Stine

Tanker om prosjektbeskrivelse….

”The expression of trusting simplicity in Marner`s face heightened by that absence of special observation, that defenceless deer-like gaze which belongs to large, prominent eyes was strongly contrasted by the self –complacent of inward triumph that lurked in the narrow slanting eyes and compressed lips of William Dane….Silas feeling bound to accept rebuke and admonition as a brotherly office, felt no resentment, but only paint at his friend’s doubts concerning him; and to this was soon added some anxiety at the perception that Sarah`s manner towards him began to exhibit a strange fluctuation between an effort at an increased manifestation of regard of involuntary signs of shrinking and dislike” (kap.1).

Dette utdraget fra George Eliot`s (Mary Ann Evans, 1861) Silas Marner fikk meg til å tenke på Nietzsche`s Geneology of Morals (ble utgitt i 1887) der han i første del skiller mellom ”slave morality” og ”master morality.”

”One should ask precicely who is evil in the sense of the morality of ressentiment. The answer, in all strictness, is; precisely the ”good man” of the other morality, precisely the noble, powerful man, the ruler, but dyed in another color, interpreted in another fashion, seen in another way in the venious eye of ressentiment. Here, there is one thing that we shall be the last to deny: he who knows these ”good men” only as enemies knows only ”evil enemies” and the same men who have held so sternly in check inter pares by custom, respect, usage, gratitude and even more by mutual suspicion and jealousy and who on the other hand in their relations with one another show themselves so resourceful in consideration, self control, delicacy, loyalty, pride and friendship- once they go outside, the strange, the stranger is found, they are not much better than uncaged beasts of prey” (Nietzsche, Geneology of Morals).

Denne linken vet jeg ærlig talt ikke ennå hva jeg skal “gjøre med,” men den vekket min nysgjerrighet på om der fantes andre koblinger mellom Silas Marner og Nietzsche. En filosofisk tilnærming til litteratur er en ny innfallsvinkel for meg, og jeg tror det kan bli interessant å se nærmere på. De ”funnene” jeg har gjort til nå er helt tilfeldige linker som

ikke nødvendigvis står i relasjon til hverandre, eller som peker i en bestemt retning. De er mer et forsøk på å få i gang en videre “tankeaktivitet”…. Har så vidt lett etter tidligere hovedfagsoppgaver under samme emne, men jeg har ikke funnet noen som tar for seg akkurat en slik link. Dette er enten fordi det ikke har hatt noe for seg (grøss og gru!), fordi jeg ikke har lett godt nok, eller fordi det er noe nytt- noe som jo er braJ

Jeg er kanskje mest interessert i de psykologiske linkene mellom Nietzsche`s filosofi og Silas

Marner.

SM:

Etter en traumatisk opplevelse av å bli beskyldt for ran av sin beste venn, rømmer Silas fra Lantern Yard, der han er vokst opp, til byen Raveloe. Her lever han i isolasjon i en liten hytte der han sitter og vever (”like the spider, from pure impulse, without reflection”) og teller sine ”golden guineas.” Han har mistet sin tro på det som engang betydde noe for ham, og han slutter å gå i kirken (N: nihilisme, devaluation av verdier: God- Golden Guineas).

- fremmedgjøring( N: ”we are unknown to ourselves”)

Tilværelsen hans blir brått forandret av at Eppie ”kommer til ham” da han glemmer å låse døren. Silas adopterer den lille jenten som bringer ham ut av ensomhet og isolasjon og som ”came to link him with the rest of the world.” Silas Marner og Eppie lever lykkelig som far og datter i den lille hytten, og siste setning lyder: ”I think noone could be happier than we are.”

Lykkebegrepet kan linkes til Nietzsche`s begrep om ”forgetfulness.” I hans essay On the Uses and Disadvantages of History for Life kan man lese at “without forgetfulness there can`t be no happiness” og at ”humans are forgetful animals.” Kyr er ikke i stand til å huske fortid, og er derfor lykkelige (”the capasity to feel unhistorically during its duration”). ”Forgetfulness” er en (positiv) forsvarsmekanisme som ”closes the doors and windows of consciousness.” Det er først når Silas Marner ”glemmer” (N: selective memory) å låse døren at Eppie ”comes to him.”

I likhet med hans dyrbare keramikkpotte som knuser, og som han limer sammen igjen, setter Silas sammen biter fra fortiden- litt etter litt husker han. Denne prosessen er ifølge Nietzsche kalt ”digestion”( SM: ku- bildet..J)

-Forbehold: kan lett bli et psykologisk studie, hvilke ”problem” kan dette føre med seg? Hvorfor skal vi analysere fiktive personer som virkelige?!

Foreløpig har jeg altså bare stikkord som linker Eliot og Nietzsche, og jeg trenger å sette meg inn i flere verk for å kunne se hvilken retning oppgave skal ta.

En foreløpig le(k)se plan vil se slik ut:

- Eliot: The Mill on the Floss. ( utg.1860. ”Markerer en utvikling i den engelske romanen.” Moralsk bevissthet etc. også betegnet som en tragedie vs N: Tragediens fødsel.)

- Eliot: The Lifted Veil, 1859. (novelle. ”Fiction`s ability to offer insight into the self”…)

- N: Slik talte Zarathustra (Den dansende edderkoppen i silas marner- tarantella dance?)

- N: Ecce Homo

- Freud: Zivilization and its discontent

Benjamin Walter. ”Unpacking My Library: A Talk about Book Collecting.” Illuminations:

Essays and Reflections. Ed. HanSchocken, 1968. 59-67 (Om Silas`golden guineas og potten som knuser)

Freud, Sigmund. ”Mourning and Melancholia.” Collected papers. Vol 4. Trans. Joan Riviere.

London: Hogarth, 1949. 152-170

Nunokawa, Jeff. ”The Miser`s Two bodies: sexual Perversity and the Flight from Capital in

Silas Marner.” The Afterlife of Propety: Domestic Security and the Victorian Novel. Princeton UP: 1994. 100-21.