jeg tror
på deg, ditt bilde
i speilet

øynene, nesen
hver linje, hver bue

rommet utenfor, lyden
av klokkene

og munnen
som hvisker: jeg tror
på dette lyset


grey-divider-no-background-th


sakte
faller sekundene
over januarmorgenen

lik ørsmå krystaller
filtret sammen

løfter marken
ut av tiden

sporløs


grey-divider-no-background-th


som når
lindrende hender
stryker deg over pannen

og en stemme du kjenner
nynner en vuggesang

er nattlyset over byen
når det snør


grey-divider-no-background-th


februarvinden
har etterlatt et tynt slør
av hvitt
over de uttørkede gatene

som om de døde har
gått her i natt

leppene sprekker, jeg
haster videre

børster saltet av
et ansikt


grey-divider-no-background-th


alle venter på våren
jeg har sett henne før

hun er en barbent kvinne
på veg gjennom skogene

i kurvene har hun hestehov
svarttrostsang, brevene

øynene er mairegnet, hun
har sett meg før


grey-divider-no-background-th


maihimmelen
skal la jorden folde ut

de gamle stjernene
skal blekne


grey-divider-no-background-th


kjæreste frø
det er ingen annen jord

bli store, større
enn jeg

hold fast
hver eneste runde

hold henne
inntil


grey-divider-no-background-th


det lukter jord
av solen

alt levende stiger

det lukter mor
av jorden

og jeg stiger
i duften av deg


grey-divider-no-background-th


stille juniregn
ringene i dammen

alltid bortenfor
juni


grey-divider-no-background-th


september
umerkelig går hun
gjennom parken

legger små brev
under trærne, under lyktene
i dammene, på benkene

med en hilsen
fra noen
du en gang har elsket


grey-divider-no-background-th


jeg kjenner regnet
om natten

sildrende, rennende

glinsende brostein
svaiende gatelykter

jeg kjenner ringene
i mørket
hvor de vokser
vokser

havet, dampende
hud og kinn

jeg kjenner
hver eneste dråpe
av liv

jeg kjenner regnet
fra innsiden

jeg vet
hvor det skal


grey-divider-no-background-th


bro
bro
brostein

månen spinner silke

kapteinen har sovnet
med støvlene på

så hvit som en mann
så sort som mitt navn

natten er en vismann
døden er en lise

kjerrehjul i gatene

tre hanegal
presise


grey-divider-no-background-th


umerkelig, stille
har du fylt hele rommet

ruller, velter meg
vrir, og drar

slik du gjør med havene

til jeg er endelig
uendelig

endelig
din


grey-divider-no-background-th


ni grinder, åtte lemmer
syv lys i et vindu

seks netter, fem sanser
fire stigende vinder

tre måker
to søkende munner

ett hav


grey-divider-no-background-th


milde november
solen i rand

myke hender
i stille vann


grey-divider-no-background-th


blåser lysene ut
for kvelden

natten
puster tilbake


grey-divider-no-background-th


hallo venn
hender det noen ganger
du fryser på ryggen

kan du huske
kveldene i snøen, vi
laget engler

og vi steg
inn i karlsvogna, reiste
forbi alle stjerner

i natt
kunne jeg høre vognhjulene
utenfor huset mitt

kjære venn, om du
noen gang ser hjulspor
ved trappen din

så hender det
en vinternatt, når månen
er i ny


grey-divider-no-background-th


fire årstider har gått, og
jeg får ingen ting
til å gro

i en hage
langt, langt borte
vokser sommerfugltreet


grey-divider-no-background-th


i begynnelsen
var stillheten, og havene var øde

og ordene var i solen, og
solen ble et ansikt

og ansiktet fylte ordene
havene, vindene

og du
var den nye dagen

og jeg seiler
seiler


grey-divider-no-background-th



Hele diktsamlingen finnes her