Poesikonsert, Seljord kyrkje
26. oktober 2014, kl 18.00


Syklus, seks dikt

---


nokre gonger, i uvissa
vender eg andletet mot himmelen

stjernenes liv
er no, og det er kort
seier astronomane

ei etter ei, eksploderar dei
krympar, og fordampar

til ingen ting lenger finst
og alle tider er over

så snur eg meg, opp mot
vindauget ditt

kastar steinen


---


vi står innanfor maivindauget
du er barbeint
i blå silke

og eg er bak deg
formar sirklar i hovudet ditt
liner i nakken, ovalar
nedetter ryggen
teiknar orions belte
og eg veit

du har lukka augo
når kjolen
fell

og vi
i himmelkvelvingen


---


det hender
eg strevar litt med
tyngdekrafta

då riv eg eit par-tre dagar
av kalenderen, skriv
nokre ord bak kvar
av lappane

bretter små
papirfly


---


dét lønnebladet
var særskilt raudt, eg
løftar det opp, stussar
plukkar endå eitt

og fleire rundt, av kastanje
alm, lind… snart har eg
hendene fulle av lauv
gulna, små

brev
eg har skrive
i sommar, og aldri
sende


---


i morgon
er eg røyk, men

i kveld
den siste fyrstikka

kom, stryk meg
mot di natt


---


hallo, ven
hender det nokre gonger
du frys på ryggen

kan du hugse
kveldane i snøen, vi
laga englar

og vi steig
inn i karlsvogna, reiste
forbi alle månar

i natt
kunne eg høyre vognhjula
utanfor huset mitt

kjære ven, om du
nokon gong ser hjulspor
ved trappa di

så hende det
ei vinternatt, for veldig lenge
lenge sidan


---



div

div

div





Andre dikt

---



ansiktsløse skikkelser
haster gjennom meg, langs fortauene

husene vokser høyere, gatene
smalner inn

jeg må ha luft, se himmelen
tar heisen helt til toppen

og der
på taket bortenfor
ser jeg deg





div





jeg ville skrevet brevet
i skjønnskrift

og du
skulle lest det
i sanntid

av hendene mine





div





visst er du ennå vakker
sier speilet

jeg nikker, kniper øynene
litt som clint eastwood, løfter
et øyenbryn

vrenger ansiktet
i noe som minner om et smil

go ahead, punk
make my day

og jeg legger colgate på min
smith & wesson .44 magnum
snerrer hvitt tilbake

make my night





div





hele livet
har jeg reist
meg





div





for lenge siden fant jeg
en flyndrestein

akkurat passe stor
for hånden
passe kantete, og tung

i flere netter, nå
har jeg drømt om den
hvor perfekt den fløt i luften, før

den brått skar over
på høykant

og for hver natt, hver drøm
ser jeg stadig tydeligere
et innriss i steinen

og alltid våkner jeg, med et rykk
idet den lander

oppreist, midt i den forkalkede
menneskehagen






div





bøyd
ved steinen
klosterklokkene





div





jeg viser henne
den ømme hælen
hun klemmer

så lytter hun
på brystet, lenge

begynner å snakke
om elven styx, om sårbarhet
om etterlivet

det var i geitramsens tid
vindene var purpurfargede

og jeg
uovervinnelig





div





maihimmelen
lar sine kronblader
folde ut

de gamle stjernene
blekner





div





nattsvermere
sirkler over lykten din
fullmånen





div





jeg har bare
dette arket, en blyant og
et viskelær

og jeg
visker, visker
koster deg på gulvet

men du klatrer opp bena mine
kysser meg i nakken
hopper ned i arket
vinker, kom
kom





div





drømmehuset mitt
har ingen rette vinkler

taket lekker lys
veggene lyd, hver gang
naboen synger
en salme

det gynger natten
på myke poter

varmer morgenen
i en skål melk

og dørene
til de hvite rommene
åpner innover
inn til deg





div





jeg ønsket så veldig
du skulle holde bena mine
i fanget ditt

de er avtrykkene
av et spor jeg har fulgt
hele vegen hit

jeg ønsket bare
du skulle kjenne det
før snøfall





div





flere istider
har måttet til, for å grave ut
denne fjorden

fortsatt
er den ikke dyp nok

jeg lener meg over ripa, ser
ennå ansiktet ditt





div





det er sent
jeg går ut med søpla
sjekker den tomme postkassen
og himmelen

går til sengs
med øynene fulle
av brev





div





i det ene hjørnet
av sofaen, sover katten

i det andre, ligger
en hvit fjær

som i et glimt
husker jeg den natten

de tunge vingene dine
helt, helt nær





div





kneler
foran steinen

stikker hendene ned
så langt jeg kan

det er dag, det er
natt

det er vinden
som kiler markene





div





gjennom smuget
langs bryggene, rundt
kirken, og tilbake

hvor mange ganger
har jeg ikke gått disse
steingatene

risser meg inn
med en fjær





div





ingen kan se
mine levende lys

hvor vakker jeg er, når
de brenner ut





div





i menneskehagen
står døden
oppreist i rekker

de levende
har kalket jorden

rankene vokser, slynger
om steinene

holder
de ufødtes
savn





div





det skinner et lys
inn de buede vinduene
enda det er mørkt utenfor

ingen sitter ved orgelet, men
likevel er det en dyp tone

og selv om det er høyt opp
til takbjelkene, bøyer jeg hodet

i takknemlighet
over å finne døren
ulåst





div





ni grinder, åtte lemmer
syv lys i et vindu

seks netter, fem sanser
fire stigende vinder

tre måker
to søkende munner

ett hav





div





bro
bro

brostein

månen
spinner silke

kapteinen har sovnet
med støvlene på

så hvit som en mann
så sort som mitt navn

natten er en vismann
døden er en lise

kjerrehjul i gatene

tre hanegal
presise





div





datteren min
står trippende foran meg
holder frem begge hendene

de røde museflettene
svinger rommet

– pappa, hvilken vil du ha?

og jeg løfter den lille kroppen
hiver henne opp i luften
gjør valgene mine

hvert eneste ett
på nytt





div





so ro
lite barn, stille sover
katten

so ro
lille mor, lys er tent
i natten

fossefall, tordenskrall
rosene på bakken

so ro
lille jord
vinden snur i natt





div





det er kveld
mormor er ikke mer

mor sitter under lampen
syr en ny stjerne
i fars uniform

på gulvet, inntil vinduet
sitter en liten gutt

syr himmelen





div





frø

ti tusen år
fra jord, til jord

det hvite tårnet
vokter stjernene
hvert korn

sandmykt
bøyer stråene

vinden





den_tilsandede_kirke
Den tilsandede kirke, Skagen


Ole Horvli © 2014 | Instagram | Google Plus | Spotify