ÿþ<body> <h1>Saurons gode sider</h1> Sauron er han som folk i Midgard elsket &aring; hate. Denne fordomsfulle holdningen smitter ogs&aring; over p&aring; moderne lesere, dersom de fordyper seg i de ytterst tendensi&oslash;se skildringene av Sauron som dels ble forfattet, dels kompilert av Bilbo Lommelun og dennes nev&oslash; Frodo: <i>Silmarillion</i> og <i> Den r&oslash;de bok</i> (den siste blir i nyere utgaver kalt <i>Ringenes Herre</i> for &aring; unng&aring; forvirring med et av formann Maos verker). Det er imidlertid interessant &aring; merke seg at selv i disse propagandistiske fremstillingene skinner Saurons gode sider gjennom. N&aring; skal vi ikke her fors&oslash;ke &aring; renvaske Sauron fullstendig. Som alle andre hadde han b&aring;de gode og mindre gode sider. Vi vil bare fors&oslash;ke &aring; trekke fram noen av de positive trekkene ved hans person, og pr&oslash;ve &aring; unng&aring; den sv&aelig;rt ensidige svartmalingen han gjerne utsettes for. Her skal vi kort liste opp ti av Saurons gode sider. <p>(Sidehenvisninger til <i>RH = Ringenes Herre</i> viser til Tidens reviderte ettbindsutgave.) <p>1. <i>Allsidighet:</i> P&aring; et tidlig tidspunkt m&oslash;ter vi Sauron som "en mektig h&aring;ndverker" blant de maiaene som h&oslash;rte under Aul&euml; (<i>Morgoth's Ring</i> s. 52). Sauron var alts&aring; ikke fremmed for manuelt arbeid, i dette tilfellet &aring; bygge opp hele verden (!). Men Sauron unngikk &aring; bli ensporet og fulgte ikke bare str&oslash;mmen. Da han etterhvert begynte &aring; arbeide for Melkor (en modig og utradisjonell karrierebeslutning) skaffet han seg raskt <i>milit&aelig;r</i> erfaring; allerede p&aring; et tidlig tidspunkt var han tilstrekkelig betrodd til &aring; kunne fungere som befal i Angband (<i>Silmarillion</i> s. 48). Sauron hadde ogs&aring; erfaring med <i>avlsarbeid</i>, i s&aelig;rdeleshet oppformering av orker (<i>Morgoth's Ring</i> s. 420). Interessante genetiske eksperimenter resulterte ogs&aring; i nye arter som Olog-hai ("at Sauron drev avl med dem var ingen i tvil om", <i>RH</i> s. 1087). Sauron hadde alts&aring; en allsidig utdannelse og bakgrunn fra forskjellige fag. <p>2. <i>Stor organisator</i>: Tolkien selv nevner som en av Saurons dyder at han "elsket orden og koordinering, og mislikte all forvirring og bortkastet gnisning" (<i>Morgoth's Ring</i> s. 396). Det st&aring;r respekt av en person som kan klare &aring; holde styr p&aring; hundretusener av orker, som alle gladelig kverker hverandre like gjerne som fienden. Saurons st&oslash;rste misjon hadde selvsagt &aring; gj&oslash;re med storpolitikken: Han ville fjerne alle tendenser til internasjonalt anarki ved &aring; forsyne Midgards forskjellige folkeslag med et klart definert <i>lederskap</i>. <p>3. <i>Estetisk sans:</i> Én interessant detalj ved Ringens design blir ofte oversett. Da Sauron skulle forsyne den med en inskripsjon, brukte han ikke de runene som var i vanlig bruk i Mordor, men den mer elegante tengwar-skriften. I sin skriftrull forklarte Isildur at Sauron gjorde dette fordi "i Mordor savnes tegn til s&aring; sinnrikt et arbeid" (s. 249). Her har vi alts&aring; et klart vitnesbyrd om Saurons estetiske sans: Han ville at Ringen skulle ta seg godt ut. Vi har da ogs&aring; mange vitnesbyrd om at de som fikk se den, ofte syntes den var s&aring; vakker at de ville beholde den for alltid. <p> Ogs&aring; n&aring;r det gjelder farger, oppviser Sauron en sikker smak. Det er tydelig at han &oslash;nsker &aring; bruke <i>svart</i> som et gjennomg&aring;ende fargemotiv. Han kledde opp hele <i>h&aelig;rer</i> i svart (RH s. 674). N&aring;r han skaffet seg hester fra Rohan, tok han alltid de <i>svarte</i> hestene (RH s. 418), selv om alle typer hester burde v&aelig;re like gode til form&aring;let. Selv noe s&aring; abstrakt som sitt hjemmelagde esperantospr&aring;k kalte han <i>svartm&aring;l</i>. Vi skj&oslash;nner at Sauron forfulgte sin svartfarge-estetikk med en iver og en konsekvens som intet moderne farger&aring;d har oppn&aring;dd. <p> 4. <i>Musikalsk talent:</i> Sauron hadde ogs&aring; &oslash;re for musikk, og selv om han tydeligvis aldri opptr&aring;dte profesjonelt, kunne det hende at dette lite kjente talentet glimtet til. Vi husker hvordan alvekongen "[Finrod] Felagund kjempet med Sauron i trolldomssangens kunst, og kongens makt var meget stor... Frem og tilbake de kjempet i sang. Felagund vaklet, for Saurons r&oslash;st klang... Ilden flammer, torden skraller  og Finrod fremfor tronen faller." Ja, "Sauron fikk seieren" (<i>Silmarillion</i> s. 174-5). Man ser for seg hvordan Sauron ville feid konkurransen av banen i Melodi Grand Prix: "Mordor, twelve points..." <p>5. <i>Er ordholden</i> (noen ganger): Ved Svartporten ble Sauron sjikanert som "mesteren i nedrig svik" og "den trol&oslash;se" (<i>RH</i> s. 847). Dette er urettferdig. Selvsagt kan det dokumenteres en h&aring;ndfull tilfeller der Sauron l&oslash;y, men dette gjelder de fleste av oss. <p>Et eksempel p&aring; at Sauron kunne v&aelig;re ordholden, gjelder Gorlim. Under krigene med Morgoth var Gorlim et medlem av Barahirs motstandsgruppe. Han hadde imidlertid for vane &aring; lete etter sin forsvunne hustru Eilinel, og en gang mente han &aring; ha f&aring;tt &oslash;ye p&aring; henne (<i>Silmarillion</i> s. 166). Men like etter ble han fanget av en commando-gruppe under Saurons ledelse, og etter litt overtalelse avtalte han med Sauron at dersom han ble satt fri sammen med Eilinel, skulle han fortelle hvor Barahir med f&oslash;lge holdt til. "Det skal visselig skje som du &oslash;nsker," forsikret Sauron. Gorlim avsl&oslash;rte s&aring; hvor Barahirs motstandsgruppe l&aring; skjult. Sauron oppfylte deretter trofast sitt l&oslash;fte, selv om Eilinel riktignok var d&oslash;d og Gorlim bare hadde sett et sp&oslash;kelse: N&oslash;dvendigvis m&aring;tte Gorlim da avlives for &aring; kunne v&aelig;re sammen med sin hustru. Ingen skal komme og si at Sauron ikke holdt ord, selv om Gorlim <i>fremdeles</i> ikke var forn&oslash;yd (sytekopp!) <p> Et annet eksempel p&aring; at Sauron var ordholden: Han erkl&aelig;rte at han aktet &aring; &oslash;delegge Númenor (<i>Silmarillion</i> s. 274), og det gjorde han (s. 283). <p>6. <i>Sans for humor:</i> Her kan vi ta aff&aelig;re med ett av mange sm&aring; propagandistiske drypp i <i>Ringenes Herre</i>. Det heter at mens Frodo og Sam rastet i Cirith Ungol, fant Frodo en anledning til &aring; le. Da han senere skulle skrive en 1000-siders avhandling om sine egne "helted&aring;der", benyttet han her sjansen til &aring; komme med et altfor typisk sleivspark mot Sauron: "Slik en lyd var ikke h&oslash;rt i de trakter siden Sauron kom til Midgard. Sam syntes plutselig det var som om alle steinene lyttet, og de h&oslash;ye fjellene lente seg inn over dem" (RH s. 680). Implikasjonen er at Sauron ikke hadde noen sans for humor og aldri lo. <p>Dette er selvsagt grov l&oslash;gn. Det er faktisk dokumentert at Sauron lo ved en rekke anledninger. Han hadde absolutt sans for humor. Han "lo" under sitt m&oslash;te med Gorlim (<i>Silmarillion</i>, s. 166), det "moret ham" at Hutula holdt til i Cirith Ungol (<i>RH</i> s. 691), og han "smilte" i b&aring;de Gorlims og L&uacute;thiens n&aelig;rv&aelig;r (<i>Silmarillion</i> s. 166, 178). P&aring; en eneste side i <i>Silmarillion</i> (284) listes det opp hele <i>tre</i> tilfeller da Sauron lo: "Sittende i sitt sorte sete midt i Tempelet hadde Sauron ledd da han h&oslash;rte Ar-Pharaz&ocirc;ns trompeter kalle til strid; og atter hadde han ledd da han h&oslash;rte stormens tordenbrak; og en tredje gang...lo [han] ved sin egen tanke, for han tenkte p&aring; hva han skulle stelle i stand i verden n&aring; da han var kvitt edain for alltid."<p> Noen vil vel terpe p&aring; at det her er snakk om "ond" latter, og at den derfor ikke teller. La oss ikke glemme at Sauron, under trussel om grov vold mot seg og sine tjenere, var blitt <i>bortf&oslash;rt</i> fra Midgard til Númenor. Han var blitt ydmyket, van&aelig;ret og gjort til slave under Ar-Pharaz&ocirc;n. Tidligere, under Tar-Minastirs regime, hadde han ogs&aring; blitt offer for edains brutale milit&aelig;re intervensjoner i Midgard. Hvorfor skulle han ikke le n&aring;r han endelig hadde utsikter til &aring; slippe fri fra sitt fangenskap? <p>7. <i>Enest&aring;ende god h&oslash;rsel</i>: Ved denne anledningen demonstrerte forresten Sauron sin helt usedvanlig skarpe <i>h&oslash;rsel</i>, nok et talent som sjelden blir vektlagt eller verdsatt (skj&oslash;nt vi allerede har demonstrert at han hadde &oslash;re for musikk). I <i>Silmarillion</i> s. 284 heter det alts&aring;: "Sittende i sitt sorte sete midt i Tempelet...h&oslash;rte [Sauron] Ar-Pharazôns trompeter kalle til strid." Det var idet fl&aring;ten lettet anker at Pharaz&ocirc;n lot trompetene lyde (s. 282). Men tempelet stod i byen Armenelos, og Pharazôns fl&aring;ter p&aring; vei til Valinor satte ut fra &oslash;yas vestkyst. Det fremg&aring;r av kartet i <i>Ufullendte Fortellinger</i> s. 184 at det var minst <i>tre hundre kilometer</i> fra kysten til Armenelos der Sauron oppholdt seg. Til overm&aring;l var tempelets vegger femti fot tykke (<i>Silm.</i> s. 277), noe som burde ha en ikke ubetydelig lyddempende effekt. Likevel klarte Sauron &aring; oppfatte lyden av trompetene 300 km borte! Denne karen trenger ikke h&oslash;reapparat, nei! <p>8. <i>Holder kj&aelig;ledyr:</i> Nok en ting som ofte blir oversett, er at Sauron holdt kj&aelig;ledyr. Det heter at Hutula (Shelob) var som en katt for ham. Merk hvordan Sauron kj&aelig;rlig og omtenksomt spanderte mat p&aring; henne: "Orker, de var nyttige slaver, men...om Hutula n&aring; og da fanget én for &aring; stagge sin sult, var det henne vel unt... Og iblant, slik en mann kaster en godbit til katten sin (<i>sin katt</i> kaller han henne...), kunne Sauron sende henne fanger han ikke kunne finne bedre bruk for" (<i>RH</i> s. 691). Hutula var sikkert ikke det eneste kj&aelig;ledyret han holdt. Det m&aring; ha v&aelig;rt t&oslash;ft for Sauron &aring; bare skulle fremst&aring; som den steinharde M&oslash;rkets herre i forhold til sine tjenere. Han hadde sikkert en hemmelig m&aring;te &aring; gi utl&oslash;p for sine &oslash;mme og kj&aelig;rlige sider. Hvem fikk vel noen gang se hva han hadde der oppe i sitt &oslash;verste kammer i Barad-dûr? Han hadde sikkert en s&oslash;t liten hamster, eller et bur med noen nusselige kaniner, som han i hemmelighet kunne kose med og vise &oslash;mhet. <p>9. <i>Holder hodet klart i krisesituasjoner:</i> Vi vet at det kom et svart sannhetens &oslash;yeblikk for Sauron: "M&oslash;rkets herre ble med ett var [Frodo p&aring; Dommedags Berg], og hans &Oslash;ye skar gjennom alle skygger og s&aring; mot porten han selv hadde reist; og rekkevidden av hans egen d&aring;rskap ble i et blendende lynglimt avdekket for ham... Hans frykt steg som en veldig svart, r&oslash;yk...for han forstod sin d&oslash;delige fare." Ja, Sauron kan ha grunn til &aring; v&aelig;re b&aring;de sint og redd. Helt br&aring;tt blir han klar over at han st&aring;r overfor et feigt, simpelt <i>attentatfors&oslash;k</i>! Det skal til overm&aring;l gjennomf&oslash;res ved hjelp av en gjenstand som p&aring; det mest brutale vis ble stj&aring;let fra ham selv under hans forrige inkarnasjon (sk&aring;ret l&oslash;s fra h&aring;nden hans, intet mindre!) Skaml&oslash;st fors&oslash;ker hans fiender &aring; utnytte dypt traumatiske hendelser i hans fortid. <p> Men hvordan reagerer han? F&aring;r han fullstendig panikk? Blir han helt handlingslammet? Detter han sammen i lallende skrekk? Nei, han holder hodet beundringsverdig kaldt og fokuserer p&aring; den nye situasjonen: "Hans sinn ristet av seg alle renker...[han] rettet hver smitt og smule av sin tanke og vilje mot Berget. Han kalte p&aring; nazgûlene, ringskr&oslash;mtene" (RH, s. 900). Dette var opplagt den mest rasjonelle responsen p&aring; den foreliggende situasjonen. <p>10. <i>G&aring;r ned med flagget til topps:</i> Skj&oslash;nt Sauron gjorde det beste han kunne i den foreliggende situasjonen, skulle han ikke lykkes (pga. rene tilfeldigheter som Sauron ikke kan lastes for: p&aring; kanten av et stup burde Gollum virkelig passet p&aring; hvor han satte foten!) Ringen ble &oslash;delagt, Barad-d&ucirc;r kollapset, Saurons fysiske inkarnasjon ble &oslash;delagt og hans sjel lobotomert. Men selv under slike forferdelige omstendigheter, nettopp som Saurons fiender har lykkes i sitt feige attentat, f&aring;r han gitt sine utspekulerte banemenn et siste gys: "Da h&aelig;rf&oslash;rerne stirret mot s&oslash;r, mot Mordors land, forekom det dem at de s&aring; en veldig, skyggeaktig silhuett, svart mot skydekket, ugjennomtrengelig, kronet med lyn, som reiste seg til den fylte hele himmelen. Gigantisk ruvet den over verden og strakte ut en kolossal, truende h&aring;nd mot dem" (<i>RH</i>, s. 904). Deretter l&oslash;ste denne siste manifestasjonen seg opp i vinden  men ingen skal si noe annet enn at Sauron g&aring;r ned med flagget til topps, og beholder stilen til det siste! <p> Hermed b&oslash;r det v&aelig;re tilstrekkelig bevist at Saurons personlighet er mer nyansert enn mange har trodd, og at det er urettferdig &aring; bare stemple ham som den onde "M&oslash;rkets herre".<p> <a href=hkf.htm>Tilbake</a> </body>