And did you get what

you wanted from this life, even so?

I did.

And what did you want?

To call myself beloved, to feel myself

beloved on the earth.

Raymond Carver, Last Fragment.

Notat om Raymond Carvers novelle ”Are you a doctor” lest opp mot to samtaler på Nygårsdhaugen, Bergen.

student: Trygve Svensson.

Dette notatet skisserer en analyse av teksten ”Are you a doctor” i forhold til novelletradisjon, historisk kontekst og personlig lesning. Jeg forsøket i støtte grad å lese teksten ”sakte” enn ”nært” – dvs i forhold til tradisjon og omverden snarere enn i søken etter tekst-immanent ”mening”.

I. KOMPOSISJON:

”Are you a doctor” handler om den ensomme eldre mannen Arnold Breit som blir oppringt av en tilsynelatende ukjent ung kvinne, Clara Holt. Hun oppfatter lengselen hans og overtaler han til å komme hjem til henne. Begges motivasjon er uklar, det samme er bi-karakterenes rolle, og novellen åpner for en rekke spekulasjoner rundt motiv, og historiens videre gang.

Carvers novelle er tradisjonell i sin utforming. Han både deltok og underviste i ”writing classes”i årene før gjennombruddsamlingen ”Will you please be quiet please?” kom ut 1975, med vår novelle.

Skriveregler for gode noveller ble bl.a. formulert av Goethe: ”Geben Sie uns zum Anfang eine Geschichte von wenig Personen und Begebenheiten, die gut erfunden und gedacht ist (...)”[1] Goethe lar i samlingen Unterhaltungen deutscher Ausgewanderten (1795) rammepersonene ”formulere ideer som europeisk novellediktning både før og siden har sluttet seg til.”[2]

Novellens handling bør finne sted i et miljø vi kjenner igjen, den trenger ikke være lagt til fjerne eller eventyrlige landskap. Dette gjør det lettere for folk å identifisere seg med teksten, ”dermed vil virkningen bli sterkere.”[3] (OBS!)

Det viktigste trekket ved teksten komposisjon er utelatelsen.

Dette har Carver sannsynligvis lært av Hemingway som skrev om dette grepet: ”you could omit everything if you knew that you omitted and the omitted part would strengthen the story and make people feel more than they understood.”[4]

Eller som Carver selv sier i et intervju: “The short story and the poem, I've often said, are closer to each other than the short story and the novel.”[5]

Men: Teksten innfrir nesten samtlige krav til en god novelle gjennom 500 hundre år, som Asbjørn Aarsnes stiller opp i kapittelet ”Novellen som fiksjonsprosaens kortform” i ”Episke Strukturer.” [6]

Den har få karakterer, begrenset tidsrom, kjent miljø. (Hva er vel et mer kjent fiksjonsmiljø for en norsk leser enn amerikanske urbane strøk?)

Goethe mente strengt at novellen fremstiller ”en uhørt begivenhet” mens litteraturvitenskaplig leksikon plasserer Emil Steiger på det motsatte ytterpunktet 150 år seinere, da han definerer novellen som ”en fortelling av en viss lengde.”[7]

Carver forholder seg til tradisjonen fra Goethe.

Arnold kysser Clara. Det er uhørt for en gift mann, men vi kan forstå det ut i fra ensomheten som antydes gjennom Arnolds livssituasjon. Alene hjemme i pysj og tøfler, mens konen er ute der et sted, ”she was a buyer” jobber og drikker. Arnolds oppførsel er selvfølgelig umoralsk, og ikke noe nytt tema for novellene.

For Boccaccio i ”Dekameronen” er utenomekteskapelige forbindelser et gjennomgående tema. Da han ble anklaget for usømmelighet svarte han at ” det ikke finnes noe som er så usømmelig at et menneske ikke kan si det når det bare blir brukt sømmelige ord.”[8] Det er tradisjonelt for novellen å fremtille konflikten mellom ”naturlige tilbøyeligheter” og ”sosiale konvensjoner”. [9]

1. samtale: Medisin.

U.T og hans medstudent G.O snakker i pausen på et av seminarene i ALLV301 om døden, at Arnold Breits bankende hjerte er et symbol på døden, og at noen ganger kan det være riktig så skoleflinkt å påvise døden i en tekst, og at man dermed klamrer seg til livet ved å påvise døden.

Døden får U.T til å nevne Edgar Allen Poe, at han legger vekt på det fabelaktige i at man kan lese en novelle i ett strekk uten at man ikke trenger å reise seg fra stolen.

GO: ”Da mener han at den nesten har medisinsk funksjon.”

Ikke liten er U.T sin finnerglede da han på internettet ser at Carver selv har skrevet i forordet til samlingen sin: ”Where I`m Calling From:

"I love the swift leap of a good story, the excitement that often commences in the first sentence, the sense of beauty and mystery found in the best of them; and the fact - so crucially important to me back at the beginning and now still a consideration - that the story can be written and read in one sitting. (Like poems!) [10]

”Er de lege? - kan være spørsmålet teksten stiller, ikke til Arnold Breit, men til seg selv. Carver, som skriver det samme som Poe gjorde i 1842[11] står i en tradisjon der tekstene skal ”fungere”. De skal forføre leseren. Hvorfor?

II. KONTEKST

”Sosial praksis er forutsetningen for all teori.”

Georg Johannesen, Rhetorica Norvegica, s. 228.

2. Samtale: Amerika.

Vi som studerer ALLV301 møtes på en kveldsåpen kafe. Flere av oss har vært i USA og samtalen kommer inn på novellen og amerikanere generelt.

TS: Har dere merket at i begynnelsen av Carvers novelle går han med tøfler. Det virker som et kjent amerikansk symbol for impotens og ubesluttsomhet.

CØ: Tuller du? Men alle går jo med ”flippers” der borte! På t-banen, på bussen, til og med på fest kommer folk med matchende flipp-flops. Jeg holdt på å bli gal av det til slutt!

G.O.B: Nå går han med slippers, ikke flippers i novellen.

T: Slippers, flippers, tomato, tomato. Så dere ikke filmen ”Outfoxed”?

Den viser hvordan den mektige tv-kanalen Fox koblet kandidaten Kerry til begrepet ”flip-flopper” et uttall ganger. Det var for å vise at han ikke var en ”decision maker”.

KJL: Så du mener novellen slår an med å stemple mannen Arnold Breit som impotent?

TS: Om ikke impotent, så slapp, umaskulin, der han skynder seg halvt avkledd litt over ti på kvelden, for å svare telefonen fra sin kone som ringer hver eneste kveld.

TFR: Kanskje det betyr at han egentlig venter på telefon fra noen andre? Denne forhastede gangen? Uansett: Dette blir for enkelt!

TS: Enig. Jeg tror ikke vi kan lese denne novellen uten å se på konteksten den opptrer i.

GOB: Til tross for at Carter mener at tekstene kunne funne sted hvor som helst?

KJL: Det er fordi for en amerikaner er hvor som helst ikke noe annet enn ”hvor som helst i Amerika”

CØ: Men hovedkarakteren minnes jo en trapp i Luxembourg?

TS: Det er et sosialt tegn, han er en smule velstående, og har tilknytning til Europa. Jeg mener utvilsomt at den må forstås som utpreget amerikansk. Men husker du ikke KJL, at vi har snakket om amerikanere før?

KJL: Jo, for vi har jo begge reist i de trakter.

TS: Og ble vi ikke begge slått av hvor enkelt det er å tilpasse seg amerikansk levevis?

KJL: Jo, men dette er kun på overflaten.

TS: Ja, for selv om vi har alle de samme kulturelle referansene, flere enn vi f. eks har med engelskmenn, eller tyskere, så er det allikevel noe dyptliggende som skiller oss.

KJL: Ja, men hva er dette?

TS: Jeg er ikke sikker, men jeg synes det kommer best til syne når man skal prøve å opprettholde personlige relasjoner i mer enn en kort stund.

TRF: Det høres ut som du snakker om ensomhet.

GOB: Handler kanskje Carters novelle nettopp om det?

TS: Ja, om amerikansk ensomhet.

Når Carver ble spurt om hvorfor han ikke skrev romaner var forklaringen bygget på produksjonsforholdene. Han giftet seg som fattig, ung amerikaner, 18 år gammel, med en gravid kone på 16. De fikk to barn og måtte jobbe mye. Da han fikk anledning til å gå på skrivekurs hadde han ikke tid å sette av til å skrive en hel roman.

Å skrive en novelle er praktisk og det betyr mulighet til å tjene penger på noe man elsker. Novellen er også forbrukervennlig så sant den er godt skrevet, dvs. spennende, drivende, gåtefull, i et levende språk etc. Novellen er tidseffektiv, den gir mye innhold for liten innsats. (Midt mellom roman og poesi.)

For en amerikansk forfatter som Carver var det helt uproblematisk å svare på spørsmål om framtidsplaner:“At the moment the publisher is very pleased; my stories are selling well. Things are great.” [12]

”Are you a doctor?” er skrevet av en håndverker som produserer historier som skal være underholdende, for å gjøre dem mulig å leve av. Dette påvirker komposisjonen.

Men Carvers novelle er ikke ren teknikk, den er ingen reklametekst eller kioskroman. Den fungerer på et marked for populære fortellinger, den kan leses i et magasin på

t-banen, men er allikevel dristig komponert.

Utelatelsen er omfattende. Karakterenes motiver blir kun antydet som drifter og lengsel. Hvordan er dette mulig i en så lesevennlig novelle?

En forklaring er fordi den handler om kjærlighet.

III. KJÆRLIGHET.

“The stories are pretty cool, and so is the sex. It's cool, not hot.”

R. Carver om sex i novellene sine.

Det er mulig å lese Carvers novelle som en ”del av en helhet” via Johannesen/Lukács:

”Et fenomens konkrete mening forstås først når en har erkjent dets forbindelsesledd til helheten, dvs. til summen av den sosiale og historiske prosess, som fenomenet bestemmer og er bestemt av samtidig,”[13]

Karakterenes lengsel og underlige oppførsel blir da et symptom på amerikaners livsvilkår etter andre verdenskrig. Dette kan man si om alt fra Hemingway til BUFFY – the vampire slayer.

MEN: ”Are you a doctor” er muligens en kvalitativt sett meget god formulering av disse vilkårene.

Livsvilkårene er: En mann i et hus som må være alene om kveldene. En kone som må drikke når hun er ute å reiser. En kvinne som i en viss grad er låst til leiligheten sin pga. barna. Hun har mørke ringer rundt øynene.

Livsvilkårene er også at karakterene er isolerte. Dette kommer tydeligst fram i telefonsamtalen mellom Arnold og Clara. Hun unnskylder seg flere ganger for å bruke opp tiden hans. Da Arnold kommer på besøk forteller Clara ”We´re not used to company”.

Isolasjonens viktigste uttrykk er i den gåtefulle uttydelige kommuikasjonen mellom alle karakterene. Arnolds kone er full når hun ringer han. Barnet svarer noe annet en hva Arnold ville forventet i deres første samtale. Han har dessuten ikke oppfattet navnet hennes riktig.

Karakterene vil si noe, men vet kanskje ikke hva.

Glimt av betydningen skapes i det som ikke sies, og det som ikke sies er at de to ønsker å komme ut av ensomheten.

Vil dette si kjærlighet? Ikke nødvendigvis. Eller: Det er ingenting som er nødvendigvis når det dreier seg om kjærlighet. Kysset mot slutten som er novellens uhørte vendepunkt, har lite med lidenskap å gjøre. Det er snarere en gest, som understreker vanskeligheten med å overskride seg selv. Kjærligheten blir antydet som en måte å komme seg ut av isolasjon på, men det er ikke en erotisk kjærlighet. Den dreier seg om å komme på besøk igjen, om å ikke glemme hverandre, om å snakke bra sammen.

”Det er den illegitime elskov som har høyest verdi sett fra et litterært standpunkt” skriver Aarseth om sex hos Boccacio. Ikke sjeldent fører det til noen øyeblikks glede som senere straffer seg.

Hos Carver ligger det illegitime i å forsøke å komme seg ut av ensomheten, og det er den litterære verdien i ”Are you a doctor?”

Et mulig tema for en videre undersøkelse vil være om novellesjangeren er spesielt godt egnet til å beskrive ensomhet i det moderne storsamfunnet etter mottoet ”Genre = store kategorier av mentale holdninger (...)”.[14]

Uansett: Teksten er en moderne novelle som står trygt plantet i genretradisjonen.

Den kan leses som tegn på livs og skrivevilkår i amerikansk etterkrigstid, og som godt eksempel på metafysisk lengsel i fra denne tiden.

[1] A. Aarseth, Episke Strukturer, (Fra Unterhaltungen deutscher Ausgewanderten)

Universitetsforlaget 1994, s. 128.

[7] Litteraturvitenskaplig leksikon, Kunnskapsforlaget 1997, s 176,

[13] Georg Johannesen, Rhetorica Norvegica, Cappelen 2001, s. 228.