Det finnes et bilde, tatt av den engelske kunstneren Sam Taylor-Wood, som heter Self Portrait in a Single Breasted Suit, With Hare. Bildet viser kunstneren i en enkeltkneppet dress og hun holder en hare, som ser ut til vre utstoppet, i hnden. S langt alt vel, moderne kunst kan vi si. Hva skjer med vr oppfatning av bildet nr vi fr vite at dette bildet er et av de frste kunstverkene Sam Taylor-Wood begikk etter en lang og seierrik kamp mot brystkreft? Hva skjer nr hare blir hair, og single breasted ikke viser til dressen, men til Sam Taylor-Woods bio-faktiske kropp?
I dag er min interesse for skjnnlitteraturen strst i det jeg oppfatter at den har noe med virkeligheten gjre. Alle tekster, ogs skjnnlitterre, har noe med virkeligheten gjre. Alle tekster er virkelige, de eksisterer i virkeligheten og er trykket p virkelig papir med virkelig blekk. Mer enn det, de er skrevet i virkelige sprk, med virkelige tegn. Men her tar det slutt. For selv om tegnene er virkelige s er det deres funksjon at de refererer til noe. Enkelt sagt: Tegnene er tegn og refererer til noe annet. I denne referansen er det ingen ndvendighet. Derfor: Tegnenes innhold er ikke virkelig. Paul Ricur avgrenser skriften fra talen slik: Referansens bevegelse mot framvisningen er avskret[1] Derfor sier vi at diktningen er autonom. Den er avskret fra virkeligheten. Men det betyr ikke at de to aldri mtes.
Erling Aadland skriver: Diktekunsten er autonom, men den er ikke selvtilstrekkelig. Diktning skapes ikke bare av diktning og sprk. Alltid er det noe menneskelig innblandet i skapelsen av diktekunst.[2] Jeg tror at det er i dette noe menneskelig vi kan finne de forbindelsene mellom litteratur og virkelighet som jeg er p jakt etter. Aadland er opptatt av den som skriver teksten, at det er der det menneskelige finnes. Jeg tror at dette noe menneskelig finnes i to situasjoner, nemlig i skrivingen og i lesingen. Det er i disse to tilfellene tekstens meninger blir virkeliggjort, frst av den som skriver, s av den som leser, frst formulert, s aktualisert.
Jeg er frst og fremst interessert i lesningen. Det er jeg fordi min motivasjon for holde p med litteraturvitenskap i det hele tatt ligger i besvare sprsmlet: Hvordan forstr vi litteraturen? Dette er ikke en problemstilling i seg selv, men hpet er at denne oppgaven skal kunne bidra til besvare en del av sprsmlet.
Wolfgang Isers teorier om estetisk respsjon befatter seg med sprsml om lesning. I flge Iser er leseakten ikke et subjekts tilegnelse av et objekt, slik vi gjerne ser for oss mtet mellom leser og tekst. Den skal heller forsts som en aktivitet hvor tekstens strukturer produserer en effekt hos leseren, som s responderer p dette. Lesningen innebrer bde resepsjon og komposisjon av teksten.[3] I forbindelse med dette utvikler Iser begrepet om den impliserte leseren. Her er det nok nevne at Iser mener at enhver tekst gir leseren en spesiell rolle, og at den impliserte leseren er en tekstlig struktur.[4] Dermed blir vi i jakten p leseren og lesningen ikke sendt ut p gaten, men heller inn i teksten. Iser beskriver slik jeg ser det forutsetningene for tekstens mte med det virkelige, mtet med mennesket. Han har i sin produksjon beveget seg fra en beskrivelse av leseakten mot det han i 1989 kaller literary anthropology. Hans pstand er at en ved studere fiksjonene vi mennesker omgir oss med, og mten vi bruker dem p, vil kunne utvikle forklaringer p hvorfor vi trenger fiksjon, og dessuten en annen forstelse av hva mennesket er. Ogs han er p jakt etter noe menneskelig.
Mer om literary anthropology
Nikolaj Frobenius har skrevet boken Teori og praksis. Han har kalt boken for en roman*, og til asterisken er det knyttet en lang forklarende note om hvorfor det er en roman og ikke en selvbiografi. Men fr selve historien begynner fr leseren servert en advarsel: Ingen av personene i boken er fullstendig oppdiktet.[5] Bokens hovedperson heter Nikolaj og han er til forveksling lik virkelighetens Nikolaj Frobenius. I boken og p smussomslaget er det trykket bilder som viser en person som ser utakkurat slik jeg hadde forventet at den bio-faktiske Nikolaj Frobenius ville sett ut som barn og ungdom. Jeg er forholdsvis sikker p at bildene viser den biofaktiske Nikolaj Frobenius, selv om vi skal huske at pipen p bildet ikke er en pipe.
Dag Solstad har skrevet en bok med tittelen 16.07.41. Denne tallrekken er den bio-faktiske Dag Solstads fdselsdato. Bokens hovedperson og frstepersons forteller heter Dag Solstad. Han bor p den samme Berlinadressen som den bio-faktiske Dag Solstad. I boken er det en rekke fotnoter hvor en forfatterfigur, som hevder st nrmere den biofaktiske Dag Solstad enn den Dag Solstad som skriver, viser til tidligere utgaver av manuskriptet til boken og forklarer hvorfor han har valgt ta dem ut av den ferdige teksten. 16.07.41 er ogs en roman.
Det sprsmlet som umiddelbart slr ned i meg idet jeg mter disse bkene er: Hvordan skal jeg forst disse bkene? Hvordan skal jeg som leser oversette dem, aktualisere dem og koble dem til virkeligheten? Hvordan skal jeg tolke det at disse forfatterne skriver om noe som ligner seg selv? Om vi da gr tilbake til Wolfgang Iser og ser p hva han skriver om tolkning s gir det oss en id om hvordan jeg kan angripe et slikt problem: As meaning arises out of the process of actualization, the interpreter should perhaps pay more attention to the process than the product[6]. Sprsmlet blir da ikke hvordan jeg skal tolke de selvbiografiske trekkene i bkene, men heller: Hvordan tolker jeg de selvbiografiske trekkene i bkene. Jeg vil ikke vite hva de betyr, men hvordan de betyr.
Jeg vil studere lesningens virkeliggjring av det som i en kommunikativ funksjon oppfattes som virkelig.
Vi nrmer oss en problemstilling.
Jeg vil forske ta i bruk og utvikle begrepet performativ biografisme som Jon Helt Haarder arbeider med.
Jeg vil forske overfre Erling Aadlands verbiske forstelse av skriften til Isers forstelse av leseakten. Dette er sannsynligvis umulig. )
Frobenius, Nikolaj (2004) Teori og praksis. Oslo: Gyldendal
Solstad, Dag (2002) 16.07.41. Oslo: Oktober
Armstrong, Charles I. (2005) Det livsviktige. I Vagant #4. 2005. Oslo: Damm
Grondin, Jean (2002) Gadamers Basic Understanding of Understanding. I Dostal, Robert J. (red.) Cambridge companion to Gadamer. West Nyack: Cambridge University Press
Haarder, Jon Helt (2004) Performativ biografisme i Kritik #168. Kbenhavn: Gyldendal
Haarder, Jon Helt (2005) Det srlige forhold vi havde til
forfatteren i Norsk
Litteraturvitenskapelig Tidsskrift vol. 8, Nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget
Iser,
Wolfgang (1978) The Act of Reading. Baltimore & London: The Johns Hopkins
University Press
Iser,
Wolfgang (1993) Prospecting: From Reader Response to Literary Anthropology. Baltimore & London: The Johns
Hopkins University Press
Lgreid, Sissel & Skorgen, Torgeir (red.) (2001) Hermeneutisk Lesebok. Oslo: Spartacus
Ricur,
Paul (2004) The Conflict of Interpretations. London & New York: Continuum
Aadland, Erling (2000) Fortelleren og skriveren. Oslo: Spartacus
Aadland, Erling (2002) ndsfunksjonrens inngivelse i Vagant #3-4. 2002. Oslo: Aschehoug