Allmenn litteraturvitenskap, UiB

Ny på hovedfag - Våren 2003

(Besøkende nr. )

Studieforum

'Ny på hovedfag' 

Innføringskursets nettsted

Seminarleder, Prof. Lars Sætre, Rom 282, nås pr E-post lars.saetre@lili.uib.no og pr tel. (555)82393 (Mob. 95823232)

 

---

MELDINGER:

 

Endring - NB: Fredag 31/1 - seminarets siste dag - møtes vi på sem.rom 216 (HF-bygget)

kl 10.15-12.00 (istedenfor 9.15-11.00)

Husk å levere prosjektbeskrivelser enten elektronisk eller i LS' posthylle seinest

torsdag 30/1 kl 18.00.

De elektronisk mottatte prosjektbeskrivelsene ligger nå på nettet med link ved hver students navn nedenfor på denne siden.

 

ELEKTRONISK MOTTATTE CARVER-ANALYSER ER NÅ LAGT UT MED LINK VED HVER STUDENTS NAVN.

PAPIRVERSJONER UTDELES I SEMINARET.

Husk: Onsdag 29/1 er vi på 372, kl 10.15-12.00.

 

Onsdag 22/1 og onsdag 29/1 endrer vi seminartid til 10.15-12.00 (fra 12.15-14.00), pga. kollisjon med annen undervisning for enkelte. Vi treffes da på sem.rom 372 (gamle inst.biblioteket i HF-bygget 3 etg. (ellers 216, som vanlig).

 

Omvisning ('oppfriskning') på Universitetsbiblioteket

er avtalt med univ.bibl. Runo Isaksen, som mandag 20/1, like etter timen for det tredje seminarmøtet vårt, treffer dere kl 11.10 i forhallen på UBB, og som så orienterer om bruken av biblioteket. Møt opp!

 

Hovedfagets tillitsrepresentant er stud.philol. Øystein Vidnes (e-post: oystein.vidnes@student.uib.no). Han vil kunne orientere dere om Fagutvalgets arbeid, og dere anmodes om å kontakte ham vedr. fag- og studentpolitiske spørsmål, og annet. Dette gjelder også spørsmål vedr. PC-arbeidsstasjoner, tilgjengelige lesesalsplasser, osv. (blant annet skal det snart holdes valg på vararepr.).

 

Om Studiekort: Mangler noen nøkkelkort for adgang til HF-bygget og Sydneshaugen skole, les dette:

"Studiekorta ved Universitetet i Bergen er av typen Smart-kort og fungerer som * Identitetskort * Nøkkelkort * Lånekort ved Universitetsbiblioteket * Tilgangskort til Studentsamskipnadens treningssentre

Fotografering og henting av studiekort skjer på Studentkontoret sitt kortsenter i Christiesgt. 20 i perioden 15.- 29. januar 2003. Husk å ta med legitimasjon.

Kortsenteret er åpent mandag - fredag kl. 11.00 - 15.00. Frå 20. februar er tenesten tilgjengeleg på Studentkontoret i Langesgt. 1 for dei som ikkje fekk høve ved semesterstart. Når du har blitt fotografert kan du hente kortet etter 3 dagar. Ved henting må du vise kvittering på at du har semesterregistrert deg (semesterkvitteringa). Studiekortet er berre gyldig saman med semesterkvittering." (Hentet fra: http://studentportal.uib.no/?page=registrering&sub=om_studiekort)

 

Tidsskriftet Prosopopeia (allm. littvit-studentenes eget organ) inviterer til møte torsdag 16/1-03: Møt fram ved hovedfags-lesesalens inngangsdør (Sydneshaugen skole) kl 18.45.

 

Prof. Per Buviks modulkurs V2003 starter 7. februar.

Prof. Arild Linnebergs modulkurs V2003 starter 6. mars.

KVIK202 (Fordypning: fem. fil./fem. littvit.) undervises V2003, tirsdager og onsdager 12.15-14.00, Aud K., Sydnesh. skole.

Se egne nettsider på SALs infoside: http://www.hf.uib.no/i/LiLi/Und-litt/Und-litt.htm

 

 

---

Fram til

STATUS

(fortløpende seminar-referat og oppdatering)

 

---

 

Til Gruppe 1, til Gruppe 2, til Gruppe 3

 

Orienteringsmøte: Onsdag 15. januar 2003 kl 14.15, rom 216, HF-bygget.

Litteratur: Kjøp snarest på Studia (avd. Kompendiesalg) heftet "Introduksjonskurs for hovedfag", og start lesningen av tekstene.

 

Studieplanen for Hovedfag finnes på dette nettstedet: http://www.hf.uib.no/i/LiLi/Und-litt/litt-hf-nymal.htm

Veiledningskontrakten (Del II) som skal undertegnes etter at du er blitt tildelt hovedfagsveileder kort tid etter Innføringskurset, finnes på dette nettstedet: http://www.hf.uib.no/i/LiLi/Und-litt/kontrakt-del2-bokm.html

 

---

Oversend utkast, skisser, analyser og opplysninger til seminarleder pr vanlig e-post eller som attachment, og de blir lagt ut på denne nettsiden fortløpende.

Torsdag 16/1

I dag gjennomgikk vi først studieplanen, med vekt på hovedfagsstudiets og faget allmenn litteraturvitenskaps egenart, inkl. dets komparative og teoretisk orienterte profil. Videre diskuterte vi delingen av studiet på hhv. de tre modulene og på hovedoppgaven, og strukturen i denne delingen. Sammensetning av pensum og mulige emner ble belyst, og omfanget, både i tid og i lengde, av arbeidet med hovedoppgaven vs. modulene ble også kommentert. Modulemnene bør ikke ligge for nært opp til emnet for hovedoppgaven, og en bør tilstrebe en viss spredning i de forskjellige modulpensa. I forbindelse med hovedoppgaven ble veilederens rolle og veiledningsforholdets funksjon drøftet. En vifte av mulige emner, og sammensetningen av mulige stoffområder og deler innenfor hovedoppgaven ble berørt, samt muligheten for felles-arbeider av ulik art. (Jfr. 'monografi', 'artikkelsamling med motivert og indre ammenheng', 'gruppearbeid', osv.) Den ytre og den indre ethos i de vitenskapelige arbeidsteknikkene ble også kommentert. Avslutningsvis diskutertes eksamensordningene. Timen ble avsluttet med fokus på veiledningsomfanget, og på retningslinjene for plikter og rettigheter i den kontrakt som etter tildeling av veileder skal underskrives. -- Etter dette reviderte vi gruppeinndelingen: Lene flyttes til Gruppe 3, Janne til Gruppe 1. -- Annen time brukte vi deretter til en runde på de tanker den enkelte har gjort seg om emne for hovedoppgaven. Vi er tidlig i prosessen ennå, og få hadde faste tanker om emnet, men i runden kom det foreløpig fram emner som disse, og som den enkelte arbeider videre med i løpet av seminarukene: Shakespeares dramatikk; et emne innen postkolonialisme, kanskje knyttet til kvinne- og kjønnsteori; et emne knyttet til Bataille, Foucault og til kjønnsteori, gjerne med føringer mot antikken; Naguib Mahfouz' litterære kunst, og resepsjonen av bøkene hans; språkets undertrykkende og frigjørende dimensjoner, 'revisionary writing', feministisk teori; barnelitteratur; drama og dramatikk. -- Til slutt fokuserte vi på gruppeoppgaven som skal løses til fredag: diskutér i gruppene, og skriv et utkast til analyse av 'Hemmelig ve' (én til halvannen side eller mer), og send som attachment til LS' epostadresse. Forsøk særlig å tenke 'hvilke elementer skal tas med i relasjon til tekstens beskaffenhet', 'problemstilling', og 'utstykking av løsningsforsøket på problemstillingen gjennom dertil høvelige punkter'.

 

Fredag 17/1

I dag belyste vi først noen videre 'genretrekk' ved hovedoppgaven, og vi vektla det som i den enkeltes utpønsking av emne for oppgaven, etter hvert vil kunne knyttes til oppgaveskrivingens tre første deler: avgrensning av og motivering for emneområde, materiale, og avgrensning av problemstilling. Vi pekte òg på en del disposisjonsmessige og kompoisjons- og formrelaterte spørsmålene knyttet til hovedoppgaven. -- Deretter tematiserte vi skrift, skriving og kompositorisk formgiving av kortere oppgavebesvarelser, av typen vi jobber med i dette seminaret. -- Dagens hovedemne var Hamsuns kortprosatekst 'Hemmelig ve' og analyseutkastene til den. Først diskuterte vi, så analytisk orientert som mulig, de elementene som umiddelbart springer oss i øynene: fortellekode, tidsplanveksling, kompositorisk ramme, ledemotivene, gåtepreget, og enkeltmotiver. Deretter åpnet vi for tolkninger ut over det analytisk påviselige. Mot denne bakgrunn analyserte vi så de to innkomne utkastene til analyse, som begge, og selvagt i noen grad i rudmenter og i ulik grad, lengde og tid tatt i betrakning, forholdt seg til en ryddig disposisjon og inndeling av besvarelsen: innledning, problemstilling, hovedargumentasjon (noen også med meta-argumentativt blikk) utstykket i underavsnitt. Begge manglet en oppsummerende konklusjonsdel med tilbakeskuende blikk på den gjennomførte analysen og en avrundende punchline, noe som klart ville vært med om utkastet hadde vært en full analyse. Det vi var innom var fotellekode, person/konsetallasjoner, dobbeltgjengermotiv, temporale nivåer, ulike realitetsplan innenfor fiksjonen, komposisjonsnalyse. Vi berørte genrebenevnelser som skisse og novelle, og vi fokuserte mye på tekstens metalitterære, kunstneriske, problematikk, i tillegg til dens modernitetsaspekter, og dens ambivalente tittel. Disse elementene trakk vi så både i en psykoanalytisk og i en eksistensiell fortolkningsretning, etter analysen. -- Grupperevidering: Janne flyttes til Gruppe 1. -- Vi ses mandag, da diskuterer vi de utdelte eksemplene på prosjektbeskrivelse (Gruppe 1: Fosse-prosjektet, og Individ og samfunn; Gruppe 3: Jakten på morderen, og Dikter og storby; LS: Mahfouz-prosjektet). -- Hver av de to operative gruppene leverer innen søndag kveld til LS' epostadresse en elektronisk versjon av utkast til analyse av Brekke-diktet, som vi også skal diskutere mandag.

 

Mandag 20/1

diskuterte vi tanke, innhold og utformning i de fem eksemplene på prosjektbeskrivelse som finnes i studiematerialet vårt. De har alle sine individuelle særpreg og er ganske forskjellige fra hverandre, noe som har sammenheng med både emne, materiale, og problemstillinger, i tillegg til den enkelte students beskaffenhet. Ved innlegg fra gruppene jobbet vi oss igjennom emnene den enkelte berører og trente oss i å identifisere disse i hver beskrivelse, og vi så på oppbyggingen av hver skisse. Vi ettersporet også en del tom- og utenompreik, og mangel på presisjon og gjennomtenkning. Gjennom diskusjon av beskrivelsene kom vi fram til at en modellprosjektbeskrivelse bør inneholde følgende punkter (men NB: det vil selvfølgelig være grader, varianter, muligheter for både utelatelser og også andre 'inkluderinger' enn dem som er nevnt her). I det minste, rekkefølgen på komponentene synes rimelig i det forslaget som her følger:

Emneområde

Motivering

Materiale

Problemstilling(er)

Eventulle hypoteser

Forholdet til forskningstradisjonen

Tekstutgavekommentar

Påtenkt løsningsmåte/metode

Teoretisk ramme

Eventuelle definisjoner

Tempo-/framdriftsplan

Eventuell disposisjon/utstykking på kap./underkap.

Avgrensninger/forbehold

Bibliografi over primær- og sekundærlitteratur

- Varianter mellom de ulike prosjektbeskrivelsene vil nødvendigvis måtte oppstå; her er noen variasjonsfaktorer: Konkretiseringsgrad; Avgrensninger; Teoretisk studium/Anvendt studium; Fokus; osv. - Husk: Prosjektbeskrivelsen skal være nettopp dét - en prosjekt-beskrivelse, noe som innebærer et gjennomarbeidet preg av utkast; den skal ikke være en oppgaveløsning: Det er nettopp dén dere skal skrive dere fram imot i selve hovedoppgavearbeidet. Avslutningsvis bli to særdeles godt utarbeidete prosjektbeskrivelser utdelt til selvstudium. - Annen time brukte vi til diskusjon av de to gruppenes analyseutkast til Paal Brekkes dikt "Der alle stier taper seg". Det var relativt stor enighet om diktets formale og motivisk/tematiske bestanddeler. Det var to gjennomtenkte analyseutkast som forelå, og bevisstheten i de enkelte utkastene om en oppgavebesvarelses vanligste bestanddeler og forholdet mellom dem, var svært godt profilert. Begge to var noe uavklarte i forhold til diktets paradoksale struktur (identitetsoppløsning, oppløsning av kunst vs. et formgitt dikt osv.); dette var noe hver gruppe ville kunne utdype nærmere i en fullstendig utskrivning av analysene. Utkastene plasserte seg litt ulikt i forhold til den mulige radikaliteten i den interpretative utlegningen av diktets identitets-, eksistens-, kunst- og negativitets-tematikk, men viste altså store samsvar i beskrivelse og analytisk gjennomføring. (Ut over det som ble drøftet kunne man også peke på videre gjennomføring i slike retninger: Eventuell ytterligere vektlegging av allusjonene til Odyssevs og hans menn, til forholdet mellom dem og sirenene, til forholdet mellom Odyssevs ('Ingen') og Kyklopen, til Händels mentale konstitusjon, og Händels forhold til det religiøse, og evt. til Orfeus/Evrydike-myten, osv. Diskusjonen kom rimeligvis stadig tilbake til diktets paradokser - finnes det parallellisme, fordobling, og/eller motsetning, paradokser mellom den relative subjektoppløsningen av det lyriske han som bilder, struktur, vendingsfigurer, formverk, stofflighet/assonans, typografi osv. bidrar til på den ene siden, og på den andre: framskrivningen av den poetiske/estetiske strukturen, det gjennomkomponerte verket som diktet også kan sies å være? Det burde også kunne problematiseres hvilken stemme det er vi hører i den lyriske framstillingen, - og er diktet som estetisk struktur også noe som er i mer eller mindre fullstendig oppløsning? Avslutningsvis ble det til videre lesning utdelt to allerede skrevne analyser av diktet, én fra 1971, én fra 1993. - Til orientering er det nå nok en person som har takket nei til studieplass på hovedfag i littvit, og vi står d igjen med de to gruppene som alt er etablert (vi fortsetter med å kalle dem Gr. 1 og gr. 3). - Etter seminaret i dag, hadde studentene omvisning på UBB ved Runo Isaksen. -- Hver student anmodes nå om å stadig la tenkningen på eget prosjekt ligge og arbeide i bakhodet, og om å notere ned elementer til en prosjektbeskrivelse etter hvert som de dukker opp. Tenk også igjennom, og diskutér gjerne sammen i gruppene, mulige elementer til en full-scale analyse av Carvers novelle-tekst. Disse to oppgavene skal det arbeides med i de seminar-fri dagene som følger etter førstkommende onsdag, da vi diskuterer de fem innledningene til tidl. skrevne hovedoppgaver. Onsdag treffes vi 10.15-12.00 på sem.rom 372.

 

 

Onsdag 22/1

diskuterte vi tanke, innhold, oppbygning og språkføring i de fem innledningene til allerede skrevne hovedoppgaver som finnes i kompendiet. De to gruppene innledet om hver sine to, seminarleder om én. - Flere hadde i tilnærmingen innbakt en tenkning i relasjon til de viktigste punktene i prosjektbeskrivelses-modellen; i flere tilfeller fungerer dette greit, men i et par tilfeller blir p.b.-modellen for rigid: En ser at innledningskapitlene, som jo for de flestes vedkommende er skrevet til slutt, etter ferdigstilt hovedoppgave, og som da har svært mye stoff og spesifikt egne momenter å skulle innlede til, ikke alltid kan jamføres med p.b.ens nødvendigvis noe mer rigide form. - Et problem fant vi ligger i at det innledningskapitlene avgir av føringer, ikke alltid svarer til de faktiske nivåene for ambisjon, problemstilling/løsning og teoretisk/metodisk gjennomføring som den enkelte ferdige hfagsoppgave, lest in extenso, oppviser. Disse feilkildene må vi i kurset likevel leve med, men tenke inn og være klar over. - Videre innså vi at emnets, materialets og problemstillingens beskaffenheter - i relasjon til disse isolert leste innledningkapitlene - i de enkelte tilfellene faktisk gir oss noe variable forståelses- og vurderingskriterier: Der man i ett tilfelle forlanger strammere begrepsavklaring, metodisk refleksjon, teoretisk rammeangivelse osv. i innledningen, vil man i et annet tilfelle akseptere tøyeligere normer - f.eks. fordi emnet er nytt/uvant, materialet krever det, veien gås for første gang, det nødvendige kunnskapsreservoarets omfang nødvendiggjør det, o.likn. - Diskusjonen vår avga også klare innsikter i at en hfagsoppgave, og her: t.o.m. bare dens innledningskapittel, ved siden av eller midt inne i den nødvendige 'akademiske prosa' også evner å gi (gledelig) spillerom for en/ens egen stemme: noen ganger (akseptert) 'essayistisk' uten å gå ut over rimelige rammer for språkføring som skal deles med andre om et emne, et materiale, en problemstilling og forsøket på dens løsning - og noen ganger med andre valører og likevel klart innenfor den aksepterte h-oppgave-prosa: problematiserende selvrefleksivt der dét er nødvendig, og ellers: horisontåpnende, kritisk utprøvende, undrende, leservennlig inviterende (uten at det blir til 'frieri'), og (på den negative siden:) snevert overfokuserende, pompøst, ensidig vinklende, og urimelig ekskluderende, innforstått - blant mange, mange andre mulige diskursive nyanser. - En av de viktigste innsiktene fra diskusjonen er at det er helt fundamentalt i hovedoppgaven å skrive straight ut fra en selv om det man vil (man må altså helt klart 'ville' noe), og om det som er problemene i arbeidet, som man ikke må gå utenom, men drøfte og forsøke å løse. Man må også være rimelig trygg på at bagen man bærer på ikke revner, og at det man har i den, holder vann, og legge listen både akademisk og diskursivt etter dét. Har man denne tryggheten, og selv-reflekterer man for å nå den og samtidig tenker på ens egen leser, kan man gjerne skrive en personlig tonet diskurs, utovervendt, innovervendt (som vi så eksempler på) osv. Innledningene ga oss nok av eksempler både på ikke særlig gangbare, forenklende snarveier, så vel som på, på den annen side, rimelige, motiverte problematiseringer.

- Noen 'highlights', i utdrag: 'Fortelling' og 'skriving' (Trotzig/Andersen): Disposisjonen med fokus på to typer litteratur, teoretisk ramme, forsøk på begrepsavklaring, problemstilling, forholdet mellom tekstene, eksisterende forskning, nypresisert problemstilling, er OK. God er også argumentasjonen for utvidelse av den teoretiske rammen i retning eget material og egen anvendelse. God er endelig den avrundende utstykkingen av pst'ene på kapitler/oppgavedeler. Kritikkverdig er for det første: hva er her primærmaterialet (den teoretiske tenkningen det henvises til, eller de to angitte litterære tekstene?); dernest: begrepsavklarings-forsøkene: 'intertekstualitet' opptrer i ikke mindre enn sju betydninger på disse sidene (Julia Kristevas def. synes vesentlig her, men virker knapt forstått); forholdet ml. 'lesning' og '(for)tolkning' er uavklart (ikke minst i rel. til kommentert sek.litt.); den teoretiske rammen er smal og kunne vært etablert med henvisning til flere relevante arbeider, dessuten mangler helt basale note-henvisninger til anvendt teoretisk stoff; bruken av begrepet 'forelegg' er kritikkverdig; kommentarene til den innvalgte sek.litt. er for utflytende i forhold til de øvrige delene av innledningen og burde vært strammet; og det finnes selvmotsigelser (jfr. 'det andre', og jfr. 'lesning'/'(for)tolkning') i behandlingen av eksisterende forskning).

- 'Jakten på orden. Biblioteket i litteraturen': Innledningens essayistiske og velskrevne preg gis det her konsesjoner for, på bekostning av presisjonsnivå (jfr. ovenfor), det vitner her om innsikt, engasjement, nytenkning på uvant område, osv. De viktigste leserhenvendelsene er med, bakgrunn gis, forklaringer antydes, koplingen av en utforskning av to kunnskapsområder vi ikke er vant med sammenstillingen av på denne måten (bibliotekvesenet/litt.) framstilles spennende/lovende, problemstillingene i det minste antydes på disse sidene, utstykking på underkapitler angis, og det er her et eget driv over 'straight talk' samtidig med et antydet blikk for ironiske og metaforiske forhold, slikt pirrer leserens nysgjerrighet; det ligger humør i det skrevne. Av åpenbare innvendinger til denne innledningen kan anføres spørsmålet etter hva sammenhengen mellom de to kunnskapsområdene vil bli utviklet til å framstå som i løpet av oppgaven (noe som kun en helhetlig lesning vil gi svar på, så noen mer presise føringer kunne gis), og for det andre: På tross av emnevalgets beskaffenhet kan det spørres etter klarere teoretisk ramme for arbeidet, og ikke minst etter en tydeligere angitt metodikk. Endelig kan et spørsmål med rimelighet reises om hvilke analysekriterier som her vil (måtte?) ligge til grunn for tilnærmingen til de litterære tekstene (noe som nå først den helhetlige oppgavelesningen i dette tilfellet kan gi svar på). Det virker som det er en overflatemessig motivitsk/tematisk analyse som skal gjøres (men oppgavens pst. krever kanskje også innblikk i formale trekks funksjoner?) Spørsmålet om i hvilken grad biblioteket og orden fungerer undertrykkende, og et sideblikk til en eventuell frigjørelse gjennom de angitte brannene, burde vært åpnet i innledningen. Noe større selvrefleksjon i innledningen ville hjulpet leseren her.

- 'Georg Johannesen og dannelsen: Høst i mars': Her ga diskusjonen rom for erkjennelse av det store ambisjonsnivået, kunnskapsfeltet, og vanskelighetsgraden som denne oppgavens problemstillinger og gjennomføring innebærer. Denne innledningen gir, av de fem, kanskje det beste innblikket i at den er skrevet til slutt, etter at arbeidet er ferdig - fordi den i ordvalg og språktone enkelte steder kan virke litt vél 'innforstått', 'suveren' og 'selvtilfreds'. Slik kan den for noen også framstå som noe for egenrådig (påståelig, nebbet, pompøst, arrogant) i hva den tillater seg å velge bort å gjøre, og hva den skjærer til som sitt eget problemløsnings-spor. Men det er - bortsett fra slikt - i mangt en veldig god innledning, med en fast, myndig diskurs som vet hvor den vil. Negativt er det at det metodiske blir for vagt antydet, noe som etterlater leseren i tvil om hvordan problemstillingene er tenkt løst, ikke minst siden ett av poengene synes å være å levere både en 'litterær analyse', gi et 'teoretisk bakgrunnsbilde', og å framstå som et 'filosofisk forsøk'. Store ord om komplekse forhold - som vél kan innpasses i hverandre i løpet av oppgaven, men som kunne fått leseren med helt fra side 1 om viljen til å møte ham/henne hadde vært bare littegrann større. Også forholdet mellom 'fragmentet', 'helhetsperspektivet' og det 'paratekstuelle' kan framstå noe ullent for en ikke-innforstått leser. Man etterlyser i innledningen også en nærmere redegjørelse for materialet som skal studeres innenfor emnet dannelse/avdannelse (i GJs Høst i mars), for det pekes også antydningsvis i retning andre tekster fra det samlede forfatterskapet. Også pst.ene kunne vært tydeligere angitt, uten å måtte legge listen lavere. Veldig bra er dog den klare tanken og viljen som ligger i innledningens utsagn om at her vil det bli reflektert annerledes om litteratur, litteraturforskning og begges funksjoner enn det det antydes at den kjente forfatteren av oppgavens primærtekst har gitt uttrykk for - dette lover fasthet, mot, gjennomføringsvilje og nyanseringsevne framfor det som så vil følge på oppgavens videre sider. Og det forsoner langt på vei at leserens faktiske førsteinntrykk av at det kan være at kand. nærmer seg prmærforfatterens diskurs(former) for mye.

- Innledningen til oppgaven om teoretiske problemer i forholdet mellom litteratur og billedkunst (Ibsen/Bleken) er velskrevet, den har rød tråd, går steg for steg, bruker et akseptabelt eget billedspråk (en viss form for mestaforisitet) som ikke forkludrer, og den er spesielt selvrefleksiv. Den er meget bevisst om det ukjente ved å situere en studie i feltet mellom tre fagtradisjoner og i rommet mellom to kunstarter. Samtidig er den bevisst om gevinster i innsikt som da kan nås, og - ikke minst - om de begrensninger som også vil gjelde. Innledningen viser klart innsikt i og respekt for de to kunstartenes egenart, og den er adekvat problematiserende omkring hva som rimelig kan gjøres av en forsker overfor disse kunstartenes individuelle uttrykk. Også den tid og samfunnskontekst denne kandidaten lever i, er innreflektert her i relasjon til det arbeidet som forsøkes gjennomført. Etter at emne og material er angitt, samt en antydningsvis problemstilling, vies - helt relevant - mye av de gjenstående sidene til en informert diskusjon om forholdet mellom analyse, fortolkning, og 'lesning' i relasjon til det sammensatte materialet, og spesielt dveles det ved sentrale representanter for den form for moderne hermeneutikk som her kan tenkes å kunne bidra med teoretisk ramme og en anvendbar metodikk. Alt dette er suverent gjort på disse få sidene, som mot slutten naturlig går over i en nærmere drøfting av hvilken metodikk som med rimelighet kan tenkes anlagt og som kan motiveres til å bidra til å løse den antydete problemstillingen på materialet og emneområdet. Dette er en tydelig 'informert' innledning, klart litteraturvitenskapelig (og kunst- og medie-orientert), men samtidig også såpass ledig og selvrefleksivt/personlig-essaystisk i framstillingsformen at mange lesere kjenner seg ekstra pirret i sin nysgjerrighet, og dertil kanskje også i en viss forstand føler seg særlig invitert og velkommen til å følge det som her skal skje. Det merkes et tydelig engasjement, men ett som er under selvkritisk kontroll.

- I innledningen til arbeidet om Batailles kritikk av og tilslutning til surrealismen er språkføringen knapp og konsis, enkelte steder t.o.m. muligens noe for 'konsis'. Emne, materiale og problemstilling angis raskt, og leseren ser straks signaler om at dette kan være et komparativt arbeid, i den forstand at det er en sammenlikning mellom to surrealisme-forståelser (Batailles og Brétons). Innledningen, både i prosjekt- og perspektiv-delen, skjærer imidlertid sitt material og sin vinkling så knapt til at en reell komparatisme blir vanskelig-, for ikke å si umuliggjort, og uten å anføre fundamentale argumenter for hvorfor materialet mot den angitte bakgrunn skal begrense seg til Bataille og en vinkling kun på hans verk. Her synes avgrensningen å være gått vel langt. Det er dessuten angitt lite om hvilket konkret material, ut over den nevnte boken, som vil kunne måtte dras inn for å løse problemstillingen - men at den ene boken neppe kan være nok, aner leseren fort. Emnets og problemstillingens beskaffenhet synes å gjøre dette like mye til en idéhistorisk og (kanskje) filosofisk oppgave som en litteraturvitenskapelig fundert oppgave, noe som burde vært diskutert. Ikke minst er forholdet mellom tanke og tekst noe som innledningen etterlater et ønske om refleksjon omkring. Det samme gjelder forholdet mellom de typer tekst surrealismen bestod av, og hvilke av dem som kan bli aktuelle å studere i dette prosjektet. En metodikk ut over det angitte perspektivet kunne med fordel vært trukket inn i denne innledende diskusjonen. Mot slutten angis, på urofklarig unnavikende vis, hva oppgven ikke skal befatte seg med: Avgrensning er ok, men problemet her er at flere av disse temaene - etter det som alt er skrevet - hos leseren åpner for tanker om at de tvert om burde vært inndratt. Denne svært tilskjærte og noe snevert definerte innledningen er imidlertid åpenbart myndig, handlekraftig og målrettet, og fungerer som en fin port inn til gjennomføringen av et prosjekt som tydelig vet hva det vil.

 

Onsdag 29/1

diskuterte vi Raymond Carvers novelle "Are you a doctor?" med særlig vekt på mulighetsvilkårene for en holistisk analyse. 8 enkeltanalyser var innlevert, et flott resultat, med mange gode enkeltbidrag i - over hele linjen - fintflytende oppgavebesvarelses-diskurs. Alle har skrevet godt, i stramt komponerte, fint inndelte besvarelser, og i godt, eget oppgaveløsningsspråk - en god akademisk prosa. Alle forholder seg nå - i alle fall prinsipielt, og i det enkelte tilfelle med helt relevante og/eller motiverte og nødvendige nyanser - til den oppg.løsningsmodellen vi har jobbet med. Særlig må framheves den problemstillende bevisstheten over hele linjen, og argumentasjonsviljen innenfor egen vinkling. - Det er naturligvis begrenset hva den enkelte har hatt av tid og muligheter til å legge arbeid i besvarelsen, og de varierer en del. En hovedkommentar til de fleste vil være at man denne gangen har merket seg, blitt slått av og forfulgt tekstens "gåtepreg" hva angår personenes karakteriseringer og egenskaper, motsetningene mellom tale og utført handling, og mellom tale og tale sågar. Videre har de aller fleste festet seg ved Carvers såkalte minimalisme, og forfulgt et riss av handling eller en parafrase av teksten med vekt på hvor lite informasjon som blir gitt, og at man dermed er blitt forvirret eller må fortolke relativt sterkt. Slike handlings-, innholds- og person/karakter-messige paradokser har de fleste vært opptatt av. Det må understrekes at dette er elementer på et relativt innholdsnært plan. Og på vårt fagfelt bør man også tenke som så at om man i første omgang blir slått av "mangel på informasjon", så kan et slikt O/null-element være formalt og tematisk (betydningsbærende) viktig i en annen sammenheng. ("Fravær av tegn er også et tegn.") - I noen grad er det ut over dette hos mange også blitt lagt vekt på en rudimentær fortellekode-analyse. Få har fått fram den estetiske strukturen i motiv- og billedspråket, og hvordan dette blir formidlet til leseren. Komposisjonsanalyse var det lite av. - I seminaret forsøkte vi etter innlednings- og problemstillingsfasen å antyde en rudimentær analyse med vekt på at novelleteksten i utgangspunktet må leses som en potensielt helhetlig estetisk struktur med et gjennom-formet "språk" på hvert mulig analytisk tilgjengelige nivå - og samlet sett: Det innebærer da at komponentene man blir slått av og merker seg (cf. litteraritet, poetisk språk) på hvert enkelt tekstnivå må analyseres med henblikk på funksjon, og ikke bare etterspores eller konstateres. Med utgangspunkt i dette, tok vi også opp tanken om å lese teksten med vekt ikke bare på innholdsmessige paradokser, men også som en mulig paradoksal kontrast-struktur, med vekt på ytterpunktene paradoks vs. helhet, på nivåene for komposisjon, motiv/bildestruktur (med ledemotiver), fortellekode, fortellers forhold til h.person hhv. til andre personer, temporale nivåer, og endelig en sammenfatting av enkeltresultatene med vekt på en mulig overordnet tematikk . Her vektla vi eksistensiell identitetsproblematikk knyttet til begjær og avmakt, og derutover en videre utbygging av dette med en ytterligere utdypning av blikk-motivene, som får betydning for tekstens instanser fra innerst til ytterst og helt ut til leseren (helhet/kontroll vs. destruktivt/dekonstruerende 'gaze', og da altså med gyldighet for så vel hovedperson, som forteller, som verkstruktur, som for leser(blikk)). Slik sett kan novellen leses som en (re)initerings-, erkjennelses- (ja, kanskje også anagnorisis-)-fokusert fortelling: Den kan sies å vekte aksepten av ansvaret for egen eksistens og identitet, kritiske sanseevne, refleksjon og vurderende ettertanke, og av det stadig mulige innbruddet av Det/Den Andre som åpning, utfordring eller som farefull utslettelsesmakt - men med vekt på (særlig gjennom h.persons (gjen)våknende selvforståelse og handlingsevne) den performative prosess og dynamikk som teksten besitter. - Noen alternativer ble drøftet, og forefinnes, som antydet i seminaret, i flere av de innleverte besvarelsene. Noe av det viktigste ved det som her ble oppsummert er ikke en analyse som nødvendigvis går i denne, antydete retningen; det viktigste er å spørre etter en potensiell helhet i den estetiske strukturen, som dog kan innbefatte paradoksale, uforståelige elementer på ett nivå - men om uforenlige elementer på ett nivå knytter seg til tilsvarende på andre nivå, er mangelen på sammenheng samtidig en sammenheng, som da gir grunnlag for (semantisk) meningsanalyse i en annen dimensjon. - Ellers: Det tilbys som nevnt for øvrig kommentarer til besvarelsene enkeltvis, i veiledningtime hos seminarleder; ta bare kontakt med tanke på neste uke. (NB: Se, ut over det vi har arbeidet med, nøye på notasjons-, sitat- og tegnbruks-standardene, og om din besvarelse synes adekvat i hht. disse.) - Siste skriftlige arbeid, Prosjektbeskrivelsen, innleveres, enten elektronisk eller i LS' posthylle, innen kl 18.00, torsdag 30/1. - Vi ses!

 

Fredag 31/1

la alle fram sin prosjektbeskrivelse til diskusjon. De ble gjennomgått én for én, med innspill på kryss og tvers over bordet. Skissene er alle individuelle og forholder seg på ulikt vis til antydet modell; det er helt greit. Det noen bør jobbe med, er ytterligere avgrensning, tilskjæringer av så vel skjønnlitterært som teoretisk stoff, utvikling av ytterligere problemstillinger, og også skjerpete blikk på eksisterende forskningstradisjon i relasjon til eget prosjekt, samt hele tiden å tenke over at dersom ett element i skissen forandres, så må man tenke inn mulige forandringer også i relasjon til beskrivelsens andre komponenter (det så vi noen eksempler på). For dem som jobber med fremmedspråklige tekster minnes det for øvrig spesielt om at det ved tekst- og diskursive analyser (tenk over hva man da fokuserer på) må innreflekteres en hensyntagen til hvorvidt primærspråket beherskes i tilstrekkelig grad, og i tillegg: en kritisk bevissthet om/sideblikk til oversettelsers og gjendiktningers språk- og formspråklige beskaffenhet. - Fordeling av studenter på veiledere foretas i løpet av ca. en uke, melding gis skriftlig til hver enkelt av dere. - Flere råd og vink om arbeid, samarbeid og veiledning ble ellers gitt avslutningsvis. - Det var enighet om å la websiden med tilleggssider stå som arbeidsredskap i 14 dager til, før de fjernes fra serveren. Da tas en papirutskrift av alt materialet, som dere kan henvende dere til seminarleder for å få kopi av om dere er interessert. - Jobb nå målrettet både med hovedoppgave og moduler, men ta vare på dere selv, og på hverandre - gjør bruk av det grunnlaget Innføringskurset har gitt dere så vel faglig som sosialt. - Takk for god innsats gjennom disse ukene, og lykke til med det videre hovedfagsarbeidet!

 

Lars Sætre

---

GRUPPE 1: Anders, Ellen, Linn, Gro, Janne

Analyse-utkast til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (innlev. Torsd.16/1 innen kl 19.00; disk. 17/1):

Analyse av "Hemmelig ve" av Knut Hamsun Gruppe 1, Anders, Gro, Linn og Ellen - Analyseutkast, Knut Hamsun, "Hemmelig Ve"   Problemstilling: Går det an å si at dette er en psykologisk novelle, og hva er det i så fall som gjør den til det? For å kalle dette en psykologisk novelle må vi finne grunner til at hovedhandlingen i teksten befinner seg i hovedpersonens bevissthet, og at det ikke bare er en fortelling om en persons underlige møter med en annen reell person. Vi får raskt en følelse av at den fremmede mannen som hovedpersonen støter på fire ganger kun eksisterer i hovedpersonens bevissthet, og på den måte er en del av ham selv, men hva finner vi i teksten, og eventuelt i Hamsuns forfatterskap, som underbygger dette? Elementer vi finner aktuelle til å ha med i en analyse rundt denne problemstillingen er, fortellerens troverdighet, interaksjon med andre personer i historien, historien om kvinnen på slutten og Hamsuns interresse for psykologiske emner og hans påvirkningskilder. Fortelleren Novellen er fortalt i jeg-person og fortelleren er da identisk med hovedpersonen i teksten. Dette gir i utgangspunktet muligheten for at hovedpersonens versjon av hendelsene er fortalt svært subjektivt, og ikke nødvendigvis samstemmer med de virkelige hendelsene som fant sted. Vi får raskt et inntrykk av at fortelleren ikke er helt stabil, og dermed ikke er helt til å stole på. Han har f.eks problemer med å bestemme seg for sine handlinger og sitt forhold til den fremmede. Han er både tiltrukket og frastøtt av ham. Et eksempel på det er ved det andre møtet, der hovedpersonen varierer mellom å holde seg unna og ignorere den fremmede, eller å ta kontakt med ham. Historien er også full av fortellerens volsomme følelsesutbrudd, noe som gir inntrykk av at hans versjon av fortellingen er farget av sterke følelser. Det er her brukt uttrykk som " meget ophidset" og "reiste mig i sinne". Omgivelsene Ved de første to møtene er det lett å få inntrykk av at hovedpersonen er alene utfra hvordan øvrige personen i teksten reagerer. Ved første møte finner vi kusken, og vi ser at han kun henvender seg til hovedpersonen, og heller ikke kommenterer sårene fortelleren hevder å ha fått. Ved andre møte kommer konduktøren inn, og det er fra hans side ingen reaksjon på dirkene som skal ligge utover gulvet. I disse situasjonene er det enkelte å lese det som at både slåsskampen, dirkene og samtalene kun befinner seg i hovedpersonens hode. Tredje møte blir litt mer komplisert i og med at det står at krupieren reagerer på noe den fremmede sier. Kan den egentlige hendelsen her være at det er hovedpersonen selv som kjefter på krupieren? Ved det siste møtet er det ingen andre tilstede enn dem, men de 16 kronene det er snakk om kan kanskje være med på å gi et inntrykk av at ting kun foregår i hodet på hovedpersonen, for de pengene forlater ikke rommet, og det er derfor ingen fysiske tegn på at den fremmede var der. Historien om kvinnen Hovedpersonen kjenner igjen noe i historien til kvinnen som har en mindre kriminell handling på samvittigheten, men han antar at det er den fremmede som har noe til felles med denne kvinnen og ikke han selv. Skal vi anse fortelleren som ustabil kan vi kanskje lese det som om det er han selv som har noe på samvittigheten og en del av ham vil gå til politiet med dette. I den siste setningen kaller forfatteren dem fremmede for "et menneske i psykisk pine" og det underbygger inntrykket av at det er et menneske med psykiske eller problemer, men vi får inntrykk av at det gjelder hovedpersonen selv. Hamsuns øvrige fokusering på psykologi og inspirasjonskilder Det kan være interessant å sette novellen inn i Hamsuns øvrige forfatterskap, i hvilken grad påvirker f.eks psykologi og menneskets bevissthet andre Hamsuntekster fra denne perioden. Når det gjelder inspirasjon kan det være interessant å se på teksten, spesielt historien om kvinnen som kommer mot slutten, i forhold til Dostojevskijs Raskolnikov, da vi finner fellestrekk til dilemmaet der.

Analyse-utkast til Paal Brekke: "Der alle stier taper seg" (innlev. innen sønd. 19/1 kl. 19.00; disk. 20/1):

Analyse av "Der alle stier taper seg" av Paal Brekke Gruppe 1: Anders, Ellen, Linn, Gro, Janne   Analyseutkast - Paal Brekkes "Der alle stier taper seg" - Gruppe 1   "Der alle stier taper seg" er et dikt fra Paal Brekkes diktsamling Roerne fra Itaka. Samlingen kom ut i 1960, og har en tematikk som forholder seg til Homers Odysseen, men selv om han har latt seg inspirere av et gammelt epos var samlingen nyskapende da den kom ut. Brekke ønsket å tilføre norsk lyrikk noe nytt. Han var en av Norges første representanter innen lyrisk modernisme, og måtte tåle kritikk fra bl.a. Arnulf Øverland. Brekkes rolle innenfor norsk lyrikk er noe vi kunne tenke oss å utdype mer i en full analyse.   Vi velger å analysere diktet utfra problemstillingen "Kan en enkeltepisode bryte ned en persons identitet? Og hvordan bruker i så fall Brekke formen i diktet for å vise dette." Vi vil se både på formen og innholdet i diktet, og se hvordan formen er knyttet til innholdet   Ved første øyenkast ser diktet oppstykket ut, og vi ser at bl.a. enkeltordet "hvem" står alene på en linje, noe som gjør at dette ordet virker fremhevet. Setninger er delt opp, noe som gir diktet et inntrykk av oppbrudd, men dette får også delene til å henge sammen. Det er sparsommelig med tegnsetting, det er brukt kun to spørsmålstegn, ett komma og ett utropstegn, og siden utropstegnet kommer etter et spørsmål, "hvem eier dem", gir det inntrykk av at det er et uttrykk for frustrasjon, mer enn et virkelig spørsmål. Vi finner store kontraster i ledemotivene, det som går igjen er "steinen" og "skodden" og motiver knyttet til klassisk musikk,f.eks "Händel", "tangenter" og "pianolampe". Denne kontrasten er også med på å gi et inntrykk av at diktet ikke er helhetlig.   Hvordan er så diktets form knyttet til innholdet i diktet? Hvis vi ser på kontrastene og motsetningene skodden/pianolampen, og steinen/Händel, kan vi gjerne se det første eksempelet som motsetningen mellom det dystre og mørke, og det lyse, og det andre mellom det primitive og det høyverdige. Denne dobbeltheten kan knyttes til mannen i diktet, og gir oss inntrykk av at han ikke har en helhetlig identitet. Mannen i diktet har tydeligvis hatt en "høy" samfunnsmessig status, og når han dreper et annet menneske med en stein faller han helt ned til den mest primitive oppførsel, og etterpå vet han ikke om han er den samme som han var før drapet. Skodden kan gi inntrykk av uklarhet, og linjen "der gamle øyemerker løses opp i skodden" viser at han har mistet oppfatningen av det han så tidligere, og gjerne det han så at han selv var tidligere, og tittelen "Der alle stier taper seg" tyder også på at hans gamle stier, eller oppfatninger og retninger, er borte. Vi ser også at han ikke føler seg som den samme i og med at han ikke klarer å spille piano, som om han ikke klarer å gå tilbake til den mer høyverdige identiteten han hadde, etter å ha utført en primitiv handling, men han skriver at det er Händel, som vi ser som et symbol på kunsten og det høyverdige, som har forlatt ham, og ikke omvendt.   Et interessant moment i diktet er forholdet mellom identitet og skyld. Mannen prøver i det lengste å bortforklare skylden for ugjerningen, og lede den vekk fra seg selv og sin egen samvittighet. Vi finner mange eksempler i teksten som viser til dette, som vi ville ha utdypet i enn full analyse. Han skriver at "steinen løftet hånden", også her bruker han en slags ombytting av roller, likt eksempelet ovenfor om Händel, og han omtaler hendene som lånt brukt, og som herreløse hunder. Et annet moment vi ville kommet mer inn på er bruken av ordet "dike", da dette kan ha en betydning fra antikken som personifisert rettferdighet, og vi tror dermed at det er en grunn til at Brekke har valgt akkurat dette ordet.

Eventuelle momenter til analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (felles, underveis fram til individuell ferdigskriving):

Momenter til Carver: Gruppe 1: Anders, Ellen, Linn, Gro, Janne

Anders (Anders.Gullestad@student.uib.no) (anders.gullestad@hotmail.com)

Gullestad, Anders Marcussen

Lille Øvregate 28F, 5018 Bergen. Tel: 91594356

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit mfag, Kunsthist mfag, Filosofi dfag

Særemne littvit mellomfag: Virginia Woolf

Hovedoppgave-prosjekt: Torkild Hansen: Det lykkelige Arabia; Said-inspirert studium av forholdet historie/reiseskildring, postkol. problemstillinger, og maktstrukturer

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Anders' Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Anders' prosjektbeskrivelse

Veileder: Atle Kittang

Ellen (ellen.hoff@student.uib.no)

Hoff, Ellen Therese

Jonas Reins gate 6, 5008 Bergen. Tel: 93633093

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit mfag, Engelsk gfag, Informasjonsvit mfag, Arb.&Org.psykologi dfag

Særemne littvit mellomfag: Moderne fiksjonsprosa fra 1800- og 1900-tallet

Hovedoppgave-prosjekt: Naguib Mahfouz' eksistensialistiske romankunst i en samf.kontekst

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Ellens Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Ellens prosjektbeskrivelse

Veileder: Lars Sætre

Linn (linnj@online.no) (linnj78@hotmail.com)

Jansen, Linn

Løbergsveien 34, 5057 Bergen. Tel: 55291312 / 90669183

Fagkombinasjon lavere grad: 1. avd. Jus, Littvit gfag og mfag, Arb.&Org.psykologi, Markedsføring

Særemne littvit mellomfag: Moderne dramatikk

Hovedoppgave-prosjekt: Barnelitteratur, Lindgren: Brødrene Løvehjerte + en ikke-vestlig tekst, ufarliggjøringen av 'det vanskelige'

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Linns Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Linns prosjektbeskrivelse

Veileder: Erling Aadland

Gro (grohavelin@hotmail.com)

Havelin, Gro

Nykirkealm. 15, 5005 Bergen. Tel: 98481138

Fagkombinasjon lavere grad: Kunsthist Mfag, Littvit Mfag, Psyk Dfag, Erasmus-opph. England (10vt)

Særemne littvit mellomfag: Virginia Woolf, To the Lighthouse - feministisk?

Hovedoppgave-prosjekt: 'Feministisk teori - språkets undertrykkende og frigjørende dimensjoner - 'revisionary writing' (Adrienne Rich, Jean Rhys, Margaret Atwood)'

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Gros Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Innlevert i papirversjon

Veileder: Ellen Mortensen

Janne (jannsu@online.no)

Sund, Janne

Sigurds gate 23, 5015 Bergen. Tel: 55232527 / 41501217

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit gfag og mfag, Filosofi mfag, Filosofisk estetikk dfag

Særemne littvit mellomfag: Moderne fiksjonsprosa fra 1800- og 1900-tallet

Hovedoppgave-prosjekt: Filosofi og form: Lesninger av Jean Baudrillard, Forførelse og Fragmenter

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Janne og Mariannes Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Jannes prosjektbeskrivelse

Veileder: Per Buvik

GRUPPE 3: Elin, Guri, Marianne, Lene, Tina

Analyse-utkast til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (innlev. Torsd.16/1 innen kl 19.00; disk. 17/1):

Analyse av "Hemmelig ve" av Knut Hamsun Gruppe 3: Elin, Guri, Marianne, Lene, Tina   Analyse av Knut Hamsun: "Hemmelig Ve"   Novella "Hemmelig Ve" er skriven av Knut Hamsun 1897. Vi set novella i samanheng med modernismen. Teksten tek føre seg ein forteljar sine møter med ein framand person som han meiner oppfører seg merkeleg. Mot slutten av novella får vi høre om ei dame med ein historie som kan bidra til å forklare den framande si oppførsel. Vi vil i denne analysen finne ut kven den framande er og kva han representerer, då vi meiner dette er eit hovudtema i teksten. Vi har kome fram til to forskjellige måtar å tolke den framande på. På den eine sida kan den framande vere eit bilete på generelle karaktertrekk ved mennesket, og forholda mellom dei. Den framande er frekk, ønskjer å ydmyke folk og er kontrollerande. Samtidig representerer han eit brot med dei konvensjonane som eksisterer i samfunnet rundt han. Dette verker fråstøytande på forteljaren samstundes som han vert fascinert av det. Dette gir vidare rom for den andre tolkinga, der den framande kan vere ei side ved forteljaren sjølv, som han ikkje tør å leve ut. Vi set denne tolkinga i samband med tittelen, hemmelig ve. Dama som dukkar opp til slutt i forteljinga gir eit ansikt til dei nemnte karaktertrekka. Slik får forteljaren eit høve til å kome med si eiga forklaring på den framande si oppførsel, og eigenskapane vert ikkje lenger haldne hemmeleg.

Analyse-utkast til Paal Brekke: "Der alle stier taper seg" (innlev. innen sønd. 19/1 kl. 19.00; disk. 20/1):

Analyse av "Der alle stier taper seg" av Paal Brekke Gruppe 3: Elin, Guri, Marianne, Lene, Tina   Analyse av Paal Brekke: "Der alle stirer taper seg"   Innledning: Diktet "Der alle stier taper seg" er skrevet av Paal Brekke. Paal Brekke er en modernistisk norsk etterkrigslyriker. Diktet er fra diktsamlingen Roerne fra Itaka, som kom ut i 1960.   Diktet handler om en mann som dreper og spiller piano med de samme hendene.   Problemstillingen: Diktet tematiserer identitet og fremmedgjøring. Har jeg`et i diktet gått i oppløsning, og fører det til at diktet selv går i oppløsning?   Diktets form: Formen på diktet er løs. Diktet har en problematiserende, filosoferende stil som blir understreket ved hjelp av spørsmålstegn og mangel på punktum. Vi knytter formen på diktet til innholdet i diktet. Slik som diktets jeg går i oppløsning går også formen i oppløsning. Verken jeg`et i diktet eller dikteren selv har en konkret løsning på identitetsproblemet. Leseren må indirekte finne dette ut av dette selv gjennom å tolke diktets løse form. (kjennetegn moderismen).   Motivene i diktet: Viktigste motiver i diktet er: tid, Händel, piano, stein og hendene.Vi vektlegger hendene som det viktigste motivet i diktet. Hendene spiller på lys (spille piano) og mørke (kaste stein). Dette fører til at hendene i diktet har et todelt motivaspekt som fører til at jeg`et som eier hendene blir fremmedgjort fra seg selv.   Tolkning: Vi kan tolke diktet på tre plan: 1) Konflikt i jeg`et selv-rolle/identitetskrise(ulike roller et moderne menneske innehar) 2) Kunst/metaplan: kunst kan både være skapende og ødeleggende 3) Samfunnets ulike roller-sammenheng mellom identitet og rolle. Moderne mennesker i identitetskrise.   (1-2)Hendene er knyttet til handling, men personen er handlingslammet. Konflikt i handlingene: jeg`et er konstant, derfor blir han fremmedgjort, og opplever stadig identitetskrise. Ved at hendene er knyttet til handling blir jeg`et stilt ovenfor skyld/ansvarsproblematikk. (3)Menneskene blir stadig fremmedgjort pga. alle rollene de innehar i det moderne samfunnet.   Konklusjon: Jeg`et og diktets form er to sider av samme sak i diktet. En kan diskutere om jeg`et går i fullstendig oppløsning, men stadig utsatt for splittelse og frremmedgjøring. Jeg`ets oppløsning gjenspeiler seg også i diktets form: helheten er borte.

Eventuelle momenter til analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (felles, underveis fram til individuell ferdigskriving):

Momenter til Carver: Gruppe 3: Elin, Guri, Marianne, Lene, Tina

Elin (Elin.Uberg@student.uib.no)

Uberg, Elin Veigård

Fosswinckelsgate 59, 5008 Bergen. Tel: 97685431

Fagkombinasjon lavere grad: Psykologi gfag, Kunsthistorie gfag, Littvit mfag, Lingvistikk sem.fag

Særemne littvit mellomfag: Paul Auster og metafiksjon

Hovedoppgave-prosjekt: Erlend Loes L (++?): Identitet, verdensanskuelse, generasjon, språk - i lys av nykrit., dekon,, kjønnsteori, metafiksjon

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Elins Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Elins prosjektbeskrivelse

Veileder: Ellen Mortensen

Guri (langstrompe@hotmail.com)

Viken, Guri Margrete Idsø

Villaveien 3, 5007 Bergen. Tel: 95256474

Fagkombinasjon lavere grad: Adm.org. gfag, Littvit mfag, Kvinne- og kjønnsteori dfag, 20 vt Film&Media (New Zealand)

Særemne littvit mellomfag: Representasjon av begjær i den moderne roman

Hovedoppgave-prosjekt: Det 'postkoloniale subjektet' i færøysk litteratur med hovedfokus på Lydia Didriksens forf.skap

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Guris Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Guris prosjektbeskrivelse

Veileder: Lars Sætre

Marianne (mar-wald@frisurf.no)

Walderhaug, Marianne Frøystad

Olav Kyrres gate 57, 5015 Bergen. Tel: 92245475 / 55315492

Fagkombinasjon lavere grad: Medievit gfag, 10 vt Teatervit, 5 vt Nordisk, Filosofi gfag

Særemne littvit mellomfag: Moderne fiksjonsprosa fra 1800- og 1900-tallet

Hovedoppgave-prosjekt: Det undertrykte sanne? Nietzsches, Batailles og Adornos tenkning(er) og diskursive praksiser i feltet mellom den sosiale orden og det kunstneriskes intervensjon

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Til Marianne og Jannes Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Mariannes prosjektbeskrivelse

Veileder: Arild Linneberg

Lene (lene_tollefsen@portalen.no)

Tollefsen, Lene

Nordre Skogvei 25, 5057 Bergen. Tel: 41568989

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit gfag og mfag, Sammenlikn. politikk gfag

Særemne littvit mellomfag: Sarah Kane og Samuel Beckett; det utilnærmelige/det absurde

Hovedoppgave-prosjekt: Komparativ studie av Becketts og Sarah Kanes dramatikk med vekt på 'det absurde' og 'det utilnærmelige'

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00): Innlevert i papirversjon

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Innlevert i papirversjon

Veileder: Ellen Mortensen

 

Tina (tina_adland_@hotmail.com)

Ådland, Tina Louise

Fantoft Studentby, Fantoftveien 14, G455, 5075 Bergen. Tel:

Fagkombinasjon lavere grad:

Særemne littvit mellomfag:

Hovedoppgave-prosjekt: Filmadaptasjon og narrativitet (enten Schlöndorff/Proust, Altman/Carver, Brooks/Duras, eller Renoir/Maupassant)

Foreløpige modul-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen tirsd. 27/1 kl 19.00):

Utkast til prosjektskisse (innen torsd. 30/1 kl 19.00): Til Tinas prosjektbeskrivelse

Veileder: Per Buvik