ÿþ<HTML> <HEAD> <TITLE>Omtale av Jacksons "Ringens brorskap"</i></TITLE> </HEAD> <BODY> <h1>PETER JACKSONS "RINGENES HERRE - RINGENS BRORSKAP"</h1> <I><h2>Referat og omtale</h2></i> <P>Det tok et halvt &aring;rhundre &aring; bringe <I>Ringenes Herre</I> fra bok til film. Det var da ogs&aring; f&oslash;rst p&aring; nittitallet at det overholdet ble teknisk mulig &aring; lage filmer som kunne yte boken i alle fall en smule rettferdighet. Opp gjennom &aring;rene har visstnok mer enn ett filmstudio snust p&aring; Tolkiens hovedverk, men de har uten unntak rygget fordi dette prosjektet ville m&aring;tte bli s&aring; altfor stort. Men s&aring;, da teknikken omsider var kommet s&aring; langt at hele h&aelig;rer og slag kunne lages inne i en datamaskin, tok New Line Cinema og Peter Jackson mot til seg og satset mer enn vanlige l&oslash;nnsmottakere har godt av &aring; tenke p&aring;. For aller f&oslash;rste gang i historien er en hel trilogi av storfilmer blitt tatt opp samtidig, ikke en etter en, og her har alts&aring; vi alts&aring; Episode 1 (som en annen filmskaper kunne kalt den).</P> <P>Det var en modig satsing; New Line hadde ikke en gang st&oslash;tte fra Tolkien-boet (Christopher Tolkien furter visstnok fremdeles fordi pappa i sin tid kunne finne p&aring; &aring; selge filmrettighetene til boken for en slikk og ingenting, og det meldes at han n&aring; har forst&oslash;tt sin egen s&oslash;nn Simon fordi denne sa noe pent om Jackson-prosjektet). Men f&oslash;rst og fremst var det en veldig fallh&oslash;yde fordi titalls millioner fans forlengst har spilt denne "filmen" i sitt eget hode. Det er lett &aring; si, som Jackson skal ha gjort, at denne filmatiseringen f&oslash;rst og fremst er laget for de som ikke har lest boken. I virkeligheten m&aring;tte han nok v&aelig;re klar over at dersom millionene av unge og eldre fans ikke syntes filmversjonen var noe tess, da var l&oslash;pet kj&oslash;rt.</P> <P>P&aring; grunn av sykdom i n&aelig;rmeste familie tok det sin tid f&oslash;r jeg selv var i stand til &aring; komme meg til kinoen. Filmen hadde alt g&aring;tt i over en m&aring;ned. I denne tiden hadde jeg selvsagt lest mange omtaler, og disse var overveiende positive. De norske anmelderne hentet fram sekserne, og skulle jeg d&oslash;mme etter mange av de omtalene som vanlige kinogjengere sendte til Imdb.com, lot noen til &aring; ha hatt en n&aelig;rmest religi&oslash;s opplevelse n&aring;r de s&aring; denne filmen. I avstemningen p&aring; Imdb figurerte faktisk Jackson-filmen en stund som <I>verdenshistoriens beste filmverk!</I> Dette fikk visst fanskaren til Gudfaren til &aring; se r&oslash;dt, og sist jeg sjekket hadde Jacksons Midgard-tolkning falt til fjerdeplass. Men &aring; nesten ha medaljeplass p&aring; en liste som omfatter omtrent alle filmer som noen sinne er laget, er jo fremdeles ganske <I>bra</I>. For &aring; si det mildt.</P> <P>Omsider kom jeg meg alts&aring; p&aring; kino for &aring; se p&aring; greiene, med noe h&oslash;yere forventninger enn jeg hadde da jeg i sin tid skulle f&aring; se Ralph Bakshis tegnefilm(per)versjon av samme historie. Den gangen viste det seg at tross betydelig mental innsats hadde jeg likevel ikke klart &aring; skru forventningene langt nok <I>ned</I>. Men Peter Jacksons verk spiller heldigvis i en ganske annen divisjon. La oss n&aring; g&aring; gjennom hele den jacksonske herligheten, og dele ut kommentarer underveis.</P> <P>&nbsp;</P> <B><P><h3> Fortidens slag </h3></P> </B><P>Et viktig element i Ring-sagaen er jo den lange <I>forhistorien</I>. De vesentligste fakta formidles i en rask historieleksjon ved fr&oslash;ken Galadriel (vel, med Cate Blanchetts stemme som voiceover, i alle fall!) Etter noen nostalgiske sukk om at verden er i forandring, komplett med et knippe alviske replikker, kastes vi inn i Det andre tidevervs store begivenheter. Vi f&aring;r h&oslash;re om Maktens Ringer: tre for alvene, sju for dvergene og ni for menneskene (og dette er forresten alt vi h&oslash;rer om de Tre og de Sju i hele denne f&oslash;rste filmen; bare de Ni nevnes ogs&aring; senere!) I disse ringene var det makt til &aring; styre hver rase, heter det, men hele raseproblematikken blir snart irrelevant: Det var alts&aring; denne styggingen borte i Mordor, Sauron het han visst, som smidde <I>en ring til</I>  en som kunne styre alle de andre! "I denne ringen st&oslash;pte han inn sin grusomhet, sin ondskap, og sin vilje til &aring; dominere alt levende." Huff og huff!</P> <P>&#9;Dermed faller Midgards riker som dominobrikker under Ringens makt, men hurra: et Siste Forbund av alver og mennesker marsjerer mot Mordor for &aring; kjempe for friheten. P&aring; lerretet f&aring;r vi se um&aring;telige arm&eacute;er av staute krigere som kjemper mot like um&aring;telige horder av stygge orker (&eacute;n surmaget kritiker mente visstnok at Hitler ville elsket denne filmen: masse flotte ariere som slakter ned avskyelige Untermenschen!) Selv ved foten av Dommedags Berg raser kampene, og The Good Guys har endelig seieren innen rekkevidde. Men, p&aring;peker Galadriel i voiceover, Ringens makt lot seg ikke kue <I>s&aring;</I> enkelt. For n&aring; dukker Sauron selv opp og gj&oslash;r vei i vellinga!</P> <P>&#9;Jackson, i likhet med Tolkien, forutsetter at Sauron p&aring; dette tidspunkt hadde en mer eller mindre menneskelig kropp. Han er imidlertid to-tre ganger h&oslash;yere enn folk flest, og klokelig utstyrt med heldekkende rustning s&aring; vi slipper &aring; assosiere ham med noe ansikt (det ville ikke fungert senere i filmen, n&aring;r han bare opptrer som et flammende &oslash;ye). Den hermetiske Sauron gyver l&oslash;s p&aring; angriperne med en slags klubbe: Dette er vel kanskje selveste Grond, hvis Sauron enn&aring; sparer p&aring; noen klenodier fra gode gamle dager sammen med Morgoth i Thangorodrim? Sauron formelig <I>m&aring;ker</I> seg vei gjennom slaget; snesevis med krigere flyr b&aring;de hit og dit for hvert slag med klubben. Ogs&aring; menneskekongen, Elendil, faller (vi h&oslash;rer ikke navnet hans her, men Aragorn bruker "Elendil!" til kamprop senere i filmen). Det er p&aring; dette tidspunkt kongss&oslash;nnen Isildur tar opp sin fars sverd, og idet Saurons ruvende skikkelse strekker ut h&aring;nden mot ham, langer Isildur ut et desperat slag og <I>kapper av ham fingerne, inkludert den med Ringen!</I> Kaboom! Vi f&aring;r levende demonstrert hvor lite lurt det er &aring; legge mye av seg selv i avhendelige gjenstander: Uten Ringen g&aring;r Sauron rett og slett i oppl&oslash;sning; bare tomme rustningsdeler raser i bakken. Dett var dett  eller hva?</P> <P>&#9;Nei. For som vi vet, stikker Isildur Ringen til seg, og Galadriels moraliserende r&oslash;st snakker om at menneskene lett lar seg besn&aelig;re. Bare noen billedskift senere flyter en d&oslash;d Isildur avg&aring;rde i en elv, og Ringen g&aring;r rett til bunns. Ja, s&aring;nn kan det g&aring; n&aring;r man ikke passer seg.</P> <P>&#9;Handlingen skrider lynraskt noen tusen &aring;r fram, og stadig med Galadriel som reisef&oslash;rer tas vi med til det &oslash;yeblikket da Ringen blir funnet igjen. Vi f&aring;r ikke skikkelig se hvordan Sm&eacute;agol opprinnelig s&aring; ut, og vi f&aring;r for s&aring; vidt ikke sett skikkelig p&aring; ham som Gollum heller (at Gollum opprinnelig var en hobbit, er sikkert en "sjokkerende &aring;penbaring" som Jackson har tenkt &aring; servere om en film eller to). Gollum tar Ringen med seg inn under T&aring;kefjellene, og vi f&aring;r noen glimt av ham (p&aring; god avstand) der han sitter i hulen sin og godter seg over sin "Kossteligste". Nye &aring;rhundrer renner forbi i denne <I>veldig</I> raske oversikten, og Ringen forlater til sist en fortvilet Gollum. Da, forteller Galadriel, ble den funnet av en sv&aelig;rt usannsynlig person  Bilbo Lommelun, en hobbit fra Hobsyssel! (Med en smule tilfredshet registerer vi at tekstingen bruker de etablerte norske navneformene. S&aring; f&aring;r vi heller finne oss i at bokstavrimet i <I>Bilbo Baggins</I> blir borte p&aring; veien.)</P> <P>Denne &aring;pningssekvensen med det digre slaget er ganske visst en av de beste delene av denne f&oslash;rste filmen, og lover meget godt for de formidable "samtidige" slagene som skal f&oslash;lge i de neste par filmene. </P> <P>&nbsp;</P> <B><P>Hobsyssel</P> </B><P>Etter disse veldige sprangene i tid gidder vi knapt lette p&aring; &oslash;yelokkene n&aring;r filmen hopper en bagatell av seksti &aring;r fram, og hovedhistorien tar til. Stedet er Hobsyssel.</P> <P>Vi introduseres straks for Daniel Radcl...&oslash;h, <I>Elijah Wood</I> i rollen som Frodo. Han er jo liksom veldig ung, der han sitter under et tre og leser i en bok. De av oss som har lest en annen bok, vet at han burde v&aelig;re 33 og ikke (i aller beste fall) 20. Men det er faktisk fort gjort &aring; venne seg til denne versjonen av Frodo, og hovedm&aring;lgruppen for filmen vil nok vite &aring; sette pris p&aring; en pur ung helt med store bl&aring; &oslash;yne. Skulle den halvdelen av hovedm&aring;lgruppen som later vannet i sittende stilling foretrekke noe litt mer sexy enn Elijahs uskyldsrene ynglingefjes, vil jo Viggo Mortensen gj&oslash;re sin entr&eacute; etterhvert.</P> <P>Men aller f&oslash;rst er det <I>Gandalf</I> som dukker opp, selvsagt. (Jada, det st&aring;r "Gandalv" i tekstingen: Torstein Bugge H&oslash;verstad f&aring;r viljen sin nok en gang.) Trollmannen kommer trillende i en hestekjerre full av fyrverkeri, og Frodo tar hjertelig imot ham; Ian McKellen smiler ogs&aring; varmt i l&oslash;sskjegget. Hobbiten setter seg p&aring; kjerra med ham, og sammen ruller de inn i et nydelig rekonstruert (eller snarere oppkonstruert) Hobbitun. Det framg&aring;r av samtalen mellom Frodo og Gandalf at den siste er kommet for &aring; v&aelig;re til stede p&aring; Bilbos store <I>f&oslash;dselsdagsfest</I>: Bilbo skal til &aring; runde 111. Noen av hobbitene er m&aring;telig begeistret over &aring; f&aring; se trollmannen, som de regner som "offisiell fredsforstyrrer", men barna tar ivrig imot ham og trygler om &aring; f&aring; se noe fyrverkeri. Det f&aring;r de.</P> <P>Ian McKellen som Gandalf m&oslash;ter snart sin navnebror Ian Holm i rollen som Bilbo (like heldige rollebesetninger begge to, forresten). Bilbo inviterer sin gamle venn inn i Lommekroken. Spesialeffektavdelingen kommer vel og vakkert fra h&oslash;ydeforskjellen p&aring; trollmann og hobbit: Bilbo tar til og med Gandalfs hatt uten at vi engang reflekterer over hvor mye tr&oslash;bbel filmskaperne m&aring; ha hatt med &aring; f&aring; to skuespillere som egentlig er omtrent <I>jevnh&oslash;ye</I> til &aring; fremst&aring; p&aring; et ganske annet vis. Etter et hjertelig gjensyn, komplett med allusjoner til <I>Hobbiten</I> som bare fansen kan verdsette fullt ut, betror Bilbo Gandalf at han f&oslash;ler seg mye eldre og liksom <I>tynnere</I> enn han ser ut (som sm&oslash;r smurt utover et altfor stort br&oslash;dstykke...bare en hobbit kunne komme opp med en slik sammenligning!) </P> <P>Bilbos store avskjedsfest utspiller seg mer eller mindre som i boken, komplett med problematikken rundt korrekte flertallsformer (Strunkfoter/Strunkf&oslash;tter!) Peter Jackson nytter her h&oslash;vet til &aring; introdusere Pippin og Munti (alts&aring; Merry...en annen spr&aring;klig problematikk vi kan la ligge!) If&oslash;lge Tolkiens kronologi skulle nok dette radarparet bare v&aelig;rt sm&aring;unger under Bilbos avskjedsfest, men Jackson har komprimert tidsperspektivet; her er Munti og Pippin omtrent like voksne som de er senere i filmen. S&aring; veldig voksent oppf&oslash;rer de seg dog ikke; de tukler med Gandalfs fyrverkeri og kommer til &aring; sende opp en rakett som forvandler seg til en uhyggelig livaktig drake f&oslash;r den til selskapets store lettelse eksploderer. Gandalf f&aring;r seg ikke til &aring; bli riktig sint p&aring; de uskikkelige hobbitene som kvartet fyrverkeriet hans, men han straffer Munti og Pippin ved &aring; sette dem til &aring; vaske kopper og kar! Allerede er det klart at det er Munti og Pippin som skal st&aring; for comic-relief'en i denne filmen.</P> <P>Bilbo holder en nedkortet versjon av sin tolkienske avskjedstale, fomler med noe bak ryggen  og forsvinner i l&oslash;se luften! Gisp! Men som vi vet, har Bilbo bare blitt usynlig: Vi ser ham (dvs. vi ser ham <I>ikke</I>) ta seg fram til Lommekroken; d&oslash;ren &aring;pner og lukker seg. Alene og godt forn&oslash;yd med seg selv dukker Bilbo opp igjen; han har nettopp trukket noe av fingeren. For f&oslash;rste gang siden innledningen f&aring;r vi se den lille, runde, gylne tingesten som har en viss betydning for plottet.</P> <P>Men det er &eacute;n som ikke liker Bilbos frivole behandling av Ringen. Gandalf lot seg ikke lure av det som hendte, og han har ogs&aring; kommet tilbake til Lommekroken. "Det er mange magiske ringer her i verden," formaner han Bilbo, "og ingen b&oslash;r brukes uvettig!" Bilbo g&aring;r motvillig med p&aring; dette, men n&aring; skal han jo i alle fall gi seg p&aring; vei bort. Ringen skal ligge igjen til Frodo, sier han. Men s&aring; viser det seg at Bilbo har forskrekkelig vondt for &aring; g&aring; fra denne underlige ringen sin: Den kom til ham, den er hans, den er hans kosteligste (!) Da Gandalf fortsetter &aring; snakke om at ringen m&aring; f&aring; ligge igjen, blir Bilbo rasende og beskylder trollmannen for &aring; ville ha den selv. Men da vokser det plutselig fram en merkelig kraft i Gandalf; det er som om hans skygge med ett fyller hele rommet: "Bilbo Lommelun! Ta ikke meg for &aring; v&aelig;re en billig taskenspiller! Jeg pr&oslash;ver ikke &aring; rane deg! Jeg pr&oslash;ver &aring; hjelpe deg!" Kanskje er det greit &aring; f&aring; dette sl&aring;tt fast, for hittil har ikke kinogjengerne sett noe definitivt bevis for at Gandalf er noe som helst annet enn nettopp en billig taskenspiller (skj&oslash;nt fyrverkeriet hans holder h&oslash;y standard).</P> <P>Dette lille glimtet at Gandalfs sanne krefter setter s&aring; mye st&oslash;kk i Bilbo at han g&aring;r med p&aring; &aring; legge Ringen igjen til Frodo, men n&aring;r Bilbo skal til &aring; g&aring;, viser det seg at Ringen pussig nok <I>fremdeles</I> er i lommen hans. Etter en siste formaning fra Gandalf samler hobbiten all sin viljestyrke, rekker fram Ringen p&aring; en &aring;pen h&aring;nd og klarer ved en hard indre kamp &aring; snu h&aring;ndflaten ned. Ringen lander p&aring; bordet med en merkelig "tung" lyd, og naturstridig nok spretter den ikke opp igjen en eneste gang. Med enkle midler har filmskaperne f&aring;tt formidlet at det er noe ganske s&aring; uhyggelig med akkurat denne ringen.</P> <P>Bilbo begir seg avg&aring;rde i natten, befridd fra sin byrde. Gandalf g&aring;r inn igjen og studerer hardt p&aring; Ringen, der den enn&aring; ligger p&aring; bordet. N&aring;r han strekker fram h&aring;nden for &aring; ta den, f&aring;r han (eller i alle fall vi) et uhyggelig, lynraskt glimt av <I>noe</I> som kan ligne p&aring; et flammende &Oslash;ye. Gandalf trekker h&aring;nden til seg igjen...og i hele resten av filmen pr&oslash;ver han aldri mer &aring; ber&oslash;re Ringen. Faktisk ser det ut som om han bevisst unng&aring;r det.</P> <P>Frodo kommer tilbake til Lommekroken mens Gandalf enn&aring; sitter og kokkelurer over Ringens sanne vesen. Trollmannen forteller ham at Bilbo har dratt for &aring; bo sammen med alvene. Gandalf f&aring;r Ringen ned i en konvolutt, forsegler den og gir Frodo det r&aring;d &aring; gjemme den godt. Selv vil Gandalf g&aring; og pr&oslash;ve &aring; finne svar p&aring; visse sp&oslash;rsm&aring;l.</P> <P>Vi forflytter oss plutselig til et Ganske Annet Sted. I horisonten ruver et vulkanlignende fjell over et m&oslash;rkt og &oslash;de land; kamera vrir seg rundt og avsl&oslash;rer um&aring;telige festningsverker som strekker seg mot en svart himmel: Det er Peter Jacksons visjon av Barad-d&ucirc;r som plutselig fyller lerretet, og arkitekturen antyder p&aring; noe vis at byggherren ikke er noen Mr. Nice Guy. Innenfra h&oslash;rer vi en heller h&aring;s stemme skrike som i pine: "Hobsyssel! Lommelun!" Kort etter g&aring;r en mektig port opp, og et f&oslash;lge av svarte ryttere stormrir ut i natten. Det er vanskelig &aring; telle rytterne, men de litter&aelig;re blant publikum vil ane at det er ni av dem.</P> <P>Ogs&aring; Gandalf rir, men han er p&aring; vei mot en by med et hvitt t&aring;rn. Vi f&aring;r ikke sett Minas Tirith skikkelig i denne filmen, men spesialeffekt-avdelingen har gjort seg flid med Den hvite byen, selv om det ikke er f&oslash;r i den tredje filmen vi virkelig f&aring; tatt den i &oslash;yesyn.</P> <P>Pattende p&aring; pipa endevender Gandalf b&oslash;kene i skriftsamlingen i Minas Tirith (ethvert bibliotek der man oppbevarer uerstattelige 3000 &aring;r gamle manuskripter burde for &oslash;vrig ha et gedigent <I>R&Oslash;YKING FORBUDT</I>-skilt p&aring; veggen). Han kommer over Isildurs skrifter om Ringen. N&aring; aner han hva det er Frodo har arvet.</P> <P>Tilbake i Hobsyssel har den f&oslash;rste svarte rytteren ankommet, og med en slags hviskende eller hvesende stemme sp&oslash;r han seg fram etter Lommelun-familiens tilholdssted. Men i Hobbitun er alt fortsatt fred og fryd og gammen. Frodo kommer hjem til Lommekroken etter en sen kveld p&aring; vertshuset. Det viser seg at Gandalf er kommet tilbake. (Ut fra denne filmen kan man lett f&aring; det inntrykk at b&aring;de Barad-d&ucirc;r og Minas Tirith ligger maksimalt en halvtimes rytt fra Hobsyssel! Med litt godvilje kan vi kanskje g&aring; med p&aring; at ukelange reiser forsvinner i et billedskifte, men her er det i alle fall ikke snakk om at det tar Gandalf <I>sytten &aring;r</I> &aring; finne ut av Ringens hemmelighet, slik som i boken!) </P> <P>P&aring; Gandalfs ut&aring;lmodige oppfordring finner Frodo fram konvolutten med Ringen, hvorp&aring; trollmannen straks kaster den p&aring; peisen. N&aring;r konvolutten har brent opp og bare den gylne tingesten er igjen, plukker Gandalf den ut av ilden med en tang og lar Frodo f&aring; den; merkelig nok er den fortsatt kald. Tat&aacute;: Fram p&aring; Ringen toner de samme underlige skrifttegnene som var avtegnet i Isildurs skrifter (i alle fall <I>nesten</I> de samme...se under). S&aring; dette er nok selveste Herskerringen, ja.</P> <P>Alts&aring; er det p&aring; tide at trollmann og hobbit har en alvorlig samtale, og ikke om blomster og bier. Gandalf forklarer at dette er den Ringen som Sauron smidde og mistet i fordums tid. N&aring; har den h&oslash;rt sin herres kallen, men det vil v&aelig;re den ultimate verdenskatastrofe om han skulle vinne den tilbake. N&aring;r Frodo uskyldig innvender at Sauron jo ble tilintetgjort, m&aring; Gandalf stikke hull p&aring; &oslash;nsketenkingen hans: Herren til Barad-d&ucirc;r har vendt tilbake og bygger opp igjen festningen sin. Saurons livskraft er bundet til Ringen, og s&aring; lenge den finnes, vil han ogs&aring; gj&oslash;re det. "Frodo," sier Gandalf innstendig, "han m&aring; <I>aldri</I> finne den!"</P> <P>Frodos foresl&aring;tte l&oslash;sning p&aring; dette problemet  &aring; bare legge Ringen til side og aldri snakke om den mer  er dessverre overforenklet. <I>Gollum</I> visste jo at Bilbo hadde Ringen. Gandalf lette etter ham, men Fienden fant ham f&oslash;rst. Gandalf kan fortelle at under lett fysisk press (som israelerne sier) har Gollum avsl&oslash;rt at Ringen befinner seg i <I>Hobsyssel</I> og er i familien <I>Lommeluns</I> eie. "Det vil jo lede dem hit!" observerer Frodo i en aha-opplevelse som han nok kunne v&aelig;rt foruten.</P> <P>&#9;En fortvilet Frodo tilbyr Gandalf &aring; ta Ringen, men det vil trollmannen ikke h&oslash;re snakk om; bare tanken gj&oslash;r ham visst redd: "I meg ville den finne makt st&oslash;rre og mer fryktelig enn tenkes kan." Derimot er Gandalf enig i at Ringen m&aring; ut av Hobsyssel. Frodo tar p&aring; seg oppdraget med &aring; bringe Ringen til landsbyen Bri, der han og Gandalf avtaler at de skal treffes igjen p&aring; vertshuset Den steilende ponni. Gandalf selv vil i mellomtiden dra og konsultere sin ordensherre Sarumann i sakens anledning: "Han er b&aring;de vis og mektig. Stol p&aring; meg, Frodo! Han vet nok hva vi m&aring; gj&oslash;re."  S&aelig;rlig! tenker de litter&aelig;re blant publikum.</P> <P>&#9;Plutselig h&oslash;rer de en lyd utenfra. Det er vel ikke svarte ryttere som allerede lusker rundt utenfor vinduet? Gandalf g&aring;r bort og haler brutalt inn...en forskremt Sam Gamgod! I boken kunne denne lett enfoldige gartneren plausibelt unnskylde seg med at han skulle klippe gresset under vinduet, for i boken var det i det minste <I>dag</I>. If&oslash;lge Jackson er det derimot <I>sen kveld</I>, og Gandalf bare avfeier Sams unnskyldninger: "Litt sent for randklipping, synes du ikke?" Det viser seg at Sam har smuglyttet seg til en del sensitiv informasjon om Ringen, M&oslash;rkets Fyrste og verdens forest&aring;ende ende. Men det er jo en l&oslash;sning p&aring; dette: Han f&aring;r bli med Frodo til Bri.</P> <P>&#9;Neste dag kommer. Med noen avsluttende formaninger om &aring; aldri bruke Ringen forlater trollmannen Frodo og Sam, som p&aring; sin side trasker flittig i vei mot Bri. De har tilsynelatende ikke g&aring;tt s&aring; veldig lenge f&oslash;r Sam stanser og erkl&aelig;rer at tar han bare et eneste skritt videre, vil det v&aelig;re det lengste han noen gang har v&aelig;rt hjemmefra. Men det er ingen vei utenom: Sam m&aring; ta det avgj&oslash;rende skrittet ut i den store verden. (I kinoversjonen, langt inne i bakgrunnen, kunne man her se hvordan en bil raser henover New Zealands sletter s&aring; st&oslash;vet fyker. Jackson fikset det p&aring; kj&oslash;pefilm-utgaven!)</P> <B><P><h3> Jarnagard </h3></P> </B><P>Annetsteds rir Gandalf mot et t&aring;rn omgitt av en stor, vakker park. Noen vil mene &aring; ha sett dette t&aring;rnet f&oslash;r, og det er ikke n&oslash;dvendigvis fordi de har bodd i Midgard i et tidligere liv: Dette er Alan Lees versjon av Jarnagard, som publisert i den illustrerte jubileumsutgaven av <I>Ringenes Herre</I> fra 1992. Det er ganske artig &aring; se Alan Lees visjon realisert i tredimensjonal utgave.</P> <P>&#9;Det blir dermed dobbel Lee n&aring;r Sarumann den Hvite skrider ned Jarnagards trapp for &aring; ta imot sin gjest. Det er tydelig at Gandalf ikke har sett mye film, ellers ville han vite at en rollefigur som spilles av Christopher Lee absolutt ikke er til &aring; stole p&aring;. (Christopher Lee er i ferd med &aring; runde av sin lange karriere med &oslash;rten varianter over temaet Kul Eldre Slemming: Slik ser vi ham b&aring;de i <I>Ringenes Herre</I> og i <I>Episode 2</I>.)</P> <P>Det er likevel ikke umiddelbart klart at Sarumann har meldt seg ut av klubben til De Snille. Han tar h&oslash;flig imot Gandalf, som han kaller "min gamle venn". De tar seg en spasertur i parken rundt Jarnagard (men hvorfor flakser det s&aring; mange <I>kr&aring;ker</I> rundt t&aring;rnet, da?) Gandalf forteller sitt &aring;ndelige overhode at Herskerringen endelig er lokalisert: Den har v&aelig;rt i Hobsyssel i mange &aring;r! Sarumann synes at Gandalf burde ha skj&oslash;nt dette tidligere. "Din forkj&aelig;rlighet for halvingenes urt har &aring;penbart sl&oslash;vet sinnet ditt," bemerker han halvt syrlig, halvt i sp&oslash;k. Er dette kanskje Peter Jacksons innlegg i den sporadiske debatten om "pipeurtens" sanne natur?</P> <P>Inne i t&aring;rnet (som ikke virker spesielt hjemmekoselig) diskuterer de to trollmennene videre. Sarumann forklarer at Sauron enn&aring; ikke kan ta fysisk form, "men hans sjel har ikke mistet noe av sin kraft": Snart vil storestyggen der borte i Mordor ha samlet en h&aelig;r stor nok til &aring; angripe Midgard. Gandalf lurer p&aring; hvordan Sarumann kan vite alt dette. Den hvitkledde avsl&oslash;rer at han har tilgang p&aring; avansert etterretningsutstyr: En palant&iacute;r! Synesteinen dukker alts&aring; opp i historien mye tidligere enn i Tolkiens versjon.</P> <P>Sarumann forteller videre at han vet at "de Ni" n&aring; jakter p&aring; ringb&aelig;reren i den hensikt &aring; drepe ham. Gandalfs morsinstinkt (eller hva det n&aring; er) for Frodo sl&aring;r straks ut, og han vil omg&aring;ende komme hobbiten til hjelp. Men da smeller Jarnagards d&oslash;rer igjen foran ham, og plutselig er ikke Sarumann s&aring; veldig hjelpsom heller: "Du trodde da virkelig ikke at en hobbit kunne st&aring; imot Saurons vilje?" Faktisk kan ingen seire over Mordors makt, mener Sarumann. Og <I>if you can't beat them</I>... "Vi m&aring; g&aring; sammen med ham, Gandalf. Vi m&aring; g&aring; p&aring; Saurons side."</P> <P>Gandalf har jo ikke riktig sansen for de nye strategiske allianser som Sarumann her skisserer, s&aring; det f&oslash;lger et oppgj&oslash;r som passer seg for store trollmenn. Uten noen gang &aring; v&aelig;re i fysisk ber&oslash;ring feier de gulvet med hverandre: Man h&aring;per inderlig at de aldrende herrer Ian McKellen og Christopher Lee brukte stuntmenn i denne scenen, ellers ville det ligge an til b&aring;de l&aring;rhalsbrudd, omfattende frakturer i ribbein og ryggs&oslash;yle og adskillige brudd p&aring; hjerneskallen! Til sist klarer Sarumann &aring; bemektige seg Gandalfs stav, og deretter er det bare &aring; skru tyngdekraften i revers s&aring; Gandalf faller opp (!) gjennom Jarnagard til toppen av t&aring;rnet.</P> <P>Vi vender tilbake til Frodo og Sam, som vandrer gjennom en &aring;ker der maisen vokster h&oslash;yt og tett. (Denne planten fra den nye verden m&aring; ha funnet veien til Midgard alt i gammel tid, for s&aring; &aring; d&oslash; ut slik at den m&aring;tte hentes til Europa igjen <I>p&aring; nytt</I> i langt senere tideverv. Tobakk og poteter er andre eksempler p&aring; det samme...) Midt i &aring;keren l&oslash;per Munti og Pippin inn i v&aring;re to tapre ringb&aelig;rere. Det viser seg at disse rakkerne lenge har knabbet gr&oslash;nnsaker fra &aring;krene til bonden &Aring;meng, som kommer settende for &aring; ha et alvorsord med dem. Alle de fire hobbitene r&oslash;mmer unna, men de kommer til en bratt skrent og deiser ned i ville kast. Men nedenfor vokser det i alle fall <I>sopp</I>, m&aring; vite. Ganske riktig: Skrenten var Jackson-versjonen av "en snarvei til sopp"! Historien tar virkelig noen "snarveier" her, i forhold til boken.</P> <P>Mens de andre tar for seg av soppen, aner Frodo plutselig fare. Han f&aring;r alle vekk fra stien og i skjul. Og ganske riktig, her kommer det...en Svart Rytter! Han v&aelig;rer visst noe, for han stiger av hesten og kommer uhyggelig n&aelig;r hobbitenes skjulested. Selv insekter og kryp flykter unna i panikk n&aring;r han n&aelig;rmer seg. Frodo f&aring;r plutselig slik en trang til &aring; sette Ringen p&aring; seg, men Sam stagger ham. Hobbitene kommer unna, men den uhyggelige rytteren sniker seg fortsatt rundt i skogen. V&aring;re fire presumptive helter tar seg fram til fergen ved Bukkaberg, men der g&aring;r det nesten galt: Frodo er av en eller annen grunn blitt hengende etter og m&aring; hoppe om bord i aller siste liten idet en kullsvart hest med tilh&oslash;rende rytter innfinner seg p&aring; bredden av Brennvina. B&oslash;!</P> <P>Munti og Pippin kunne f&aring;tt en bedre grunn til &aring; slutte seg til ringb&aelig;rerne enn at de m&aring;tte unnslippe bonden &Aring;meng etter &aring; ha v&aelig;rt p&aring; slang i &aring;keren hans...men scenene fra Jarnagard er bra nok.</P> <B><P><h3> Bri </h3></P> </B><P>Selv en film p&aring; nesten tre timer er ikke lang nok til &aring; "dekke" alle kapitlene i Tolkiens <I>Ringens Brorskap</I>. Jackson gj&oslash;r det eneste rette: han kutter s&aring; &aring; si hele ferden fra Hobsyssel til Bri, inkludert Tom Bombadil. Dette er opplagt den mest unnv&aelig;rlige delen av historien, og denne skribent har vondt for &aring; savne Bombadil noe s&aelig;rlig. (La oss bare se det i &oslash;ynene: mesteparten av hobbitenes eventyr p&aring; veien er nesten helt irrelevante for hovedhistorien, og noen av dem er temmelig t&oslash;vete og antiklimatiske. Dette er tidlig materiale fra den perioden da Tolkien selv ikke riktig visste hvilken vei historien skulle ta; kanskje innbilte han seg fremdeles at det var en barnebok han satt og skrev p&aring;.)</P> <P>&#9;Alts&aring; er hobbitene framme i Bri bare et billedskifte etter at de tok fergen over Brennvina. Sv&oslash;pt i regn minner Bri om den primitive landsbyen som har en tendens til &aring; ligge n&aelig;r Draculas slott (og for all del, Christopher Lee st&aring;r p&aring; rollelisten!) Herr "Underbakk" med f&oslash;lge ankommer vertshuset Den steilende ponni. Lokalet virker meget lugubert; digerfolkets r&aring; latter runger i veggene, og vi aner til v&aring;r skrekk at det ikke er avsatt egne bord for ikke-r&oslash;ykere. Det verste er likevel at Gandalf ikke venter der, slik avtalen var. Innehaveren har ikke sett ham p&aring; et halvt &aring;r!</P> <P>Munti og Pippin tar for seg av lokalets flytende varer, men Frodo synker ned i dype tanker. (Hvem er n&aring; forresten den skumle fyren som sitter borte i et hj&oslash;rne og skuler s&aring; f&aelig;lt p&aring; Ringb&aelig;reren? Hva skal man tro om en ferdamann med &oslash;kenavnet "Vidvandre"?) Som Frodo sitter der og fingrer med Ringen, h&oslash;rer han til sin bestyrtelse at hans ekstremt talef&oslash;re reisekamerater er i full gang med &aring; fortelle Gud og hvermann hvem herr "Underbakk" egentlig er. Han farer opp, men presterer &aring; snuble s&aring; Ringen fyker i v&aelig;ret og lander p&aring; fingeren hans (!!!). Greit, det er ikke s&aelig;rlig sannsynlig, men Tolkien-versjonen (komplett med en av professorens evinnelige sanger) ville nok ikke fremst&aring; stort bedre p&aring; det hvite lerret.</P> <P>Frodo forsvinner for det n&oslash;gne &oslash;ye, men Jackson viser oss ogs&aring; hvordan verden tar seg ut for den som har blitt usynlig (og her har filmmakerne lykkes bra). Frodo kan enn&aring; skjelne folkene p&aring; vertshuset, men samtidig finner han seg hensatt til en uhyggelig, b&oslash;lgende skyggeverden. Verst av alt, n&aring; kan &Oslash;yet se ham! Vi har allerede f&aring;tt noen lynraske glimt av Saurons flammende manifestasjon, men n&aring; tar Jackson fram &Oslash;yet av Ild i all dets gru. Utenfor Bri er de svarte rytterne med ett klar over hvor deres bytte befinner seg, og de snur og styrer rett mot et stevnem&oslash;te som neppe vil v&aelig;re helsesamt for unge hobbiter.</P> <P>En sjokkert Frodo haler av seg Ringen igjen og er tilbake p&aring; vertshuset. Det er likevel ikke fred &aring; f&aring;: Den skumle ferdamannen i hj&oslash;rnet grabber fatt i ham og haler ham med seg opp p&aring; sitt eget rom, med hissige beskyldninger om at han tiltrekker seg for mye oppmerksomhet. Det f&oslash;lger en hjertevarmende samtale ("Er du redd?"  "Ja!"  "Ikke p&aring; langt n&aelig;r redd nok. Jeg vet hva som jakter p&aring; deg"), og de ignorante i publikum begynner &aring; ane at denne bryske Vidvandre kanskje ikke er en slemming likevel. N&aring; kan Stuart Townsend rive seg i h&aring;ret; han m&aring;tte forlate <I>Ringenes Herre</I>-settet fordi Jackson kom til at Viggo Mortensen passet bedre til rollen som Aragorn. Og mens Townsend endte opp som blodl&oslash;s vampyr i superfloppen <I>The Queen of the Damned</I>, har Mortensen plutselig definert begrepet Ruggedly Handsome for en hel generasjon ten&aring;ringsjenter. Stakkars Stuart!</P> <P>De svarte rytterne stormer inn i Bri med b&aring;de fynd, klem og full pupp; vandalene rir faktisk ned hele byporten. Kort etter innfinner de seg i hobbitenes soverom p&aring; vertshuset; de later til &aring; kj&oslash;re sine store stygge sverd rett gjennom v&aring;re s&oslash;te sm&aring; helter. Men s&aring; viser det seg selvf&oslash;lgelig at det bare er puter og slikt som ligger i sengene, for hobbitene har Vidvandre allerede f&aring;tt i sikkerhet annetsteds. (S&aring; vi ikke en lignende scene i en eller annen ubehjelpelig tegnefilm? Ikke si at Jackson har vanket i Ralph Bakshis tvilsomme selskap?!) Vidvandre forklarer hobbitene hva de svarte rytterne egentlig er  at de en gang var mennesker, men gr&aring;dig tok i mot noen runde gaver fra Sauron uten &aring; lese det som stod med liten skrift. Dermed endte de opp som ringskr&oslash;mt.</P> <P>Bri-sekvensen er neppe den mest minneverdige del av filmen, men Jackson f&aring;r sneket Aragorn inn i rollegalleriet p&aring; en brukbar m&aring;te. </P> <B><P><h3> Bl&aring;stertopp og tilliggende herligheter </h3></P> </B><P>Vidvandre leder hobbitene vekk fra Bri og ut i outback'en (eller er den i Australia heller enn p&aring; New Zealand?) Han vil f&oslash;re dem til Elronds hus i Kl&oslash;vendal, sier han. Men de svarte rytterne jakter fortsatt p&aring; dem, s&aring; selv om Munti og Pippin inntil videre bare bekymrer seg for at Vidvandre ikke forst&aring;r hobbitenes arrangement med <I>to</I> frokoster, vil nok mer alvorlige problemer melde seg snart.</P> <P>&#9;Tilbake i Jarnagard sitter Sarumann ved palant&iacute;ren og p&aring;kaller "Sauron, verdens fyrste". Et flammende &oslash;ye kan skimtes inne i den glorifiserte krystallkulen. "Lag meg en h&aelig;r som er Mordor verdig," sier en generisk Ond Stemme. Sarumann skrider til verket. Det blir klart at han allerede holder seg med orkiske tjenere, og de begynner &aring; <I>slite opp tr&aelig;rne</I> i den vakre parken rundt Jarnagard. (Gjett om entene vil v&aelig;re forbannet i neste film...) Gandalf st&aring;r n&aring; p&aring; toppen av t&aring;rnet og ser maktesl&oslash;s p&aring; det hele. Jammen har det ikke begynt &aring; <I>regne</I> ogs&aring;. Stakkars gamle Gandalf!</P> <P>&#9;Vidvandre og hobbitene har n&aring;dd fram til en ruin som if&oslash;lge ferdamannen er restene av det store vaktt&aring;rnet p&aring; Amon S&ucirc;l. Der p&aring; Bl&aring;stertopp sl&aring;r de seg til for natten. Vidvandre utruster hobbitene med v&aring;pen, skj&oslash;nt vi bare kan lure p&aring; hvorfor han g&aring;r rundt med sverd i hobbit-st&oslash;rrelse. Jaja, siden bes&oslash;ket i gravhaugen p&aring; Dyssemoene forsvant midt i et billedskifte, m&aring;tte vel hobbitene f&aring; v&aring;pen <I>noensteds</I> fra.</P> <P>&#9;Mens Vidvandre g&aring;r for &aring; sjekke omgivelsene og Frodo tar seg en lur, gj&oslash;r de tre andre hobbitene opp <I>ild</I> og steker <I>flesk</I>. Vi som har lest boken vet at ringskr&oslash;mtene ikke kan se, men de har sv&aelig;rt s&aring; god luktesans: N&aring;r duften av stekt bacon f&aring;r spredd seg nedover Amon S&ucirc;l, tar begivenhetene sitt uunng&aring;elige l&oslash;p. Frodo v&aring;kner og f&aring;r slokket b&aring;let i en fart, men da er det For Sent: Et uhyggelig skr&oslash;mteskrik gjennomtrenger natten, og m&oslash;rke skygger n&aelig;rmer seg ruinen p&aring; toppen.</P> <P>&#9;Snart f&aring;r fire forskremte hobbiter selskap av en serie m&oslash;rke skikkelser, og selv om alle parter n&aring; har dragne sverd, sitter man igjen med det desiderte inntrykk at kampmoralen er h&oslash;yere p&aring; den ene siden enn p&aring; den andre. Sverdet til Frodo detter like gjerne i bakken, og det gj&oslash;r forresten dets eier ogs&aring;. Men han har jo en kjekk liten sak som kan gj&oslash;re en <I>usynlig</I>, ikke sant? Dette er vel det perfekte &oslash;yeblikk til &aring; sette Ringen p&aring; fingeren...</P> <P>&#9;Tabbe, kjempetabbe! Plutselig finner Frodo seg hensatt til den b&oslash;lgende &aring;ndeverdenen der ringskr&oslash;mtene selv h&oslash;rer til. De som nettopp hadde svarte kapper, fremst&aring;r n&aring; i str&aring;lende hvitt isteden. N&aring; f&aring;r Frodo og kinopublikum vite hvordan skr&oslash;mtene egentlig ser ut: P&aring; hodene har de kroner, men ansiktstrekkene virker eldgamle, mumieaktige. En av dem b&oslash;yer seg over hobbiten, men n&aring;r denne ikke umiddelbart sier ja og amen til &aring; la skr&oslash;mtet f&aring; Ringen, kj&oslash;rer den uhyggelige skikkelsen sverdet sitt inn i Frodos skulder: Arme Frodo skriker s&aring; jammerlig at vi har god anledning til &aring; speide etter eventuelle plomber i Elijah Woods tannebisser. Da dukker Vidvandre opp og driver skr&oslash;mtene vekk med en brennende stokk. Frodo er &aring;ndsn&aelig;rv&aelig;rende nok til &aring; nappe Ringen av fingeren igjen, men heretter har han et forgiftet s&aring;r &aring; forholde seg til.</P> <P>&#9;Tilbake ved Jarnagard har den en gang s&aring; vakre parken n&aring; definitivt blitt industriomr&aring;de. Sarumanns orker har gravd seg nedover, men enn&aring; er det ikke klart hva den svikefulle trollmannen har fore. Kamera begynner plutselig &aring; interessere seg for en <I>m&oslash;ll</I> som tilfeldigvis kommer flaksende forbi. Den flyr opp til toppen av t&aring;rnet, der Gandalf griper den. Han mumler noen utydelige ord til den; vi oppfatter s&aring; vidt navnet "Gwaihir". S&aring; lar han m&oslash;llen fly videre.</P> <P>&#9;Nede i dypene under Jarnagard holder orkene under Sarumanns oppsyn p&aring; med &aring; smi v&aring;pen, men det er ikke alt som foreg&aring;r. De er ogs&aring; i ferd med &aring; grave fram noen slags ekle <I>pupper</I>. En av dem brister, og opp st&aring;r et beist av en ork som klart overg&aring;r dem vi har f&aring;tt se tidligere: Sarumanns tjenere virker rent godslige i sammenligning. Senere i filmen heter det at Sarumann har krysset orker med <I>goblin men</I> (tussemenn?) og laget en ny, ekstra f&aelig;l orkeart, tydeligvis de som kalles Uruk-hai. I Tolkiens versjon var det vel egentlig Sauron selv som hadde avlet dem fram, men Peter Jackson gj&oslash;r Sarumann til ekspert p&aring; avansert kloning og anvendt genteknologi. Trollmannen er i ferd med &aring; drette opp en hel liten orkeh&aelig;r!</P> <P>&#9;Vidvandre og hobbitene har tydeligvis kommet seg et stykke unna Bl&aring;stertopp; n&aring; sitter de under de forsteinede trollene fra Bilbos eventyr adskillige ti&aring;r tidligere. Frodo ser n&aring; <I>skikkelig</I> klein ut, og Vidvandre kan fortelle at han holder p&aring; &aring; svinne inn i skyggeverdenen. De andre begynner &aring; lete etter <I>athelas</I>-urt i et fors&oslash;k p&aring; &aring; hemme forgiftningen, men skr&oslash;mtene lusker fortsatt rundt i omr&aring;det. Det er likevel ikke de som kommer f&oslash;rst fram. Som i en lysende t&aring;ke ser Frodo en kvinneskikkelse komme ridende: &Aring; hildrande du, det er <I>Liv Tyler</I> som gj&oslash;r sin entr&eacute;! (Okay, s&aring; kanskje det er Arwen, da. Dersom Glorfindel er din yndlingsfigur, kommer du til &aring; f&oslash;le at noe liksom mangler i denne filmen.)</P> <P>Arwen vender straks sin oppmerksomhet mot den kranke hobbiten. <I>Lasto beth n&iacute;n: Tolo dan na ngalad!</I> sier hun p&aring; sindarin, og jeg har moroen av &aring; vite at dette betyr "lytt til mitt ord  vend tilbake til lyset!" uten &aring; m&aring;tte se p&aring; tekstingen. (Men siden <I>alt</I> er tekstet p&aring; norsk, var det vel mange sl&oslash;vinger som ikke engang fikk med seg at Liv Tyler snakket et noe mer eksotisk tungem&aring;l enn engelsk...) Tydeligvis har denne utgaven av Arwen h&oslash;yere medisinsk utdannelse, for etter &aring; ha unders&oslash;kt Frodo i ti sekunder har hun diagnosen klar: "Han vil ikke holde ut. Vi m&aring; f&aring; ham til min far."</P> <P>Vidvandre er visst litt betuttet over &aring; plutselig m&oslash;te forloveden der ute i skauen. Han og Arwen diskuterer (p&aring; sindarin!) hvem av dem som skal ri avg&aring;rde med Frodo, men Arwen mener at det m&aring; bli henne, siden hun er den raskeste rytteren. <I>Be iest l&iacute;n!</I>, "etter ditt &oslash;nske" eller "som du vil", sier Viggo Mortensen (skj&oslash;nt mange har trodd at denne halvdansken plutselig sl&aring;r over p&aring; dansk og kaller Arwen "min elskling!"...det er simpelthen sjokkerende hvor lite sindarin folk flest kan).</P> <P>&#9;Arwen rir alts&aring; avg&aring;rde gjennom natten med den sykelige Frodo, men tydeligvis m&aring; morgenen v&aelig;re n&aelig;r, for i neste scene er det plutselig blitt dag. Ringskr&oslash;mtene dukker opp og stormrir etter henne p&aring; sine svarte gangere, men hun greier &aring; ta seg fram til elven. Ute i str&oslash;mmen stanser hun hesten, utveksler ukvemsord med skr&oslash;mtene og utfordrer dem til &aring; komme og ta hobbiten. De rir overmodig ut i elven, hvorp&aring; alveprinsessen lirer av seg en sindarinsk trylleformel (ikke tekstet, men det kompetente mindretall blant publikum kan h&oslash;re: <I>Vann fra T&aring;kefjellene, lytt til det mektige ord; flom, Stribrumlas vann, mot ringskr&oslash;mtene!</I>) Dermed blir det med ett akutt v&aring;rl&oslash;sning i elven; vannet reiser seg opp i form av hvite hester og spyler skr&oslash;mtene s&aring; langt vekk at i denne filmen ser vi ikke mer til dem. De litter&aelig;re puristene vil her protestere og si at det var <I>Elrond</I> (med litt hjelp fra Gandalf) som fikk elven til &aring; reise seg mot ringskr&oslash;mtene. Men Arwen er n&aring; engang Elronds datter, s&aring; trollskapen blir i alle fall i familien.</P> <P>&#9;Hva er det n&aring; forresten med denne Glorfindel, siden han ramler rett ut av den ene filmatiseringen etter den andre? I Bakshis tegnefilm var det <I>Legolas</I> som kom Frodo med f&oslash;lge i m&oslash;te. Hos Jackson er det <I>Arwen</I>. Glorfindel kan ikke v&aelig;re mye fotogen n&aring;r filmskaperne st&oslash;tt og stadig lemper ham ut av rollelisten og erstatter ham med en annen figur.</P> <P><h3> Kl&oslash;vendal </h3></P> <P>Frodo v&aring;kner opp i en myk seng i Kl&oslash;vendal. Gandalf er ogs&aring; der, m&aring; vite, og i et flashback f&aring;r vi se hvordan han unnslapp fra Jarnagards topp med &oslash;rneekspressen  tilkalt via m&oslash;ll! (Klokelig nok tar ikke Jackson stilling til om Gwaihir kan snakke eller ikke; talende kjempe&oslash;rner ville lett fremst&aring; temmelig fjollete p&aring; film.)</P> <P>En av Jacksons potensielt kontroversielle beslutninger n&aring;r det gjelder rollebesetning var &aring; hale inn Hugo Weaving som Elrond. Agent Smiths ansiktstrekk n&aring;r ikke riktig opp til alvisk skj&oslash;nnhet, vil noen mene. "Velkommen til Kl&oslash;vendal, Mr. Anderson!" sier Elrond ikke, men halve publikum sitter igjen med f&oslash;lelsen av at det kunne han nesten like gjerne ha gjort. Om Frodo skulle hatt omtrent samme alder som han tilsynelatende har i boken, kunne vel forresten Keanu Reeves ha rodd rollen i land. Kanskje skal vi v&aelig;re glade for unge herr Woods innsats tross alt.</P> <P>Jacksons visjon av Kl&oslash;vendal er riktig vakker og forseggjort, selv om enkelte har ment at det hele ligner litt vel mye p&aring; en europeisk turistfelle. Frodo treffer ikke igjen bare Sam, Munti og Pippin, men ogs&aring; Bilbo! Den siste har eldes betraktelig den tiden han har v&aelig;rt borte fra Ringen. All &aelig;re til smink&oslash;rene, selv om Ian Holm ganske riktig begynner &aring; trekke p&aring; &aring;rene.</P> <P>Hobbitene innbiller seg at n&aring; skal de snart hjem til det kj&aelig;re Hobsyssel igjen: Tross alt har de f&aring;tt Ringen fram til Kl&oslash;vendal, ikke sant? Hva mer kan vel noen finne p&aring; &aring; forlange? Gandalf sier ogs&aring; til Elrond at de kan ikke be Frodo om mer n&aring;. Elrond er imidlertid mer bekymret for at listen med allierte begynner &aring; skrumpe faretruende inn, n&aring; som Sarumann har skiftet side. I l&oslash;pet av samtalen kommer det ogs&aring; fram at det finnes &eacute;n som kunne gj&oslash;re krav p&aring; Gondors trone og kanskje forene menneske&aelig;tten. Det er selvsagt snakk om Vidvandre  Aragorn.</P> <P>Aragorn selv sitter ved splintene av Narsil, sverdet som Isildur brukte til &aring; hogge Ringen l&oslash;s fra Saurons h&aring;nd (i denne versjonen oppbevares det i Kl&oslash;vendal). Han frykter at det ikke bare er dette sverdet han har arvet fra Isildur, men ogs&aring; dennes veikhet; han er ikke trygg p&aring; sin egen evne til &aring; motst&aring; Ringens forf&oslash;rende kraft. Arwen dukker opp og tr&oslash;ster ham. De har et elskovsm&oslash;te p&aring; en bro, der hun erkl&aelig;rer at hun velger et liv som d&oslash;delig for &aring; kunne v&aelig;re sammen med sin Aragorn. Merk Enyas romantiske lalling i bakgrunnen.</P> <P>Legolas, Boromir og Gimli har allerede dukket opp som delegater til Elronds r&aring;dsm&oslash;te: nye suksesser fra casting-avdelingen. (S&aelig;rlig Legolas var en positiv overraskelse for meg: Da jeg f&oslash;rst s&aring; noen bilder av Orlando Bloom, kunne jeg ikke f&aring; &oslash;ye p&aring; noe annet enn en ufordragelig blei  men sannelig fikk man ikke en flott Legolas ut av ham ved hjelp av en blond parykk, kontaktlinser og tykke lag med sminke! Etter sin rolle som Legolas, samt innsatsen som karibisk pirat, ble jo Bloom sin generasjons store ungpikedr&oslash;m...) Men selve r&aring;dsm&oslash;tet blir det ikke s&aring; mye igjen av her. Det er nesten ingen diskusjon om hva som b&oslash;r gj&oslash;res med Ringen. Elrond sl&aring;r simpelthen fast at den m&aring; tilintetgj&oslash;res og at noen m&aring; dra til Mordor med den: Kun der kan den &oslash;delegges. Bare Boromir er inne p&aring; den tanke at De Snille burde pr&oslash;ve &aring; ta i bruk Ringens kraft, men han blir jo nedstemt. Hele r&aring;dsm&oslash;tet degenererer lynraskt til en formidabel krangel som man m&aring; lete lenge etter i boken, men Jackson kunne vel ikke godt la figurene sitte der og skravle i minst et kvarter. Gimli erkl&aelig;rer h&oslash;ylydt at man i alle fall ikke kan betro alvene &aring; &oslash;delegge Ringen, for "ingen stoler p&aring; en alv". Frodo pines av skr&aring;let og ser som i en visjon hvordan Ringens makt oppsluker alle de tilstedev&aelig;rende i en veldig flamme. Han skj&aelig;rer gjennom og roper at <I>han</I> skal ta Ringen til Mordor, "selv om jeg ikke vet veien". Kranglefantene st&aring;r plutselig i k&oslash; for &aring; erkl&aelig;re at de skal v&aelig;re med ham og gi ham all mulig st&oslash;tte. Selv Sam, Munti og Pippin dukker opp og slenger seg p&aring; lasset. Slik, if&oslash;lge Jackson, oppst&aring;r <I>Ringens brorskap</I>. De kollektive tittelrollene, alts&aring;. </P> <p><h3> Pre-L&oacute;rien </h3></p> <P></b>Vi s&aring; ikke noe til Bilbo under r&aring;dsm&oslash;tet, men han gir n&aring; Frodo mithril-brynjen og sverdet <I>Sting</I> (norsk Brodd eller Stikk, alt etter hvilken utgave du har lest; tekstingen hadde visst Brodd). Men n&aring;r Bilbo f&aring;r &oslash;ye p&aring; Ringen i kjedet rundt Frodos hals, g&aring;r det nesten galt. Da Frodo avsl&aring;r &aring; la sin onkel holde Ringen (bare for et bitte lite &oslash;yeblikk, selvf&oslash;lgelig...) f&aring;r Bilbos ansikt i br&oslash;kdelen av et sekund monstr&oslash;se trekk. S&aring; er han seg selv igjen, men synker sammen i avsky og sorg over den byrden han har p&aring;f&oslash;rt sin nev&oslash;.</P> <P>Brorskapet setter ut fra Kl&oslash;vendal, og n&aring; er de tidligere kranglefantene tydeligvis venner og vel forlikte. Dagene g&aring;r mens F&oslash;lget arbeider seg s&oslash;rover gjennom et mektig landskap (turistministeren p&aring; New Zealand gnir seg i hendene), men en gang de raster f&aring;r de &oslash;ye p&aring; en merkelig sky. Det er en diger fugleflokk som n&aelig;rmer seg, mer truende enn noen filmatiske fj&aelig;rkre vi har sett siden salig Hitchcocks dager. Legolas annonserer at dette er "<I>crebain</I> from Dunland" (og mens folk i resten av verden m&aring; sitte og lure p&aring; hva det gr&aring;alviske ordet <I>crebain</I> betyr, kan den omsorgsfulle norske teksteren fortelle at det er snakk om "<I>svartkorper</I> fra Dunland"). Kr&aring;keflokken stryker over F&oslash;lget, og snart f&aring;r Sarumann beskjed om hvor hans fiender er p&aring; vei: Gandalf vil pr&oslash;ve &aring; f&oslash;re dem over Caradhras!</P> <P>&#9;I en storslagen scene ser vi i fugleperspektiv Brorskapet ta seg fram over hvite topper (det er som vi h&oslash;rer Jackson hyle: "f&aring; n&aring; for all del ikke med skyggen av helikopteret!") Tilbake p&aring; bakken ser vi Frodo snuble og tumle omkring i sn&oslash;en  og plutselig er<I> Ringen borte!</I> Det viser seg at den ligger i sn&oslash;fonna like ved, og Boromir plukker den opp. Han stirrer litt for henf&oslash;rt p&aring; den, og Aragorn gir ham bryskt beskjed om &aring; la Frodo f&aring; den tilbake. Litt tafatt rekker Boromir lydig Ringen til hobbiten. Det som verken Frodo eller Boromir ser (i motsetning til &oslash;rten millioner kinogjengere), er at Aragorn allerede hadde h&aring;nden p&aring; sverdet i tilfelle Boromir skulle skape seg vrang! Denne lille scenen er ikke tatt fra boken, men Jackson gj&oslash;r nok rett i &aring; la publikum forst&aring; at det har begynt &aring; boble en usunn kjemi mellom Boromir og Ringen.</P> <P>&#9;Vi ser ingenting til noen ulveflokker med tilh&oslash;rende nattlige eskapader, men til gjengjeld gir Jackson oss sv&aelig;re <I>sn&oslash;skred</I> idet F&oslash;lget pr&oslash;ver &aring; ta seg over fjellet. I samsvar med Jacksons tendens til &aring; kj&oslash;re fram Sarumann som filmens mest h&aring;ndgripelige skurk er det her denne trollmannen som maner fram skredene: En av de teknisk imponerende scenene i filmen lar kameraet fly forbi Jarnagard mens Sarumann st&aring;r p&aring; toppen av t&aring;rnet og messer fram onde besvergelser (p&aring; grammatisk korrekt quenya, selv om Christopher Lee ikke aner hvor han skal legge trykket...) Sarumann &oslash;nsker nemlig &aring; tvinge F&oslash;lget til &aring; g&aring; gjennom Moria, vel vitende om at det venter dem noen stygge overraskelser der. Jackson bygger opp spenningen ved &aring; la Sarumann snakke med seg selv om at dvergene har "gravd for gr&aring;dig og for dypt" i Moria, og vi f&aring;r hint om at de har vekket et eller annet slags uvesen der. Vi bokormer vet jo at det er balrogen det er snakk om, men uvitende sjeler i publikum sitter nok og biter negler n&aring;r F&oslash;lget faktisk bestemmer seg for &aring; ta veien gjennom Moria. Gimli har faktisk lenge ivret for &aring; ta denne veien, siden han mener at hans slektning Balin vil ta godt imot dem der.</P> <P>&#9;Viderverdighetene foran Morias port utspiller seg mer eller mindre som i boken. Tolkien-fundamentalistene vil likevel finne litt &aring; irritere seg over: Det er <I>Frodo</I> heller enn Gandalf som gjennomskuer g&aring;ten med "tal venn og tre inn", selv om han m&aring; sp&oslash;rre trollmannen etter det alviske ordet <I>mellon</I> som f&aring;r porten til &aring; &aring;pne seg. Dessuten rygger F&oslash;lget straks de kommer inn i Moria, hvor dvergeskjelettene ligger str&oslash;dd. De har n&aelig;rmest bestemt seg for ikke &aring; g&aring; gjennom Moria likevel idet Vokteren i Vannet gj&oslash;r sin mangearmede entr&eacute;: Blekksprut de la Jackson! Etter noen beh&oslash;rige kampscener river Vokteren ned hele porten og fanger F&oslash;lget inne i fjellet. Gandalf erkl&aelig;rer skjebnetungt at n&aring; <I>m&aring;</I> de g&aring; gjennom Moria; de har ikke lenger noe valg. Jackson-versjonen av Moria ser for &oslash;vrig ut til &aring; stemme godt med det bildet de fleste sitter igjen med ut fra Tolkiens tekst: enorme fjellhaller og endel&oslash;se ganger. Kudos til de som bygde settene; de ser ikke ut som filmsett i det hele tatt. (Begynner man &aring; tyde runene p&aring; veggene, vil man ofte kunne f&aring; litt mening i det, skj&oslash;nt det kan se ut til &aring; ha v&aelig;rt noen lett ordblinde dverger i sving her.)</P> <P>&#9;En gang f&oslash;lget raster f&aring;r vi noen glimt av Gollum, selv om Jackson ventet til neste film med &aring; ta sin mest forseggjorte CG-kreasjon riktig fram i lyset (det lille vi ser, er ganske lovende). Gandalf forteller Frodo at Gollum har fulgt etter dem i dagevis. Han har tydeligvis unnsluppet fangehullene i Barad-d&ucirc;r, enten han n&aring; har r&oslash;mt eller blitt sluppet fri. Her, og ikke i Lommekroken, utspiller samtalen om "<I>pity</I>" seg: Frodo synes det er en "skam" at ikke Bilbo tok kverken p&aring; Gollum for lenge siden, og Gandalf repliserer at det var nettopp "skamkjensle" som holdt Bilbo fra &aring; gj&oslash;re det (ikke aldeles lett &aring; gjengi de engelskspr&aring;klige parallellismene her, men den norske teksteren gj&oslash;r sitt beste...) Gandalfs "hjerte" (Tolkiens store potetord) sier ham at Gollum vil ha en rolle &aring; spille f&oslash;r det hele er over  og det vil han! Han blir vel faktisk en hovedrolleinnehaver, selv om hans motspillere ikke kunne se ham under opptakene...</P> <P>&#9;F&oslash;lget ankommer Balins grav, Gandalf synes &aring; ha mindre problemer med &aring; tolke dvergeboken enn han hadde i en annen bok, og Pippin kommer borti et <I>dvergeskjelett</I> s&aring; det raser ned i en br&oslash;nn med dunder og brak (&aring; slippe ned en <I>stein</I> slik som i boken ble aldeles for slapt, syntes nok Jackson). Minutter senere, og slett ikke etter flere timer med nattero, angriper orkene i stort antall. Om CG-avdelingen ikke f&aring;r vist fram Gollum skikkelig, s&aring; tar de en grusom hevn med et digert <I>bergtroll</I> som sprenger seg inn i Balins gravkammer og dundrer i vei med sin formidable klubbe. Det som f&oslash;lger, er nok den beste action-sekvensen i hele filmen. Det er her dette trollet, og ikke noen ork, som pr&oslash;ver &aring; spidde Frodo med et spyd. Slikt er jo alltids litt ubehagelig, samme hvor mange mithril-brynjer man har under skjorten, og Elijah Wood setter nok en gang opp sitt Lidende Ansikt: Det er nesten som vi kan lese <I>&aring;h nei, der gikk det minst tre ribbein</I> i hans store bl&aring; &oslash;yne. N&aring;r Legolas etterhvert f&aring;r satt en pil i &oslash;yet p&aring; trollet, er F&oslash;lget overrasket over at Frodo enn&aring; er i live.</P> <P>&#9;De haster videre, men hundrevis og tusenvis av orker myldrer fram i de store hallene. Idet v&aring;re formentlige venner er fullstendig omringet med absolutt <I>null</I> sjanse til &aring; unnslippe, idet orkene skal til &aring; innkassere den feigeste seieren i Midgards historie, idet Saurons evige herred&oslash;mme er fem sekunder unna  akkurat <I>da</I> begynner selvsagt gulvet &aring; skake og en r&oslash;d flamme flakker i det fjerne: Balrog i anmarsj! Samtlige fire tusen orker tar beina p&aring; nakken og r&oslash;mmer; ikke <I>&eacute;n</I> tar bryet med &aring; sende noen piler inn i F&oslash;lget f&oslash;rst. Beleilig.</P> <P>&#9;F&oslash;lget r&oslash;mmer til broen i Khazad-d&ucirc;m, men hele Moria skaker, og noen formidable trapper som F&oslash;lget m&aring; over, begynner &aring; rase sammen. Her f&aring;r vi servert sedvanlige action-klisj&eacute;er om &aring; komme seg unna i <I>absolutt</I> siste liten, og n&aring;r sv&aelig;re steinkonstruksjoner holder p&aring; &aring; kollapse under deg, er det if&oslash;lge Peter Jackson lurt &aring; <I>lene seg riktig vei</I> s&aring; kollapsen i alle fall skjer slik at man kan f&aring; en sjanse til &aring; hoppe vekk. Ja vel, s&aring; l&aelig;rte vi det.</P> <P>&#9;Balrogen dukker opp  en CG-kreasjon som har imponert mange kritikere. (Selv finner jeg den litt vel <I>hjulbeint</I>, om det er lov &aring; si det...) Scenen med Gandalf som st&aring;r p&aring; broen og trosser den flammende demonen er en av de f&aring; sekvensene i filmen som er en nesten eksakt filmatisk oversettelse av det litter&aelig;re forelegget. Gandalf sprenger broen, balrogen faller, men opp fra dypet kommer en flammende pisk og river trollmannen med seg. Jackson lar riktignok Gandalf bli hengende og dingle etter fingrene i noen &oslash;yeblikk, s&aring; han har god tid til &aring; si "Fly, you fools!" f&oslash;r han forsvinner i m&oslash;rket. Exit Gandalf...for <I>denne</I> filmen, alts&aring;.</P> <P>&#9;Moria-settene er som sagt pene, men bergtrollet er mer minneverdig enn balrogen. Alt i alt gj&oslash;r Jackson absolutt ikke skam p&aring; noen av de mest dramatiske scenene i Tolkiens historie, og s&aring; f&aring;r vi heller ta regiss&oslash;rens egne tillegg med et overb&aelig;rende smil.</P> <P><b><h3> L&oacute;rien </b></h3></P> <P>Ute av Moria gr&aring;ter F&oslash;lget en skvett for Gandalf, men Viggo Mortensen jager dem n&aring;del&oslash;st videre: De m&aring; n&aring; L&oacute;rien f&oslash;r natten!</P> <P>&#9;Dermed blir det maraton fram mot utkanten av Den Gylne Skog, hvor noen alver passer dem opp med pil og bue. Et billedskifte senere er den varslede natten over oss. F&oslash;lget f&oslash;res opp en trapp som slynger seg langs en trestamme og opp til den ultimate trehytta, der Celeborn og Galadriel holder hus. Som alver betraktet virker de langt mer overjordiske enn Elrond gjorde tidligere i filmen, men s&aring; er jo Elrond bare <I>halvalv</I>, da (og s&aring; er han jo spilt av Hugo Weaving ogs&aring;). Cate Blanchett blir nok aldri "min" Galadriel, men hun gj&oslash;r jo sitt beste. Hun siteres p&aring; at hun m&aring;tte v&aelig;re med i denne filmen fordi hun alltid hadde &oslash;nsket &aring; ha spisse &oslash;rer.</P> <P>"Si meg, hvor er Gandalf? For sterkt er mitt &oslash;nske om &aring; snakke med ham," sier Celeborn med tykk alvisk aksent (som forresten lyder akkurat som maori-aksent  til mindre roller tager man det man har av skuespillere p&aring; New Zealand!) F&oslash;lget trenger ikke engang &aring; si noe; i denne versjonen er nemlig Galadriel s&aring; telepatisk at hun selv oppfatter at Gandalf er borte for godt. Var hun bare bitte lite grann mer synsk, ville hun nok ogs&aring; ha f&aring;tt med seg at Gandalf faktisk kommer tilbake i neste film.</P> <P>&#9;I denne versjonen er Galadriel og Frodo alene ved hennes Speil; Sam er ikke med som i boken. Galadriel sier at Speilet viser det som har v&aelig;rt, det som er eller det som vil bli (og Cate Blanchett fors&oslash;ker s&aring; godt hun kan &aring; f&aring; til en <I>dyyyp</I>, nesten suggererende stemme: noen har tydeligvis lest skriftens ord om at Galadriel hadde dypere r&oslash;st enn kvinner flest). Frodos visjoner i Speilet handler her kun om det som vil skje hvis han ikke lykkes: Hobsyssel i ruiner etc. Men til slutt dukker i alle fall Saurons &Oslash;ye opp, slik vi bokormer har lov til &aring; forvente.</P> <P>&#9;En sjokkert Frodo tilbyr Galadriel Ringen. Spesialeffekt-avdelingen f&aring;r lov til &aring; ha det g&oslash;y med bildet av Cate Blanchett mens hun underg&aring;r fristelsen: "Alle skal elske meg og fortvile!" (for det sier hun, akkurat som i boken  slett ikke "Alle skal elske og frykte meg!" som den norske tekstingen vil ha det til!) Det g&aring;r jo bra, og hun bestemmer seg for &aring; "forbli Galadriel". Dette er for &oslash;vrig den eneste gangen vi h&oslash;rer navnet hennes i kinoversjonen. Her i landet kan kinogjengerne i det minste forst&aring; ut fra den store forbokstaven i underteksten at Galadriel er et navn, men kulturelle analfabeter i engelsktalende land m&aring; nok lure: "<I>Hva</I> var det hun skulle forbli? Hva sa hun for noe?"</P> <P>Alt i alt m&aring; det sies at L&oacute;rien-sekvensen er den minst tilfredsstillende delen av hele filmen. Slik den foreligger, er den bare et stopp Jackson liksom <I>m&aring;tte</I> innom og bli ferdig med, gitt det litter&aelig;re forelegget (og gitt den fryktelig skjeve kj&oslash;nnsbalansen i rollelisten: droppet man Galadriel ogs&aring;, ville det jo bli aldeles ille...) Det var alltid opplagt at mye var kuttet her, og som ventet kunne den utvidede DVD-versjonen by p&aring; en langt mer fyldig og tilfredsstillende L&oacute;rien-sekvens. (Og ja, der fikk vi ogs&aring; h&oslash;re Galadriels navn f&oslash;r hun sier det selv!)</P> <B><P><h3> Post-L&oacute;rien </h3></P> </B><P>Tilbake i Jarnagard holder Sarumann p&aring; &aring; inspisere et s&aelig;rlig stort og stygt eksemplar av de orkene han har avlet fram. "Vet du hvordan orkene engang oppstod?" sp&oslash;r han sin nyanskaffelse. "De var en gang alver, fanget av de m&oslash;rke makter, torturert og maltraktert. En &oslash;delagt og skrekkelig form for liv." N&aelig;h, Peter Jackson har v&aelig;rt p&aring; biblioteket i Wellington og l&aring;nt <I>Silmarillion</I>!</P> <P>&#9;Sarumanns orkeh&aelig;r er n&aring; klar for sitt f&oslash;rste oppdrag. "Dere skal f&aring; smake mannekj&oslash;tt!" lover han dem, og med denne menyen i utsikt stormer en entusiastisk bande av Uruk-hai ut fra Jarnagard. Bare &eacute;n restriksjon har han lagt p&aring; dem: Halvingene skal bringes tilbake i intakt stand, for en av dem b&aelig;rer p&aring; noe verdifullt.</P> <P>Vi kutter tilbake til L&oacute;rien, der F&oslash;lget forlater alvenes rike i b&aring;ter. Galadriel har gitt Frodo en flaske med det som Cate Blanchett kaller "Erendils lys"; vi savner en vokal (takk og lov, det st&aring;r i alle fall "E&auml;rendil" i tekstingen!) De som vokser opp i engelsktalende land og riker, er naturligvis skadet for livet n&aring;r det gjelder &aring; uttale rene vokaler, men skuespillere som til dels <I>lever</I> av stemmen sin, burde kunne f&aring; det til.</P> <P>&#9;Det er n&aring; g&aring;tt to og en halv time siden lyset ble slukket i kinosalen. Noen blant publikum begynner &aring; merke et voksende press i bl&aelig;ren; rastl&oslash;sheten sprer seg blant de nikotinavhengige. Det er alts&aring; p&aring; h&oslash;y tid &aring; for alvor begynne oppkj&oslash;ringen mot denne filmens Avsluttende Klimaks. Peter Jackson sier seg motvillig enig, s&aring; mens F&oslash;lget tar seg nedover Anduins mektige flod, f&aring;r vi ogs&aring; flere glimt av orkeh&aelig;ren som stormer fram gjennom skauen: Et blodig m&oslash;te n&aelig;rmer seg raskt. (Ikke sp&oslash;r hvordan orkene vet hvor hen de m&aring; g&aring; for &aring; ta igjen F&oslash;lget. Sarumann har vel kikket i palant&iacute;ren, eller...noe s&aring;nt.)</P> <P>Spesialeffekt-avdelingen kommer rimelig godt fra Argonath-sekvensen. Kjempestatuene ved siden av elven ser ut <I>nesten</I> som beskrevet i boken, bortsett fra &eacute;n detalj: i alle fall den h&oslash;yre holder her et sverd heller enn en &oslash;ks. Var Jackson redd for at publikum skulle tro at Aragorns forfedre var dverger, eller hva? (Et mer alvorlig klagem&aring;l: N&aring;r kameraet skal sveipe forbi den ene statuens digre hode, kommer det dessverre flaksende noen fugler av arten Computerus Simulatus som med sine rykkvise bevegelser knapt er egnet til &aring; overbevise noen  og litt p&aring;klistret kvitter gj&oslash;r ikke saken s&aelig;rlig mye bedre.)</P> <P>&#9;F&oslash;lget g&aring;r i land ved elvebredden. I denne versjonen er det ingen diskusjon om de skal dra til Minas Tirith eller rett til Mordor; Aragorn er fast bestemt p&aring; det siste. Men hvor er n&aring; Frodo og Boromir blitt av, da? Det viser seg at begge har g&aring;tt for &aring; sanke ved til b&aring;let. Alene med hobbiten kan Boromir ikke lenger legge lokk p&aring; sin frustrasjon. Han mener at Ringens makt b&oslash;r tas i bruk for &aring; beskytte folket i Minas Tirith, og gir uttrykk for dette. "As wisdom it would seem, but for the warning of my heart!" sier Frodo (og skj&oslash;nt replikken er tatt fra boken, blir den liksom <I>altfor</I> stor for b&aring;de en liten hobbit og for en skuespiller av unge Elijahs st&oslash;pning...noen kritikere p&aring;pekte da ogs&aring; at visse deler av dialogen minner om ukjente verker av Shakespeare). Snart kaster en ergerlig Boromir seg over Frodo, som setter p&aring; seg Ringen og forsvinner. Boromir banner og sverger litegrann, men s&aring; g&aring;r han i seg selv: "Hva har jeg gjort?" Et mer relevant sp&oslash;rsm&aring;l er hva P. Jackson har gjort. Han har dessverre svekket denne scenen ved &aring; la Boromirs svik v&aelig;re et slags tilfeldig "innfall" som plutselig skjer mens Frodo og Boromir skal samle ved (!). Den litter&aelig;re versjonen, der Boromir sniker seg fram til Frodo mens denne fortvilet pr&oslash;ver &aring; avgj&oslash;re hvor Brorskapet b&oslash;r dra, gir en langt bedre ramme for hele scenen: Bokens Boromir handler med st&oslash;rre overlegg, samtidig som det er tydelig at han selv mener seg &aring; gj&oslash;re det rette. Filmversjonen fremst&aring;r i sammenligning noks&aring; grunn og vilk&aring;rlig. Det hele blir ikke stort mer enn et "&oslash;yeblikks svakhet" hos Boromir.</P> <P>&#9;Den usynlige Frodo havner oppe p&aring; h&oslash;ysetet p&aring; Amon Hen, selv om jeg ikke registrerte at vi noen gang fikk h&oslash;re det navnet i filmen. I boken f&aring;r Frodo her visjoner av hvordan stoda er i hele Midgard f&oslash;r han merker hvordan &Oslash;yet leter etter ham (og av en eller annen grunn regner jeg dette blant mine yndlingsavsnitt). Jackson har imidlertid kokt det hele ned til en eneste kort, fryktelig visjon av Barad-d&ucirc;r og Saurons &Oslash;ye. Men scenen er effektiv p&aring; sitt eget vis; Frodo trekker Ringen av seg idet han faller ned fra h&oslash;ysetet, og helt br&aring;tt er han (og vi) ute av den fryktelige, b&oslash;lgende "&aring;ndeverdenen" og tilbake i solskinnet. Vi sitter igjen med en f&oslash;lelse av at selv om verden kan synes fredfull, kan det foreg&aring; fryktelige ting p&aring; det planet vi normalt ikke kan se.</P> <P>&#9;I denne versjonen f&aring;r Aragorn lov til &aring; m&oslash;te Frodo og ta et slags farvel med ham f&oslash;r hobbiten forlater Brorskapet. Aragorns innledende bryske tone skal forlede publikum til &aring; tro at ogs&aring; han n&aring; er troende til &aring; kaste seg over Frodo for &aring; stjele Ringen (ogs&aring; hans tidligere bemerkninger i Kl&oslash;vendal om hans nedarvede isildurske "veikhet" danner bakgrunn for denne scenen). Men det viser seg jo snart at Aragorn er gjort av edlere stoff enn som s&aring;; lik Galadriel er han i stand til &aring; motst&aring; fristelsen (og siden han til og med klarer det uten heftige spesialeffekter, er han vel i bunn og grunn enda bedre enn Galadriel). Aragorn f&aring;r lov &aring; forsikre Frodo om at han <I>hadde</I> v&aelig;rt villig til &aring; g&aring; hele veien til Mordor med ham: Det var tydeligvis viktig for Jackson at publikum ikke skulle synes at Aragorn viser unnfallenhet n&aring;r han til sist bestemmer seg for &aring; f&oslash;lge etter Munti og Pippin heller enn Frodo og Sam.</P> <P>&#9;F&oslash;r vi kommer s&aring; langt, skal vi imidlertid gj&oslash;re unna noen heller langtekkelige kampscener n&aring;r Sarumanns hjemmelagde h&aelig;r av Uruk-hai angriper. Det er ikke stort &aring; si om det hele, bortsett fra at Aragorn f&aring;r lov &aring; ta aktiv del i kampene, noe han ikke gj&oslash;r i boken. Frodo unnslipper fordi Munti og Pippin frivillig drar orkenes oppmerksomhet mot seg selv. Boromirs "redemption" (som det heter p&aring; nynorsk) er s&aring; langtrukken at det hele er farlig n&aelig;r det parodiske. Den ene orkepilen etter den andre borer seg inn i brystet hans, og gang p&aring; gang forledes vi til &aring; tro at <I>n&aring;</I> m&aring; han vel v&aelig;re ferdig  men Gondors store s&oslash;nn reiser seg (nok) igjen, m&aring; vite! Selv n&aring;r han omsider ligger flat med et veritabelt pilekogger stikkende ut av brystet, har han selvsagt rikelig med tid til &aring; ta farvel med Aragorn. Han f&aring;r informert denne om at orkene har tatt Munti og Pippin, og innen han trekker sitt siste sukk, rekker han pinad&oslash; ogs&aring; &aring; anerkjenne ferdamannen som sin konge.</P> <P>&#9;Sam plasker ut i elven etter Frodo som har tatt en av b&aring;tene; Frodo er ikke usynlig som i boken. (Jackson har rett: Like etter sin fryktelige visjon av Saurons &Oslash;ye p&aring; Amon Hen ville Frodo naturligvis <I>ikke</I> ha satt p&aring; seg Ringen igjen, uansett hva professor T vil ha oss til &aring; tro!) Her er det lagt inn litt ekstra, noks&aring; un&oslash;dvendig "spenning" idet det ser ut som om Sam drukner. Naturligvis f&aring;r Frodo tak i ham i tide. Bare de meget naive kunne vel tro at det l&aring; an til en <I>virkelig</I> dramatisk forandring i forhold til det litter&aelig;re forelegget? (Ikke for det: Frodo <I>alene</I> med Gollum p&aring; vei til Mordor kunne nok v&aelig;rt et interessant scenario, spesielt hvis vi dropper alle pretensjoner om at det g&aring;r mot noen slags happy ending...)</P> <P>&#9;Snipp, snapp, snute: Filmen ender med at Frodo/Sam, Aragorn/Gimli/Legolas og Boromir drar hver sin vei (henholdsvis til Mordor, etter orkene og over kanten p&aring; Rauros-fallene i b&aring;t). Som vi skj&oslash;nner har Jackson flyttet noen elementer fra begynnelsen p&aring; <I>To T&aring;rn</I> til slutten av <I>Ringens Brorskap</I>; det ville bli rent uhygienisk om vi skulle vente et helt &aring;r p&aring; Boromirs gravferd. Helt til sist ser vi Frodo og Sam se utover Emyn Muils forrevne landskap: "Sam, jeg er glad du er her hos meg!" Finito. <I>Directed by Peter Jackson</I>. ("Hva?!!" skriker de i publikum som ikke riktig har f&aring;tt med seg at dette er f&oslash;rste del av en trilogi.)</P> <B><P><h3> Jaha! </h3></P> </B><P>Jaha (som sagt). Dette var alts&aring; filmen noen har ventet p&aring; i et halvt &aring;rhundre. Og for all del, Jackson m&aring; f&aring; st&aring;karakter. N&aring;r <I>Ringenes Herre</I> f&oslash;rst skulle filmatiseres, kunne det opplagt ha g&aring;tt sv&aelig;rt mye verre enn dette. P&aring; makroniv&aring;, om enn ikke p&aring; mikroniv&aring;, er dette en ganske trofast gjenfortelling av Tolkiens historie. Detaljene varierer ofte, men som det fremg&aring;r av v&aring;r gjennomgang, er ringsagaens hovedlinjer i behold.</P> <P>At dette skulle v&aelig;re verdenshistoriens (fjerde) beste film, er jeg likevel ikke sikker p&aring;. Kanskje er mitt problem at jeg umulig kan nullstille meg. P&aring; en m&aring;te skulle jeg &oslash;nske at jeg kunne se denne filmen p&aring; samme vis som en entusiastisk femten&aring;ring uten forutg&aring;ende kjennskap til Tolkiens verker. Isteden kom jeg inn i kinosalen som en femten&aring;ring som hadde tilbrakt femten <I>nye</I> &aring;r med &aring; analysere visse deler av Tolkiens arbeid nesten <I>ad nauseam</I>, og den resulterende tretti&aring;ringen kunne ikke uten videre la seg rive med av en filmatisering som denne. </P> <P>P&aring; visse punkter er jeg n&aelig;rmest overf&oslash;lsom, s&aring; hele illusjonen g&aring;r i stykker for meg. For 99,99999 % av publikum vil det ikke bety den d&oslash;yt at det mangler et vokaltegn n&aring;r Gandalf studerer inskripsjonen p&aring; Ringen slik den er avtegnet i Isildurs skrifter (det st&aring;r <I>durbatl&ucirc;k</I> istedenfor <I>durbatul&ucirc;k</I>!!!), men <I>jeg</I> ser feilen, og jeg kan til og med prestere &aring; irritere meg over den: Hvem leste korrektur p&aring; <I>denne</I> rekvisitten, om man t&oslash;r sp&oslash;rre?! Og n&aring;r Liv Tyler og andre skal til &aring; snakke "sindarin", er det til tider tydelig ut fra merkelig betoning at skuespillerne knapt aner hvilket ord som betyr hva (man b&oslash;r ha meget gode grunner for &aring; legge trykket p&aring; grammatiske partikler heller enn p&aring; setningens hovedord).</P> <P>F&oslash;r jeg la siste h&aring;nd p&aring; denne kommentaren, satte jeg meg likevel ned og s&aring; gjennom min nyinnkj&oslash;pte film fra begynnelse til slutt uten &aring; henge meg opp i detaljer, og faktisk fikk jeg ny respekt for Jacksons, skuespillernes og effektmakernes innsats. Dette er uten tvil en episk film av sjeldne dimensjoner, og i den grad jeg kan se objektivt p&aring; dette, er det alle utsikter til at den komplette Jackson-trilogien i flere ti&aring;r vil bli st&aring;ende som det fremste filmverk innen den egentlige "swords &amp; sorcery"-genren (slik boken lenge har v&aelig;rt <I>selve</I> klassikeren i fantasy-litteraturen). N&aring; er jo ikke konkurransen hittil s&aring; veldig hard, og vi kan vel ogs&aring; frykte at Hollywood heretter vil spy ut en del middelm&aring;dig fantasy i et fors&oslash;k p&aring; &aring; hive seg p&aring; b&oslash;lgen (akkurat som middelm&aring;dige forfattere i flere ti&aring;r har fors&oslash;kt &aring; kopiere Tolkien; resultatet er gjerne det som &Oslash;yvind Myhre kalte amerikansk industriavfall). Det f&oslash;lger vel liksom med, og gj&oslash;r ikke skam p&aring; originalverket. Vi kan vel s&aring;gar n&aelig;re et lite, bevende h&aring;p om at det vil f&oslash;lge noe bra med.</P> <P>Nu vel. Noen avsluttende observasjoner av ymse slag...</P> <P>1. <I>Frodos Via Dolorosa:</I> "Du lider," sier Boromir til Frodo siste gang de to snakker sammen. "Det ser jeg daglig." Og kinogjengerne har sett det i timevis. Det aller meste av denne filmen er den rene Via Dolorosa for arme Frodo. Forfulgt av svarte ryttere, stukket med trollsverd, d&oslash;dssyk, utspionert av kr&aring;ker (!), nesten spist av et mangearmet monster, angrepet av orker, fors&oslash;kt spiddet med spyd, vettskremt av ymse fryktelige visjoner, forr&aring;dt av en forbundsfelle, angrepet av orker (igjen!)  det er ingen ende p&aring; lille Frodos pinsler! Lidelseshistorien bare fortsetter og fortsetter. Gang p&aring; gang p&aring; gang p&aring; <I>gang</I> beordrer Jackson stakkars Elijah Wood til &aring; hente fram sine mest vettskremte, forpinte, lidende fjes. Det er ikke rart at det nesten flipper for den arme hobbiten n&aring;r filmen n&aelig;rmer seg slutten: "Jeg skulle &oslash;nske Ringen aldri hadde kommet til meg!" h&oslash;rer vi ham si mens t&aring;rene triller. "Jeg skulle &oslash;nske ingenting av dette hadde hendt!" F&oslash;r han kommer seg videre, m&aring; han hente styrke i noen tr&oslash;stens ord han husker Gandalf sa til ham (&aring;h, ja visst  Frodos mangfoldige lidelser inkluderer jo ogs&aring; tapet av en god venn, eller det tror han i alle fall).</P> <P>Noen kommentatorer har ment at "helten" i denne filmen gr&aring;ter og sutrer altfor mye. Andre har imidlertid pekt p&aring; at det vi her f&aring;r servert, er et langt mer realistisk scenario enn mye av det Hollywood har foret oss med opp gjennom &aring;rene. Luke Skywalkers eventyr representerer <I>dagdr&oslash;mmen</I>: Ung helt fra sm&aring; k&aring;r drar ut i verden og lykkes fullstendig; etter bare noen timer hjemmefra er den tidligere bondekn&oslash;len klar til &aring; sprenge D&oslash;dsstjernen og dele ut en nesestyver til hele Det galaktiske imperium. Frodos historie viser oss hva som h&oslash;yst sannsynlig ville skje i <I>virkeligheten</I>, hvis en ung fyr med (ahem!) rural bakgrunn ble kastet ut i slike voldsomme "eventyr": Han ville gr&aring;te, v&aelig;re redd, lengte hjem og inderlig &oslash;nske at alt kunne bli som f&oslash;r. Dessuten er det ikke klart etter bare noen timer om han vil makte &aring; utrette noe av betydning; enn&aring; er det en lang, lang vei &aring; g&aring; til Dommedags Berg.  Vel, i neste film f&aring;r Frodo vise mer styrke, s&aelig;rlig i forhold til Gollum. <I>Character development</I>, heter det vel p&aring; britisk.</P> <P>2. <I>Statuer:</I> If&oslash;lge Jackson har folk i Midgard en intens trang til &aring; utsmykke verden med statuer av alle slag. Det later til &aring; v&aelig;re den rene besettelse, en tvangstanke som gjennomsyrer hele kulturen. I ruinene av vaktt&aring;rnet p&aring; Amon S&ucirc;l st&aring;r det en statue borte ved veggen. I Kl&oslash;vendal ligger bitene av Narsil i hendene p&aring; en statue. Under Elronds r&aring;dsm&oslash;te, mens Boromir argumenterer for &aring; ta Ringen i bruk, ser vi flere statuer i bakgrunnen. I Moria er det tydeligvis noen dvergestatuer like innenfor porten. I L&oacute;rien tusler Galadriel forbi et par statuer n&aring;r hun er p&aring; vei til Speilet. De digre billedst&oslash;ttene i Argonath er jo tolkienske nok, men siden, n&aring;r Legolas snakker om at han v&aelig;rer "en skygge og en trussel", feier kameraet nonchalant over en mindre statue ved elvebredden. Selv n&aring;r Boromir snakker med Frodo for siste gang, ligger pinad&oslash; det falne hodet til en kjempestatue og slenger i bakgrunnen. (Dette hodet minner forresten styggelig om de statuene som stikker opp av bakken p&aring; gunganernes "hellige sted" i <I>The Phantom Menace</I>. Ikke si at New Line Cinema har v&aelig;rt og rotet rundt p&aring; skraphaugen til Lucasfilm etter rekvisitter de kunne kvarte?!) Og n&aring;r orkene angriper, er det bare &aring; se etter <I>enda</I> flere statuer i bakgrunnen...</P> <P>3. <I>Den foreldede Tolkien-kunsten:</I> Som sagt har casting-avdelingen lykkes sv&aelig;rt godt. Av alle rollebesetningene er det ikke en eneste av figurene som (etter min og manges oppfatning) er blitt seende totalt feil ut. Noen krever kanskje en smule tilvenning, s&aring; som Hugo Weavings Elrond, og Frodo og Sam er jo ogs&aring; merkbart forynget i forhold til boken. Om vi aksepterer Liv Tylers Arwen og Cate Blanchetts Galadriel kommer vel an p&aring; v&aring;re egne skj&oslash;nnhetsidealer. Men filmversjonene av Gandalf, Aragorn, Legolas, Gimli, Bilbo og Sarumann fremst&aring;r s&aring; fullkomment "riktige" at det heretter blir klin umulig &aring; se dem for seg p&aring; noen annen m&aring;te enn de her er fremstilt. Jeg tilst&aring;r villig at n&aring;r jeg n&aring; leser i boken, ser jeg for meg skuespillerne fra filmen  enda Elijah Wood fremdeles satt p&aring; potte da jeg f&oslash;rst leste den. Faktisk er bokens historie, ogs&aring; der hvor filmen skiller seg fra den, blitt sv&aelig;rt mye lettere &aring; visualisere n&aring;. F&oslash;r var personene f&oslash;rst og fremst <I>navn</I> og <I>personligheter</I>; n&aring; har de f&aring;tt mye klarere <I>ansikter</I> i tillegg.</P> <P>&#9;Men konsekvensen av dette er selvsagt at mange ti&aring;rs Tolkien-kunst er mer eller mindre foreldet. N&aring; som Jackson har standardisert alles oppfatninger av hvordan personene egentlig ser ut, er det mang en fremstilling av b&aring;de Brorskapet og andre figurer som med ett ser p&aring;tagelig <I>feil</I> ut! Heretter, hvis du har lyst til &aring; male Galadriel, s&aring; m&aring; du pent finne deg i &aring; male Cate Blanchett. Ellers er det jo ingen som kjenner henne igjen lenger!</P> <P>&#9;N&aring;r dette er sagt, later det til at det lenge har v&aelig;rt en viss "konsensus" blant kunstnerne om hvordan de sentrale figurene i historien egentlig ser ut, selv om beskrivelsene i Tolkiens tekst helst er vage og generelle. Jeg sitter og ser p&aring; Alan Lees omslagsbilde til den illustrerte <I>Ringenes Herre</I>: Frodo og Sam sitter og kurer i en ur mens Tennenes T&aring;rn ruver i bakgrunnen. De er absolutt ikke ulike sine motstykker i filmen, den filmatiske foryngelsen til tross. Andre har tegnet og malt Frodo og Sam p&aring; lignende vis. Selv den ynkelige tegneserien som kom for en del &aring;r siden, basert p&aring; den enda mer ubehjelpelige Bakshi-animasjonen, hadde umiddelbart gjenkjennelige konsensus-utgaver av Frodo og Sam. At Jackson kunne lykkes i &aring; finne skuespillere som de langt fleste er i stand til &aring; akseptere i rollen som forskjellige figurer i boken, skyldes nok til dels nettopp at han har tatt hensyn til de vanlige billedlige fremstillingene av dem. Men heretter har kunstnerne definitivt mindre spillerom enn de hadde f&oslash;r.</P> <a href=hkf.htm>Tilbake</a> </FONT></BODY> </HTML>