MORO MED DVD
DVD-spilleren er en morsom oppfinnelse. I gamle dager måtte vi klare oss med sløve videobånd (og disse gamle dagene er faktisk ikke eldre enn at jeg først kjøpte Peter Jacksons The Fellowship of the Ring som en videokassett!) Men nu går alt så meget bedre. DVD-funksjonene er særlig nyttige når man ønsker å studere scener i en film i detalj. Vi har perfekte stillbilder, vi kan zoome inn på bestemte detaljer, og vi kan la en scene bli spilt om og om igjen – uten å måtte spole og herje.
Dermed er det ikke mye i en film som kan unngå vår oppmerksomhet lenger. Filmmakere har ikke så mye slingringsmonn som de en gang hadde. La oss for eksempel ta for oss ti punkter fra første del av Jacksons magnum opus...
1. Ring-inskripsjonen
For de som kan lese alveskrift: Hvilken vei står egentlig inskripsjonen på Ringen? I innledningen, der Sauron først holder opp hånden og inskripsjonen toner fram på Ringen, står den slik at Sauron selv ville kunne lese den om han holdt hånden utstrakt. Skriften er altså slik orientert at "opp" er i retning fingertuppen. Om Mørkets Herre holdt hånden ned langs siden, ville bokstavene være opp ned for andre.
Siden, når Sauron dukker opp i det store slaget og vi får noen glimt av Ringen på fingeren hans, er bokstavene fremdeles orientert på samme måte: Sauron, den egoisten, har tatt på seg Ringen slik at bokstavene er rett vei fra hans eget synspunkt.
Derimot skjer det noe merkelig straks Isildur har kappet av Saurons ringfinger og den detter i bakken. Nå står skriften plutselig motsatt vei, slik at det er "ned" som er i retning fingertuppen! Dermed ville bokstavene vært opp ned fra Saurons eget synspunkt.
Det er ikke godt å skjønne hvorfor Sauron, midt i slaget, skulle finne på å ta av seg Ringen, snu den rundt og sette den tilbake på fingeren. Kanskje Ringen faktisk har en artig innebygd screensaver-funksjon, slik at inskripsjonen skifter retning hvert tiende sekund?
Vi må nok gå for den siste konklusjonen, for når Isildur plukker opp den avhogde fingeren noen øyeblikk senere, har den glødende skriften mirakuløst nok skiftet retning igjen. Nå står bokstavene nok en gang sånn at de ville vært rett vei slik Sauron selv så dem. (Ikke at han har så mye glede av det lenger...)
2. Den brunstige alvehingsten
En av de mest atmosfæriske ekstra scenene på den utvidede DVD-versjonen viser hvordan et følge med alver passerer Frodo og Sam i skogen. Vi har litt nydelig alvesang her også; de første ordene vi kan skille ut er mi 'aladhremmin ennorath... Hvis man bruker zoom-funksjonen på DVD-spilleren, vil imidlertid et lite erotisk innspill komme til syne.
Legg nøye merke til den andre hesten i rekken. Idet alvene synger ennorath, kan man tydelig se hvordan den stikker hodet fram og lukter på baken til hesten som går framfor den: Opplagt en sprek alvehingst som sjekker om alvehoppa foran er klar til å bedekkes!
3. Nestenulykke
Etter scenene fra Bri leder Aragorn hobbitene ut i ødemarka. Det er en scene der de spør: "Where are you taking us?", og han svarer: "Into the wild!" Så går han videre og ut av bildet. Legg merke til at her er det en aldri så liten vibrasjon; hele bildet hopper litt. Se for eksempel på busken til venstre. De har redigert smellet ut av lydsporet, men alt tyder på at Viggo Mortensen presterte å renne borti kamera med den svære buen han bærer på ryggen...
4. Frodos yndige legger
Vi husker scenen der Frodo snubler i snøen og mister kjedet med Ringen, som Boromir plukker opp. Se nøye på Frodos legger der han ligger og kaver i snøen. Jaggu er det en slags merkelig "skjøt" midt på leggen, akkurat som om hans hårete hobbit-føtter rekker så langt opp og ikke noe lenger... Eller kanskje moten i Hobsyssel foreskriver at man skal barbere leggene over et punkt som ligger omtrent midt mellom kneet og selve foten?
5. Sarumanns lille uhell
I en praktfull scene flyr kamera forbi toppen av Orthanc mens Sarumann står der og messer for å bringe et snøskred ned over Brorskapet som holder på å krysse Caradhras. Legg nøye merke til trollmannens venstre hånd idet kamera passerer ham: Langfingeren er tydelig bandasjert!
Christopher Lee hadde visstnok hatt et uhell der han klemte fingeren i en dør. "Internt" sett var det vel under sin kamp med Gandalf at Sarumann forstuet fingeren. (Der ser man at hans svikefulle ferd ikke lønner seg!)
6. Nifse-Galadriel
Når Galadriel undergår sin store Ring-fristelse, er det noen øyeblikk der hun ser ganske merkelig ut. Noen av oss mistenker at ungene til Peter Jackson hadde tuklet med kamerainnstillingen, men da bildene ble framkalt, hadde Cate Blanchett reist hjem og det var for sent å gjøre et nytt opptak. Så Jackson sa: "Pokker heller...vi slenger på noen spesialeffekter til, og så håper vi at folk tror det var meningen det skulle se slik ut!"
En av disse ekstra effektene er Galadriels flagrende gevanter. Mens hun sier "all shall love me and despair" flyr de til og med framfor ansiktet hennes et lite øyeblikk. Hvis man fryser bildet, kan man se at i brøkdelen av et sekund skinner øynene hennes rett gjennom tøyet som mørke, uhyggelige felter! Dette er ikke nettopp en tabbe, men det er en detalj som det er veldig lett å overse når filmen går i normal hastighet... Skumle greier, hva? Brr!
7. Argonaths fleksible design
Når våre helter passerer Argonath, ser vi tydelig at begge kjempestatuene strekker ut venstre hånd framover. Slik er det jo beskrevet i boken også.
Men like etter får vi se Argonath fra baksiden. Rett nok ser vi statuene på litt avstand her, og ikke helt tydelig. Men...det ser faktisk ut som den ene statuen (den som nå er til venstre i bildet) plutselig strekker ut høyre hånd isteden! Besynderlig!
Kanskje det ikke er samme Argonath? Kanskje det faktisk er 2 x 2 kjempestatuer i filmuniverset? Man ser for seg at de tidlige gondorianerne, etter at de hadde brukt 50 år på å hogge ut det første paret, så lenge på dem og mumlet: "Hm, hele komposisjonen hadde vel blitt bedre om den ene statuen hevet sin høyre hånd isteden? Skitt au...vi går noen hundre meter lenger ned elven og bruker de neste femti årene på å hogge ut et par statuer til!"
8. Himmel!
Jackson la inn et siste møte mellom Aragorn og Frodo, etter at Boromir har prøvd å ta Ringen. De skal liksom være ute i friluft. Bak Frodo ser vi noen greiner og annet buskas, og bak dem igjen noe lyseblått som skal forestille himmelen.
Men se nøye på bakgrunnen når Frodo sier "Can you protect me from yourself?" I ørehøyde med hobbiten er det en svært tydelig horisontal skjøt. Noe sånt bør det vel ikke være oppe i himmelsynet, hm? Om vi virkelig legger godviljen til, kan vi kanskje gå med på at det er en gren eller noe, men da er det en helt merkelig jevn og rett gren.
Like før denne scenen har filmmakerne rett nok gjort seg flid med å legge inn "dei høge fjell i syningom", og et øyeblikk ser vi dem til og med sammen med den tvilsomme himmelen bak trærne (rett etter at Frodo sier "Stay away!" og Aragorn svarer "Frodo!") Men det gjør det hele bare enda mer merkelig, for bak trærne burde det også være fjell, ikke blå himmel. Særlig ikke en himmel som later til å bestå av lyseblå plater!
8. Masseproduksjon av statuer?
Jeg har påpekt annetsteds at i filmuniverset er det påfallende hvor mange statuer som står og slenger overalt. I scenene der Boromir gjentatte ganger blir skutt med pil, kan man legge merke til en værbitt figur i bakgrunnen: Den forestiller en gammel mann med skjegg og kutte. Den ligner helt forbløffende på en annen (?) statue: Tidligere så vi nemlig en identisk figur stå i ruinene av vakttårnet på Amon Sûl, der hvor hobbitene ble angrepet av ringskrømt.
Omkring begynnelsen av tredje tideverv har tydeligvis noen drevet med masseproduksjon av identiske statuer. "Gubbe med skjegg" må ha vært en spesielt populær design, siden den dukker opp både her og der!
9: Men orkene var ikke døde
Etter at Aragorn har hogd hodet av selve stor-orken, løper han til den døende Boromir. Han springer da rett forbi en haug døde orker som ligger strødd på bakken. Døde? Nærmere undersøkelser kan avsløre at mange av dem bare spiller døde!
* Først ser vi hvordan en av dem letter litt på leggen idet Aragorn hopper over den. Det er som om orken vurderte å spenne bein på den gode Vidvandre, men ombestemte seg i aller siste øyeblikk.
* En annen, som ligger på magen til venstre i bildet, kollapser enda mer når Aragorn løper forbi. Legg merke til hvordan hodet detter lenger ned. Han lå visst og kikket forsiktig opp, men når Aragorn passerer, bestemmer orken seg for å gjøre en enda bedre jobb med å spille død. (Forståelig nok, siden Aragorn nettopp har løsgjort hodet til en mye større og styggere ork!)
* En tredje ork, som Aragorn løper nesten rett over, letter på hodet og ser etter ham straks han har passert! Det er som om han ble litt irritert da Aragorns kappe feide rett over hodet hans. Tydeligvis var det bare overlevelsesinstinktet som hindret orken i å utbryte: "Se deg for, mann!"
Jaha. Best å stoppe her, siden jeg ikke gidder å se etter artige stavefeil i rulleteksten som punkt nummer 10...
Tilbake