Allmenn
litteraturvitenskap, UiB
Ny på hovedfag - Høsten 2002
Allmenn
litteraturvitenskap, UiB
Ny på hovedfag - Høsten 2002
(Besøkende nr. )
NB: De Prosjektbeskrivelsene som er innlevert elektronisk, er lagt ut med link ved hver students oppføring nedenfor.
NB: De Carver-analysene som er innlevert elektronisk, finner dere med link fra student-oppføringene nedenfor. God lesning!
NB: Viktig melding:
Orienteringsmøte:
Tirsdag
20. august 2002 kl 14.15, rom 216, HF-bygget.
Litteratur:
Kjøp
snarest på Studia (avd. Kompendiesalg) heftet
"Introduksjonskurs
for hovedfag",
og start lesningen av tekstene.
Studieplanen
for Hovedfag finnes på dette nettstedet: http://www.hf.uib.no/i/LiLi/Und-litt/litt-hf-nymal.htm
Veiledningskontrakten (Del II) som skal undertegnes etter at du er blitt tildelt hovedfagsveileder kort tid etter Innføringskurset, finnes på dette nettstedet: http://www.hf.uib.no/i/LiLi/Und-litt/kontrakt-del2-bokm.html
Oversend utkast, skisser, analyser og opplysninger til seminarleder pr vanlig e-post eller som attachment, og de blir lagt ut på denne nettsiden fortløpende.
Onsdag 21/8 gjennomgikk vi Studieplanen. Videre ble det orientert om lesesalsplasser, som ordnes gjennom Fagutvalget ved hfagsstud. Ellen Johnsen. PC-arbeidsstasjoner ordnes ved henvendelse til Info'en i HF-byggets første etasje. - Vi diskuterte videre hovedoppgaven som 'genre', og satte fokus på Prosjektbeskrivelsen: Den kan være av ca to siders lengde (eller litt mer), og bør inneholde a) beskrivelse og gjerne begrunnelse av emneområde, b) én eller flere problemstillinger i tilknytning til det valgte materialet, og c) muligvis også antydninger om hvordan problemstillingen(e) tenkes løst. Prøv også d) å bake inn en framdriftsplan over når dere tenker å utføre hfags-prosjektets forskjellige oppgaver. - Deretter reviderte vi gruppe-inndelingene (se nedenfor). - Endelig gjennomførte vi en runde i forbindelse med (i første omgang) emneområdene som dere har tenkt å plassere hovedoppgave-arbeidene innenfor. Vi sitter pr i dag med disse innledende forslagene: Dante og særlig Komediens 'Paradiso'; et tverrestetisk felt av litteratur, musikk, bildende kunst, knyttet til fenomenet tid; dystopien i nordisk og litteratur/kulturvitenskapelig belysning; Auster, Hamsun, og intertekstualiteten; oversettelsens problem (rel. til forholdet fransk/norsk) og dettes konsekvenser for verkbegrep og andre estetiske problemstillinger, knyttet til Hanne Ørstavik og/eller Marcel Proust; forholdet litteratur/tekst og liv, i lys av bl.a. amerikansk pragmatisme fra Emerson til Bloom; reiseskildringens mulighetsvilkår, og reiseskildringen som genre, tradisjon, og/eller som motivfelt.
Fredag 23/8 diskuterte vi de tre analyse-utkastene til Hamsuns "Hemmelig ve". Alle er godt skrevne. Vi belyste særlig utkastenes forhold til en adekvat disposisjon, bestående av Innledning, Problemstilling, Hoved/Argumentasjonsdel, Konklusjon. Vi arbeidet spesielt med rekkefølgen/utstykkingen av besvarelsens deler (ikke minst med henblikk på etableringen og innplasseringen av problemstillingen(e)), og vi drøftet hvilke deler og komponenter som kunne/burde legges til eller utarbeides i ytterligere detaljer i hver enkelt besvarelse. Stort sett har de fleste helt adekvat lagt vekt på rudimentær analyse ('Hoveddel') av fortellekode, analyse av person(er) og personkonstellasjoner, analyse av gjennomgående og spesielt merkbare motiver, av de temporale nivåene, av ulike realitetsplan innenfor fiksjonen, og analyse av komposisjon. Vi diskuterte teksten også i forhold til betegnelsene "skisse" og "novelle", og det ble antydet hvordan en drøfting av genre kan innplasseres i hhv. fortellekodeanalyse og personanalyse. Endelig dvelte vi ved dobbeltgjengermotivet, og vi tematiserte tekstens metalitterære problematikk i lys av dens paradoksale (gåte-)preg, dens modernitet, dens tittel (smerte/lengsel), og særlig dens anvendelse av språklige, eksistensielle, figurlige og fortolkningsindikerende motiver. Her belyste vi også på en rekke nivåer forholdet mellom tekstens totaliserende og destruktive krefter, og i den sammenheng forfulgtes også den ene gruppens interesse for forsøk på psykoanalytisk orientert analyse.
Mandag 26/8 diskuterte vi tanke, innhold og utformning i de fem eksemplene på prosjektbeskrivelse som finnes i studiematerialet vårt. De har alle sine individuelle særpreg og er ganske forskjellige fra hverandre, noe som har sammenheng med både emne, materiale, og problemstillinger, i tillegg til den enkelte students beskaffenhet. Gjennom kommentarer til og diskusjon av beskrivelsene kom vi fram til at en modellprosjektbeskrivelse bør inneholde følgende punkter (men NB: det vil selvfølgelig være grader, varianter, muligheter for både utelatelser og også andre 'inkluderinger' enn dem som er nevnt her). I det minste, rekkefølgen på komponentene synes rimelig i det forslaget som her følger:
- Varianter mellom de ulike prosjektbeskrivelsene vil nødvendigvis måtte oppstå; her er noen variasjonsfaktorer: Konkretiseringsgrad; Avgrensninger; Teoretisk studium/Anvendt studium; Fokus; osv. - Husk: Prosjektbeskrivelsen skal være nettopp dét - en prosjekt-beskrivelse, noe som innebærer et gjennomarbeidet preg av utkast; den skal ikke være en oppgaveløsning: Det er nettopp dén dere skal skrive dere fram imot i selve hovedoppgavearbeidet. - Annen time brukte vi til diskusjon av de tre gruppenes analyseutkast til Paal Brekkes dikt "Der alle stier taper seg". Det var relativt stor enighet om diktets formale og motivisk/tematiske bestanddeler. Det var tre velskrevne analyseutkast som forelå, og bevisstheten i de enkelte utkastene om oppgavebesvarelsens bestanddeler og forholdet mellom dem, var nå svært godt profilert. Analyseutkastene plasserte seg litt ulikt i forhold til den mulige radikaliteten i den interpretative utlegningen av diktets identitets-, eksistens-, kunst- og negativitets-tematikk, men viste altså store samsvar i beskrivelse og analytisk gjennomføring. Eventuell vektlegging av allusjonene til Odyssevs og hans menn, til forholdet mellom dem og sirenene, til forholdet mellom Odyssevs ('Ingen') og Kyklopen, til Händels mentale konstitusjon, og evt. til Orfeus/Evrydike-myten, osv. ble drøftet én for én. Ett punkt heftet diskusjonen seg særleg ved: Finnes det parallellisme, fordobling, og/eller motsetning, paradokser mellom den relative subjektoppløsningen av det lyriske han som bilder, struktur, vendingsfigurer, formverk, stofflighet/assonans, typografi osv. bidrar til på den ene siden, og på den andre: framskrivningen av den poetiske/estetiske strukturen, det gjennomkomponerte verket som diktet også kan sies å være? Hvilken stemme er det vi hører i den lyriske framstillingen, - og er diktet som estetisk struktur også noe som er i mer eller mindre fullstendig oppløsning? - Det ble enighet om å arrangere ekstramøte i Innføringskurset i morgen, tirsdag.
Tirsdag 27/8 diskuterte vi tanke, innhold, oppbygning og språkføring i de fem innledningene til allerede skrevne hovedoppgaver som finnes i kompendiet. De tre gruppene innledet om hver sin, seminarleder om to. - Flere hadde i tilnærmingen innbakt en tenkning i relasjon til de viktigste punktene i prosjektbeskrivelses-modellen; i flere tilfeller fungerer dette greit, men i et par tilfeller blir p.b.-modellen for rigid: En ser at innledningskapitlene, som jo for de flestes vedkommende er skrevet til slutt, etter ferdigstilt hovedoppgave, og som da har svært mye stoff og spesifikt egne momenter å skulle innlede til, ikke alltid kan jamføres med p.b.ens nødvendigvis noe mer rigide form. - Et problem fant vi ligger i at det innledningskapitlene avgir av føringer, ikke alltid svarer til de faktiske nivåene for ambisjon, problemstilling/løsning og teoretisk/metodisk gjennomføring som den enkelte ferdige hfagsoppgave, lest in extenso, oppviser. Disse feilkildene må vi i kurset likevel leve med, men tenke inn og være klar over. - Videre innså vi at emnets, materialets og problemstillingens beskaffenheter - i relasjon til disse isolert leste innledningkapitlene - i de enkelte tilfellene faktisk gir oss noe variable forståelses- og vurderingskriterier: Der man i ett tilfelle forlanger strammere begrepsavklaring, metodisk refleksjon, teoretisk rammeangivelse osv. i innledningen, vil man i et annet tilfelle akseptere tøyeligere normer - f.eks. fordi emnet er nytt/uvant, materialet krever det, veien gås for første gang, det nødvendige kunnskapsreservoarets omfang nødvendiggjør det, o.likn. - Diskusjonen vår avga også klare innsikter i at en hfagsoppgave, og her: t.o.m. bare dens innledningskapittel, ved siden av eller midt inne i den nødvendige 'akademiske prosa' også evner å gi (gledelig) spillerom for en/ens egen stemme: noen ganger (akseptert) 'essayistisk' uten å gå ut over rimelige rammer for språkføring som skal deles med andre om et emne, et materiale, en problemstilling og forsøket på dens løsning - og noen ganger med andre valører og likevel klart innenfor den aksepterte h-oppgave-prosa: problematiserende selvrefleksivt der dét er nødvendig, og ellers: horisontåpnende, kritisk utprøvende, undrende, leservennlig inviterende (uten at det blir til 'frieri'), og (på den negative siden:) snevert overfokuserende, ensidig vinklende, og urimelig ekskluderende - blant mange, mange andre mulige diskursive nyanser. - En av de viktigste innsiktene fra diskusjonen er at det er helt fundamentalt i hovedoppgaven å skrive straight ut fra en selv om det man vil (man må altså helt klart 'ville' noe), og om det som er problemene i arbeidet, som man ikke må gå utenom, men drøfte og forsøke å løse. Innledningene ga oss nok av eksempler både på ikke særlig gangbare, forenklende snarveier, så vel som på, på den annen side, rimelige, motiverte problematiseringer.
- 'Jakten på orden. Biblioteket i litteraturen': Innledningens essayistiske og velskrevne preg gis det her konsesjoner for, på bekostning av presisjonsnivå (jfr. ovenfor), det vitner her om innsikt, engasjement, nytenkning på uvant område, osv. De viktigste leserhenvendelsene er med, bakgrunn gis, forklaringer antydes, koplingen av en utforskning av to kunnskapsområder vi ikke er vant med sammenstillingen av på denne måten (bibliotekvesenet/litt.) framstilles overbevisende, problemstillingene i det minste antydes på disse henrivende sidene, utstykking på underkapitler angis, og det er her et helt eget driv over 'straight talk' samtidig med et antydet blikk for ironiske og metaforiske forhold, slikt pirrer leserens nysgjerrighet. Av åpenbare innvendinger til denne innledningen kan anføres spørsmålet etter hva sammenhengen mellom de to kunnskapsområdene vil bli utviklet til å framstå som i løpet av oppgaven (noe som kun en helhetlig lesning vil gi svar på, så noen mer presise føringer kunne gis), og for det andre: På tross av emnevalgets beskaffenhet kan det spørres etter klarere teoretisk ramme for arbeidet, og ikke minst etter en tydeligere angitt metodikk. Endelig kan et spørsmål med rimelighet reises om hvilke analysekriterier som her vil (måtte?) ligge til grunn for tilnærmingen til de litterære tekstene (noe som nå først den helhetlige oppgavelesningen i dette tilfellet kan gi svar på). Noe større selvrefleksjon i innledningen ville hjulpet leseren her.
- 'Georg Johannesen og dannelsen: Høst i mars': Her ga diskusjonen tydelig rom for erkjennelse av det store ambisjonsnivået, kunnskapsfeltet, og vanskelighetsgraden som denne oppgavens problemstillinger og gjennomføring innebærer. Denne innledningen gir, av de fem, kanskje det beste innblikket i at den er skrevet til slutt, etter at arbeidet er ferdig - fordi den i ordvalg og språktone enkelte steder kan virke litt vél 'innforstått', 'suveren' og 'selvtilfreds'. Slik kan den for noen også framstå som noe for egenrådig i hva den tillater seg å velge bort å gjøre, og hva den skjærer til som sitt eget problemløsnings-spor. Men det er - bortsett fra slikt - i mangt en veldig god innledning, med en fast, myndig diskurs som vet hvor den vil. Negativt er det at det metodiske blir for vagt antydet, noe som etterlater leseren i tvil om hvordan problemstillingene er tenkt løst, ikke minst siden ett av poengene synes å være å levere både en 'litterær analyse', gi et 'teoretisk bakgrunnsbilde', og å framstå som et 'filosofisk forsøk'. Store ord om komplekse forhold - som vél kan innpasses i hverandre i løpet av oppgaven, men som kunne fått leseren med helt fra side 1 om viljen til å møte ham/henne hadde vært bare littegrann større. Også forholdet mellom 'fragmentet', 'helhetsperspektivet' og det 'paratekstuelle' kan framstå noe ullent for en ikke-innforstått leser. Veldig bra er dog den klare tanken og viljen som ligger i innledningens utsagn om at her vil det bli reflektert annerledes om litteratur, litteraturforskning og begges funksjoner enn det det antydes at den kjente forfatteren av oppgavens primærtekst har gitt uttrykk for - dette lover fasthet, mot, gjennomføringsvilje og nyanseringsevne framfor det som så vil følge på oppgavens videre sider.
- Innledningen til oppgaven om teoretiske problemer i forholdet mellom litteratur og billedkunst (Ibsen/Bleken) er velskrevet, og spesielt selvrefleksiv. Den er meget bevisst om det ukjente ved å situere en studie i feltet mellom tre fagtradisjoner og i rommet mellom to kunstarter. Samtidig er den bevisst om gevinster i innsikt som da kan nås, og - ikke minst - om de begrensninger som også vil gjelde. Innledningen viser klart innsikt i og respekt for de to kunstartenes egenart, og den er adekvat problematiserende omkring hva som rimelig kan gjøres av en forsker overfor disse kunstartenes individuelle uttrykk. Også den tid og samfunnskontekst denne kandidaten lever i, er innreflektert her i relasjon til det arbeidet som forsøkes gjennomført. Etter at emne og material er angitt, samt en antydningsvis problemstilling, vies - helt relevant - mye av de gjenstående sidene til en informert diskusjon om forholdet mellom analyse, fortolkning, og 'lesning' i relasjon til det sammensatte materialet, og spesielt dveles det ved sentrale representanter for den form for moderne hermeneutikk som her kan tenkes å kunne bidra med teoretisk ramme. Alt dette er suverent gjort på disse få sidene, som mot slutten naturlig går over i en drøfting av - på bakgrunn av de hittil inndratte momentene - hvilken metodikk som da med rimelighet kan tenkes anlagt og som kan motiveres til å bidra til å løse den antydete problemstillingen på materialet og emneområdet. Dette er en tydelig 'informert' innledning, klart litteraturvitenskapelig (og kunst- og medie-orientert), men samtidig også såpass ledig og essaystisk i framstillingsformen at mange lesere kjenner seg ekstra pirret i sin nysgjerrighet, og dertil kanskje også i en viss forstand føler seg ekstra invitert og velkommen til å følge det som her skal skje. Det merkes et tydelig engasjement, men ett som er under selvkritisk kontroll.
- I innledningen til arbeidet om Batailles kritikk av og tilslutning til surrealismen er språkføringen knapp og konsis, enkelte steder t.o.m. muligens noe for 'konsis'. Emne, materiale og problemstilling angis raskt, og leseren ser straks signaler om at dette kan være et komparativt arbeid, i den forstand at det er en sammenlikning mellom to surrealisme-forståelser (Batailles og Brétons). Innledningen, både i prosjekt- og perspektiv-delen, skjærer imidlertid sitt material og sin vinkling så knapt til at en reell komparatisme blir vanskeliggjort, og uten å anføre fundamentale argumenter for hvorfor materialet mot den angitte bakgrunn skal begrense seg til Bataille og en vinkling kun på hans verk. Her synes avgrensningen å være gått vel langt. Det er dessuten angitt lite om hvilket konkret material, ut over den nevnte boken, som vil kunne måtte dras inn for å løse problemstillingen. Emnets og problemstillingens beskaffenhet synes å gjøre dette like mye til en idéhistorisk og (kanskje) filosofisk oppgave som en litteraturvitenskapelig fundert oppgave, noe som kunne vært diskutert. Ikke minst er forholdet mellom tanke og tekst noe som innledningen etterlater et ønske om refleksjon omkring. Det samme gjelder forholdet mellom de typer tekst surrealismen bestod av, og hvilke av dem som kan bli aktuelle å studere i dette prosjektet. En metodikk ut over det angitte perspektivet kunne med fordel vært trukket inn i denne innledende diskusjonen. Denne svært tilskjærte og noe snevert definerte innledningen er imidlertid åpenbart svært myndig, handlekraftig og målrettet, og fungerer som en fin port inn til gjennomføringen av et prosjekt som tydelig vet hva det vil.
Fredag 30/8 kl 9.15-11.00 diskuterte vi Raymond Carvers novelle "Are you a doctor?" med særlig vekt på mulighetsvilkårene for en holistisk analyse. 10-12 enkeltanalyser var/blir innlevert, et flott resultat, med mange gode enkeltbidrag i - over hele linjen - fintflytende oppgavebesvarelses-diskurs. Alle forholder seg nå - i alle fall prinsipielt, og i det enkelte tilfelle med helt relevante og/eller motiverte og nødvendige nyanser - til den oppgaveløsningsmodellen vi har jobbet med. Særlig må framheves den problemstillende bevisstheten over hele linjen, og argumentasjonsviljen innenfor egen vinkling. - I seminaret forsøkte vi etter innlednings- og problemstillingsfasen å bygge en rudimentær (!) analyse med vekt på fortellekode, forholdet forteller/hovedperson, personkarakteristikk, forholdet handling/tale, i noen (liten) grad narratologisk struktur, i særlig grad motiver, billedstruktur og ledemotiver, og endelig en konklusjon med vekt på en mulig overordnet tematikk. Noen alternativer ble drøftet, og forefinnes, som antydet i seminaret, i flere av de innleverte besvarelsene. Disse tilbys det for øvrig kommentarer til enkeltvis, i veiledningtime hos seminarleder. (NB: De aller fleste bør, ut over det vi har arbeidet med, også repetere notasjons-, sitat- og tegnbruks-standardene.) - I løpet av helgen må siste skriftlige arbeid, Prosjektbeskrivelsene, innleveres, enten elektronisk eller i LS' posthylle.
Lars Sætre
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00):
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Gros Prosj.beskr. innlevert i papirversjon
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00):
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Hilds Prosj.beskr. innlevert i papirversjon
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Innlevert i papirversjon
Analyse-utkast til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (disk. 23/8):
Her følger momenter som dukket opp under vår diskusjon/analyse av novellen. Tilsynelatende en standard jeg-fortelling, med alle novellens kjennetegn intakt: lite persongalleri, et episodisk, men nokså konsentrert tidsspenn, og en konflikt/uhørt hendelse (Goethes kjente karakteristikk av novellens episke situasjon) finner sted. Motivet for teksten: jeget møter en besynderlig skikkelse som på forskjellig vis utfordrer hans menneskesyn og verdensforestilling. Narrativt: Stort sett tradisjonell jeg-synsvinkel, men enkelte brudd/særpreg finnes: apostrofiske trekk vitner om stilisering og konstruksjon av skriftlig material. Også prologen og den stivbeinte, forklarende epilogen, dvs. innrammingen av fortellingen, gir tegn til leseren om at dette er fiksjonalisert og konstruert fortelleteknikk. Vi tar utgangspunkt i de fire møtene mellom jeget og den fremmede mannen. 1. møte: på hotellrom/i vognen. Her blir jeget oppsøkt og utfordret, nærmest oppfordret til å "stoppe" den fremmede - et mordforsøk finner sted, men jeget dysser ned viktigheten av dette. 2. møte: på toget, her kjenner ikke den fremmede igjen jeget, som i sin tur føler seg forsmådd av sin tidligere overfaller. 3. møte: ved ruletten i en amerikansk spillebule, her gjør den fremmede en tilsynelatende hjelpsom gest overfor jeget, som føler seg beklemt. Det 4. møte er et møte mellom de to på jegets hotellrom, hvor jeget anklager den fremmede for å ha stjålet verdisaker. I det første og siste møtet blir jeget oppsøkt av den fremmede, mens møte to og tre er tilfeldige. Den fremmede mannen blir av jeget gitt ulike karakteristikker, han går fra å være "en mand" til "gamle bekjentskap" til "min fremmede" for til slutt å ende opp som "min hemmlighetsfulde bekjendte" - dette sår tvil om den fremmedes reelle rolle i novellen. Brudd og tvilsomme momenter i fortellingen: I begynnelsen av teksten leser jeget noter, selv om han ikke kan lese noter, Han underdriver, ja nesten bagatelliserer nesten mordforsøket (og blir i vognen selv om han er truet på livet) og oppfører seg besynderlig med henblikk på pengesnakket i møte fire. Epilogen står ikke i stil med resten av novellens fortelleplan. Jegets fortelle-strategier leser vi slik: Ved i første omgang å projisere all sin forståelse av den fremmede inni en fortelling som kan gi ham ny erkjennelse, kan jeget forlate den fremmede uten videre hodebry. Men epilogen stanser for en slik lesning. Det finnes mange brister i jegets fortelling ("vinkingen" på toget, pengene i møte fire, politimannen hankes inn som troverdig "sannhetsvitne" på den fremmedes utilregnelighet) som leder avslutningen av novellen til en, for oss, konklusjon om at jeget er upålitelig fortellende jeg som nettopp ved å holde tvetydighetene åpne - kan fortsette med sitt liv. Hadde han kommet frem til en full erkjennelse om den fremmedes identitet/rolle, ville det trolig sendt ham i "fordærvelse". Altså blir flertydighetene ved "Hemmlig ve" noe som redder den fortellende diskursen. |
Analyse-utkast til Paal Brekke: "Der alle stier taper seg" (disk. 26/8):
|
Innledning 'Der alle stier taper seg' henet fra diktsamlingen Roerne fra Itaka (1965), basert på Odysséen. Modernisme. Roerne fra Itaka Paal Brekkes siste modernistiske diktsamling. Problemstilling Lese diktet som en identitets-reise? Hva sier i så fall diktet om identitet? Analyse og fortolkning Tekstens subjekt som skuer innover eget, indre landskap, og han kjenner det ikke igjen. Landskapet er i forandring og oppløsning: "gamle øyemerker løses opp i skodden/ endrer form og skifter plass", subjekt i oppløsning. Hendene metonymisk bilde på mennesket/subjektet. Men tekstens subjekt står utenfor/etter handlingen og ser tilbake på hendenes handlinger. Ser innover eget landskap og ut/ned på hendene og deres handlinger. "Og ser på disse hendene/ Hvem eier dem!". Splittet subjekt. Reisemotiv. Ukedagene. Tidsspenn. Leseren føres innover et landskap frem til tittelens topos, "Der alle stier taper seg". Kan leses som bilde på utråkket mark/uoppdaget landskap. Siste strofe. Bilde av hendene som står og uler som herreløse hunder. Her er han nå. Og må tråkke stien videre innover nytt landskap. Enkelte bilder som i sin klarhet trer frem fra og kontrasterer det tåkefyllte, skrinne landskapet som beskrives ellers i teksten. Kontrasterende bilder 1) Steinen som løfter hånden til slag (3.strofe) og i strofe fire:" en tung grå stein, knasende" I kontrast til 2)"Lyset fra pianolampen…" Første bilde kan beskrives som grått, hardt, voldelig, primitivt og destruktivt. Det andre bildet står for oss som mye varmere, klarere og med assosiasjoner til kultur, skapelse (også direkte gjennom assosiasjonen til Händels "Skapelsen" og livslyst. Appolinsk vs Dionysisk. Disse klare bildene står og i kontrast til tekstens tunge tematikk. Øyeblikksbilder vs stadig bevegelse: tiden/ dagene som går, svevende tåke, handling,reise. Handling som rokker ved og former subjektets identitet. Hvem er denne mannen? Han har valgt det destruktive, primitive fremfor det skapende, kultiverte; steinen fremfor klaveret. Han Steinen kastes bort, men også Händel forsvinner bak en lukket dør. Står dermed tilbake i et ingenmannsland. Men man kan også spørre seg om han egentlig har tatt et valg. Bilder: Klare bilder, i kontrast til tung tematikk. Klare øyeblikksbilder i kontrast til svevende tåke. Bevegelse. Kontrast mellom klare øyeblikk og svevende tåketilstand. Metapoetisk perspektiv. Svaret på spørsmålet "hvem er denne mannen?" finner vi i hans videre handlinger i det teksten slutter. Det vesentlige ligger likevell bortenfor, mellom eller etter ordene. Konklusjon Identitetsreise ja. Men beskr. et splittet subjekt. Subj i oppløsning. Diktet stiller spørsmålet om hva et subjekt er? Hva identitet er. Vår lesning vil vise at teksten fremstiller en identitet som produseres gjennom handling. Dette kan også knyttes til tekstens reisemotiv. Steder produseres gjennom handling. Ikke konstant eller statisk. |
Eventuelle momenter til analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (felles, underveis fram til individuell ferdigskriving):
|
hdhdhdhdh |
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Mortens Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Mortens Prosj.beskr.
Veileder: Ellen Mortensen
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00):
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Innlevert i papirversjon
Veileder:
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Trines Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Trines Prosj.beskr.
Veileder: Arild Linneberg
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Kirstens Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Kirstens Prosj.beskr.
Veileder: Erik Bjerck Hagen
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Idas Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Idas Prosj.beskr.
Veileder: Arild Linneberg
GRUPPE 2: Leon, Nina, Natasja, Anne Karin + Synnøve
Analyse-utkast til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (disk. 23/8):
|
Analyseutkast til Knut Hamsuns "Hemmelig ve" "Hemmelig ve" er en kortprosatekst med en førstepersons, dramatisert forteller. Jeg personen er både forteller og deltaker (tidligere deltaker) i handlingen. Gjennom innledningen i første avsnitt ser vi at "Jeg" etablerer seg som forteller, og beretningen er om noe som har tilstøtt dette "Jeg". Det er altså en distanse mellom det fortalt og fortelleren i tid. Tempus i teksten er en veksling mellom presens og preteritum, men hovedsakelig preteritum. Handlingen dreier seg om "Jeg" sine møter med en mystisk person. Gjennom fire møter blir "Jeg" konfrontert med en ukjent person som oppfører seg besynderlig og skremmende. Teksten er delt inn i tre adskilte deler: 1) I første del er det innledning, og vi får høre om det første møtet mellom "Jeg" og den ukjente i København og overfallet i vognen. 2) Andre del omhandler møtet mellom de to personene på toget mellom Hamburg og Bremerhafen. 3) I tredje del får vi høre om møtene på kasinoet i NewYork og hjemme hos "Jeg" i Kristiania, samt en slags epilog med en beretning om en kvinnelig bekjents sære tildragelser. Denne epilogen fyller en slags selvforklarende funksjon i forhold til handlingen tidligere i teksten. Både første og siste møte skjer i "Jeg" sitt hjem, mens de to øvrige skjer borte, først på en togreise, så i en hemmelig spillebule. Møtet på toget er også spesielt ved at "Jeg" synes å oppsøke den fremmedes kupe mer eller mindre av fri vilje; etter at han først har observert denne ombord i toget. Det er også flere steder en sterk fokus på den fremmedes klesdrakt og utseende. Ved det første møtet blir han beskrevet som "smukt kledd", mens han ved neste møte er mer sjabby. På casinoet tar han ikke av seg klærne men gir seg straks i kast med å spille. -- |
Analyse-utkast til Paal Brekke: "Der alle stier taper seg" (disk. 26/8):
|
Utkast til analyse av "Der alle stier taper seg" av Paal Brekke
|
Eventuelle momenter til analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (felles, underveis fram til individuell ferdigskriving):
|
hdhdhdhdh |
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Leons Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Leons Prosj.beskr.
Veileder: Erling Aadland
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Ninas Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Ninas Prosj.beskr.
Veileder: Lars Sætre
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Innlevert og utdelt i papirversjon
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Innlevert og utdelt i papirversjon
Veileder: Per Buvik
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Innlevert og utdelt i papirversjon
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Innlevert og utdelt i papirversjon
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00):
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Synnøves prosj.beskr.
Veileder: Per Buvik
GRUPPE 3: André, Maria, Cathrine, Tore
Analyse-utkast til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (disk. 23/8):
"Hemmelig ve" er en novelle hentet fra samlingen Siesta fra 1897. Plassering i Hamsuns forfatterskap, spes. nevne Mysterier(1892) og Pan(1894). Nyromantikken. Det ubevisste sjeleliv. Kort presentasjon av novellen. Formell analyse Typisk novellestruktur; begrenset lengde, involverer få personer og har en tidsavgrenset handling, om enn med store tidssprang. Fortellerens posisjon i teksten er deltakende, noe som betyr at det er en personal forteller, her med en innvendig synsvinkel. Narrasjonen er etterstilt, og det er distanse også i holdning og rom. Om fortelleren får vi vite at han er en bereist norsk mann, (i novellen møter vi mannen på reise flere ganger), hvis intensjon er å fortelle om fire besynderlige og tilsynelatende tilfeldige møter med en annen ukjent person. Han henvender seg mer eller mindre direkte til en implisert leser ("Læg nu mærke til hvorledes jeg sat"), og ønsker å fortelle sin historie. Om fortelleren er pålitelig kan diskuteres. Denne andre personen får vi vite er: "En mand på bortimot tredive år, blek med mørkt blik, smale aksler, påfaldende smale aksler; han hadde hanske bare på den ene hånd.". Videre blir han omtalt av fortelleren som; "det fremmede menneske", "slyngel[..]", "mit "gamle bekjendtskap"", "dette interessante mennesket", "et eiendommelig menneske" og "min hemmelighetsfulde bekjendt". Mellom de to hovedpersonene i teksten er det både konflikt og gjensidig fascinasjon. De bytter på å ha den igangsettende eller aktive rollen, men det er stadig jeg-personen som føler seg ydmyket eller tapende i møtet mellom de to. Det finnes også en viktig biperson i novellen, "en trediveårig kvinde" som gjennom å fortelle "noget om sig selv" gir fortelleren innsikt og forståelse av den fremmede personen han møter ved fire anledninger. Dermed fungerer denne kvinnen som anagnorisis for fortelleren, slik at den fremmedes væremåte lar seg forstås. "Hemmelig ve" er en anakron fortelling da den inneholder tidssprang i form av tre eksplisitte ellipser. Den begynner in medias res ("Nu har jeg truffet det samme menneske igjen for fjerde gang"), men fortelleren går tilbake i tid ved hjelp av setningen: "Men lat mig fortælle fra begyndelsen.". Novellen er inndelt i tre nummererte avsnitt i tillegg til en slags epilog som inneholder det nevnte anagnorisis. Tittelen "Hemmelig ve" er viktig da den bygger opp under leserens narrative begjær, ved at man under lesingen søker etter å finne hva dette "hemmelige" er. Dette driver også handlingen fremover, som bygger seg opp mot et slags vendepunkt i epilogen. (?) Det er flere motiver i teksten, så som "den ensomme fremmede i byen", som har i seg flere modernistiske aspekter; den moderne byen og fremmedgjøringsaspektet. Vi ser også tydelig et reisemotiv idet at fortellerens møter med "den fremmede" foregår mens han er på reise eller er i utlendighet. Her er det viktig å bemerke at det siste møtet mellom de to skjer "hjemme", i Kristiania, nærmere bestemt i fortellerens leilighet på St.-Hans-haugen. Reisen kan tolkes som en selverkjennelsesprosess som ender med forståelse i ettertid. Jeg-personen er dynamisk og gjennomgår en holdningsendring i løpet av teksten, fra frykt og forakt til forståelse og interesse for den fremmede. Mulige problemstillinger/forslag til fortolkning Det er flere aspekter ved teksten som fikk oss til å lese "den fremmede" som en spalting av fortelleren selv, og kanskje også hans kvinnelig side? Finnes det f.eks. tilstrekkelige bevis i teksten for at den fremmede virkelig eksisterer for andre enn jeg-personen? De andre bipersonene, som kusken eller konduktøren, henvender seg ikke direkte til den fremmede. Det han sier i begynnelsen av novellen: "Han forfølger mig allevegne[..]", og at de to møtes ved såvidt usannsynnlige tilfeldigheter, kan underbygge en slik lesning. Dette synet kan igjen leses i lys av epilogen i romanen Pan (1894), der løytnant Glahn (i en mulig lesning), kanskje ikke blir skutt, men tar livet av seg selv. Historien kan dermed være en måte for jeg-personen å angi seg selv på, slik han forteller om den fremmedes ønske om det samme.Er det nettopp er ham selv som bærer på det hemmelige ve? Slik lest kan både den fremmede og kvinnen i novellen være fortellerens egne tankefostre. Nøklene, dirkene, hansken etc er symboler som også bør undersøkes nærmere, kanskje i lys av en psykoanalytisk lesemåte? |
Analyse-utkast til Paal Brekke: "Der alle stier taper seg" (disk. 26/8):
|
Eventuelle momenter til analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (felles, underveis fram til individuell ferdigskriving):
|
hdhdhdhdh |
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00):
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Innlevert og utdelt i papirversjon
Veileder: Arild Linneberg
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Marias Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Marias Prosj.beskr.
Veileder: Erling Aadland
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Cathrines Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Cathrines Prosj.beskr.
Veileder: Atle Kittang
Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innen 29/9 kl 15.00): Tores Carver-analyse
Utkast til prosjektskisse (innen 30/8 kl 16.00): Tores Prosj.beskr.
Veileder: Lars Sætre
Tilbake til Innføringskurs
(timeplan/emner)