Desember

Ole Horvli


|


Den tiende luken
er stillheten

Jeg finner den ikke i noen kafé
ikke på jobb, og ikke hjemme

men i et tusenårs rom
med vegger av stein
midt i den støyende byen jeg bor i

Jeg hviler mellom tusenårs
armer og hender

midt mellom søylene
midt i meg selv


|


Den niende luken
er et fang

Mormor forteller om bomber
om soldater, om Gud
om døden

Morfar er et fotografi
noen ganger er mormor stille

Så steker hun kjøttkaker

– Gode madam Andersens
stekt i landssmør, synger hun
som i en gammel reklamefilm

Og vi får smake én hver, på gaffel
og én til


|


Den åttende luken
er døden

de åpne kistene
til mor og far

Barna mine har laget tegninger
vi voksne legger blomster

Jeg skulle også tegnet

et hus og en hage
en mor og far

og fargelagt
det usagte lyset


|


Den syvende luken
er øynene
på stellebordet

Jeg holder henne forsiktig
i det gode badevannet

skjønner snart
det er hun som holder

Det er hun
som holder rommet, luften
lyset

Hele livet, et øyeblikk


|


Den sjette luken
er henne
med skautet og et pappkrus

Hun smiler
– Hei

og jeg tenker hvordan har du det, fryser du
er du sulten, skulle vi tatt en kaffe
pratet, varmet oss litt

Jeg smiler
– Hei
haster videre, forbi

Som om vi var to gamle kjærester


|


Den femte luken
er alle tordenvær

Ett knakk bjørka ved mormors hus

Jeg våker ved kjøkkenvinduet
alene, i mitt eget hus

Det er stille i rommene
det er mørkt, det snør

Bare lyden
av fnugg
som filtrer seg sammen
og lander


|


Den fjerde luken
et gammelt LP-cover

et prisme
som bryter det hvite lyset

slik vi bryter lyset
til en regnbue mellom oss

Buen vibrerer strengene
gjør en sang ut av løse luften

som i bildet bak luken
som skinntrommen i brystet

Den er blodet, begynnelsen
Mors vuggende armer


|


Den tredje luken
var en åpning i skyene i natt

Bred nok
til å se himmelen, stjerner
og den runde månen

Dyp nok
til å kjenne en arm

Hun som synger
i de hvite skogene


|


Den andre luken
er mormors konkylie

Den har hun fått av tante

Tante er ute på havet
på den andre siden av jorden

Kanskje kommer hun hjem til jul

Mormor holder den tett til hodet
skjelver i hånden


|


Den første luken
er kjøkkenvinduet
i mors og fars gamle hus

I snøen utenfor
ligger en liten gutt på rygg
i avtrykket av en engel


|