Vintersol


Vintersol på Fjellsiden
blinker i et vindu

Klatrer
inn

Rødt løp


I prefrontale cortex
står en grå Toyota klar
på tomgang

I venstre hovedkammer
en Testarossa
med tolv
hamrende
stempler

Innenfor latekshansken
de røde neglene

Skalpellen

Mitt fineste dikt


er alltid det siste
det første i boken

bare du
skal få lese

Stupet


står på brettet

brått
ser jeg havet transparent
fjell, raviner, sletter
skygger
flere tusen meter under

tar sats

Ikke én natt


bare ren
alene i sengen

bare alene
er sengen ren

bare i sengen
er jeg alene

ikke én natt
er drømmene rene

Likgjøk


en ravn
sirkler over hoppbakken

lander
på tårnet

varsler

Fanfare


krumkaken
den siste i boksen

tappenstrek

Hvite ansikter


du
er min i natt

i deg
vil jeg være
til glasset er tomt

og vi går, svømmer
utover, lenger ut
drukner

synker
i hvert vårt navn

En hund


Du sier
jeg er en hund

Ja, jeg løftet benet
mot stolpen

men
dét slukket ikke
lykten

Snø


kattesporenes
skrifttegn av skygge

et farvelbrev