellingen. For landsbygda er denne kategorien i 90-tellingen en del av variabelen ANNEN OG UOPPG. NÆRING.

HUSLIG ARBEID: Denne variabelen inneholder samtlige personer som har oppgitt at de er sysselsatt ved "husligt Arbeide" i tillegg til "voxne Børn og Slægtninge, samt Tjenere, ved ikke nærmere betegnet Arbeide". Merk hva som tidligere er sagt om fordelingen av "Tjenere" og "voxne Børn og Slægtninge". Gifte kvinner med eget "Erhverv" er ikke regnet som "Husmødre". Variabelen har samme innhold som den tilsvarende i 90-tellingen og er følgelig direkte sammenlignbar. En bør likevel være klar over at grensegangen mellom "huslig" og annet arbeid er vag og tallene tilsvarende usikre.

IKKE PRODUKTIVE: Denne sterkt sammensatte gruppen er i 1900-tellingen delt i 3 variabler. "Føderaadsmændernes Hustruer" er, som i tidligere tellinger, regnet som "Husmødre". Merk at de "Fattigunderstøttede" langt fra utgjør det samlede antall personer som mottar fattighjelp, men bare de som "helt eller hovedsagelig" lever av slik støtte.

Variabelen FØDERÅD, FORMUESINNT O.L., 1900 er direkte sammenlignbar med den tilsvarende for 90-tellingen. Det samme gjelder PRIVAT UNDERSTØTTELSE for byene (for landsbygda inkludert i ANNEN OG UOPPG. NÆRING). Variabelen OFFENT. UNDERST. O.A. har i denne tellingen et videre innhold enn den tilsvarende fra 90-tellingen (for sammenligning, se variabelbeskrivelsene).

NÆRING:
Fordelingen av den samlede tilstedeværende folkemengde etter "Hovedpersoners" næringstilknytning skiller seg fra den foregående på følgende punkt: "Hustruer uden eget Erhverv, "Husbestyrerinder, samt ved Arbeide i Huset beskjæftigede Familiemedlemmer og Tjenere er i denne Afdeling henført til vedkommende Husfaders Erhverv", dvs. samtlige personer under variabelen HUSLIG ARBEID unntatt "andre Husarbeidere". Innholdet av variabelen PRIVAT UNDERSTØTTELSE er fordelt på samme måte. I tillegg er "Børn under 15 Aar henført til Husfaders Erhverv, selv om de har eget Erhverv". "Hovedpersoner" er definert og klassifisert på samme måte som i fordelingen etter egen næringstilknytning. Når det gjelder selve variabelinndelingen, er følgende endring foretatt: Variablene DAGARBEIDERE, FØDERÅD, FORMUESINNT. O.L. og OFFENT. UNDERST. O.A. pluss "andre Husarbeidere" fra HUSLIG ARBEID, er slått sammen i variabelen OFF. UNDERST., UBEST. ARB. Med de endringer som her er nevnt, er de to fordelingene like. De kommentarene som er knyttet til første fordelingen er følgelig også gyldige for denne. Dette gjelder selvsagt ikke dokumenteringen av sammenlignbarheten med 90-tellingen. 1900-tellingen er den første folketellingen som inneholder en fordeling etter disse prinsipper. Den er følgelig ikke sammenlignbar med noen tidligere telling (med visse reservasjoner for 65-tellingen).

YRKE:
Beregningsgrunnlaget for yrkesfordelingen av jordbruk er den tilstedeværende folkemengde,"15 Aar og derover", i næringssektoren "Jordbrug og Fædrift" på landsbygda. Beregningsgrunnlaget finnes ved å trekke variabelen SKOGDRIFT OG JAGT (i fordelingen etter egen næringstilknytning) fra variabelen LANDBR., SKOGDR., JAGT. I tillegg til "Jordbrug og Fædrift" inneholder den summen en da kommer frem til 782 personer ved "Hagedyrkning og Gartnæri" og 780 ved "anden Landbonæring" (disse kan ikke skilles ut på kommunenivå). Om en trekker disse fra sitter en igjen med det egentlige bergningsgrunnlaget, 286.975 personer i "Jordbrug og Fædrift". Fordelingen er heller ikke fullstendig. Summen av yrkesspesifiseringene utgjør totalt 253.375 personer. Resten på 33.600 består hovedsakelig av "Husmænd med Jord", samt endel "Lodbrugere, Fæstere o.l." og "Betjente m.m. i Jordbruget, saasom Gaardsbestyrere, Brugsfuldmægtige o.l.".
Som "hjemmeværende Sønner og Slægtninge, samt Tjenere", er, i tråd med hva som tidligere er sagt, bare de som faktisk har oppgitt at de arbeider i jordbruket blitt oppført. I tillegg til de som her er oppført som "Dagarbeidere", er som nevnt en del av de som i næringsfordelingen er registrert som "Dagarbeidere uden nærmere Betegnelse" sysselsatt i jordbruket. En har i denne tellingen nyttet samme grense mellom "Husmænd med og uden Jord" som i 90-tellingen. Personer er ikke regnet som "jordbrugende Husmænd, medmindre deres Udsæd og Kreaturhold naaede et vist Minimum (nemlig som regel 1 Ko + Udsæd af 2 hl. Havre og 2 hl. Poteter eller Ækvivalent i andre Kreaturer eller i anden Udsæd)".

Ved sammenligninger med den tilsvarende fordelingen i 90-tellingen, bør en merke seg følgende forskjeller: 90-tellingens fordeling inneholder bare menn, mens denne behandler begge kjønn under ett. "Husmænd med Jord" er ikke skilt ut som egen variabel i denne tellingen som i 1890. Variabelen JORDBRUKSARBEIDERE er trolig noe underregistrert i denne tellingen sammenlignet med den forrige, idet et større antall "Dagarbeidere" i 1900 er oppført som uklassifiserte (se over).

Utenom denne fordelingen er det under YRKE også oppgitt en variabel for "selvstendige Haandværkere" på landsbygda. Denne er som nevnt en spesifisering av variabelen EGEN NÆRING: HÅNDVERKSINDUSTRI

KILDER:

NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1875, Oslo
1881
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882
NOS,III, Folketællingen 1891:
No.236: Folkemengde fordelt efter Livs-
stilling, Oslo 1896
No.284: Oversigt over de vigtigste Resultater
af de statistiske Tabeller vedkommende
Folketællingen 1891 ("Hovedoversigt"),
Oslo 1898
NOS,IV, Folketællingen 1900:
No.111: Folkemængde fordelt efter Livs-
stilling, Oslo 1905
NOS,V, Folketællingen 1900, Hovedoversigt,
Oslo 1906
NOS,VI, Folketællingen 1910, Hovedoversigt,
Oslo 1916





[Til innhold]
67668 HOVEDKLAS.: NÆRINGSDRIVENDE,KVINNER,1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende private, selvstendige Næringsdrivende, iberegnet selvstendige Haandværkere, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67669 HOVEDKLAS.: SELVSTENDIG ARBEID,MENN,1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende selvstendig Arbeidende, 15 Aar og derover, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67670 HOVEDKLAS.: SELVSTEND. ARB.,KVINNER,1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende selvstendig Arbeidende, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn, medregnet gifte Husmødre uden anden særskilt Beskjeftigelse

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67671 HOVEDKLAS.: EMBTS-,BESTILLINGSM.,MN.1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Embeds- og Bestillingsmænd, 15 Aar og derover, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67672 HOVEDKLAS.: EMBTS-,BESTILLINGSM.,KV.1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Embeds- og Bestillingsmænd, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67673 HOVEDKLAS.: PRIV. FUNKSJONÆRER,MENN,1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Private Chefer og Betjente ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offent- lige Arbeider, 15 Aar og derover, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67674 HOVEDKLAS.: PRIV. FUNKSJONÆRER, KV.,1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Private Chefer og Betjente ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offent- lige Arbeider, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn, herunder medregnet Husbe- styrerinder o.l. ved husligt Arbeide og Døtre og Slægtninge, der forestaar i Huset

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67675 HOVEDKLAS.: FORMENN, MENN, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Formænd, ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offentlige Arbeider, 15 Aar og derover, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67676 HOVEDKLAS.: FORMENN, KVINNER, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Formænd, ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offentlige Arbeider, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67677 HOVEDKLAS.: TJENERE, MENN, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Tjenere, ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offentlige Arbeider, 15 Aar og derover, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67678 HOVEDKLAS.: TJENERE, KVINNER, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Tjenere, ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offentlige Arbeider, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67679 HOVEDKLAS.: ARBEIDERE, MENN, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Arbeidere, ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offentlige Arbeider, 15 Aar og derover, af Mandkjøn, herunder medregnet hjemmeværende Sønner og Slægtninge, sysselsatte ved Jordbrug og Fædrift, der hjælpe til i Huset eller med andet ikke nærmere betegnet Arbeide

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67680 HOVEDKLAS.: ARBEIDERE, KVINNER, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Arbeidere, ved privat Næringsdrift, privat immateriel Virksomhed, samt ved de offentlige Arbeider, 15 Aar og derover, af Kvindekjøn, herunder medregnet hjemmeværende Døtre og Slægtninge, sysselsatte ved Jordbrug og Fædrift, der hjælpe til i Huset eller med andet ikke nærmere betegnet Arbeide

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67681 HOVEDKLAS.: ANDRE, MENN 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Personer af Mandkjøn, 15 Aar og derover, klasifisert som Andre, herunder Personer der leve av sine midler, samt andre som have trukket sig tilbake fra sin Virksomhed, saasom Rentenister, Kapitalister, Pensionister, Føderaadsfolk, Huseiere og Grun- deiere uden anden opgiven Stilling, privat understøttede Personer, saasom Studerende o.a. Elever, offentlig understøttede Personer, saasom Legat- eller Fattigunderstøttede, Hospitalslemmer o.l., Omstreifere, Tatere, Landstrygere o.l., Strafarbeidsfanger, Arrestanter, Tvangsarbeidsfanger, Personer med uopgivet Erhverv

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67682 HOVEDKLAS.: ANDRE, KVINNER, 1900
De sociale Hovedklasser: Antall tilstedeværende Personer af Kvindekjøn, 15 Aar og derover, klasifisert som Andre, herunder Personer der leve av sine midler, samt andre som have trukket sig tilbake fra sin Virksomhed, saasom Rentenister, Kapitalister, Pensionister, Føderaadsfolk, Huseiere og Grun- deiere uden anden opgiven Stilling, privat understøttede Personer, saasom Studerende o.a. Elever, offentlig understøttede Personer, saasom Legat- eller Fattigunderstøttede, Hospitalslemmer o.l., Omstreifere, Tatere, Landstrygere o.l., Strafarbeidsfanger, Arrestanter, Tvangsarbeidsfanger, Personer med uopgivet Erhverv

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67685 EGEN NÆRING: LANDBR., SKOGDR., JAGT,1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Landbonæring (Jordbrug og Fædrift, Havedyrkning og Gartneri, Anden Landbonæring), Skogdrift og Jagt. Under Jordbrug og Fædrift er medregnet: Gaardbrugere, Selveiere, Leilendinge, Bygselmænd, Forpagtere, Lodbrugere, Fæstere o.l., Gaardsbestyrere, Brugsfuldmægtigede o.l., hjemmeværende Sønner, Døtre, Slægtninge sysselsatte ved Jordbrug og Fædrift, Tjenere, Husmænd med Jord, Husmænd uden Jord, Dagarbeidere, Rydningsmænd. Under anden Landbonæring er også medregnet Flyttlapper og Renlapper.

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67686 EGEN NÆRING: SKOGDRIFT OG JAGT,LAND,1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Skogdrift og Jagt, i Herrederne paa Landet (samme innhold som variabelen over minus Landbonæring)

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67687 EGEN NÆRING: FISKERI, 1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Fiskeri

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67688 EGEN NÆRING: BERGV.,STEINBR.,FABR., 1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Bergværks- og Hyttedrift, Steinbrudd, Torv- og Isdrift, Fabrikindustri

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67689 EGEN NÆRING: HÅNDVERKSINDUSTRI, 1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Haandværksindustri

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67690 EGEN NÆRING: AN. INDUSTRIELL VIRKS.,1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i anden industriell Virksomhed, herunder Smaaindustri og Anlæg og Vedligeho- ldelse af Kommunikationer, saasom ved Veiarbeider, Jernbaneanlæg, Jernbanens Værksteder, Kanalvæsenet, Telegraf- og Telefonanlæg og ved andre offentlige Anlæg af lignende Art

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67691 EGEN NÆRING: HANDEL,OMSETN.,SAMFER.,1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Handel, Omsætning og Samfærsel (undtagen Sjøfart), herunder Varehandel, Pengeomsætning og Assurancevirksomhed, Herbergering og Bevertning, alminde- lig Landtransport, saasom Vognmænd, Kjørekarle o.a. sysselsatt ved Personbe- fordring, Tømmerkjørere, Plankekjørere o.l., Jernbanedrift, Havne-, Fyr- og Lodsvæsen, Flødning, Sokning m.m., Post- og Telegrafvæsen, Telefoner

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67692 EGEN NÆRING: SJØFART, 1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Sjøfart, Skibsfart, Baadfart

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67693 EGEN NÆRING:OF.ARB.,PRIV.IMMATR.ARB.1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i Offentlig Arbeide og privat immaterielt Erhverv, saasom ved den civile Administrasjon, Domstolerne, Sagførervirksomhed m.m., Forsvarsvæsenet (herunder ogsaa vervede, menige Soldater), Sundhetsvæsenet, Undervisningen, litereær og kunstnerisk Virksomhed m.m., kirkelige, relegiøse og moralske Anliggender

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67694 EGEN NÆRING: HUSLIG ARBEIDE, 1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover, personlig beskjæftigede i husligt Arbeide, herunder Husmødre uden anden særskilt Beskjeftigelse, private Husbetjente, Husbestyrerinder m.m., voxne Børn og Slægtninge, der hjælpe til i Huset eller med andet ikke nærmere betegnet Arbeide, Tjenere sysselsatte ved husligt eller ikke nærmere betegnet Arbeide, andre Husarbei- dere

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67695 EGEN NÆRING: DAGARBEIDERE, 1900
Antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover med pesonlig Erhverv eller Arbeide af ikke nærmere betegnet Art, for det meste Dagarbeidere og Inderster uden nærmere Betegnelse og Personer med uopgivet Erhverv

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67696 EGEN NÆRING: FØDERÅD,FORMUESINNT.OL.1900
Antall tilstedeværende Personer, over 15 Aar, med personlig Livserhverv spesifisert som Føderaad, Formuesindtægt, Pension o.l., saasom Godseiere, Rentenister, Kapitalister, Huseieere uden anden opgiven Stilling, forhenværende Embeds- og Bestillingsmænd, pensionerede Kvinder, Føderaadsfolk og andre der have trukket sig tilbage fra sin Virksomhed

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67697 EGEN NÆRING: PRIVAT UNDERSTØTTELSE, 1900
Antall tilstedeværende Personer, over 15 Aar, med personlig Livserhverv spesifisert som privat Understøttelse, herunder Studerende og Elever o.a. privat forsørgede

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67698 EGEN NÆRING: OFFENT. UNDERST. O.A., 1900
Antall tilstedeværende Personer, over 15 Aar, med personlig Livserhverv spesifisert som offentlig Understøttelse, herunder Fattigunderstøttede (helt eller hovedsagelig) Hospitalslemmer, Legatsunderstøttede o.l. og Personer spesifisert som Diverse, saasom Omstreifere, Tatere, Løsgjengere o.l. Sta- farbeidsfanger, Arrestanter, Tvangsarbeidsfanger o.l.

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
67699 TILSTEDEVÆR.FOLKEMNGD.:15 ÅR OG ELD.1900
Samlet antall tilstedeværende Personer, 15 Aar og derover

Kilde: Se variabel 67667
Kommentar: Se variabel 67667

[Til innhold]
84484 JORDBRUK 1900: ANTALL HESTER
Samlet Antal Heste 1 Januar 1900.

Kilde


KILDE: NOS IV 72, Norges Jordbrug og Fædrift i
Femaarsperioden 1896-1900 Udgivet af Det
Statistiske Centralbureau,
Tabel 1, Opgave over Udsæd og det til
Have m.v. anvendte Areal i Aaret 1900
samt over Antallet af forskjellige Land-
brugsredskaber 3. December 1900.
Tabel 9, Opgave over Kreaturhold samt
Fjærkre og Bikuber 3. December 1900.
Kristiania 1903



[Til innhold]
84494 JORDBRUK 1900: ANTALL STORFE
Samlet Antal Storfæ 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84500 JORDBRUK 1900: ANTALL SAUER
Samlet Antal Faar 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84503 JORDBRUK 1900: ANTALL GEITER
Samlet Antal Gjeder 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84506 JORDBRUK 1900: ANTALL SVIN
Samlet Antal Svin 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84509 JORDBRUK 1900: ANTALL REINSDYR
Samlet Antal Rensdyr 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84517 JORDBRUK 1900: UTSÆD: HVETE, HL.
Udsæd af Hvede i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84518 JORDBRUK 1900: UTSÆD: RUG, HL.
Udsæd af Rug i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84519 JORDBRUK 1900: UTSÆD: BYGG, HL.
Udsæd af Byg i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84520 JORDBRUK 1900: UTSÆD: HAVRE, HL.
Udsæd af Havre i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84521 JORDBRUK 1900: UTSÆD: BLANDKORN, HL.
Udsæd af Blandkorn i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84522 JORDBRUK 1900: UTSÆD: KORNSÆD IALT,HL.
Udsæd af Kornsæd ialt i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84523 JORDBRUK 1900: UTSÆD: ERTER, HL.
Udsæd af Erter i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84525 JORDBRUK 1900: UTSÆD: POTETER, HL.
Udsæd af Poteter i hektoliter i Aaret 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84535 JORDBRUK 1900: ANT.SLÅ- OG MEIEMASKINER
Antal Slaa- og Meiemaskiner pr. 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84536 JORDBRUK 1900: ANTALL SÅMASKINER
Antal Saamaskiner pr. 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
84537 JORDBRUK 1900: ANTALL DAMPTERSKEMASKINER
Antal Damptærskemaskiner pr. 3. December 1900.

Kilde: Se variabel 84484

[Til innhold]
85749 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1890
Samlet Antall Husholdninger, herunder Familiehusholdninger, Logerende og enslige Personer og Extrahusholdninger (dvs. særskilte Indretninger og Anstalter)

Kilde


2.1. Folketellinger


L,1.
2.1.12. 1890, Antall og art av husholdninger




KILDE: NOS, tredje rekke: Folketællingen i Kongeriget
Norge 1 Januar 1891, No.229: Beboede Huse og
Husholdninger samt Folkemængde fordelt efter
Kjøn, Alder og ægteskabelig Stilling, Tabel
11, VII og VIII, Oslo 1895

L,1.

Kommentar
Folketellingen i 1890 ble i henhold til "høieste Resolution af 31te Oktober 1890" avholdt "Fredag den 2den Januar ...og paafølgende Virkedage" i 1891. Tellingslistene ble utfylt etter "den Tilstand, der fandt Sted den 1ste Januar 1891" og etter "de 1ste Januar bestaaende Jurisdictionsforhold".

Tellingen ble i byene utført under ledelse av "Magistraten" og "ved Hjælp af de ved Fattigvæsenet ansatte Rodemestre eller andre som Magistraten hertil fandt skikkede, med Opfordring til Huseiere og Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse med Listenes Udfylding". I landdistriktene ble tellingen utført under ledelse av "Sognepræsten, ...i Forening med vedkommende Lensmand og Herredsstyrelsens Ordfører", og ved "Hjælp af Skolelærerne og andre som Tællingsbestyrelsen hertil fandt skikkede". Selvtellingsprinsippet, som for første gang ble forsøkt ved 65-tellingen, ble følgelig også ved denne tellingen forbeholdt byene. Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til norske Havne, samt tillige af Bemandingen paa de samtidig inden Rigets Grænser værende fremmede Fartøier", ble utført av "Toldvæsenets Functionærer". Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til fremmede Havne" ble utført av de ansatte ved "de svenske og norske Konsulater og Visekonsulater".

Også denne tellingen, som de to foregående, ble utført etter den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der for hver enkelt af de af Tællingen omfattede Personer blev indhentet schematiske Opgaver over Navn, Stilling i Familien, Fødested, Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindssvag, døvstum eller blind". Bruken av denne metoden styrker tallenes pålitelighet.

På samme måte som i 1875 skiller en i denne tellingen mellom den hjemmehørende og den tilstedeværende folkemengde. Dette innebærer følgende: Hjemmehørende folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet hadde fast bosted innenfor de enkelte tellingsenheter. Midlertidig fraværende personer er medregnet, derimot ikke midlertidig tilstedeværende. Dette er følgelig identisk med det folketall som er blitt registrert ved tellinger før 1875 og altså den størrelse som bør legges til grunn ved sammenligninger. Tilstedeværende eller faktisk folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet befant seg i et tellingsdistrikt. Midlertidig tilstedeværende personer er følgelig medregnet, derimot ikke midlertidig fraværende.
Ved avgjørelsen om et opphold er midlertidig eller fast er det i første rekke tatt hensyn til hvor "Vedkommende maa siges at være bosat paa Tællingstiden. Tjenere regnes saaledes som bosatte paa det Sted hvor de ere i Tjeneste, Studenter, Skoleelever o.l. der, hvor de oppholde sig for sin Uddannelses Skyld, ...Nomadiserende Lapper regnes som bosatte der, hvor de hadde Tilhold ved Nytaarstid. Sømænd, der ere i udenrigs fart, og som ikke have eget Hjem i Norge, regnes som midlertidig fraværende fra sit siste Bosted her i Landet, medmindre de maa ansees for at have taget fast Ophold i Udlandet eller stadigt fare med udenlandske Skibe".
Rent telleteknisk ble dette løst på følgende måte: Innen hvert tellingsdistrikt ble "samtlige faktisk tilstedeværende Personer" registrert, med "særskilt Oplysning" om de, "som kun midlertidig opholdt sig paa Tællingsstedet". I tillegg ble det innhentet opplysninger om midlertidig fraværende personer. Det ble også, som nevnt over, foretatt en telling av norske og utenlandske sjøfolk i Norge og av norske sjøfolk i utlandet. Ved hjelp av disse oppgavene ble en således i stand til å beregne både den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Det er høyst trolig at denne tellingsmåten, sammenlignet med den tidligere, gir et mer pålitelig resultat.

Det er også trolig, som ved de tidligere tellingene, at tallene for den hjemmehørende folkemengde er for lave. I tellingens "Hovedoversigt" (NOS,III,No.284) blir denne underregistreringen antydet til ca. 5.000. Dette har følgende årsak: Ved hjelp av tellingsoppgavene kunne den hjemmehørende folkemengde beregnes på to måter. En kunne på den ene side ta utgangspunkt i den totale tilstedeværende folkemengde, trekke fra midlertidig tilstedeværende personer bosatt i utlandet og legge til tallene over norske sjøfolk i utlandet (tellingen på norske skip) og over andre nordmenn i utlandet (oppgaver fra hjemstedene). På den andre side kunne en med utgangspunkt i tallene over de som ble registrert på sitt faktiske bosted, legge til tallene over midlertidig fraværende (innhentet på hjemstedene). Som ventet ga ikke de to beregningsmåtene identisk resultat. Ved hjelp av de førstnevnte oppgavene ble den hjemmehørende folkemengde beregnet til 2.004.102, ved hjelp av de sistnevnte til 2.000.917, altså en forskjell på 3.185. Det er ganske klart at det første tallet ligger nærmest den virkelige folkemengde. (I den oppgitte kilden blir det antydet at et ytterligere tillegg på ca. 2000 ville være realistisk, dels fordi den "direkte Tælling af Sømænd ...have givet et noget for lavt Resultat", dels "af den Grund at mange norske Søfolk, uden at være fraflyttet Landet, fare under fremmed Flag".) På grunn av beregningsmåten kan dette tallet likevel ikke fordeles etter faktisk hjemsted. Ved de forskjellige fordelingene har en følgelig vært tvunget til å benytte tallene beregnet etter oppgavene over midlertidig fraværende, altså et tall som ligger ca. 5.000 under det en bør anta som landets hjemmehørende folkemengde. En bør merke seg at denne underregistreringen sannsynligvis er systematisk skeivt fordelt, idet forskjellen mellom tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde "saagodtsom udelukkende berøre den mandlige Del af Befolkningen". Disse oppgavene har likevel den styrke at de er beregnet etter samme prinsipp som ved tellingene før 1875, og gir følgelig grunnlag for direkte sammenligning.

Husholdningene er i denne folketellingen, som i den foregående, klassifisert i 3 kategorier: for det første vanlige "Familiehusholdninger, bestaaende af 2 eller flere Personer", for det andre "logerende og enslige Personer" med eget hushold, og for det tredje "Extrahusholdninger, dvs. offentlige og andre Fælleshusholdninger". HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL er en sum av disse tre kategoriene.

Grensen mellom "Familiehusholdninger" og "Logerende" er trukket på følgende måte: "Logerende" er kun registrert som medlemmer av vedkommende "Familiehusholdning" ..."naar de spiste Middag ved Familiens Bord". Ellers er de registrert som enslige personer med eget hushold. Dette er identisk med klassifiseringen i 75-tellingen, men noe forskjellig fra tidligere tellinger.

Beregningsgrunnlaget for 90-tellingens fordeling av personer på husholdningskategorier er, som for de tidligere tellingen, den hjemmehørende folkemengde. Fordelingen er fullstendig. Dette forhold har en viss betydning for grensegangen mellom "Extrahusholdninger" og de to andre husholdningskategoriene, da oppholdet i disse "offentlige
Fælleshusholdninger" ofte var av en midlertidig karakter. Følgende regler er fulgt: "Opsyns- og Betjeningspersonale" er ikke regnet som medlemmer av "Extrahusholdninger" medmindre de er enslige og direkte er en del av institusjonenes husholdning. De er ellers registrert som medlemmer av "Familiehusholdninger". Videre er de "i Indretningen optagne eller anbragte Personer", ikke regnet som medlemmer av institusjonenes husholdning medmindre oppholdet kunne regnes som fast. "Patienter, der for en tid ere indlagte i Sygehuse, samt Arrestanter i Fængsler, ere som kun midlertidig tilstedeværende ikke medregnede". Spesielt for disse to institusjonstypene er følgelig antallet deltagere i deres respektive husholdninger til enhver tid større enn hva som her er oppgitt. I 40 "Fælleshusholdninger" i "Fængsler" er det f.eks. totalt 93 registrerte hjemmehørende medlemmer, alle enslige fangevoktere. Institusjoner er med andre ord registrert som "Fælleshusholdninger" uten at de trenger inneha hjemmehørende husholdningsmedlemmer. I 75-tellingen gjaldt dette forholdet også "Tvangsarbeidsanstalter", idet "Tvangsarbeidere" var regnet som midlertidig
tilstedeværende. Disse er i denne tellingen regnet som hjemmehørende. Størrelsesmessig skulle ikke dette bety så mye for sammenligningen (om disse var regnet som hjemmehørende i 75-tellingen, ville tallet på husholdningsmedlemmer i denne institusjonstypen vært 623 mot 146).

I 75-tellingen var bare et fåtall "Fattighuse" registrerte som "Fælleshusholdninger", og bare en del av
"Fattighusbeboerne" registrert som medlemmer av slike (sees ved sammenligning med folketellingens boligstatistikk: "Antall og art av bolighus"). Dette forholdet er delvis endret ved denne tellingen (mens 90-tellingens boligstatistikk oppgir 2.857 fattighusbeboere fordelt på 97 hovedbygninger, oppgir husholdningsstatistikken 63 tilsvarende "Fælleshusholdninger" med tilsammen 1.595 medlemmer (for sammenligning se kommentarfeltet i 75-tellingen). Det er grunn til å tro at dette forholdet avspeiler en endring i organiseringen av fattiginstitusjonene. Trolig er andelen av "Fattighuse", hvor beboerne fører selvstendig husholdning, redusert, og en mer institusjonspreget organisasjonsform innført. Deler av den resterende forskjell mellom bolig- og husholdningsstatistikken kan derved forklares ved at boligstatistikkens oppgaver også inneholder fastboende personale og deres familie.

Et lignenede misforhold mellom bolig- og husholdningsstatistikken, om enn ikke så stort, kunne i 75-tellingen observeres for undergruppen "milde Stiftelser". For denne gruppen har ikke endringen i retning av større deltaking i "Fælleshusholdninger" vært like stor som for "Fattighuse". (En fordeling av "Extrahusholdninger og tilsvarende medlemmer på undergrupper finnes på amtsnivå i Tabel 12 i kilden.)

Med de reservasjoner som er nevnt over, er trolig variablene for 1890 direkte sammenlignbare med de tilsvarende for 1875. For sammenligning med tellinger før 1875, se det tilsvarende kommentarfeltet til 75-tellingen.

KILDER:

NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1875, Oslo
1881
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882
NOS,III, Folketællingen 1891:
No.229: Bebodde Huse og Husholdninger samt
Folkemængde fordelt efter kjøn, alder og
egteskabelig Stilling, Oslo 1895
No.284: Oversigt over de vigtigste Resultater
af de statistiske Tabeller vedkommende
Folketællingen 1891 ("Hovedoversigt"),
Oslo 1898

L,1.



[Til innhold]
85750 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. HUSH.1890
Antall Familiehusholdninger bestaaende af 2 eller flere Personer

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85751 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. PERS.1890
Antall hjemmehørende Personer i Familiehusholdninger bestaaende af 2 eller flere Personer

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85752 ENMANNSHUSHOLDNINGER: MENN, 1890
Antall hjemmehørende Logerende og andre enslige Personer med eget Hushold, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85753 ENMANNSHUSHOLDNINGER: KVINNER, 1890
Antall hjemmehørende Logerende og andre enslige Personer med eget Hushold, af Kvindekjøn

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85754 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL, 1890
Antall Extrahusholdninger, dvs. særskilte Indretninger og Anstalter, saasom milde Stiftelse, Fattighuse, Sygehuse, Sindssygeasyler, Fængsler, Straf- og Tvangsarbeidsanstalter, Oppdragelses- og Undervisningsanstalter, Kaserner etc.

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85755 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL MENN, 1890
Antall hjemmehørende Personer af Mandkjøn i Extrahusholdninger, dvs. særskilte Indretninger og Anstalter

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85756 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL KVINNER,1890
Antall hjemmehørende Personer af Kvindekjøn i Extrahusholdninger, dvs. særskilte Indretninger og Anstalter

Kilde: Se variabel 85749
Kommentar: Se variabel 85749

[Til innhold]
85757 HUSHOLDNINGER: SAMLET ANTALL, 1900
Samlet Antall Husholdninger, herunder Familiehusholdninger, Logerende og enslige Personer og Extrahusholdninger (dvs. særskilte Indretninger og Anstalter)

Kilde


2.1. Folketellinger


L,1.
2.1.13. 1900, Antall og art av husholdninger




KILDE: NOS, fjerde rekke: Folketællingen i Kongeriget
Norge 3 December 1900. Nr.82: Beboede Huse og
Husholdninger. Tabel 11, VII og VIII, Oslo 1904




Kommentar
Folketellingen i 1900 ble i henhold til "kongelig Resolution af 8de August 1900" avholdt "Mandag 3die December ...samt paafølgende Virkedage" i 1900. Tellingslistene ble utfylt etter "Forholdene den 3die December" og etter "de 3die December bestaaende Jurisdictionsforhold".

Tellingen ble i byene utført under ledelse av "Magistraten" og "ved Hjælp av de ved Fattigvæsenet ansatte Rodemestre eller andre som Magistraten hertil fandt skikkede". I landdistriktene ble tellingen utført under ledelse av "Sognepræsten, ...i Forening med vedkommende Lensmand og Herredsstyrelsens Ordfører" og "ved Hjælp af Skolelærere og andre som Tællingsbestyrelsen hertil fandt skikkede". Både i byene og i landdistriktene ble det ved denne tellingen rettet "Oppfordring til Gaardeiere og Huseiere, samt Husbestyrere, Husfædre og andre Vedkommende om at bistaa ved Listernes Udfylding". Dette er første gang selvtellingsprinsippet blir forsøkt i landdistriktene (brukt ved de tre siste tellingene for byene). Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til norske Havne, samt tillige af Bemandingen paa de samtidig inden Rigets Grænser værende fremmede Fartøier", ble utført av "Toldvæsenets Functionærer". Tellingen av "Søfarende ombord paa norske Fartøier, ...i eller paa Veien til fremmede Havne" ble utført av de ansatte ved "de svenske og norske Konsulater og Visekonsulater".

Også denne tellingen, som de tre foregående, ble utført etter den "nominative Tællingsmaade", dvs. at "der for hver enkelt af de af Tællingen omfattede Personer blev indhentet schematiske Opgaver over Navn, Stilling i Familien, Fødested, Trosbekjændelse, samt Oplysning om Vedkommende var sindssvag, døvstum eller blind". Bruken av denne metoden styrker tallenes pålitelighet.

På samme måte som i de to foregående tellingene, skiller en i denne tellingen mellom den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Dette innebærer følgende: Hjemmehørende folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet hadde fast bosted innenfor de enkelte tellingsenheter. Midlertidig fraværende personer er medregnet, derimot ikke midlertidig tilstedeværende. Dette er følgelig identisk med det folketall som er blitt registrert ved tellinger før 1875 og altså den størrelse som bør legges til grunn ved sammenligninger. Tilstedeværende eller faktisk folkemengde skal forstås som det antall personer som på tellingstidspunktet befant seg i et tellingsdistrikt. Midlertidig tilstedeværende personer er følgelig medregnet, derimot ikke midlertidig fraværende.

Ved avgjørelsen om et opphold er midlertidig eller fast er det i første rekke tatt hensyn til hvor "Vedkommende maa siges at være bosat paa Tællingstiden. Tjenere regnes saaledes som bosatte paa det Sted hvor de ere i Tjeneste, Studenter, Skoleelever o.l. der, hvor de oppholde sig for sin Uddannelses Skyld, ...Nomadiserende Lapper regnes som bosatte der, hvor de hadde Tilhold ved Nytaarstid. Sømænd, der ere i udenrigs fart, og som ikke have eget Hjem i Norge, regnes som midlertidig fraværende fra sit siste Bosted her i Landet, medmindre de maa ansees for at have taget fast Ophold i Udlandet eller stadigt fare med udenlandske Skibe".
Rent telleteknisk ble dette løst på følgende måte: Innen hvert tellingsdistrikt ble "samtlige faktisk tilstedeværende Personer" registrert, med "særskilt Oplysning" om de, "som kun midlertidig opholdt sig paa Tællingsstedet". I tillegg ble det innhentet opplysninger om midlertidig fraværende personer. Det ble også, som nevnt over, foretatt en telling av norske og utenlandske sjøfolk i Norge og av norske sjøfolk i utlandet. Ved hjelp av disse oppgavene ble en således i stand til å beregne både den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. Det er høyst trolig at denne tellingsmåten, sammenlignet med den tidligere, gir et mer pålitelig resultat.

Mens tallene for den hjemmehørende befolkning ved de tidligere tellingene har vært for lave, er det mye som tyder på at en i denne tellingen har kommet nærmere det virkelige. Ved hjelp av de foreliggende tellingsoppgavene kunne den hjemmehørende folkemengde beregnes på to måter. En kunne på den ene side ta utgangspunkt i den totale tilstedeværende folkemengde, trekke fra midlertidig tilstedeværende personer bosatt i utlandet og legge til tallene over norske sjøfolk i utlandet (tellingen på norske skip) og over andre nordmenn i utlandet (oppgaver fra hjemstedene). På den andre side kunne en med utgangspunkt i tallene over de som ble registrert på sitt faktiske bosted, legge til tallene over midlertidig fraværende (innhentet på hjemstedene). Mens den førstnevnte beregningsmåten ved de to foregående tellingene har gitt høyest resultat, er forholdet ved denne tellingen omvendt (2.236.554 ved første metode, 2.240.032 ved den andre). Dette kan forklares på to måter: Den direkte tellingen av norske sjøfolk i utlandet har "for 1900 givet et for lavt Resultat" (om en i den førstnevnte beregningsmåten bruker tallene over midlertidig fraværende sjøfolk i utlandet istedenfor oppgavene fra den direkte tellingen av sjøfolk, blir resultatet 2.240.860). Selv om dette forklarer en del, er det likevel grunn til å tro at den andre beregningsmåten ved denne tellingen har gitt et nøyaktigere resultat enn tidligere, og at dette "maaske hidrøre derfra, at Tællingen er bleven udført paa en heldigere Tid (3 December istedet for 1 Januar)". Da den førstnevnte beregningsmåten ikke gir mulighet for fordeling etter faktisk hjemsted, er det tallene fra den andre beregningsmåten som er lagt til grunn for de ulike fordelinger. Disse tallene gir også grunnlag for sammenligning med tellingene før 1875.

Husholdningene er i denne folketellingen, som i de to foregående, klassifisert i 3 kategorier: for det første vanlige "Familiehusholdninger, bestaaende af 2 eller flere Personer", for det andre "logerende og enslige Personer" med eget hushold, og for det tredje "Extrahusholdninger, dvs. offentlige og andre Fælleshusholdninger".

Grensen mellom "Familiehusholdninger" og "Logerende" er trukket på følgende måte: "Logerende" er kun registrert som medlemmer av vedkommende "Familiehusholdning" ..."naar de spiste Middag ved Familiens Bord". Ellers er de registrert som enslige personer med eget hushold. Dette er identisk med klassifiseringen i 75- og 90-tellingen, men noe forskjellig fra tidligere tellinger.

Beregningsgrunnlaget for 1900-tellingens fordeling av personer på husholdningskategorier er, som for de tidligere tellingene, den hjemmehørende folkemengde. Fordelingen er fullstendig. Dette forhold har en viss betydning for grensegangen mellom "Extrahusholdninger" og de to andre husholdningskategoriene, da oppholdet i disse "offentlige Fælleshusholdninger" ofte var av en midlertidig karakter. Følgende regler er fulgt: "Opsyns- og Betjeningspersonale" er ikke regnet som medlemmer av "Extrahusholdninger" medmindre de er enslige og direkte er en del av institusjonenes husholdning. De er ellers registrert som medlemmer av "Familiehusholdninger". Videre er de "i Indretningen optagne eller anbragte Personer", ikke regnet som medlemmer av institusjonenes husholdning medmindre oppholdet kunne regnes som fast. "Patienter, der for en tid ere indlagte i Sygehuse, samt Arrestanter i Fængsler, ere som kun midlertidig tilstedeværende ikke medregnede". Spesielt for disse to institusjonstypene er følgelig antallet deltagere i deres respektive husholdninger til enhver tid større enn hva som her er oppgitt. I 37 "Fælleshusholdninger" i "Fængsler" er det f.eks. totalt 84 registrerte hjemmehørende medlemmer, alle enslige fangevoktere. Institusjoner er med andre ord registrert som "Fælleshusholdninger" uten at de trenger inneha hjemmehørende husholdningsmedlemmer. Uten at det er mulig å finne sikkert belegg for det i kildematerialet, er det mye som tyder på at dette forholdet også gjelder "Tvangsarbeidsanstalter", dvs. at "Tvangsarbeidere" er regnet som midlertidig tilstedeværende og dermed ikke registrert som medlemmer av anstaltenes "Fælleshusholdninger" (denne klassifikasjonsmåte ble brukt i 75-tellingen men endret i 90-tellingen der "Tvangsarbeidere" ble regnet som hjemmehørende). Årsaken til denne mistanken ligger i følgende betraktning: I 90-tellingen var forholdet mellom hjemmehørende og tilstedeværende deltagere i tvangsarbeidsanstaltenes husholdninger 540 mot 582, i 1900 var det tilsvarende forholdet 179 mot 489 (til sammenligning var forholdet i 75-tellingen 146 mot 132).

En kan i de to foregående tellingene observere et betydelig, om enn avtagende, misforhold mellom boligstatistikkens (se "Antall og art av bolighus") og husholdningsstatistikkens oppgaver over undergruppene "milde Stiftelser" og "Fattighuse". Generelt oppgir boligstatistikken et høyere antall beboere av disse institusjonene enn husholdningsstatistikkens tall for medlemmer av tilsvarende
"Fælleshusholdninger". Delvis skyldes dette forholdet at boligstatistikkens oppgaver også inkluderer fastboende personale og deres familier. Den viktigste årsaken er nok likevel at kategoriene "milde Stiftelser" og "Fattighuse" også inkluderer enheter hvor beboerne fører selvstendig husholdning. Et økende samsvar mellom de to typer oppgaver skulle følgelig implisere en gradvis overgang til en mer institusjonspreget organisasjonsform. Følgende tabell viser utviklingen for landet sett under ett beregnet etter den hjemmehørende folkemengde:

* boligstatistikken * husholdningsstat. * ------------------------------------------
* 1875 * 1890 * 1900 * 1875 * 1890 * 1900 * Fattighus * 1734 * 2857 * 3288 * 166 * 1595 * 2238 * Milde Stiftelser * 979 * 1573 * 2360 * 321 * 613 * 926 *
En fordeling av "Extrahusholdninger" og tilsvarende medlemmer på undergrupper finnes på amtsnivå i Tabel 12 i kilden.
Med de reservasjoner som er nevnt her, er trolig variablene for denne tellingen sammenlignbare med 75- og 90-tellingen. For sammenligning med tellinger før 75-tellingen, se det tilsvarende kommentarfeltet i 75-tellingen.

KILDER

NOS,I,C.No.1, Resultaterne af Folketællingen 1875, Oslo
1881
NOS,II,C.No.1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik
1876, Oslo 1882
NOS,III, Folketællingen 1891:
No.229: Bebodde Huse og Husholdninger samt
Folkemængde fordelt efter kjøn, alder og
egteskabelig Stilling, Oslo 1895
No.284: Oversigt over de vigtigste Resultater
af de statistiske Tabeller vedkommende
Folketællingen 1891 ("Hovedoversigt"),
Oslo 1898
NOS,IV, Folketællingen 1900:
No.82: Beboede Huse og Husholdninger, Oslo
1904
NOS,V, Folketællingen 1900, Hovedoversigt,
Oslo 1906



[Til innhold]
85758 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. HUSH.1900
Antall Familiehusholdninger bestaaende af 2 eller flere Personer

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
85759 FAM.HUSH.:2 EL. FL. PERS.:ANT. PERS.1900
Antall hjemmehørende Personer i Familiehusholdninger bestaaende af 2 eller flere Personer

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
85760 ENMANNSHUSHOLDNINGER: MENN, 1900
Antall hjemmehørende Logerende og andre enslige Personer med eget Hushold, af Mandkjøn

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
85761 ENMANNSHUSHOLDNINGER: KVINNER, 1900
Antall hjemmehørende Logerende og andre enslige Personer med eget Hushold, af Kvindekjøn

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
85762 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL, 1900
Antall Extrahusholdninger, dvs. særskilte Indretninger og Anstalter, saasom milde Stiftelser, Fattighuse, Sygehuse Sindssygeasyler, Straf- og Arbeidsan- stalter, Opdragelses- og Undervisningsanstalter, Kaserner etc.

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
85763 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL MENN, 1900
Antall hjemmehørende Personer af Mandkjøn i Extrahusholdninger, dvs. særskilte Indretninger og Anstalter

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
85764 EKSTRAHUSHOLDNINGER: ANTALL KVINNER,1900
Antall hjemmehørende Personer af Kvindekjøn i Extrahusholdninger, dvs. særskilte Indretninger og Anstalter

Kilde: Se variabel 85757
Kommentar: Se variabel 85757

[Til innhold]
87306 AVGITTE STEMMER, VALGTINGVALG, 1903
Antal afgivne Stemmer ved Valgthingvalget, herunder også ikke godkjente Stemmer

Kilde


1.1. Stortingsvalg


1.1.26. 1903, Valg og stemmerett




KILDE: NOS, fjerde rekke, Nr.109: Statistik vedkommende
Valgthingene og Valgmandsthingene 1903, udarbeidet
af J.Utheim, Tabel 1 og 3, Oslo 1905
Storthings-Forhandlinger 1904/1905, Dokument nr.25:
Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1903,
udarbeidet af J.Utheim, Oslo 1905



[Til innhold]
87307 GODKJENTE STEMMER, VALGTINGVALG, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87308 DET NORSKE ARBEIDERPARTI, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Det Norske Arbeider- parti, estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsvalgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamen- nenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier somm ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87309 ARBEIDERLISTER, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Arbeiderlister, estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsva- lgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87310 VENSTRE, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Venstre estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsvalgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn. For Kristians amt: Venstre og Arbidere

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87311 FELLESL.VENSTRE-HØYRE, TROMS, EST., 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på en felliste som Høire og Venstre sluttede sig sammen om mod arbeiderpartiet i Tromsø amt, estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsva- lgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87312 MODERATE, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Moderate estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsvalgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87313 MODERATE & HØYRE, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Moderate & Høyre estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsva- lgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87314 SAMLINGSPARTIET, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Samlingspartiet estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over Valgtingene og Valgmannsva- lgene i 1903 der han gir opplysninger om valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87315 HØYRE, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som falt på Høyre estimert på grunnlag av J. Utheims Oversigt over valgmennenes og varamennenes partitilhørighet og stemmetall samt stemmetall for partier som ikke fikk valgmenn.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87316 ANDRE, ESTIMERT, 1903
Antal godkjente Stemmer ved Valgthingvalget som ikke er plassert under noen av partikategoriene. Disse Andre-stemmene er ofte differansen mellom Godkjente Stemmer og estimerte stemmer for hvert av partiene.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
87317 KODE FOR PARTIDATAENE, 1903
Denne variabelen er ment å gi et utfyllende bilde av stemmegivingen i de forskjellige kommunene og måten stemmene er estimert på. Kode 0: Partistemmene er estimert av J. Utheim. Dette gjelder for alle byene. Kode 1: Ukompliserte kommuner. Partiene har stilt rene partilister der valgmennskandidatene representerer kun det partiet de stiller på liste til. Valgmennene kommer kun fra et parti. Kode 2: Valgmennene kommer fra mer enn et parti uten at en utifra statistik- ken kan se at det har vært samarbeid mellom partiene. Dette betyr at velgerne ikke har stemt etter partilinjer. Kode 3: Partier stiller felleskandidater. Valgmannskandidater står på listene til mer enn et parti. Kode 4: Blandingslister mellom Høire og Venstre. Stemmene er fordelt mellom de to partiene. Høire stiller også rene lister. Kode 5: Valgforbund mellom Høire og Venstre. Stemmene er fordelt mellom de to partiene. Venstre og Høire ser ikke ut til å ha stilt rene lister. Sannsynligvis har disse valgforbund vært et samarbeid mot arbeiderlister. Kode 6: Valget har vært dominert av en lokal konflikt. Kode 7: En kommune består av to valgsogn. Kode 8: Kommuner der Utheim har laget estimater av typen "af Høire (eller et annet parti) stemte x personer". Disse anvisningene er ikke blitt fulgt fordi dette partiet som Utheim har tildelt stemmene ikke stiller liste ved valgtingsvalget. Kode 9: Statistikken benytter betegnelsen "Samligspartiet". Høire har fått mestedelen av stemmene. Venstre stiller i disse tilfellene egne lister. Kode 10: Statistikken benytter betegnelsen Samlingspartiet. Stemmene er blitt fordelt mellom Høire og Venstre. Venstre og Høire ser ikke ut til å ja stilt egne lister. J. Utheims estimater er blitt benyttet. Kode 11: Spesielle tilfeller. 412 Ringsaker - Stemmene som er falt på Venstre og arbeidernes liste er tildelt Venstre. Stemmene som er falt på Samligspartiets liste er tildelt Høire. 416 Romedal - Stemmene som er falt på Venstre og arbeidernes liste er fordelt mellom Venstre og Arbeiderlister. J. Utheims estimater er brukt. 1105 Kopervik valgsogn består av foruten Kopervik Ladested, litt av 1147 Avaldsnes og 1150 Skudenes. Valgsognet 1640 Røros innbefatter litt av 436 Tolga kommune. Valgsognet 1853 Ofoten innbe- fatter litt av 1914 Trondenes kommune. 1931 Lenvik - De 382 stemmene som falt på Det Norske Arbeiderparti og som ble forkastet av valgstyret, er tatt med. Variabelen Godkjente Stemmer vil derfor ikke stemme overens med summen av partistemmene.

Kilde: Se variabel 87306

[Til innhold]
91014 MONARKIAVST.1905: ANTALL GODKJ.STEMMER
Antall godkjente stemmer ved folkeavstemningen om Monarkiet den 12te og 13de november 1905. MERK: Dataene er splittet opp fra valgsognsnivå til kommunenivå.

Kilde


KILDE: St.medd nr.16.(1904-1905.) Tabell 1 og 3.
Stortingsforhandlinger 1904-1905,2b.
Propositioner S.

Folkeavstemning angående Monarkiet.


KILDE: St.medd.nr.5.(1905-1906.) Tabell 1 og 3.
Stortingsforhandlinger 1905-1906,2.
Propositioner S.


Kommentar
FOLKEAVSTEMNING OM UNIONSOPPLØSNING:
Ved stortingets beslutning 28de juli 1905, "tilfølgetaget
ved den norske regjerings resolution af samme dag, blev
regjeringen anmodet om at træffe de fornødne forføininger
til afholdelse for hele riget af en folkeafstemning, hvor-
ved de efter grundloven stemmeberettigede borgere skulde
give svar paa det spørsmaal, om de var enige i den sted-
fundne opløsning af unionen eller ikke.
Folkeavstemningen fant sted 13de august samme år, og
justisdepartementet mottok fra de enkelte valgstyrer
innberetning om stemmegivningens utfall.

De som etter Grunnloven var stemmeberettigede borgere
hadde lov til å bruke stemmeretten. Avstemmingen skulle
foregå etter manntallet fra 1903, med rettelser ved even-
tuelle dødsfall og suspensjoner. Det var innføring i
manntallet av stemmeberettigede av som siden Stortings-
valget i 1903 hadde fylt 25 år eller i samme tidsrom
hadde oppfylt kravet om 5 års opphold i Riket.

Oppgavene over antallet stemmeberettigede gjelder de
effektive stemmeberettigede, da alle hvis stemmerett
var suspendert, er trukket fra. Flytting fra et valg-
sogn til et annet i perioden fra valget i 1903 med-
førte ingen forandring i manntallet.

FOLKEAVSTEMNING ANGÅENDE MONARKIET:
"Overensstemmende med Den norske regjerings forslag i st.
prp. nr. 26 for 1905/1906 blev ved stortingets beslutning
af 31te oktober 1905 regjeringen bemyndiget til at optage
forhandlinger med prins Carl af Danmark om at modtage valg
som Norges konge under forudsætning af, at det norske folk
tiltraadte denne stortingets beslutning gjennom flertallet
af de afgivne stemmer ved en folkeafstemning iverksat i
det væsentlige efter de samme regler, som kom til anvend-
else ved folkeafstemningen den 13de august 1905."
Folkeavstemningen be avholdt den 12te og 13de november 1905. Avstemningen foregikk i hvert kjøpsted , og på landet for
hvert prestegjeld. Man brukte manntallet fra Stortingsvalget 1903 med de endringer som omhandles i Stortingets beslutning av 28. juli 1905 post 3 ved folkeavstemningen 13 august
1905.
Til avstemningen strøk man døde, og satte suspensjonsmerke
ved den som hadde fått sin stemme suspendert. Merket skulle
strykes ved dem som hadde fått suspensasjonen hevet.
Man måtte sette fram personlig begjæring om å bli innført i
manntallet. Stemmeberettigede skulle avgi stemme i det valgsogn de ifølge manntallet stod i, selv om de hadde flyttet.
Slik kunne stemmegivingen skje uten personlig frammøte.
Personer som midlertidig oppholdt seg i utlandet, kunne
sende inn forfallsanmeldelse i de samme former som for dem
som oppholdt seg i riket og ikke kunne møte personlig ved
avstemningen.
Oppgavene over antallet av stemmeberettigede gjelder kun de
effektive stemmeberettigede. Suspenderte stemmer er ikke
medtatt.

VALGSOGNENHETEN:
Et valgsogn kan bestå av en eller flere av de prestegjeld
(kommuner) som er statistikkbærende enheter i kommunedata-
databasen. For å få overensstemmelse med enhetene i kom-
munedatabasen er dataene for folkeavstemningen om unions-
oppløsning og monarki splittet opp proporsjonalt etter
antall TILSTEDEVÆRENDE MENN OVER 25 ÅR fra folketellingen
i 1900. Ved hjelp av Valgsognsnummeret kan dataene aggre-
geres til valgsognsnivå.
MERK 1: Dette gjelder ikke for valgsognene Kopervik, Avaldsnes og Skudenes. Årsaken til dette er at Kopervik valgsogn
består av Kopervik ladested, Kopervik Sogns landdistrikt
som er en del av kommunen Avaldsnes og kommunen Åkre som
før den blir egen kommune er en del av Skudenes kommune.
MERK 2: På grunn av oppsplittingen av dataene vil sumvari-
ablene i enkelte tilfeller ikke stemme. (Diferranser på 1
og 2.



[Til innhold]
91015 MONARKIAVST.1905: JA-STEMMER
Antall godkjente stemmer som var ja-stemmer ved folkeavstemningen om Monar- kiet den 12te og 13de november 1905. MERK: Dataene er splittet opp fra valgsognsnivå til kommunenivå.

Kilde: Se variabel 91014
Kommentar: Se variabel 91014

[Til innhold]
91016 MONARKIAVST.1905: NEI-STEMMER
Antall godkjente stemmer som var nei-stemmer ved folkeavstemningen om Monar- kiet den 12te og 13de november 1905. MERK: Dataene er splittet opp fra valgsognsnivå til kommunenivå.

Kilde: Se variabel 91014
Kommentar: Se variabel 91014