Saurons gode sider

Sauron er han som folk i Midgard elsket å hate. Denne fordomsfulle holdningen smitter også over på moderne lesere, dersom de fordyper seg i de ytterst tendensiøse skildringene av Sauron som dels ble forfattet, dels kompilert av Bilbo Lommelun og dennes nevø Frodo: Silmarillion og Den røde bok (den siste blir i nyere utgaver kalt Ringenes Herre for å unngå forvirring med et av formann Maos verker). Det er imidlertid interessant å merke seg at selv i disse propagandistiske fremstillingene skinner Saurons gode sider gjennom. Nå skal vi ikke her forsøke å renvaske Sauron fullstendig. Som alle andre hadde han både gode og mindre gode sider. Vi vil bare forsøke å trekke fram noen av de positive trekkene ved hans person, og prøve å unngå den svært ensidige svartmalingen han gjerne utsettes for. Her skal vi kort liste opp ti av Saurons gode sider.

(Sidehenvisninger til RH = Ringenes Herre viser til Tidens reviderte ettbindsutgave.)

1. Allsidighet: På et tidlig tidspunkt møter vi Sauron som "en mektig håndverker" blant de maiaene som hørte under Aulë (Morgoth's Ring s. 52). Sauron var altså ikke fremmed for manuelt arbeid, i dette tilfellet å bygge opp hele verden (!). Men Sauron unngikk å bli ensporet og fulgte ikke bare strømmen. Da han etterhvert begynte å arbeide for Melkor (en modig og utradisjonell karrierebeslutning) skaffet han seg raskt militær erfaring; allerede på et tidlig tidspunkt var han tilstrekkelig betrodd til å kunne fungere som befal i Angband (Silmarillion s. 48). Sauron hadde også erfaring med avlsarbeid, i særdeleshet oppformering av orker (Morgoth's Ring s. 420). Interessante genetiske eksperimenter resulterte også i nye arter som Olog-hai ("at Sauron drev avl med dem var ingen i tvil om", RH s. 1087). Sauron hadde altså en allsidig utdannelse og bakgrunn fra forskjellige fag.

2. Stor organisator: Tolkien selv nevner som en av Saurons dyder at han "elsket orden og koordinering, og mislikte all forvirring og bortkastet gnisning" (Morgoth's Ring s. 396). Det står respekt av en person som kan klare å holde styr på hundretusener av orker, som alle gladelig kverker hverandre like gjerne som fienden. Saurons største misjon hadde selvsagt å gjøre med storpolitikken: Han ville fjerne alle tendenser til internasjonalt anarki ved å forsyne Midgards forskjellige folkeslag med et klart definert lederskap.

3. Estetisk sans: Én interessant detalj ved Ringens design blir ofte oversett. Da Sauron skulle forsyne den med en inskripsjon, brukte han ikke de runene som var i vanlig bruk i Mordor, men den mer elegante tengwar-skriften. I sin skriftrull forklarte Isildur at Sauron gjorde dette fordi "i Mordor savnes tegn til så sinnrikt et arbeid" (s. 249). Her har vi altså et klart vitnesbyrd om Saurons estetiske sans: Han ville at Ringen skulle ta seg godt ut. Vi har da også mange vitnesbyrd om at de som fikk se den, ofte syntes den var så vakker at de ville beholde den for alltid.

Også når det gjelder farger, oppviser Sauron en sikker smak. Det er tydelig at han ønsker å bruke svart som et gjennomgående fargemotiv. Han kledde opp hele hærer i svart (RH s. 674). Når han skaffet seg hester fra Rohan, tok han alltid de svarte hestene (RH s. 418), selv om alle typer hester burde være like gode til formålet. Selv noe så abstrakt som sitt hjemmelagde esperantospråk kalte han svartmål. Vi skjønner at Sauron forfulgte sin svartfarge-estetikk med en iver og en konsekvens som intet moderne fargeråd har oppnådd.

4. Musikalsk talent: Sauron hadde også øre for musikk, og selv om han tydeligvis aldri opptrådte profesjonelt, kunne det hende at dette lite kjente talentet glimtet til. Vi husker hvordan alvekongen "[Finrod] Felagund kjempet med Sauron i trolldomssangens kunst, og kongens makt var meget stor... Frem og tilbake de kjempet i sang. Felagund vaklet, for Saurons røst klang... Ilden flammer, torden skraller – og Finrod fremfor tronen faller." Ja, "Sauron fikk seieren" (Silmarillion s. 174-5). Man ser for seg hvordan Sauron ville feid konkurransen av banen i Melodi Grand Prix: "Mordor, twelve points..."

5. Er ordholden (noen ganger): Ved Svartporten ble Sauron sjikanert som "mesteren i nedrig svik" og "den troløse" (RH s. 847). Dette er urettferdig. Selvsagt kan det dokumenteres en håndfull tilfeller der Sauron løy, men dette gjelder de fleste av oss.

Et eksempel på at Sauron kunne være ordholden, gjelder Gorlim. Under krigene med Morgoth var Gorlim et medlem av Barahirs motstandsgruppe. Han hadde imidlertid for vane å lete etter sin forsvunne hustru Eilinel, og en gang mente han å ha fått øye på henne (Silmarillion s. 166). Men like etter ble han fanget av en commando-gruppe under Saurons ledelse, og etter litt overtalelse avtalte han med Sauron at dersom han ble satt fri sammen med Eilinel, skulle han fortelle hvor Barahir med følge holdt til. "Det skal visselig skje som du ønsker," forsikret Sauron. Gorlim avslørte så hvor Barahirs motstandsgruppe lå skjult. Sauron oppfylte deretter trofast sitt løfte, selv om Eilinel riktignok var død og Gorlim bare hadde sett et spøkelse: Nødvendigvis måtte Gorlim da avlives for å kunne være sammen med sin hustru. Ingen skal komme og si at Sauron ikke holdt ord, selv om Gorlim fremdeles ikke var fornøyd (sytekopp!)

Et annet eksempel på at Sauron var ordholden: Han erklærte at han aktet å ødelegge Númenor (Silmarillion s. 274), og det gjorde han (s. 283).

6. Sans for humor: Her kan vi ta affære med ett av mange små propagandistiske drypp i Ringenes Herre. Det heter at mens Frodo og Sam rastet i Cirith Ungol, fant Frodo en anledning til å le. Da han senere skulle skrive en 1000-siders avhandling om sine egne "heltedåder", benyttet han her sjansen til å komme med et altfor typisk sleivspark mot Sauron: "Slik en lyd var ikke hørt i de trakter siden Sauron kom til Midgard. Sam syntes plutselig det var som om alle steinene lyttet, og de høye fjellene lente seg inn over dem" (RH s. 680). Implikasjonen er at Sauron ikke hadde noen sans for humor og aldri lo.

Dette er selvsagt grov løgn. Det er faktisk dokumentert at Sauron lo ved en rekke anledninger. Han hadde absolutt sans for humor. Han "lo" under sitt møte med Gorlim (Silmarillion, s. 166), det "moret ham" at Hutula holdt til i Cirith Ungol (RH s. 691), og han "smilte" i både Gorlims og Lúthiens nærvær (Silmarillion s. 166, 178). På en eneste side i Silmarillion (284) listes det opp hele tre tilfeller da Sauron lo: "Sittende i sitt sorte sete midt i Tempelet hadde Sauron ledd da han hørte Ar-Pharazôns trompeter kalle til strid; og atter hadde han ledd da han hørte stormens tordenbrak; og en tredje gang...lo [han] ved sin egen tanke, for han tenkte på hva han skulle stelle i stand i verden nå da han var kvitt edain for alltid."

Noen vil vel terpe på at det her er snakk om "ond" latter, og at den derfor ikke teller. La oss ikke glemme at Sauron, under trussel om grov vold mot seg og sine tjenere, var blitt bortført fra Midgard til Númenor. Han var blitt ydmyket, vanæret og gjort til slave under Ar-Pharazôn. Tidligere, under Tar-Minastirs regime, hadde han også blitt offer for edains brutale militære intervensjoner i Midgard. Hvorfor skulle han ikke le når han endelig hadde utsikter til å slippe fri fra sitt fangenskap?

7. Enestående god hørsel: Ved denne anledningen demonstrerte forresten Sauron sin helt usedvanlig skarpe hørsel, nok et talent som sjelden blir vektlagt eller verdsatt (skjønt vi allerede har demonstrert at han hadde øre for musikk). I Silmarillion s. 284 heter det altså: "Sittende i sitt sorte sete midt i Tempelet...hørte [Sauron] Ar-Pharazôns trompeter kalle til strid." Det var idet flåten lettet anker at Pharazôn lot trompetene lyde (s. 282). Men tempelet stod i byen Armenelos, og Pharazôns flåter på vei til Valinor satte ut fra øyas vestkyst. Det fremgår av kartet i Ufullendte Fortellinger s. 184 at det var minst tre hundre kilometer fra kysten til Armenelos der Sauron oppholdt seg. Til overmål var tempelets vegger femti fot tykke (Silm. s. 277), noe som burde ha en ikke ubetydelig lyddempende effekt. Likevel klarte Sauron å oppfatte lyden av trompetene 300 km borte! Denne karen trenger ikke høreapparat, nei!

8. Holder kjæledyr: Nok en ting som ofte blir oversett, er at Sauron holdt kjæledyr. Det heter at Hutula (Shelob) var som en katt for ham. Merk hvordan Sauron kjærlig og omtenksomt spanderte mat på henne: "Orker, de var nyttige slaver, men...om Hutula nå og da fanget én for å stagge sin sult, var det henne vel unt... Og iblant, slik en mann kaster en godbit til katten sin (sin katt kaller han henne...), kunne Sauron sende henne fanger han ikke kunne finne bedre bruk for" (RH s. 691). Hutula var sikkert ikke det eneste kjæledyret han holdt. Det må ha vært tøft for Sauron å bare skulle fremstå som den steinharde Mørkets herre i forhold til sine tjenere. Han hadde sikkert en hemmelig måte å gi utløp for sine ømme og kjærlige sider. Hvem fikk vel noen gang se hva han hadde der oppe i sitt øverste kammer i Barad-dûr? Han hadde sikkert en søt liten hamster, eller et bur med noen nusselige kaniner, som han i hemmelighet kunne kose med og vise ømhet.

9. Holder hodet klart i krisesituasjoner: Vi vet at det kom et svart sannhetens øyeblikk for Sauron: "Mørkets herre ble med ett var [Frodo på Dommedags Berg], og hans Øye skar gjennom alle skygger og så mot porten han selv hadde reist; og rekkevidden av hans egen dårskap ble i et blendende lynglimt avdekket for ham... Hans frykt steg som en veldig svart, røyk...for han forstod sin dødelige fare." Ja, Sauron kan ha grunn til å være både sint og redd. Helt brått blir han klar over at han står overfor et feigt, simpelt attentatforsøk! Det skal til overmål gjennomføres ved hjelp av en gjenstand som på det mest brutale vis ble stjålet fra ham selv under hans forrige inkarnasjon (skåret løs fra hånden hans, intet mindre!) Skamløst forsøker hans fiender å utnytte dypt traumatiske hendelser i hans fortid.

Men hvordan reagerer han? Får han fullstendig panikk? Blir han helt handlingslammet? Detter han sammen i lallende skrekk? Nei, han holder hodet beundringsverdig kaldt og fokuserer på den nye situasjonen: "Hans sinn ristet av seg alle renker...[han] rettet hver smitt og smule av sin tanke og vilje mot Berget. Han kalte på nazgûlene, ringskrømtene" (RH, s. 900). Dette var opplagt den mest rasjonelle responsen på den foreliggende situasjonen.

10. Går ned med flagget til topps: Skjønt Sauron gjorde det beste han kunne i den foreliggende situasjonen, skulle han ikke lykkes (pga. rene tilfeldigheter som Sauron ikke kan lastes for: på kanten av et stup burde Gollum virkelig passet på hvor han satte foten!) Ringen ble ødelagt, Barad-dûr kollapset, Saurons fysiske inkarnasjon ble ødelagt og hans sjel lobotomert. Men selv under slike forferdelige omstendigheter, nettopp som Saurons fiender har lykkes i sitt feige attentat, får han gitt sine utspekulerte banemenn et siste gys: "Da hærførerne stirret mot sør, mot Mordors land, forekom det dem at de så en veldig, skyggeaktig silhuett, svart mot skydekket, ugjennomtrengelig, kronet med lyn, som reiste seg til den fylte hele himmelen. Gigantisk ruvet den over verden og strakte ut en kolossal, truende hånd mot dem" (RH, s. 904). Deretter løste denne siste manifestasjonen seg opp i vinden – men ingen skal si noe annet enn at Sauron går ned med flagget til topps, og beholder stilen til det siste!

Hermed bør det være tilstrekkelig bevist at Saurons personlighet er mer nyansert enn mange har trodd, og at det er urettferdig å bare stemple ham som den onde "Mørkets herre".

Tilbake