Fakta om Jan Mayen
 

  

 

http://www.jan-mayen.no/

 


Kart over Jan Mayen som viser siste utbrudd
 

  

http://miljo.npolar.no/mosj/start.htm

http://home.online.no/~vteigen/


 

  

Areal 380 km2

  

 		 Øyen ligger på 71.08° N 8.30° W  
   

HISTORIE: Jan Mayen har en noe uryddig fortid, men er i dag en ubestridt norsk øy. Den er 54 km lang, 2,6 km bred på det smaleste og 16 km på det bredeste. Høyeste fjelltoppen er Beerenberg med sine 2277 m over havet.

Fra historisk tid finnes kun gjetninger om det som kan ha skjedd på Jan Mayen før 1600-tallet. Første sikre beskrivelse av øya er fra engelskmannen Henry Hudson i 1607. I tiden som fulgte, drev engelske og nederlandske skip hvalfangst ved Jan Mayen. Nederlenderne etablerte etterhvert også kokeri-
anlegg inne på land. Navnet Jan Mayen som betegnelse på øya dukker først opp på et Europa-kart i 1620, og har sin opprinnelse fra en nederlender som hevdet å ha oppdaget øya seks år tidligere. Rapporter fra 1648 indikerer at det ikke lenger foregår hvalfangstaktivitet der. Det går så drøye 200 år uten at skriftlige kilder viser noen særlig aktivitet på eller ved øya. Men i 1861 innledes en periode på ca. 100 år med vitenskapelige ekspedisjoner som fra tid til annen besøker Jan Mayen.

Jan Mayen blir norsk.

Omkring 1914 lanserte de norske vitenskapsmennene Kristian Birkeland og Vilhelm Bjerknes tanker om meteorologisk stasjon på Jan Mayen for å kunne varsle stormer som ble dannet i disse egner før de trakk inn mot Norskekysten. Ingeniør Hagbard Ekerold påtok seg å etablere en meteorologisk stasjon med telegrafi på øya i 1921. Siden har den og de etterfølgende meteorologiske stasjonene på Jan Mayen sendt ut sine observasjoner jevnlig helt frem til i dag, med unntak av seks måneder krigsvinteren 1940- 1941.

I en 25-årsperiode tidlig på 1900-tallet drev endel nordmenn fangst av rev på Jan Mayen, og det ga gode inntekter. Men pga. overbeskatning ble revestammen nærmest utryddet.

Langsomt begynte den norske stat å vise interesse for eierforhold på Jan Mayen, men brukte på den tiden mer ressurser på å få i land Svalbard-traktaten. I et brev til Meteorologisk institutt skriver Utenriksdepartementet at ". . . en okkupasjon av hele Jan Mayen på nåværende tidspunkt ikke vil være heldig". Etter sterkt påtrykk fra Meteorologisk institutt bøyer Utenriksdepartementet av og aksepterer at skilt med følgende tekst settes opp på strategiske plasser rundt hele øya: "Øen Jan Mayen tilhører Det Norske Meteorologiske Institutt - Oslo - Okkuperet 1922 og 1926." Et slikt metallskilt er fortsatt vel bevart på øya. Men okkupasjonen kom i konflikt med enkeltpersoner som hevdet rettigheter på Jan Mayen. Det ble en rettssak som i 1933 endte med at Høyesterett tilkjente Birger Jacobsen eiendomsretten til den midtre delen av Jan Mayen. I mellomtiden var imidlertid Jan Mayen ved lov av 27. februar 1930 formelt blitt en del av kongeriket Norge. Men først i 1952 var saken om eiendomsretten helt ute av verden ved at staten betalte Jacobsens arvinger 170 000 kr., og hele øya var dermed den norske stats eiendom.

Dette er utdrag fra en artikkel fra www.aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1053648.ece