English text

Lars H. Smedsrud

Professor,  Geofysisk Institutt,
Universitet i Bergen


en del av Bjerknessenteret for klimaforskning

 




 


Lars H. Smedsrud har lang og bred erfaring innenfor polaroseanografi både i Arktis og Antarktis.
Smedsrud er Professor II ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), leder polarforskningsnettverket
ved Universitetet i Bergn, og er med å koordinere forskningsruppen for luft-hav-is prosesser ved Bjerknessenteret.

I mars 2000 disputerte han til 'Doctor Scientiarum' med en avhandling skrevet om prosesser som fører til at sedimenter blir frosset inn i sjøis på de grunne kontinental soklene i Arktis. Smedsrud har senere arbeidet i en rekke prosjekter med fokus på sjøisen i Arktis, og smelting og frysing under isbremmer i Antarktis. Smedsrud har mange års felterfaring fra Svalbard, har vært toktleder under det internasjonal Polaråret, og har deltatt i en rekke laboratorie eksperimenter, og jobbet med flere numeriske modeller. Modelleringsaktiviteten dekker en koblet kolonne modell for Arktis, sirkulasjon under isbremmene i Antarktis, polynya dynamikk, og eksport og smelting av is i global koblede jordsystem modeller.

Forskningsområder:

Smelting av innlandsisen i Antarktis;  Prosjektet  Fimbulisen - fra topp til tå - jobbet med å finne ut om det blir mindre eller mer is i den største isbremmen langs Dronning Maud Land i Antarktis. En isbrem er en endel av innlandsien som flyter på havet - og i Antarktis er hele 10 prosent av landområdene isbremmer. Endel media oppmerksomhet har det blitt på dette. Utenfor Fimbulisen, i Weddell havet, har havet blitt varmet opp mer enn noen annen vannmasse i verdenshavene de siste 25 årene. Denne oppvarmingen er av samme størrelse som oppvarmingen av lufta på hele kloden de siste 100 årene. Dette beskrives mer detaljert i en tidsskriftet Deep Sea Research. Langs den antarktiske kysten kommer dette varme vannet inn mot de flytende isbreene i dypet og forårsaker smelting. Hvor mye Fimbulisen smelter er beregnet med en numerisk modell i 2005 beskrev utvekslingen av vann mellom havet utenfor, og hulrommet under Fimbulisen.  Utfra nye målinger erdet grunn til å tro at modellen ikke er så god som vi hadde trodd. Figurer med temperatur og strømmer finnes i tidsskriftet Journal of Geophysical Reserach. Mye ny sjøis dannes også i Antarktis. Tilsammen bidrar dette til dannelse av tungt vann som renner ned og fornyer bunnvannet i verdenshavene. Hvor, og hvordan dette tunge bunnvannet renner nedover skråningen er beskrevet i tidskriftet Tellus. Den globale oppvarmingen kan tenkes å virke inn på begge disse prosessene slik at vannstanden øker, og det blir mindre oksygenrikt vann i dyphavet.

Modellering av isdekket i Arktis; En koblet kolonne modell som beskriver luft, sjøis, og havet i Arktis har vært et nyttig verktøy i mange studier. Den er relativt enkel, men har med alle de viktige fysiske prosessene som virker på isen. Resultatene viser at istransporten påvirker sjøisen mer enn en anslått økning i transporten av varmt vann nordover med Golfsrømmen. Varmetransporten i atmosfæren har holdt seg stabil siden 1990, og kan derfor ikke forklare den akselererende issmeltingen de siste årene. Satellittmålinger viser at istransporten har økt gradvis siden 2004, dette er godt beskrevet i en artikkel i "The Cryosphere". Resultatene fra modellen indikerer at dersom istransporten forblir så høy vil isdekket holde seg stabilt på det lave 2007/2008 nivået, men on transporten blir mer normal kan sjøisen i Arktis igjen vokse. Istransporten drives av vinden over, og strømmen under isen, men er også avhengig av isens egenskaper. På lengre sikt er det likevel økningen i drivhusgasser som vil bli avgjørende for isens framtid. Modellen viser at Arktis vil være 95 % åpent vann om sommeren i 2050 dersom økningen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter som nå. De første resultatene er basert på en artikkel i "Geophysical Research Letters", og er ganske godt bekreftet med de globale koblede modellene i en artikkel i Ocean Modelling.

Fryseprosesser i råker og åpent hav; Hvordan dannes sjøis i områder som holdes åpne av vind og strømmer om vinteren ? Avhengig av om det er mye omrøring i vannet, lufttemperatur, og snødrift vil det kunne dannes enten et hardt og tynnt islag på noen få centimeter, eller et øvre lag i sjøen hvor det finnes mange løse krystaller - sarr. Dette er viktig å forstå og beskrive i klimamodeller, fordi fluksen av varme ut av vannet mot den kalde lufta over er omtrent 10 ganger større dersom det er åpent vann enn med et solid lag med is. Et feltarbeidet i mars 2003 ved Svea flere gode resultater. Neste gang ble ei hytte på Kapp Lee på Edge Øya brukt som base i Storfjorden.  En detaljert beskrivelse av resultatene finnes i en artikkel. Motivasjonen for prosjektet er beskrevet i "Hvor fort fryser havet i Arktis", og der finner du også filmen fra feltarbeidet i Storfjorden (16 min, engelske kommentarer, krever god internett forbindelse). Når sjøvann fryser og det er sterk omrøring i vannet fra vinden eller tidevann dannes Sarr - små iskrystaller som ligner på snøflak. Sarret hvirvles ned i vannet, og bidrar til raskere frysing og større ustkilleling av salt enn ved vanlig isfrysing. Sarr dannes i elver, råker i sjøis, eller under de store flytende isbreene i Antarktis. Bilde av sarr finnes her.


Publikasjoner  (sammendrag og fulltekst PDF)  

Curriculum Vitae (CV) med publikasjonsliste
Foredrag & plakater
Mediaomtaler og formidling

Aktive prosjekt
Dynawarm (Dynamics of past warm climates)
N-ICE 2015 (Norwegian young sea ICE cruise 2015)
ice2ice (Arctic Sea Ice and Greenland Ice Sheet Sensitivity)
BASIC (Boundary layers in the Arctic atmosphere, Seas and Ice dynamics)

Veiledning og undervisning
Veiledning av PhD studenter: Marius Årthun (22.09.2011), Sara de la Rosa (30.09.2011), Marta Zygmuntowska (11.06.2014), Aleksi Nummelin, Ingrid Onarheim,
Veiledning av Master og Bachelor studenter: Ingrid Onarheim (12.06.2013), Océane Richet (20.08.2013),
Natasha Ridenour (12.06.2014),
Mari Halvorsen (18.06.2014), Martin Arntsen (Juni 2015), Morven Muilwijk (Juni 2016).
Undervisning: Data analyse i Oseanografi og Meteorologi (GEOF210, høst 2007, høst 2013)
Polar
Oseanografi (GEOF335, vår 2013, GEOF 338 vår 2014, 2015),  Atmosfære og havfysikk (GEOF105, høst 2014)
 
Aktiviteter
Polarforskningsnettverket ved Universitetet i Bergen
Bergen Ice Group og relatert feltarbeid
Klimaprosesser i luft,hav og sjøis (RG5@BCCR) - offisiell web side
møtelogg for RG5@BCCR
Arbeidspakkeleder Oceanografi på NICE_2015 prosjektet. Beskrivelse her (på Engelsk).

Tidligere prosjekt
Fimbulisen - Fra Topp til Tå
Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation (BIAC)
NorClim
Polar Climate and Heat Transport (Pocahontas)
REduced ice Cover in the ARctic Ocean (RECARO)
Polar Ocean Climate Processes (ProClim)
Transport programmet

Tidligere adminstrative oppgaver:
Forum for Research into Ice Shelf Processes (FRISP)    nettsider og editor av rapporter 2002-2007
Norwegian Ocean and Climate Project, NOClim  og  Polar Ocean Climate Processes, ProClim   nettsider, rapportering og koordinering

Privat fotoalbum


Adresse

Lars Henrik Smedsrud
Geofysisk Institutt 
Allégaten 70, 5007 Bergen, Norge 

Kontor: 135 (Midtbygget, første etasje) 

Telefon: 55 58 26 38 
Fax:        55 58 98 83
Epost: larsh@gfi.uib.no
Nett: www.uib.no/People/ngfls