Forskningsområder:

Modellering av isdekket i Arktis; Jeg begynnte å bruke en modell som beregner isdekket i Arktis i 2007. Den er relativt enkel, men har med alle de viktige fysiske prosessene som virker på isen. Resultatene viser at istransporten påvirker sjøisen mer enn en anslått økning i transporten av varmt vann nordover med Golfsrømmen. Varmetransporten i atmosfæren har holdt seg stabil siden 1990, og kan derfor ikke forklare den akselererende issmeltingen de siste årene.

Satellittmålinger viser at istransporten har økt gradvis siden 2004. Resultatene fra modellen indikerer at dersom istransporten forblir så høy vil isdekket holde seg stabilt på det lave 2007/2008 nivået, men on transporten blir mer normal kan sjøisen i Arktis igjen vokse. Istransporten drives av vinden over, og strømmen under isen, men er også avhengig av isens egenskaper. På lengre sikt er det likevel økningen i drivhusgasser som vil bli avgjørende for isens framtid. Modellen viser at Arktis vil være 95 % åpent vann om sommeren i 2050 dersom økningen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter som nå. Resultatene er basert på en artikkel og så har jeg skrevet en kronikk basert på dette også.

Fryseprosesser i råker på Svalbard; Hvordan dannes sjøis i områder som holdes åpne av vind og strømmer om vinteren ? Avhengig av om det er mye omrøring i vannet, lufttemperatur, og snødrift vil det kunne dannes enten et hardt og tynnt islag på noen få centimeter, eller et øvre lag i sjøen hvor det finnes mange løse krystaller - sarr. Dette er viktig å forstå og beskrive i klimamodeller, fordi fluksen av varme ut av vannet mot den kalde lufta over er omtrent 10 ganger større dersom det er åpent vann enn med et solid lag med is. Det første feltarbeidet i prosjektet var i mars 2003 ved Svea.  Neste gang ble ei hytte på Kapp Lee på Edge Øya brukt som base i Storfjorden.  En detaljert beskrivelse av resultatene finnes i en artikkel. Motivasjonen for prosjektet er beskrevet i "Hvor fort fryser havet i Arktis", og der finner du også filmen fra feltarbeidet i Storfjorden (16 min, engelske kommentarer, krever god internett forbindelse).

Innfrysing av sedimenter i sjøis; Dette var tema for arbeidet ved min Doktorgrad og området jeg arbeidet med var Karahavet, nord for utløpet av de Russiske elvene Ob og Yenisey, og på sokkelen av Nordishavet. Dengang samarbeidet jeg med endel folk på Norsk Polarinstitutt i Tromsø, og dette var endel av Transport programmet som søkte å beregne hvor stor transporten av forurensning er fra Karahavet til Barentshavet. Mye av isen som fryser i Kara havet driver ut i Barentshavet og Nordatlanteren. Isen vil bringe med seg alle typer forurensing den inneholder til de områder den smelter. Ofte viser dette seg å være områder med store fiskeriressurser også. Mye av motivasjonen for prosjektet lå i nettopp dette faktum; "Hvor havner alle de Russiske miljøgiftene ?" Bilde av sjøis med sediment i Barentshavet

Iskrystaller (Sarr) - fryseprosesser ved høy turbulens; Når sjøvann fryser og det er sterk omrøring i vannet fra vinden eller tidevann dannes Sarr - små iskrystaller som ligner på snøflak. Sarret hvirvles ned i vannet, og bidrar til raskere frysing og større ustkilleling av salt enn ved vanlig isfrysing. Sarr dannes i elver, råker i sjøis, eller under de store flytende isbreene i Antarktis. Bilde av sarr.

Publikasjoner  (sammendrag og fulltekst PDF)  

Tidligere adminstrative oppgaver:
Forum for Research into Ice Shelf Processes (FRISP)    nettsider og editor av rapporter 2002-2007
Norwegian Ocean and Climate Project, NOClim  og  Polar Ocean Climate Processes, ProClim   nettsider, rapportering og koordinering

Privat fotoalbum