Stine:

                                                    Nesten ikke tilstede

 

Denne novellen handler om Œ v¾re tilstede men frav¾rende pŒ samme tid. Novellens karakterer er enten frav¾rende i rom, eller Œndsfrav¾rende men til stede. Andre karakterer kan vi stille sp¿rsmŒl om egentlig finnes. Hvor er Arnold`s kone? Hvem er balkongmannen?

- og hvem er gutten som Clara Holt er Óafraid forÓ? Denne analysen av Are You A Doctor tar sikte pŒ en tematisk tiln¾rming. Novellen er stappfull av gŒter og hemmeligheter som vi aldri fŒr svar pŒ, og motiviske elementer som for eksempel bruken av egennavn, speilscener med og uten hatt, og ord som mister sin mening peker i retning av en identitetstematikk. Det stilles mange sp¿rsmŒl rundt Arnold som person; Ówho is this?Ó, Ówhat is your first name?Ó, ÓAnd your second?Ó, ÓAre you Arnold Breit?Ó - Hvem er egentlig Arnold Breit?..

Gjennom en vekslende tredje persons synsvinkel fŒr vi presentert et noe uvanlig kj¿nnsrollem¿nster der Arnold Breit sitter hjemme alene mens konen hans er pŒ buissness reise. Hun har for vane Œ ringe ham sent pŒ kvelden etter et par drinker. Telefonen ringer, men stemmen i den andre enden av r¿ret er en annen kvinnestemme enn hans kone`s. Arnold`s telefonnummer er ÓunlistedÓ og det er dermed usikkert hvordan kvinnen, som utgir seg som Clara Holt, har fŒtt fatt i dette nummeret. Hun er tilsynelatende ikke helt sikker selv, og novellen gir oss heller aldri svar pŒ dette. Arnold sier at han er ÓbusyÓ og at han b¿r legge pŒ, og han ber kvinnen om Œ kaste lappen med telefonnummeret hans. Arnold virker derimot langt fra ÓbusyÓ. Han tenker at Óit was nice to hear someoneÕs voice, even his own,Ó noe som gir oss inntrykk av at han er mye alene. Arnold`s kone er altsŒ ikke til stede. Det kan i det hele tatt stilles sp¿rsmŒl til om hun finnes i den andre enden av r¿ret. Kanskje er det ham selv som tar seg en `pjallevank` klokken ti om kvelden og at savnet og lengselen etter det eller den som ikke er kommer snikende pŒ ham. Konen eksisterer kanskje bare i Arnold`s fantasi og minne. Arnold sier han er gammel- er han kanskje enkemann? (medisinlukten fra Clara Holt`s hjem er kanskje noe han gjenkjenner fra sitt eget hus?)

Forel¿pig har vi et frav¾r av kone og et frav¾r av stemmer. Telefonsamtaler generelt er ogsŒ preget av distanse, da denne formen for kommunikasjon mellom to mennesker ikke krever at man befinner seg pŒ samme sted. Samtalen mellom de to er i tillegg preget av et frav¾r av mening, der ord ikke lenger betyr det de uttrykker. Et gjennomgŒende fenomen i novellen er ogsŒ Arnold`s tendens til Œ gj¿re det stikk motsatte av hva han sier. ÓIt`s been nice talking with youÓ sier han, men i stedet for Œ avslutte samtalen, begynner han Œ massere foten sin, mens de to fortsetter Œ prate. NŒr Clara Holt senere sp¿r ham om han ikke kan komme pŒ bes¿k, sier han at ÓI couldn`t do that.Ó Likevel drar han for Œ bes¿ke henne. SprŒk og handling gjenspeiler ikke hverandre, noe som kan tyde pŒ at lysten har overvunnet fornuften. Massering av egen fot kan signalisere et behov for n¾rhet, og man kan tenke seg en mulig freudiansk lesemŒte av sigaren som Arnold henter seg. NŒr Clara Holt ber ham komme til henne, er Arnold interessert i om mannen hennes er hjemme, og f¿r han forlater hjemmet sitt, gŒr han ut pŒ badet for Œ stelle seg. Det er mye som tyder pŒ at forventningene til det kommende m¿tet mellom de to ikke skal finne sted med tanke pŒ snakking.

ÓOne couldnÕt take chancesÓ tenker Arnold da Clara Holt ringer ham f¿rste gang. Det er usikkert hva Arnold mener med dette- ta sjanse pŒ hva da? Det er tydelig at Arnold er nerv¿s. PŒ veien opp trappene til Clara, opplever Arnold noe som kan minne om et angstanfall; Óhe felt a sudden pain in his side, imagined his heart, imagined his legs folding under him.Ó Han ser ogsŒ for seg at han skal falle ned trappene med et smell. Han kommer ogsŒ til Œ huske reiser han og konen har v¾rt pŒ. Det er nok ikke alderen som hindrer ham i trappegŒing, det synes heller som om han enten er nerv¿s fordi det er lenge siden han har hatt kontakt med kvinner, eller at det er samvittigheten som tynger ham. Det er her mannen pŒ balkongen kommer inn. Arnold ser ham klart og tydelig siden de ¿verste vinduene belyser balkongene. Hvem er han?! Ute er det kaldt, for vi vet at Arnold har hansker pŒ, og at han siden gŒr med hendene i lommen. PŒ en av balkongene stŒr der en stor mann i joggedrakt og iakttar ham. NŒr Arnold kommer opp til Clara Holt stŒr glassd¿ren til balkongen pŒ gl¿tt, og vi fŒr igjen assosiasjoner til mannen. Befinner mannen seg  tilfeldigvis pŒ hennes balkong? Clara sier hun har v¾rt pŒ kj¿kkenet hele dagen, mens i stuen ligger der hŒrklemmer, askebeger og en morgenkŒpe. Er det andre tilstede i huset? NŒr Arnold senere er pŒ vei hjem til seg selv, stŒr den ukjente mannen fremdeles pŒ balkongen. Er dette virkelig et menneske av kj¿tt og blod, eller er han et bilde pŒ Óstorebror som serÓ eller kanskje pŒ Arnold`s fornuft eller dŒrlige samvittighet?

Ikke bare telefonsamtalen mellom Clara og Arnold er preget av distanse, men ogsŒ deres m¿te ansikt til ansikt i Clara Holt`s leilighet. ÓArnold, I`m glad to see you,Ó sier hun idet hun kommer inn d¿ren. Likevel er hennes blikk beskrevet som Óuneasy.Ó Clara Holt er tilstede men frav¾rende pŒ samme tid. Hun svarer ham som om hun Óikke hadde h¿rt hva han sa.Ó Arnold mŒ ogsŒ minne henne pŒ at vannet koker. PŒ telefonen tidligere forteller hun Arnold at datteren er syk, men nŒr Arnold senere sp¿r datteren om dette, nikker hun nei. Kanskje datteren har v¾rt syk, men at Clara ikke har fŒtt med seg at hun er blitt frisk? Det er heller ikke lurt Œ la d¿rene stŒ Œpne hvis det er syke barn i huset. Til og med datteren virker som om hun ikke er helt tilstede. ÓMama went out for a minute,Ó sier hun Óas if suddently waking up.Ó Rart er det at Clara Holt lar hennes –jeg setter det i anf¿rselstegn; ÓsykeÓ datter og en liten gutt som hun er sŒ redd for v¾re alene hjemme. Det er ogsŒ hun som har angitt tiden for Arnold`s visitt- er det ikke litt merkelig at hun da ikke er hjemme nŒr han kommer?

Idet Arnold er pŒ vei ut d¿ren synes han Œ h¿re at volumet pŒ tv-en er blitt skrudd opp, og han tenker Ówhere was the boy?Ó Dette er den tredje personen i novellen der en kan stille sp¿rsmŒl om eksistens. Det er ogsŒ interessant at det her er Arnold selv som stiller sp¿rsmŒlet. Finnes han, eller var han et lokkemiddel fra Clara Holt`s side for Œ fŒ Arnold til Œ komme? Er det andre i rommet som kan ha skrudd lyden opp pŒ tv-en? Hvis ikke, tyder ting pŒ at Arnold har det med Œ sanse ting som ikke finnes, noe som underbygger teorien om at konen og balkongmannen ikke eksisterer.[1]

Et ledemotiv i novellen er ulike speilscener. F¿rste speilscene forekommer under den f¿rste telefonsamtalen med Clara Holt. Han ber henne holde linjen, og han gŒr for Œ hente seg en sigar. Etter Œ ha tent denne tar han av seg brillene og ser seg i speilet over peisen. Andre speilscene er avgj¿rende for at han drar til henne; Ówhen he looked in the bathroom mirror, he discovered the hat. It was then that he made the decision to see her..Ó Det som kanskje kan betraktes som en tredje speilscene er i kj¿kkenet til Clara. Arnold velger Œ sette seg pŒ en annen stol enn den Clara setter frem til ham- han velger den som vender mot glassd¿ren til balkongen og til det ukjente pŒ den andre siden. Da det er sent pŒ kvelden, kan Arnold mest sannsynlig ikke se ut. Dette er veldig irriterende, for jeg blir utrolig nysgjerrig pŒ om der er noen pŒ balkongen, og har mest lyst til Œ hoppe inn i novellen og dra gardinen til side. Om ikke Arnold kan se ut (og om der ikke er gardiner..) vil glassd¿ren fungere som et slags speil i stedet. Det kan synes som om speilene er hans fors¿k pŒ kommunikasjon med seg selv. I to av tilfellene er det diffuse bilder han ser. Om ikke Arnold er veldig langsynt, er det ingen grunn til at han skal mŒtte ta av seg brillene for Œ se seg  i speilet, og i glassd¿rer ser man bare skyggen av seg selv. At han ser seg selv med hatt kan v¾re et bilde pŒ fremmedgj¿ring- ser han seg selv i forkledning?

Vi har Œ gj¿re med ulike former for frav¾r i novellen. Frav¾r av kone og frav¾r av stemmer. Det som er, er ikke- og det som kanskje ikke er, er likevel i Arnold`s hode. Det viktigste frav¾ret er det av `jeg`et.` F¿rste gangen Clara Holt ringer, sp¿r hun ikke etter et navn, men et nummer pŒ en lapp. Arnold er bokstavelig talt anonym- han er bare et telefonnummer som ikke engang er registrert i telefonkatalogen. Det andre barnet- gutten, som ikke er tilstede, og som Clara er Óafraid forÓ er kanskje Arnold selv.[2] Han sier ved en anledning at han er gammel, men han er ogsŒ et barn, og han er ogsŒ redd for dette barnet. Han er kjempe nerv¿s. Han er sŒ nerv¿s at Óhan lar vekten sin f¿rst falle pŒ ene foten, sŒ pŒ den andre og hatten kommer pŒ og av om hverandreÓ(min oversettelse). ÓAre you a doctor?Ó, sp¿r Clara. En doktor beskrives gjerne som en som kan gi svar, og som kan gj¿re inngrep, men Arnold er ikke doktor, og han har ingen svar. Han har ÓmistetÓ noe av seg selv. Da aspirin og hostesaft neppe legger igjen lukt, er det bemerkelsesverdig at det er medisinlukt Arnold Breit sanser i Clara Holt`s hus. Medisin kan koples til noe som Ótar vekkÓ og som er (bakterie) drepende. Dette, sammen med oppvask, neglerensing og Clara som fjerner hŒr eller en trŒd fra jakken hans kan betraktes som bilder pŒ selvutslettelse. I tillegg ser han for seg at han skal falle ned trappene i Clara`s oppgang. Alle spor fra ham er fjernet, ogsŒ fra telefonkatalogen. Medisin alluderer ogsŒ til rus og dr¿m som igjen kan koples til det ubevisste. Det er ogsŒ en form for forsvinning/ subjektoppl¿sning i dette. Clara svarer ham som han er uh¿rlig, og ser gjennom ham, som om han er usynlig. Konen sp¿r ham i telefonen om han er tilstede: Óare you there, Arnold?Ó Arnold svarer ikkeÉ

Samtidig er det Clara Holt som blir en manifestering av at Arnold er. Vi fŒr vite at Óhis heart movedÉÓnŒr Clara Holt tiltaler ham ved navn. Datteren gj¿r det samme nŒr hun Œpner d¿ren for ham; Óare you Arnold Breit?Ó Arnold`s  ÓbekjentskapÓ med Clara Holt har f¿rt til at han har fŒtt en bekreftelse pŒ at han eksisterer. Dette begynner kanskje allerede da han bestemmer seg for Œ gŒ da han ser seg i speilet med hatt. Han fŒr bekreftelse pŒ at han h¿res grei ut og at det faktisk er noen som ¿nsker bes¿k av ham. Det synes Œ ha skjedd en forandring i Arnold, og dette bemerker ogsŒ konen nŒr hun ringer ham. ÓYou don`t sound like yourself,Ó sier hun. Goethe snakker om novellens Óuh¿rteÓ begivenhet. Den konkrete forandringen ved Arnold er at han presenterer seg med navnet sitt; ÓArnold. Arnold Breit speaking.Ó Mye i novellen blir tolket ut fra stemme; Óyou sound differentÓ, Óyou sound like a nice manÓ, men den viktigste forandringen er gjerne den som er Óuh¿rligÓ og ogsŒ ÓusynligÓ- den kan heller ikke sees i speilet.

 

 


[1] Legg ogsŒ merke til at Óhe imaginedÓ repeteres tre ganger i trappeoppgangen.

[2] Sigaren kan da v¾re et bilde pŒ et barns suttebehov..