puster hull
i et isrosevindusglass

mormor står ved fjøsdøren
vinker, ler frostrøyk
bærer spannet
med dampende melk

du sier jeg er kald
men aldri har du sett
krystaller bli til

fanget snøfnugg med tungen
kjent smaken av salt

når var vi vakrest
da strengen var spent
eller fri

dagen har bristet, drysser
glassbrott i snøen

sengen er hvit
kinnene dine røde
vinduet sort

lik et speil
uten ansikt