Gå til Innhald , førre kapittel , neste kapitttel

KAPITTEL 6 LIVSSYKLUS TENARAR

"Når brødet er bode er tenesta oppsagt"
- ordtak[50]

6.1 Avgrensing av teorielementet

Ein karakteristisk del av hushalda i Nordvest-Europa var tenarane. Tida som tenar var ei røynsle mange hadde og det utgjorde ein særeigen periode i livsløpet. Dette vert kalla livssyklus tenarar. Dei var fullt ut aksepterte medlemmer i ein signifikant andel av hushalda. Desse personane kunne tilhøyre nærmaste slekta - andre gonger ikkje til slekta i det heile. Forsøksvis kan ein på basis av litteraturen formulere fylgjande hypotese. I Nordvest-Europa er meir enn 10% av befolkninga tenarar, og fleirtalet av tenarane er unge og ugifte.[51]

Her vil fylgjande trekk bli undersøkt: Proporsjonar i høve til befolkning og hushald, kjønnsproporsjon, aldersfordeling, sivilstatus og slektsrelasjonar. Laslett undersøkjer og fordelinga av tenarar i hushaldet og tenarar i høve til vaksne barn/verbarn. Dette vert ikkje drøfta her.

6.2 Kjelder og metode

Tenarane er silt ut gjennom analyse av verdien til variablane husstandstilling og yrke. Personar som har husstandstilling som TIENSTE [PIGE|DRENG|FOLK|KARL], DRENG, TIENER, HUUSHOLDERSKE, eller yrkesnemning som TIENER HOS [SIN FADER|SIN MODER|HUSBONDEN] har eg kategorisert som tenarar. Elve kvinner med hushaldstilling PIGE|GML. PIGE|PIGE TIL HUUS har eg ikkje kategorisert som tenarar. Det er to årsaker til dette. I fem tilfeller viser yrkestermen til eit anna yrke og i tre tilfeller har dei eit handikap (t.d BLIND og SÆNGELIGGENDE).

Føresetnaden for å studere livssyklus på basis av folketeljingsmateriale (ei eller få teljingar) er at prosessen eller tilstandsendringane vi studerer kan forenklast til aldersinhomogene tidskontinuerte Markov-prosessar.

6.3 Tenarane - kor mange og kven var dei?

Kor stor del utgjer tenarane av folket og av hushalda? Korleis fordeler dei seg på kjønn og alder? Kva sivilstatus har dei?

Tabell 6.1 Delen av tenarar i folkesetnaden, i hushalda,kjønnsproporsjonen og sivilstatus

      Lokalitetar        Talet    Kjønnspro-  Delen av       Delen av      Gifte      
                         på       porsjonen   tenarar i      hushald med   eller      
                         tenarar              folkesetnaden  tenarar       enkjefolk  
                                                                                      
England (63 lok.            4600  107         13,4% +/-1.9    28,5%+/-4.4
1574-1821)                                                                            
Longuenesse 1773              42  147         12,6%          19,7%                    
Rendalen 1801                193  89          11,5%                                   
Sund 1801                    472  65          11,8%          38,3%         3,8%       
Norddal 1801                 370  67          15,1%          50,2%         5,9%       
Landdistrikt 1801          95367  55          12,1%                                   
                                                                                      
Kjelder: Laslett 1972:82 og Laslett 1977:32; Rendalen, S. Sogner 1979:291; 
Sund, Norddal:1801-teljinga; Landdistrikt 1801: NOS B 134 Tabell 8 s.104


Tabell 6.1 syner at dei norske tala fell innafor standardaviket til dei 63 engelske granskingane (proporsjon i høve til folketal og hushald). Men ein skilnad er tydeleg - kjønnsproporsjonen (menn i høve til kvinner) er omvendt i Noreg i høve til England og Longuenesse.

Oldervoll nemner to faktorar som kan forklare kvifor jentene i større grad gjekk ut i teneste: Det var helst ein gut som skulle overta bruket - og han måtte vere heime. Det var større trong for tenestejentene si arbeidskraft - i hushald med berre ein tenar, så var denne i 3 av 4 tilfelle ei jente.[52] Årsaka til dette kan vere at arbeidet til tenestetausene hadde mindre sesongavhengig karakter enn gutane. Fjøsstell, husstell og omsorgsarbeid var like naudsynt året rundt. Mest trong for tenestegutar ville det vere i samband med onnene - spesielt slåtten. Derfor kunne det vere betre å satse på leigehjelp i onnene i staden for å feste fleire mannlege tenarar for heile året. Kanskje kan skilnaden mellom England og Noreg dels skuldast klima og dels at normene for kvinne- og mannsarbeid var ulike. Klimaet - den korte norske sommaren - forsterkar sesongpreget. Dei mange attåtnæringane -fiskeri, skogsdrift og bergverk - var mannsarbeid og gjorde sjølve jordbruket i Noreg til kvinnearbeid i sterkare grad.

I dei to prestegjelda er 3,8% (Sund) og 5,9% (Norddal) av tenarane gift eller har vore gift. Ekteskap tykkjest ikkje vere foreinleg med teneste, noko som ordtaket innleiingsvis også tyder på.

6.4 Alderen åt tenestefolket

I kva grad er tenarane unge folk og er det skilnad mellom kjønna? I kva aldersgruppe er det flest kvinner og menn i teneste?

Tabell 6.2 Proporsjonen tenarar innafor aldersgrupper fordelt påkjønn

          England.            Sund                Norddal             Heile
          6 pre-indu          1801                1801                landet  1801
          strielle                                                                        
          lokalitetar                                                                     
          (median)                                                                        
Alders-   Menn %    Kvinner   Menn  %   Kvinner   Menn  %   Kvinner   Menn  %   Kvinner   
grupper             %                   %                   %                   %         
0-9              1  1         0         0         0         0         1         1         
10-14            5  4         11        15        4         4         12        15        
15-19           35  27        28        39        15        25        29        39        
20-24           30  40        44        44        31        50        30        44        
25-29           15  15        19        32        42        42        20        31        
30-34            7  10        7         20        27        36        11        19        
35-39            4  5         6         8         18        28        7         15        
40-44            2  2         3         8         9         21        4         10        
over 45          2  2         1         5         2         6         2         5         
                                                                                          
Kjelder: Laslett 1977:34;Sund og Norddal,1801-teljinga Hist.Inst. UiB;
Heilelandet,Cens1801 Hist. Inst.UiB
*Aldersgruppene er 1-10,11-15 osb. Råtal for Sund, Norddal og landet i vedlegg C.
Tabell 6.2 viser ei aldersfordeling av tenarar med tydeleg samsvar mellom dei seks engelske lokalitetane (medianen) og Noreg. Delen av kvinnelege tenarane i høve til resten av den kvinnelege befolkninga er størst i aldersgruppa 20-24 år. For mennene dei engelske granskingane er delen størst i aldersgruppa 15-19, i Sund 20-24 medan det for Norddal er 25-29 år. For landet totalt er aldersgruppa 15-19 og 20-24 omlag jamnstore. I Norddal avsluttar kvinnene teneste på eit seinare tidspunkt - i aldersgruppa 35-39 år er framleis 28% tenarar.

Tabell 6.2 syner og at jentene går seinare inn i teneste. Laslett nemner også dette som eit trekk ved tenarmønsteret i England utan å forklare kvifor. I tillegg avsluttar mennene tenestetida tidlegare enn kvinnene og i England kan det sjå ut som om desse vender attende til barndomsheimen eller etablerer eigne hushald (som einslege).[53]

Eilert Sundt framhevar opplæringsfunksjonen ved tenestetida. For unge jenter var det viktig å kome i teneneste hos ei dyktig matmor. Tenestetida gav både for menn og kvinner røynsler og middel for å etablere eige hushald seinare i livssyklusen.[54] Tenestetida gav òg muligheit til å finne ein ektemake. Fleire (Berkner, Hajnal og Laslett) framhevar at tenestetida gav høve til å skaffe seg kapital for å etablere eige hushald seinare. Hans Magne Kvalvåg har undersøkt tenarhald i søraust Noreg på grunnlag av manntala i 1701 og tenesteskatten 1711. Han har berekna talet tenarar utan løn i 1701 til 39.4%.[55] For Sørum prestegjeld fins for 1711 også oppgåver som syner lønsforhold og alder. Tenarar utan løn har ein gjennomsnittsalder på 14-15 år medan tenarar med løn rundt 24 år. Tenarar utan løn utgjer 23,7% av totale tenartalet for Sørum i 1711. Dette viser at den første delen av tenartida var løna kost og losji. Kor mykje det var råd å leggje seg opp i desse åra varierte nok - sko, litt klede eller nokre reidskapar var kanskje vanleg. Tenestejenta som i ei av Eilert Sundt sine historier berre får med seg ei treskei - er nok ikkje representativ.[56] Kanskje var dei røynslene ein fekk gjennom arbeidet og det sosiale samveret den viktigaste ballasten for resten livet.

6.5 Sosiale skilnader

Eilert Sundt deler befolkninga inn i to sosiale klassar - "eiendomsklassen" og "arbeidsklassen"[57]. Ved å nytte yrkestermen i 1801 teljinga har eg forsøkt å dele hushalda etter kva klasse hovudpersonen tilhøyrer. Grunnlaget for denne klassifikasjonen er etter mønster av E. Sundt, sjå vedlegg B. I Sund og Norddal er hovuddelen av eigedomsklassa gardbrukarar, i arbeidarklassa utgjer husmennene tyngda.

Tabell 6.3 Delen av hushald med tenarar etter Sundts klassar.

                        Talet    Hushald       Hushald     Delen av       
                          på                   med         hushald med    
                       tenarar                 tenarar     tenarar        
                                                                          
Sund   Eigedomsklassa  453       670           309         46%            
        Arbeidsklassa  17        175           16          9%             
                Total       472  852           327                        
Norddal                                                                        
       Eigedomsklassa  368       331           216         65%            
        Arbeidsklassa  2         101           2           2%             
       Total                370  434           218                        


Tabell 6.3 syner at i Sund utgjer arbeidarklassehushalda 21% (175) av alle hushald og 23% (101) i Norddal, men i desse hushalda fins berre 3% (17) og 1% (2) av tenarane. Denne klare skilnaden ser ein og ved å samanlikne delen av hushald med tenarar - jamfør og tabell 6.1 og 6.2. Berre 9% (16) og 2% (2) av arbeidarklassehushalda har tenarar, medan 40% av alle eigedomsklassehushalda i Sund har tenarar og 65% i Norddal. I dei 63 engelske lokalitetane er snittet 28,4% (4,4 std. avvik) jamfør tabell 6.1.

Teorien fangar ikkje opp desse skilnadane i det norske materialet. Årsaka til denne ulikskapen heng saman med ulik storleik på det økonomiske grunnlaget til hushalda i dei to klassane. Husmanns-plassen er grunnlaget for arbeidarklassehushaldet, medan bondebruket for eigedomsklassehushaldet. Hans Magne Kvalvåg har påviser ein klar samanheng mellom storleiken på garden målt i skatteklasse og talet på tenarar. På fullgardane har 59% av bøndene tenarar, medan talet er redusert til 38,4% på halvgardane og berre 0,9% av husmennene har tenarar.[58]

Oldervoll har sett denne skilnaden i eit "push" og "pull" perspektiv.[59] Husmannsplassen hadde mindre trong for arbeidskraft og mindre evne til å brødfø ein barneflokk, medan bondebruket hadde trong for arbeidskraft og kunne gje kost og losji som motyting. På denne måten får ein ei form for sosial flytting som tømer husmannshushalda for ungdom. Ved å lage ei sosial alderspyramide kjem dette aspeket fram.

Figur 6.1. Sosial alderspyramide. Personar* i hushaldet fordelt etter hovudpersonen si klasse. Sund 1801

*Eigedomsklassa 3349 personar, arbeidarklassa 604 personar, ukjent 32 personar.

Figur 6.1 syner at i Sund er aldersgruppa 19-24 år sterkt underrepresentert i hushalda i arbeidarklassa. I Norddal er dette bildet endå meir utprega, men populasjonen er i minste laget: Talet på personar i arbeidarklassehushalda utgjer 9,7% (237 av 2454 personar).

6.6 Slektskap og teneste

I kor stor grad tilhøyrer tenarane slekta? Laslett undersøkjer i kva grad tenarane og husbonden har like etternamn. Resultatet indikerer at tenarane i liten grad er i slekt på mannsida i hushaldet. I Sund og Norddal er etternamn berre nytta på personar i hushald av embetsstanden og borgarskapet. Denne metoden kan derfor ikkje nyttast. Vurdering av slektskap på grunnlag av fornamn og farsnamn kunne kanskje ha gjeve eit resultat. Men fins det andre spor? Kombinasjonen av hushald og yrkesfeltet avslører at 3 av dei 472 tenestefolka i Sund er søner av hovudpersonen. I Norddal er slektshøvet og tenarfunksjon spesifisert for 13 av dei 370 tenarane - 9 er gifte husbondsbarn og 4 verborn. Av dei 5 makane som 'manglar' i dette biletet er ein vekke og 4 har HANS KONE i term for hushaldsstilling og blank i yrkestermen. Desse 13 tenarane utgjer over halvparten både av heimeverande gifte barn/verbarn og av gifte tenarar. Dette kan tyde på at teljaren på denne måten har villa forklart kvifor vaksne gifte barn var heime i hushaldet til foreldra. Dermed kan vi konkludere med at det er uråd på bakrunn av folketeljinga å seie noko sikkert om tenararne sin slektsrelasjon i høve til husbondsfolket. I Sund verkar det som denne relasjonen berre ved tilfelle er definert, medan det i Norddal kan sjå ut som teljaren har eit bestemt motiv for å beskrive denne relasjonen.

6.7 Konklusjon

Tenestetida som ein del av livssyklusen ser ikkje ut til å skilje seg stort mellom England og dei undersøkte områda i Noreg og med unntak av kjønnsproporsjonen. Og det fins klare sosiale skilnader. Tenestesystemet er ikkje berre ei utveksling av born, men utvekslinga går i stor grad ein veg.


Gå til Innhald , førre kapittel , neste kapitttel

KAPITTEL 7 SLEKT I HUSHALDET - TAL, TYPE OG PROPOSJON

7.1 Avgrensing av teorielementet

I Nordvest-Europa er eit veldig fleirtal ("vast majority") av hushalda utan hosbuande slektningar, medan i det i sør og aust fins fleire hushald med slektningar. Hosbuande slekt er slekt av husbonden anten ved blodsband eller ved giftermål utanom make, eigne barn og ste-barn. Dette elementet fins hos Laslett[60] frå starten av men vert presisert både av Wall og Hajnal i 1983[61]. For dette teorielementet har eg ikkje funne noko kvantitative definisjonar av "veldig fleirtal".

7.2 Kjelder og metode

Variablane husstandstilling, yrke og merknadsfeltet i 1801-teljinga kan alle avsløre eksplisitte slektsrelasjonar til hovudpersonen eller maken. Men kategorisering hosbuande slekt er ikkje heilt utan problem. I nokre tilfelle er slektsrelasjonen implisitt og kan berre nøstast ut ved individuell vurdering av kvar einskild person i hushaldet. Ein implisitt slektsrelasjon er det når t.d dottera til hovudpersonen er titulert med HANS KONE i høve til HUUSBONDENS SVIGERSØNN. Ein implisitt slektsrelasjon er når ein person har ein eksplisitt slektsrelasjon til ein person som har ein eksplisitt slektsrelasjon til hovudpersonen eller maken.

Kategorisering av slekt baserer seg her på berre sikre indikatorar dvs. når høvet til hovudpersonen er spesifisert eksplisitt (t.d "HUUSBONDENS MODER") eller implisitt (jfr. over). Namnelikskap mellom farsnamn og fornamn vil ikkje verte nytta som indikasjon på slektskap.

I hushalda fins det i nokre tilfeller vilkårsfolk med slektsnøytral husstandsstilling t.d MAND. Desse personane kan vere slekt med hovudpersonen, men for å dokumentere eventuelle slektskap må ein nytte informasjon i t.d kyrkjebøker eller pantebøker. Dette er ikkje gjort - berre teljinga er grunnlaget for kategoriseringa. Dette gjer at tala som kjem fram av analysa er minimumstal. Tala vil i noko grad vere avhengig av kva praksis teljar har nytta dersom vilkårsfolk, tenarar og innerstar har vore i slekt med hovudpersonen eller maken.

Sjølve klassifikasjonen er gjort på fylgjande måte: 1) Alle hovudpersonar er isolerte først. 2) Deretter vert alle med slektsnegative husstandstillingar sjalta ut dvs. tenarar, drenger, losjerande, fosterbarn. 3) Deretter vert dei med eksplisitte slektsrelasjonar som ikkje skal vere med sjalta ut (hovudpersonens make og barn). 4) Neste steg er å klassifisere dei med eksplisitte slektsrelasjonar som skal vere med (mor, far , bror, søster osb.). Ein vil då stå att med personar med slektsnøytrale eller implisitte husstandstillingar t.d MAND, ENKEMAND, DISSES BØRN, DENNES KONE. 5) Desse personane sin eventuelle slektsrelasjon vert så vurdert på individnivå ved å sjekke yrkesterm, merknadsfeltet og den innbyrdes rekkjefølgja.

7.3 Hosbuande slekt i Norddal og Sund

Kven var det av slekta som budde saman med husbondsfolket? Kor mange var dei?

Tabell 7.1 Slekt i hushaldet, utanom makar og barn: Tal, type og proposjonar.

                England   Frankrike    Noreg                            
                 Ealing   Longuenesse  Sund      Norddal   Landdistrikt
Type slekt        1599    1778         1801      1801      1801         
Far                    1  0            41        56        23012        
Mor                    1  3            91        86                     
Søster                 4  6            33        31        13996        
Bror                   0  3            20        41                     
Nevø                   3  1            3         2         -            
Niese                  1  0            3         1         -            
Svigerson              0  2            0         2         1734         
 Svigerdotter          1  2            5         8                      
Barnebarn              0  2            10        15        5450         
Anna slekt             0  3            7         3         4635         
Totalt                11  22           213       245       48827        
Populasjon           427  333          3985      2454      790514       
% i                2,6 %  6,6 %        5,3 %     10,0 %    6,2 %        
populasjonen                                                            
% av hushalda     13,0 %  19,7 %       17,2%     32,7%                  
                                                                        
Kjelder: Ealing og Longuenesse, Laslett 1977:30-31; Landdistrikt 1801, NOS B134 1980:Tabell 10.
Av 44 granskingar i England i tida 1574-1821 er proporsjonen av slekt i hushaldet 3,4% 0,3% og i slekt fins i 11,7%0,8% av hushalda.[62] Standardavviket viser at variasjonen i det engelske materialet er liten. I Norddal og Sund er talet på slekt i høve til folkemengda og talet på hushald med hosbuande slekt det doble og tredoble samanlikna dei engelske undersøkjingane. Skilnaden mellom Sund og Norddal er stor. Kor representative er Sund og Norddal? Tala frå Sund ligg i underkant av landdistrikta i Noreg, medan Nordal ligg godt over. I Etne i 1801 er delen av slekt i populasjonen i underkant av 4 %, og i Rendalen 9% (158 av 1685 personar).[63] Sund og Norddal er såleis ikkje unntak, men snarare representative for den variasjonen som fins.

Materialet frå Sund og Norddal syner og at slektningane i hushaldet i stor grad er nærskylde med hovudpersonen eller maken - foreldre og sysken. Foreldra utgjer kring 3/5 av alle slektningane både i Sund og Norddal. Dette er også ein indikasjon på at stammestrukturen er ein realitet i ein del av hushalda. Norddal og Rendalen på den eine sida, Etne og Sund på den andre indikerer at det fins klare regionale skilnader. Desse skal vi spore ved å analysere landsdelane mot kvarandre.

7.4 Skilnader mellom landsdelane

Skil bydistrikta seg frå landdistrikta? Er det mindre slekt i byhushalda? Er det skilnader mellom landsdelane? Kan desse forklarast?

Tabell 7.2. Samansetning av slektsgruppa i hushaldet. Talet påslektningar pr. 100 hushald

Slektskap      England    Norge           Landdistrikt
til           1650-1749   1801            regionvis                                    
hovudpersonen                              
                          By-dis  Land-   Austlandet Agder   Vest-  Trønde-  Nord-  
                          trikt   distrikt                   landet lag      Norge
Foreldre               2  5,6     15,9    13,8       18,1    22,4    12,7      10,3    
Sysken                 2  6,6     9,7     9,1        15,5    10,8    7,2       7,5     
Verborn                1  0,4     1,2     1,4        1,1     1,3     0,8       0,4     
Nevø/niese             1  -       -       -          -       -       -         -       
Barnebarn              3  2,9     3,8     4,8        2,5     3,0     3,3       2,4     
Anna slekt             2  4,5     3,2     3,4        4,6     3,1     2,2       2,7     
Total                 11  19,9    33,7    32,6       41,8    40,5    26,2      23,3    
N (Hushald)         2675  18650   144914  64977      11645   36884   17589     13819   
% slekt i pop.            4,3%    6,2%    6,0%       8,2%    7,2%    4,9%      4,1%    
                                                                                       
Kjelder: England, R.Wall 1983:53; Norge, NOS B134 Folketeljinga 1801:Tabell 10.

Skilnaden mellom Norddal og Sund kan delvis forklårast med ulik tilpassing - fjordstroka har større jordbrukseiningar som krev meir arbeidskraft. Kårfolket må derfor knyttast nærmare til produksjonseininga - bruket. Dette kan og verke til at Nord-Noreg med sterkare tilknytning mot sjøen har lågare del slekt. Trøndelag er problemet med ei slik forklaring. Der fins store jordbrukseiningar, men låg del slekt. Framveksten av husmannsvesenet spelar og inn - ulik takt og intensitet kan gje skilnader mellom landsdelane.

7.5 Sosiale skilnader

Michael Drake, Sølvi Sogner og Eli Fure har påvist at det er ein samanheng mellom sosial klasse og graden av slekt i hushaldet. Drake påviser at talet på slektningar er større i bondehushalda enn i husmannshushalda for Herøy, Hallingdal og Hedemarken (1801-teljinga).[64] I Rendalen og Moss (1801) er det også kvantative skilnadar mellom hushalda av typane bonde/husmann og bedre/ringere stand.[65] Eli Fure har undersøkt fleirgenerasjonsfamiliar i Asker i tida 1825-1835 og finn at tre-generasjonsfamilia er hyppigare mellom gardbrukarane enn husmennene, og at i husmannshushalda manglar mellomgenerasjonen i større grad.[66]

7.6 Konklusjon

I det norske materialet er det dette elementet som viser størst avvik frå det engelske. Richard Wall peikar sjølv på dette dette høvet og stiller spørsmålet: "it raises anew the question of whether the Scandinavian household fits the western European model".[67] Både regionalt - by/land og mellom landsdelane - og sosialt kan ulikskap observerast i det norske materialet. Kanskje er det berre i husmannshushalda graden av slekt i hushaldet kjem ned på nordvesteuropeisk nivå.


Gå til Innhald , førre kapittel , neste kapitttel

KAPITTEL 8 NORDVEST-EUROPA - JA ELLER NEI?

Er hushalda i Noreg ein del av det nordvesteuropeiske hushaldsmønsteret? Ikkje noko område eller region er undersøkt i høve til alle teorielementa og berre delar av det analytiske verktøyet er nytta. Derfor kan svaret berre verte førebels eller ein indikasjon.

Det enkle familiehushaldet er godt representert i dei undersøkte områda. Kystsamfunna ser ut til å passe best inn i teorien, medan Sunndal og Rendalen indikerer at kanskje både tradisjon og økonomi gjev høgare innslag av utvida og fleirfamiliehushald. Rendalen med den relativt store prosentdelen stammefamiliar har eit meir arkaisk preg meiner Sølvi Sogner.[68] Granskingane frå Rendalen, Etne og Sandnes peikar og i retning av ei viss endring over tid - ei "modernisering".

Giftermålsalderen i dei undersøkte områda ligg over Hajnal sitt mønsterkrav. Men der fins klare sosiale skilnader - bondebrudene gifter seg tildels langt tidlegare enn husmannsbrudene. Og det fins regionale skilnader.

Aldersskilnaden mellom ektemakane er låg og høver med teorien. Men delen av koner eldre enn mennene er høgare i Noreg enn hos Laslett - spesielt gjeld dette husmannsektepara. Også her ser vi yrkesmessig eller sosiale skilnader - bondebrudgommane er relativt eldre i høve til brudene enn husmannsbrudgommane.

Livssyklus tenarar fins i dei norske hushalda og karaktertrekka ved tenarane og tenestetida har godt samanfall med Laslett sin teori. Men vi kan spore to skilnader. I Noreg er det fleire jenter enn gutar i teneste og ein klar sosial skilnad - ei "utflytting" frå husmannsheimane til bondeheimane. Dess større gard - dess oftare tenarar i hushaldet.

Hosbuande slekt fins i klart større målestokk i Noreg enn i kjerneområdet for det nordvesteuropeiske hushaldet. Også her fins det klare sosiale og regionale skilnader. Dess lengre nord dess mindre slekt. Foreldre og sysken utgjer tyngda av slekta.

Svaret på spørsmålet innleiingsvis vert derfor både ja og nei. Det siste tyder ikkje at teorien bør forkastast, men kanskje fins det opningar for modifikasjonar. Det kan vere ein veg å gå.


Gå til Innhald , fø kapittel , Vedlegg

KAPITTEL 9 ETTERORD - KVAR GÅR HOVUDVEGEN?

I denne omgong ser eg tre alternative vegar i arbeidet med ei hovudoppgåve. Første veg er å trekke inn ein større del av analyseverktøyet i teorien for å bruke dette på representative område for dei fem landdistrikta. Dette vil vere eit framhald av storfagsoppgåva, men der den litteraturbaserte delen er erstatta av eiga materialanalyse. Ei teoretisk og metodisk utviding.

Andre veg går i tidsdimensjonen, ved å snevre inn mengda av analyseverktøy, avgrense romdimensjonen til t.d utvalde områder på Vestlandet. Eg kunne tenkje meg å trekke inn teljinga 1701, ekstraskatten i 1760 åra og teljingane frå 1801 til 1900 og granske utviklinga i hushaldstyper og hushaldssamansetning. Ved å samanlikne same sosialgruppe i ulike regionar kan ein oppnå større innsikt i dei sosiale og regionale skilnadane. Kva endringar skjer og korleis kan dei forklarast.

Tredje veg er enno utan bestemte avgrensingar i tid og rom, men innsnevringar i høve til alder og kjønn. Kvifor vel fleire unge menn å bli verande lenger i barndsomsheimen? Kvifor går færre ut i teneste? Kvifor etablerer dei eigne hushald i sterkare grad enn før? Dette er ei utviklingslinje som kan skimtast og konsekvensane av desse handlingane har stor innverknad på hushaldstruktur og hushaldssamansetning.

Kanskje kan studiet av ei slik endring i menn sine "karrierevegar" sett i relasjon til både demografiske, økonomiske, sosiale og politiske strukturar gje ny innsikt. Folketeljingar vil vere dei viktigaste kjeldene, og teljinga i 1801 er sentral. Endringane vil best kunne granskast ved samanlikning av kohortar. Ei von ligg derfor i nominative teljingar mellom 1801 og 1865. Medan Ekstraskatten av 1762-1772 opnar for å studere utviklinga på slutten av 1700-talet.

VEDLEGG A

Peter Lasletts klassifikasjonssystem for hushald.[69]

Grupper                Typar  ("Classes")                    
("Categories")                                               
                                                             
1. Einslege            a) Enkjer/Enkjemenn                   
                       b) Ugift/eller uviss sivilstatus      
                                                             
2. Ingen familie       a) Sambuande sysken                   
                       b) Sambuande slektningar              
                       c) Personar som ikkje er i slekt      
                                                             
3. Enkle familie       a) Gift par utan barn                 
hushald                b) Gift par med barn                  
                       c) Enkjemann med barn                 
                       d) Enkje med barn                     
                                                             
4. Utvida famile       a) Utvida oppover                     
hushald                b) Utvida nedover (Nevøar, nieser, barnebarn)
                       c) Utvida sidelengs (sysken, anna slekt)
                       d) Kombinasjonar av a-c               
                                                             
5. Fleirfamilie        a) Attåteining(ar) opp (foreldre)     
hushald                b) Attåteining(ar) ned (gifte barn)   
                       c) Einingar sidelengs                 
                       d) Frèrèches (Einingar av syskjen)    
                       e) Andre fleirfamiliehushald          
                       (inkludert kombinasjonar av a-d og    
                       utvidingar.                           
                                                             
6. Ubestemmelege                                             

Ved klassifikasjon skal det skiljast mellom hushald med og utan tenarar.

VEDLEGG B

Hovudpersonar i Sund og Norddal i 1801 kategorisert i sosiale klassar etter Eilert Sundt.[70]

Klasse               Yrkeskategoriar  Yrkestermar      Sund 1801   Norddal    
                     hos Eilert       1801 teljinga                1801       
                     Sundt                                                    
Kl. 1                Embeds- og       Sogneprest,               3  3          
Eigedomsklassa       bestillingsmend  Cappelan,                               
                                      lensmann                                
                                      Tenestemenn               5             
                                      (toll)                                  
                                      Skoleholdere              3             
                     Selveiere                                 62             
                     Leilændinger                              83             
                                      Bruker/Bonde            374  324        
                                      Jordbeboer              132             
                     Handelsmænd                                6  1          
                     Andre            Gjestgivere,              2  3          
                                      pensionær                               
Sum Kl. I                                                     670  331        
Arbeiderklassa       Husmenn m/jord                            16             
                     Husmenn u/jord                            33  59         
                                      Husmenn                  83  2          
                     fiskere                                   11             
                     daglønnere                                 1  4          
                     tjenestefolk                               1             
                                      Innerstar                15             
                                      Forpagtere                5             
                     Håndverkere på   Arbeid/Handverk           1  9          
                     landet, svende   (spindersker)                           
                     og drenge                                                
                     Andre            Almisse                   9  27         
Sum Kl. II                                                       175  101        
Ukjent                                                             7  2          
Sum hovudpersonar                                                852  434        

I Sund er mange oppført med to yrkesnemningar t.d "Bruger [gaard|bøxel gaard|jord] og fiskerie", "Jordbeboer og fisker" eller "Huus mand og lever af fiskerie". Desse er plassert etter den første yrkesnemninga. Losane (Kl. II etter Sundt) er kategoriert i Kl. I eller Kl. II avhengig om dei er husmenn eller gardbrukarar.

33

VEDLEGG C

Talgrunnlag for tabell 6.1. Tenarar og befolkning fordelt på alder og kjønn.
               Sund                                  Norddal                                 Heile                                             
               1801                                  1801                                    landet                                            
                                                                                             1801                                              
               Menn              Kvinner             Menn                Kvinner                       Menn                Kvinner             
Alder        Tenarar   Menn      Tenarar   Kvinner   Tenarar   Menn      Tenarar   Kvinner   Alder     Tenarar   Menn      Tenarar   Kvinner   
                       totalt              totalt              totalt              totalt                        totalt              totalt    
  0-9               2  449       1         443       0         204       0         197         1-10         633  108752    888       108133    
  10-14            23  203       32        220       4         99        4         105        11-15        5387  43220     6163      40652     
  15-19            51  185       63        163       19        125       25        100        16-20       10608  36895     15436     39212     
  20-24            61  139       71        160       34        109       53        107        21-25        9904  33403     16590     37698     
  25-29            24  129       47        148       44        105       41        98         26-30        6189  30230     10897     34926     
  30-34             9  130       26        133       20        73        35        96         31-35        2766  24927     5259      27639     
  35-39             8  125       10        129       14        78        25        88         36-40        1893  28626     4801      32042     
  40-44             4  138       11        131       6         64        15        72         41-45         831  21698     2310      23879     
  45  og            4  423       25        537       8         335       22        396        46 og        1991  93023     5965      113718    
over                                                                                           over                                            
Manglar                                              0         1         1         2         Manglar         20  186       27        192       
  Sum             186  1921      286       2064      149       1192      220       1259        Sum        40222  420960    68336     458091    
                                                                                                                                               
Kjelder: Folketeljinga 1801 for Sund og Norddal; Cens1801.

LITTERATURLISTE

Anderson, Michael
Approches to the History of the Western Family 1500-1914
London 1980
Berkner, Lutz K.
The Stem Family and the Developmental Cycle of the Peasant Houshold.
An Eighteenth-Century Austrian Example
The American Historical Review. Vol 77. Nr. 2 - April 1972
Danielsen, Rolf et. al
Grunntrekk i norsk historie. Fra vikingtid til våre dager
Oslo 1991
Drake, Michael
Population and Society in Norway 1735-1865
Cambrigde 1969
Dyrvik, Ståle
Befolkningsutvikling og sosiale tilhøve i Etne prestegjeld 1665-1801
Bergen 1971 Hovedfagsoppgave i Historie
Dyrvik, Ståle
Historisk Demografi.
Bergen 1983
Ehmer, Jospeh
The Making of the "Modern Family" in Vienna 1780-1930
Budapest 1991 i Vera Bàcskai: History & Society in Central Europa 1.
Erikstad, Marianne Jarnes
Husstandsstrukturen i Nord-Norge etter folketellinga i 1801
Bergen 1979. Hovedfagsoppgave i Historie. UiB.
Fure, Eli
Gamle i flergenerasjonsfamilier - en seiglivet myte.
Oslo 1986.
Historisk Tidsskrift 65, Hefte 1
Hajnal, John
European Marriage patterns in perspective
i Glass, D.V and Eversley, D.E.C: Population in History
London 1965
Hareven, Tamara K.
The History of the Family and the complexity of Social Change
Journal of Family History 199?
Kjølås, Gerhard
Liv og Lagnad. Stranda Bygdebok II.
Oslo 1979
Kvalvåg, Hans Magne
Tjenerne som samfunnsgruppe 1711
Bergen 1974. Hovedfagsoppgave i Historie. UiB
Kåstad, Anna Østerbø
Befolkningsutvikling og økonomiske tilhøve i ein del av Hamre prestegjeld 1701-1801 Bergen 1981. Hovedfagsoppgave i Historie. UiB
Laslett, Peter
Family life and illicit love in earlier generations
Cambrigde 1977
Laslett, Peter
The Family as a Knot of Individual Interests
Berkeley 1984 i McC. Netting, Robert Households
Laslett, Peter and Wall, Richard
Household and family in past time
Cambrigde 1972
Morsund, Gunnar
Heve nordmannen fengje sin heim
Bergen 1994 (in publ.). Hovedfagsoppgave i Historie. UiB.
Morsund, Gunnar
Hushald på Nordvestlandet i 1801
Bergen 1992. Storfagsoppgåve i Historie. UiB.
Oldervoll, Jan
Det store oppbrotet
Oslo 1980
i Langholm, Sivert og Sejersted, Francis Vandringer: Festskrift til Ingrid Semmingsen
Sieder, Reinhard og Mitterauer, Michael
The reconstruction of the family life course
Cambrigde 1983
i Wall, Richard: Family forms in Historic Europa.
Sogner, Sølvi
Familie, husstand og befolkningsutvikling
Heimen 1978 XVII
Sogner, Sølvi
Familiemønsterets utvikling i Norge
Oslo 1983
Kirke og Kultur, 88. årgang
Sogner, Sølvi
Far sjøl i stua og familiens hans.
Oslo 1990
Sogner, Sølvi
Folkevekst og flytting.
Oslo 1979
Stone, Lawrence
The Family, sex and marriage. In England 1500-1800
London 1977
Sundt, Eilert
Om dødeligheden i Norge/Om giftermål i Norge. Verker i utvalg 2
Oslo 1975
Tysdal, Olav
Befolkningsutviklingen i Sandnes og deler av Høyland 1801 til 1875
Bergen 1990. Hovedfagsoppgave i Historie. UiB.
Wall, Richard
Family forms in Historic Europe
Cambrigde 1983
Øygarden, Svein Gabrielsen
Avaldsnes 1758-1801
Bergen 1979. Hovedfagsoppgave i Historie. UiB.
Statistisk Sentralbyrå
Folketeljinga 1801 Ny bearbeiding
Oslo 1980