fire pils her i tredje
delt på tre

i volumet
av en fullmåne

en jekte
dyp ved kaiene

stemmer i vertshuset
krus mot grove bord

lyktene utenfor svaier
når månen vrir byfjorden

lyser det fra vinduene
enda det er kveld

lyder en dyp tone
selv om ingen spiller

er det langt opp til takbjelkene
likevel bøyer jeg hodet

i takknemlighet
over at døren var uten lås

full pub
hele verden innenfor
de røde leppene

Noen ganger, i villrede
vender jeg ansiktet opp

Stjernenes tid
er nå, og den er kort
sier fysikeren

Til siste lys eksploderer de
krymper, slukner
inn i Det store mørket

til alle sorte hull
er fordampet, og ingen ting
lenger er, tidene er over

Så snur jeg meg
mot vinduet ditt
kaster steinen

Vintersol på Fjellsiden
blinker i et vindu

Klatrer
inn

I prefrontale cortex
står en grå Toyota klar
på tomgang

I venstre hovedkammer
en Testarossa
med tolv
hamrende
stempler

Innenfor latekshansken
de røde neglene

Skalpellen

er alltid det siste
det første i boken

bare du
skal få lese

står på brettet

med ett
ser jeg havet

transparent

fjell, raviner, sletter
skygger
flere tusen meter under

tar sats

bare ren
alene i sengen

bare alene
er sengen ren

bare i sengen
er jeg alene

ikke én natt
er drømmene rene