[an error occurred while processing this directive] : Undervisning : HIS114 : Forelesingar : Reformasjonen, maktstaten og skjerpinga av strafferetten

Ressursar til forelesinga

Støtteark tilgjengeleg etter forelesing.

Denne forelesninga handlar om makt og rett i det tidlig moderne europeiske samfunnet. Vi er særlig ute etter å seie noko om korleis religionen blei brukt i rettssystemet for å legitimere sosial kontroll og statens valdsmonopol. Det vil bli lagt vekt på forholda i Danmark-Norge.

Med reformasjonen fikk vi ei utviding av kriminalitetsbegrepet. Stadig nye handlingar eller forhold vart rekna som forbrytelse, for eksempel visse former for trolldom, samt leiermål og hor (utenom-ekteskapelig seksuell aktivitet). Kvinner ble særlig hardt rammet av det nye synet på kriminalitet. Tida frå reformasjonen og fram til 1700-tallet var de harde, de inhumane straffene sin periode.  Mosaisk rett (Mosaisk -> Moseloven) fungerte da som rettesnor for forståelsen av straffen i samfunnet. På 1700-tallet fant det sted rettslig modernisering og sekularisering (judisiell revolusjon) som bidro til nedtrapping av bruk av dødsstraff og legemsstraff. For mange alvorlege forbrytelser blei fengsel og innesperring etter kvart eineste straffemåte. Tradisjonelt har utviklinga på 1700-tallet blitt sett som uttrykk for humanisering av retten. Et nyere perspektiv innebærer nyansering av denne forståelsen. Hvordan er det mulig å hevde at ”den store innesperringen” fungerte humant?

Sentrale omgrep

Sentrale omgrep for å få på plass kronologien og forståinga av rettslege, sosiale og politiske forhold i tidleg moderne tid meir generelt:

Spørsmål til pensum

    Kva for interesse hadde den tidlig moderne maktstaten av å kontrollere folks livsførsel, tru og tanke?

    På kva måte bidrog rettsleg utvikling etter reformasjonen til å gjere kvinner til ”det kriminelle kjønn”?

    Korleis var rettssikkerheita under eneveldet i Danmark-Norge?

    Kva forstår vi med rettslig modernisering og sekularisering på 1700-tallet? (Judisiell revolusjon)

    Finn argument for og i mot hypotesa om at dei nordiske landa har lov og rettsvesen hatt stor folkeleg støtte (harmonimodellen)?

Pensum som bør lesast i samband med forelesninga. Pensumlitteraturen kan lesast i denne rekkjefølgja:

Kjelder

Talionprinsippet: Utdrag frå 3. Mosebok, kapittel 24, vers 17-20 frå Bibelselskapet

Christian den femtes norske lov: Heile lovverket med Kongelova. Legg særleg merke til 6. bok om misgjerningar og samanlikn 6. bok i Chr. V med 2. mosebok kapittel 20, Dei ti boda.

Dei ti boda

Tilleggslesning

For å repetere om perioden generelt og få kjennskap til sentrale begreper.


Lenker

Digital versjon av Christian den V danske lov av 1683
Montesquieu: The Spirit of Laws Lovenes ånd
Cesare Bonesana, Marchese Beccaria Of Crimes and Punishments Om forbrytelse og straff Dei ti boda
Bibelen på nett

Studieplan
Pensum
Forelesingar
Semesterplan
[an error occurred while processing this directive] Wednesday, 19-Oct-2005 11:29:21 CEST [an error occurred while processing this directive]