ÿþ<h2>PROLOG</h2>



 Bli sittende! Ikke reis deg! <i>Bli sittende!</i> Jeg mener alvor!  

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Inntrengeren kunne ha spart seg den siste replikken, for Sagel Ahowitz forstod utmerket godt at den andre mente alvor. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Det fremgikk jo rimelig tydelig av pistolen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	 Hvem er& ?  Ahowitz fikk seg ikke engang til &aring; fullf&oslash;re sp&oslash;rsm&aring;let. Han stirret lamsl&aring;tt p&aring; den sv&oaelig;re mannen som helt plutselig hadde inntatt kontoret og n&aring; stod der og siktet p&aring; ham. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 	 Hva skal dette& <i>bety?</i>  

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Den andre svarte ikke, men skrittet bare over gulvet og stilte seg fremfor skrivebordet som Ahowitz satt bak. V&aring;penet pekte hele tiden rett mot hodet hans, og n&aring; var det s&aring; n&aelig;r at han kunne ha strukket ut h&aring;nden og tatt p&aring; det. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Den mentale omstillingen var total inntil det uvirkelige. Ahowitz hadde sittet der og forberedt seg til det som skulle v&aelig;re h&oslash;ydepunktet i hans karriere som arkeolog: offentliggj&oslash;ringen av den sensasjonelle oppdagelsen som han og hans assistent hadde gjort langt borte i Inwid. N&aelig;rmest oppslukt hadde han sittet hele kvelden og pusset p&aring; presentasjonen sin   og s&aring; stod det br&aring;tt en fullstendig ukjent mann og siktet p&aring; ham!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Hva <i>vil</i> du?  utbr&oslash;t han, men inntrengeren gjorde ikke mine til &aring; svare. 

For noen &aring;r siden hadde Ahowitz arvet en formue stor nok til &aring; gj&oslash;re ham &oslash;konomisk uavhengig. Mente kanskje den truende mannen at han gikk rundt med store kontantbel&oslash;p?  Jeg har ikke noen penger her! Jeg&  

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	 Dette er ikke et ran, sir. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Det var egentlig bare en n&oslash;ktern faktaopplysning. Det var absolutt ikke noen ord til tr&oslash;st, for Ahowitz leste plutselig tydelig i den andres ansikt hva det var som skulle skje. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Det m&aring;tte skje, og det ville skje   her og n&aring;. Det var ingen m&aring;te &aring; slippe unna, ingen m&aring;te &aring; utsette det, og slett ingen mulighet til &aring; forhandle. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Trusselbrevene som Ahowitz hadde avfeid som en d&aring;rlig sp&oslash;k   de hadde alts&aring; v&aelig;rt alt annet enn nettopp det! 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Men hvorfor? <i>Hvorfor?</i> Han kunne ikke skj&oslash;nne at han hadde en eneste fiende i hele verden!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

  Det er ikke noe personlig,  sa mannen med v&aring;penet.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Ahowitz trodde ham. Men f&oslash;r han rakk &aring; stille sine brennende sp&oslash;rsm&aring;l, oppdaget han at klisj&eacute;en stemte: Livet hans begynte virkelig &aring; passere revy for hans indre blikk   skj&oslash;nt i baklengs rekkef&oslash;lge.  

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Plutselig virket selv de mest dagligdagse hendelser og enkeltheter uendelig dyrebare, for de var vitterlig ogs&aring; levd liv, og Ahowitz visste n&aring; at <i>livet</i> aldri kan bli noe trivielt. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Han gjenopplevde den lange sommerkvelden som han hadde brukt til &aring; finpusse en presentasjon som han aldri skulle f&aring; fremf&oslash;re. Han husket hver skje han hadde svelget av tofu-suppen som alts&aring; var hans siste m&aring;ltid. Han tenkte p&aring; foredraget som han hadde holdt tidligere p&aring; dagen: Hver minste detalj stod klart for ham, for eksempel de oransje gardinene i auditoriet, eller fjeset til den litt kranglevorne studenten som hadde insistert p&aring; at vest-islam heller burde kalles <i>isaisme</i>.  

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Men fremfor alt s&aring; han for seg det lyse ansiktet til hun som hadde hjulpet ham med &aring; forberede b&aring;de foredraget og presentasjonen, slik hun alltid hjalp ham   hun som han ville v&aelig;rt stolt over &aring; kalle sin datter, selv om hun opplagt ikke kunne v&aelig;re det.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Hans bakvendte livsrevy n&aring;dde aldri stort lenger: Den kom for sent i gang; det hadde tatt ham for lenge &aring; innse hva som skulle skje. Da skuddet smalt, hadde ikke tiden rukket &aring; skru seg lenger tilbake enn til samme formiddag.

<p>



<h2>KAPITTEL 1</h2>



Cay pleide aldri st&aring; opp noe tidligere enn han absolutt m&aring;tte, og denne dagen var ikke noe unntak. Solen stod allerede h&oslash;yt p&aring; himmelen da de f&oslash;rste spede gnistene av bevissthet begynte &aring; blinke som halvd&oslash;de ildfluer i hjernebarken hans. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	En eller annen gang ut p&aring; formiddagen lettet han s&aring; sm&aring;tt p&aring; &oslash;yelokkene og tok inn synet av rommet som hadde fulgt ham i alle &aring;r. Der hang enn&aring; diplomet han fikk i skolemesterskapet i ringball da han var tolv, skj&oslash;nt tapen som festet det til veggen, for lengst hadde begynt &aring; gulne. Der var bokhyllen med barneb&oslash;ker han ikke hadde r&oslash;rt p&aring; femten &aring;r, men de m&aring;tte jo <i>v&aelig;re</i> der. Der stod praktutgaven av Seerens Bok som han fikk av besteforeldrene til konfirmasjonen, akkurat like pen som da den var ny (garantert ulest som den var). Greit, s&aring; var det kanskje rart at han bodde p&aring; det gamle gutterommet enn&aring;, men n&aring; til dags skulle jo alle bo hjemme til de var tretti. Cay hadde fem &aring;r &aring; g&aring; p&aring;, alts&aring;.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Solen flyttet seg etter hvert slik at den skinte rett i ansiktet p&aring; ham, s&aring; han m&aring;tte snu seg rundt mot veggen: Dagens st&oslash;rste anstrengelse s&aring; langt. Han fors&oslash;kte &aring; finne tilbake til den salige tilstanden et sted midt mellom s&oslash;vn og v&aring;kenhet, men plutselig n&aelig;rmet det seg skritt i gangen utenfor. Mor i anmarsj!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Akk ja: Br&aring;tt og brutalt ble han revet ut av sin deilige d&oslash;s. Pornobladet han hadde hatt en viss moro av kvelden f&oslash;r, fikk han i all hast sopt inn under sengen. D&oslash;ren gikk opp. Jada, det var den kvinnelige halvdel av opphavet. Hun sa ikke et ord, bare stirret p&aring; ham og sukket lydelig.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Jeg <i>vet</i> hva klokken er,  sa han og fors&oslash;kte &aring; h&oslash;res forurettet ut: Morens mine var forurettende nok. Faktisk visste han slett ikke hva klokken var, men det m&aring;tte enn&aring; v&aelig;re en stund til hans eneste avtale for dagen.  Jeg skal ned p&aring; universitetet senere. M&oslash;te med veilederen og alt. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Moren sa fremdeles ikke noe, og det var nok til det beste. Et &oslash;yeblikk hadde han v&aelig;rt redd for at hun ville begynne med hele leksa: <i>Du er 25 &aring;r! Du er voksen! Det er p&aring; h&oslash;y tid at du faktisk gj&oslash;r noe med livet ditt! Din s&oslash;ster er allerede gift og har barn. Skal du aldri tjene dine egne penger</i>...bla, bla, bla!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Heldigvis bare lukket hun d&oslash;ren igjen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	N&aring;n&aring;, tenkte han (som om tause anklager m&aring;tte besvares med like tause motargumenter). Cay var jo <i>student</i>, m&aring; vite! Han studerte <i>historie!</i> Han hadde en akademisk karriere! I alle fall i den forstand at s&aring; lenge han gikk og slang p&aring; universitetet, var det grenser for hvor mye press foreldrene kunne legge p&aring; ham for at han skulle f&aring; seg en  skikkelig jobb . 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Det var vel sant &aring; si en god del av grunnen til at han i det hele tatt gikk p&aring; universitetet.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

For skams skyld puslet han ogs&aring; med en hoved-oppgave: <i>Monoteismen som grunnlag for imperier.</i> Grunntesen hans var s&aring;re enkel, men samtidig s&aring; pass original at han var rent kry av seg selv for &aring; ha kommet p&aring; den: N&aring;r folk finner p&aring; at de skal tilbe bare én gud, blir de ogs&aring; mer intolerante. Plutselig skal de til &aring; omvende hele verden til Den Ene Sanne Tro, og det er ikke s&aring; n&oslash;ye om de valser over noen millioner forbannede hedninger for &aring; f&aring; det til. P&aring; den m&aring;ten blir store verdensriker til.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Historien, slik Cay s&aring; den, gav minst to opplagte eksempler: Muhammed prediket at Allah er den eneste gud   og vips var araberne i gang med &aring; bygge et muslimsk imperium som hadde en slags etterf&oslash;lger den dag i dag, i form av Kalifatene. Noks&aring; n&oslash;yaktig samtidig med at Muhammed drev med sitt, men p&aring; den andre siden av &Oslash;sterhavet, antok maya-kongen Pacal noe som skulle tilsvare den l&aelig;ren Chilam Seeren hadde forkynt. Kongen erkl&aelig;rte at <i>Naum</i>, bevissthetens skaper, var den eneste gud hans unders&aring;tter heretter skulle tilbe. Ganske riktig svulmet maya-imperiet i &aring;rhundrene som fulgte.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

F&oslash;r f&oslash;rste gang den dagen fikk Cay h&oslash;re morens stemme.  Jeg g&aring;r p&aring; arbeid n&aring;!  ropte hun fra gangen. Hun hadde deltidsstilling i en blomsterbutikk, for at familien skulle f&aring; endene til &aring; m&oslash;tes.  V&aelig;r forsiktig n&aring;r du sykler til universitetet! Det er f&oslash;rste waiev i dag! 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Ikke v&aelig;r overtroisk, mamma!  ropte han tilbake.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Du har &aring; v&aelig;re forsiktig, h&oslash;rer du! 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Jada! 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Det smalt i d&oslash;ren. Cay vred seg i sengen, men det var nok ur&aring;d &aring; f&aring; sove mer. Kanskje han skulle bruke resten av formiddagen p&aring; sin ber&oslash;mmelige hovedoppgave? I det minste kunne han koble seg opp p&aring; nettet og s&oslash;ke etter relevant stoff. Faktisk bestod mesteparten av den teksten han allerede hadde, av stoff han hadde lastet ned og omredigert. Dette var ikke uten risiko, faktisk var det en sikker oppskrift p&aring; stryk dersom sensor oppdaget det, men alle gjorde det (det sa ihvertfall alle som virkelig gjorde det). Som den grundige sjel han var, gjorde han seg stor flid med &aring; bytte om p&aring; setningenes eksakte rekkef&oslash;lge og erstatte forskjellige ord med andre synonymer. P&aring; den m&aring;ten ble det mindre sannsynlig at et lettvint netts&oslash;k kunne avsl&oslash;re plagiatet. Det var mye jobb med omredigeringen, faktisk. Noen ganger gikk han lei, br&oslash;t sammen og skrev opptil flere avsnitt aldeles selv.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Niks: Han fant ut at han ikke gadd &aring; jobbe med oppgaven i dag. For s&aring; vidt hadde han jo en unnskyldning. Han m&aring;tte f&oslash;rst f&aring; tilbakemelding fra veilederen sin, professor Otzeg, p&aring; det forrige han hadde levert inn til vurdering. Det var Otzeg han skulle treffe senere p&aring; dagen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Var han sulten? Ikke verre enn at han kunne vente med &aring; spise til han kom til universitetet. Han kunne grabbe til seg noe i kantinen f&oslash;r han snakket med Otzeg. Altfor mye jobb &aring; sm&oslash;re p&aring; skivene selv.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Men bl&aelig;ren hans var visst litt mer velfylt enn godt var. F&aelig;lt at hans egen kropp skulle bruke slike skitne knep for &aring; tvinge ham opp av sengen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	M&aring; man, s&aring; m&aring; man. Beina i gulvet. Ikke pokker om han greide &aring; finne to sokker som faktisk var par. Til sist fant han to som i alle fall lignet hverandre, selv om den ene var m&oslash;rkebl&aring; og den andre svart. Men det var det jo ingen som ville legge merke til.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Ingen ren underbukse &aring; finne? S&aring; fikk han g&aring; med den samme i dag...ogs&aring;.

<p>

Han sjanglet inn p&aring; badet, lot flytende slaggprodukter forlate kroppen i en gul str&aring;le som stort sett landet i dosk&aring;len der den burde, og s&aring; seg pliktskyldigst i speilet. Tilbake kikket et ansikt s&aring; vanlig at han noen ganger lurte p&aring; om han ville kjent seg selv igjen i en folkemengde. Han hadde svart h&aring;r og gyllenbrun hud, akkurat som resten av familien og for den del alle skikkelige folk. Litt bred nese, igjen en eiendel som de aller fleste skikkelige folk kunne skilte med. Kanskje var han en liten tanke bred om livet ogs&aring;, men han veide klart mindre enn de fleste rundt ham og hadde aldri seri&oslash;st vurdert &aring; slanke seg. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Han var vel ikke p&aring;trengende stygg n&aring;r han fikk stelt seg litt, men p&aring; den annen side stod damene s&aring; visst ikke i k&oslash;. I alle fall var kjaken hans like glatt som den dagen han ble f&oslash;dt: Man h&oslash;rte da heldigvis ikke til noen av de sn&aring;le folkerasene der stygge h&aring;rstubber ustanselig truet med &aring; okkupere halve fjeset!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Derimot oppdaget han en svulmende kvise p&aring; overleppen. Med dyp konsentrasjon klemte han den ut mellom neglene p&aring; pekefingrene. <i>Splutt:</i> litt gr&oslash;nngult puss hoppet gjennom luften og landet p&aring; speilet.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Kviseklemming var en sport som med f&aring; dagers mellomrom gav Cay en smule moro. Artig &aring; se de sm&aring; gule bulene sprekke! Helt siden han fikk uren hud tidlig i puberteten, hadde moren fors&oslash;kt &aring; prakke p&aring; ham alskens kremer og dessuten bedt ham vaske ansiktet (m.m.) oftere. Kj&aelig;re deg, mamma, man har ikke mer moro enn man lager selv! For &aring; kunne dyrke sin sport med tilb&oslash;rlig presisjon hadde han latt det vokse fram to ekstra store pekefingernegler. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Fremdeles h&oslash;yst uanstendig kledd tuslet han inn i stuen og parkerte baken i sofaen, et skinnkledd monstrum med store slitemerker, men s&aring; hadde da ogs&aring; foreldrene f&aring;tt den brukt for snart ti &aring;r siden. Fjernsynet var derimot splitter nytt, en diger plasmaskjerm av siste modell: Cays foreldre likte &aring; innbille seg at de hang med i tiden. Han hadde egentlig ikke stort h&aring;p om at det var noe interessant p&aring; TV en sen formiddag, men i distraksjon plukket han opp fjernkontrollen og begynte &aring; arbeide seg gjennom kanalene.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

 Meningsm&aring;lingene gir fortsatt Frihetspartiet et komfortabelt forsprang idet valgkampen n&aelig;rmer seg innspurten...  Klikk!  ...og Tetzan tar ballen og SCORER...  <i>Klikk!</i>  ... mer enn noe annet merke er Agne spesielt utformet for den aktive kvinne. Det er s&aring; tynt, s&aring; utrolig tynt, men absorberer likevel all...  Klikk!  ...legg ditt liv i Herren Naums hender og g&aring; p&aring; Hans stier! Lovet v&aelig;re Naum! For &aring; gi bidrag, ring nummeret nederst p&aring; skjermen...  <i>Klikk!</i>  ...storkhan Qaidu ble kj&oslash;rt til sykehus i natt. Regjeringskilder i Mongolia opplyser at det kun dreier seg om et ufarlig tilfelle av influensa, og khanens tilstand skal v&aelig;re stabil...  <i>Klikk!</i>  Jeg er Pego Kin, og jeg har godkjent dette budskapet&   <i>Klikk!</i>  &Aring;h, Chag, hulk, snufs, du m&aring; tro meg, det er bare deg jeg elsker...  <i>Klikk!</i> Skjermen gikk i svart: En distinkt forbedring.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Han slengte fjernkontrollen bort p&aring; bordet igjen. For &oslash;yeblikket gadd han ikke h&oslash;re p&aring; verken kjedelige nyheter, reklame, gr&aring;dige TV-predikanter, likegyldig sport, dvaske velger-frierer eller enda dvaskere s&aring;peoperaer (det hadde vel til og med v&aelig;rt en reprise!) Han pleide faktisk &aring; v&aelig;re litt interessert i nyhetene. Men det var ingenting nytt med at den aldrende mongolianske khanen gikk inn og ut av sykehus, og presidentvalgkampen gav Cay blaffen i.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Han satt og d&oslash;ste i sofaen en stund, men kjente at han kanskje s&aring; sm&aring;tt begynte &aring; bli sulten likevel. Kantinen p&aring; universitetet lokket i det fjerne. Det var vel bare &aring; hoppe i det.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Da skrotten godt og vel var emballert i den utvaskede dongeribuksen og den velbrukte skinnjakken, ruslet han ut i solen og l&aring;ste d&oslash;ren bak seg. Hm: V&aelig;ret var bra. H&oslash;ysommeren bar bud om nytt&aring;r som raskt n&aelig;rmet seg. Med ett f&oslash;lte Cay en sterk lengsel mot stranden. Dagsprogrammet stod plutselig klart for ham: Stikk ned p&aring; universitetet, f&aring; en matbit i kantinen, snakk med professor Otzeg som avtalen er, ta en snartur hjemom og hent surfebrettet...og s&aring; blir det myk sand og lettkledde jenter til solen g&aring;r ned!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Bare synd at han ikke hadde noen standsmessig transport &aring; imponere eventuelle jenter med. Et &oslash;yeblikk ble han st&aring;ende og stirre foraktfullt p&aring; den skranglete sykkelen som stod der ved siden av hageporten. Det var for ille at foreldrene ikke ville spandere bil p&aring; sin fremadstormende s&oslash;nn. Selv hadde han jo slett ikke r&aring;d, siden han var (mer eller mindre) oppslukt av sin, kremt, akademiske karriere. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Her i privatbilismens hjemland var det n&aelig;rmest skam og van&aelig;re &aring; komme tr&aring;kkende p&aring; en <i>sykkel</i>   enda s&aring; h&oslash;y bensinprisen var blitt. Den eneste tenkelige unnskyldning, som han hadde m&aring;ttet bruke litt for mange ganger overfor sine bekjente, var at han syklet for mosjonens skyld. Alle som sa noe slikt, risikerte &aring; bli avskrevet som hysteriske helsefanatikere, men det var n&aring; likevel bedre enn &aring; innr&oslash;mme at en ikke hadde r&aring;d til bil. Penger m&aring;tte man ha.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Han fikk skaberakket ut gjennom porten, svingte seg opp p&aring; setet og tr&aring;kket i vei. Det gikk alltid an &aring; h&aring;pe p&aring; at ingen kjente s&aring; ham.

<p>

Cays familie bodde i rekkehus i det som en gang hadde v&aelig;rt regnet for en forstad, men etter hvert som byen vokste, var det vanskelig &aring; holde p&aring; den betegnelsen. N&aring; fikk det vel hete at huset deres stod i byens utkant, oppe i &aring;sene i &oslash;st. Idet han kom over bakketoppen, bredte store deler av byen seg ut foran ham: et menneskeskapt landskap av sn&oslash;hvit betong mellom ham og havet. Turister kunne rent ha mistet pusten over dette perspektivet p&aring; hovedstaden, men Cay som s&aring; det nesten hver bidige dag, tok utsikten med knusende ro.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	I det fjerne kunne han se en rekke verdensber&oslash;mte bygninger og monumenter. Ikke minst var det mulig &aring; f&aring; et glimt av selve Marmorhallen, presidentens residens. Den var s&aring; godt bevoktet at Cay sjelden hadde brydd seg om &aring; komme n&aelig;rmere; uflidde studenter ble jo helst vist bort av sikkerhetsvaktene. Lenger nord var skyskraperen til NF, Nasjonenes Forbund, verdens st&oslash;rste produsent av resolusjoner som ingen brydde seg om. Ute mot havet kneiset selvsagt Quetzodan-s&oslash;ylen, det prangende monumentet til &aelig;re for mannen som oppdaget Den nye verden; s&oslash;ylen var akkurat i ferd med &aring; bli rengjort og restaurert i p&aring;vente av jubileums&aring;ret 1500. Atskillig nyere var Forretningst&aring;rnet med dets skinnende glassfasade   den n&aelig;rmest himmelstrebende skyskraperen som rommet b&aring;de Hatzog-b&oslash;rsen og kontorene til flere av verdens st&oslash;rste banker. Inntil i forfjor hadde den v&aelig;rt verdens h&oslash;yeste bygning, men n&aring; hadde araberne satt opp en enda st&oslash;rre skyskraper i Bagdad bare for &aring; vise seg.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Jada, utsikten var bra nok. Og likevel var alt det Cay kunne se, bare en del av den veldige metropolen som hadde vokst opp rundt Sin-elvens utl&oslash;p: Ny Uxmal, st&oslash;rste by i delstaten Cogem og hovedstaden i Urobas Sambandsstater, verdens ledende supermakt.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Selv n&aring;, i en nedgangstid, var USS verdens st&oslash;rste &oslash;konomi. Noen beskyldte urobanerne for &aring; oppf&oslash;re seg som om de eide hele kloden, men et godt stykke p&aring; vei gjorde de jo faktisk det: Sju av ti globale foretak hadde urobanske eiere. Uroba eksporterte for &oslash;vrig ikke bare varer, men ogs&aring; sin popul&aelig;rkultur til resten av verden. Selv om enkelte sutret over at deres egne lands s&aelig;rpreg ble utvisket til fordel for  vulg&aelig;re  og  kommersialiserte  urobanske innslag, virket det som om massene begj&aelig;rlig tok imot det de fikk. Nesten overalt danset ungdommen til urobansk musikk, s&aring; p&aring; urobanske filmer og TV-serier, leste om urobanske kjendiser og krydret talem&aring;let sitt med urobanske gloser. Ja, urobansk hadde for lengst etablert seg som det dominerende verdens-spr&aring;ket   f&oslash;rste fremmedspr&aring;k p&aring; skolene selv i et s&aring; pass fiendtlig land som Kalifatene.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Ogs&aring; i milit&aelig;r og teknologisk henseende hadde Uroba i mange ti&aring;r v&aelig;rt den ledende makt: For et halvt &aring;rhundre siden var det urobanske forskere som hadde utviklet atombomben, s&aring; Sambandsstatene kunne sette et bastant punktum for Verdenskrigen. Mindre kontroversielt   ja, faktisk til nasjonens um&aring;telige stolthet   var det Uroba som for snart ti &aring;r siden hadde landet det f&oslash;rste mennesket p&aring; m&aring;nen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Samtidig var Uroba en ung nasjon. Det var enn&aring; ikke 300 &aring;r siden koloniene ved Innhavet i s&oslash;r hadde grepet sjansen da de siste restene av maya-imperiet i Den gamle verden gikk i oppl&oslash;sning. Hvert &aring;r, den fjerde zotz, feiret urobanerne skjebnedagen i 1202 da kolonistene erkl&aelig;rte sin uavhengighet fra den vaklende tronen i Tikal. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

For den nasjonale mytens skyld var nok den f&oslash;lgende  uavhengighetskrigen  temmelig oppbl&aring;st. Egentlig, som alle mer n&oslash;kterne historikere utmerket godt visste, var det bare en kortvarig krampetrekning: Den siste maya-keiseren hadde nok &aring; stri med p&aring; hjemmebane, og han ble da ogs&aring; felt bare seks &aring;r senere.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Mens Den gamle verden rotet seg inn i &aring;rhundrer med krig som til sist gav opphav til dagens lappeteppe av nasjoner, struttet den nylig uavhengige f&oslash;derasjonen ved Innhavet av selvtillit. S&aelig;rlig 1300-tallet ble Den store ekspansjonens &aring;rhundre, da mayaenes brave &aelig;tlinger la under seg hele det veldige urobanske kontinentet fra s&oslash;r til nord. Det som fulgte ble enda en viktig periode i den nasjonale myte, romantisert i det uendelige p&aring; film og i gutteb&oslash;ker: Her skulle det v&aelig;re mannsmot og kvinnelist, gullgraving og revolverdueller, samt bitre kriger mot blekhudede villmenn. Ut av dette anarkistiske kaoset vokste det s&aring; sm&aring;tt fram mange nye delstater i tillegg til de opprinnelige administrasjonene ved Innhavet. En dynamisk stormakt var f&oslash;dt, og grunnen for to hundre &aring;r med nesten sammenhengende velstands&oslash;kning var lagt.

<p>

Som historiestudent kunne Cay ha lagt ut i det vide og brede om alt dette, men faktisk var ingenting fjernere fra tankene hans. Som moren ganske riktig hadde p&aring;pekt, var dags dato den f&oslash;rste waiev. Det var alts&aring; bare fem dager til nytt&aring;r, og han planla allerede festivitasen. &Aring;r 1499 skulle endelig skrotes og erstattes med 1500. Hvis ikke legevitenskapen gjorde noen veldig sprelske fremskritt, kom ikke Cay til &aring; oppleve flere &aring;rhundreskifter. Desto mer grunn til &aring; markere begivenheten s&aring; grundig at han knapt nok ville huske festen n&aring;r han f&oslash;r eller senere forh&aring;pentligvis v&aring;knet igjen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Han tenkte &aring; tilbringe nytt&aring;rsnatten p&aring; Den gigantiske am&oslash;be, det hippeste studentstedet, som ikke var langt fra Historisk Institutt der han normalt vanket. Stemningen ville garantert st&aring; i taket og langt opp p&aring; loftet. Den natten, og i to-tre d&oslash;gn etterp&aring; mens han hentet seg inn igjen, skulle han sannelig vite &aring; glemme alle t&oslash;rre &aring;rstall og kjedelige historiske sammenhenger.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Eller kanskje det ville bli vanskelig, selv etter inntak av uante mengder rusmidler med ymse juridisk status. Ved dette &aring;rsskiftet var nok historiens sus s&aelig;rdeles vanskelig &aring; komme fra. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

1500 ville bli <i>jubileenes</i> &aring;r: Ti &aring;r siden m&aring;nelandingen. Femti &aring;r siden slutten p&aring; Verdenskrigen. &Aring;tte hundre &aring;r siden Quetzodan seilte &oslash;st over havet og oppdaget Uroba. Og endelig den begivenheten som selve kalenderen var til minne om: 1500 &aring;r siden Chilam, den Hellige Seer, stod fram i jungelen i Mutul og forkynte en ny tro som forandret historiens gang.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Det var enda godt at Grunnlovsfedrene hadde holdt seg til 1202 f&oslash;r de erkl&aelig;rte sin uavhengighet fra Tikal, s&aring; ikke 300-&aring;rsjubileet for selve USS' spede begynnelse kom p&aring; toppen av alt det andre. Det var enn&aring; et par &aring;r til den gigantomaniske festen.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

P&aring; den annen side ville enda en begivenhet komme p&aring; toppen av jubileene i 1500, og den kastet massiv skygge bakover i tiden: Bybildet var stappfullt av fargeglade plakater der to og bare to fjes gikk igjen, begge omhyggelig retusjert til sin fordel, men aldri sammen p&aring; én og samme plakat. De to fjesene sv&oslash;mte blant glorete gloser med positiv ladning: <i>Frihet. Sikkerhet. Velstand. Familieverdier. Troverdighet.</i> Jada, sv&aelig;re skoger hadde latt livet for &aring; skaffe papir til alt dette, og klimaks var enn&aring; ikke n&aring;dd: Om bare ti dager, like over nytt&aring;r, ville presidentvalget bli avholdt. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Valgkampen var alts&aring; inne i sin hektiske sluttfase, og valget lot til &aring; bli det mest spennende p&aring; mange ti&aring;r. For en gangs skyld var det jo faktisk mulig &aring; se forskjell p&aring; kandidatene, og ikke bare fordi den ene hadde en livvidde som var omtrent den dobbelte av motkandidatens. For Patriotpartiet stilte den velf&oslash;dde mediemogulen Yadbelam Xiu, folkets mann med klare verdier og en visjon for USS' lederskap (dette if&oslash;lge hans egen valgkampanje   motstanderne kalte ham en populistisk rasist med enkle l&oslash;sninger og planene klare for globalt urobansk hegemoni). For Frihetspartiet stilte den tidligere astronauten Pego Kin, en stor menneskevenn som la vekt p&aring; solidaritet med de svake i samfunnet. (Alts&aring; en surrete liberaler som ville legge dugelig p&aring; skattene, slik at han om fem &aring;r kunne kj&oslash;pe seg gjenvalg ved &aring; dele ut andre folks penger til de sytekoppene som visste &aring; skrike h&oslash;yest.)

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Cay syklet videre uten &aring; verdige noen av plakatene st&oslash;rre oppmerksomhet. Selv var han slett ikke sikker p&aring; om han ville gidde &aring; stemme engang. Skulle han leke  ung idealist  burde han vel antagelig holdt med Pego Kin, men det var langt fra opplagt at Kin ville v&aelig;re fast nok i utenrikspolitikken. Noen m&aring;tte fortelle mongolianerne at dersom de fortsatte &aring; lefle med araberne, ville det bli konsekvenser. Uroba var til de grader avhengig av mongolianske olje- og gassleveranser, siden en ulykkelig historisk tilfeldighet hadde plassert de store oljeressursene i Daryehar like over grensen til nabolandet. Mongolia m&aring;tte ikke engang f&aring; lov &aring; leke med tanken p&aring; &aring; slutte seg til den arabiske energiboikotten av Uroba: Om noen kunne sl&aring; i bordet s&aring; det sang, ville det v&aelig;re Yadbelam Xiu. Dessverre, i dette perspektivet, tydet alle meningsm&aring;linger p&aring; at det var Pego Kin som ville vinne.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

I krysset skinte det oransje stopplyset, men Cay syklet ubekymret videre. Noen hjerteslag senere l&oslash;d et br&oslash;l fra lydhornet p&aring; en stor trailer, og det hvinte og skrek i bremser. Han fikk et glimt av sj&aring;f&oslash;ren bak frontruten; det var nesten mulig &aring; h&oslash;re hans eder og forbannelser gjennom all trafikkst&oslash;yen. Ta det helt rolig, gubbe, du har jo med myke trafikkanter &aring; gj&oslash;re her...

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

N&aring;ja: Han fikk v&aelig;re litt mer forsiktig i fortsettelsen, tenkte han idet han n&aelig;rmet seg campus (<i>H&aring;ndv&aring;pen ikke tillatt p&aring; universitetsomr&aring;det</i>, forkynte et skilt med iltre, r&oslash;de bokstaver). Dette var alts&aring; f&oslash;rste waiev   ulykken kunne ramme n&aring;r som helst! Han smilte med seg selv.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

&Aring;ret var delt inn i atten m&aring;neder p&aring; tjue dager, men siden dette bare ble 360 dager i alt, kom den korte waiev-perioden i tillegg: normalt fem dager, seks n&aring;r det var skudd&aring;r. Innf&oslash;ringen av skudd&aring;r var forresten en forbedring i forhold til i gamledager. Men det var nettopp i gamle dager, vestenfor havet, at mayaene trodde waiev   <i>uayeb</i>, som det en gang het   var en s&aelig;rs uheldig periode. De syntes vel det var noe nifst med denne perioden som falt utenfor de vanlige, skikkelige m&aring;nedene. Cay fikk nok l&aring;se sykkelen n&aring;r han kom fram. Den forrige sykkelen hans ble stj&aring;let et &aring;r tidligere. Nesten. Det var visst den fjerde waiev den forsvant! Se det, det var nok noe i den gamle overtroen likevel!

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Jo, tenkte han med enda et lite smil, han fikk gj&oslash;re som mamma sa og passe seg til waiev-dagene var over.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Han ville ikke ha smilt om han hadde v&aelig;rt bare en liten smule fremsynt. Han kunne umulig ha forestilt seg hvor mye tr&oslash;bbel denne waiev-perioden faktisk ville bringe ham.

<p>

Om Cay hadde snudd hodet mot h&oslash;yre, noe han ikke gjorde, ville han sett en stor, m&oslash;rkegr&aring; bil som stod parkert et lite stykke unna. Hadde han sett enda n&oslash;yere, noe han slett ikke gjorde, kunne han ha lagt merke til en diger mann med svarte solbriller og glattbarbert isse som satt i f&oslash;rersetet. Hadde Cay v&aelig;rt inne i bilen sammen med ham, noe han absolutt ikke var, ville han sett at mannen var noks&aring; firsk&aring;ren, at han var i slutten av tretti&aring;rene, og at ansiktsuttrykket hans var underlig innesluttet. De kraftige trekkene r&oslash;pet ingen ting.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	Aller minst kunne Cay ha delt den firsk&aring;rne mannens tanker. Faktisk var tankene hans enkle, klare og form&aring;lsrettede. Han s&aring; Cay, men hadde ingen grunn til &aring; merke seg ham spesielt: enda en sjuskete kledd student blant tusen andre.

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

	 Ahowitz, tenkte den firsk&aring;rne mannen. Sagel Ahowitz. Det var navnet han hadde f&aring;tt. Men oppdragsgiveren hadde ikke klart &aring; f&aring; tak i et nyere bilde av fyren. Hellet ville at i dag skulle det v&aelig;re mulig &aring; se Ahowitz forelese her p&aring; universitetet. Da ville det ikke v&aelig;re vanskelig &aring; identifisere ham senere. 

<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;

Det hadde jo v&aelig;rt for ille, og altfor rotete og indiskret, &aring; ta livet av feil mann.

<p>

<a href=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/enkeltSok.do;jsessionid=72A29E7DE7C58AAB9E70265D83956716.node3?rom=MP&enkeltsok=Fullm%C3%A5ne+over+Uroba&submit=%C2%A0><i>Fullm&aring;ne over Uroba</i> hos Bokkilden.no</a><p>

<a href=http://www.licentia.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=shop.flypage&product_id=53&category_id=1&manufacturer_id=0&option=com_virtuemart&Itemid=41>Forlagets side om boken</a><p>

<a href=hkf.htm>Tilbake</a>