b o k o m t a l e r

 

I salongen hos Solveig 15. april 2004
"Hendelser ved vann" av Kerstin Ekmann

På et nivå var dette en krim-roman, men samtidig utfordret den denne genren så mye at den ble noe langt mer.

De fleste likte boken, men ikke alle. Ikke alle hadde lest ferdig. Det var noe med de lange utredningene, innskutt handling, digresjoner, blanding av vesentlige og uvesentlige detaljer, avsnitt etter avsnitt om personer uten navn så vi ikke visste hvem vi "kikket" på , som appellerte eller ikke appellerte. For noen ble det irriterende eller lite motiverende for videre lesning. Mens andre lot seg fasinere og rive med, så ble atter andre igjen drevet til å lese videre rett og slett for å finne ut hvem som hadde drept camingturistene.

Kanskje var det nettopp dette "virvaret" som gjorde den til god litterær kunst. Bokens siste kapittel avslørte morderen, men også et helt miljø og i siste instans også menneskets mørke natur. Boken handler på et nivå om bygdedyret, men også om indre og ytre konflikter og motsetninger, om det å tilhøre eller være utstøtt fra en gruppe osv.

Boken syns vi var god nok til en femmer samlet.