b o k o m t a l e r

 

I salongen hos Synne 11 februar 2004
"Den gamle mannen som leste kjærlighetsromaner" av Luis Sepulveda

Sepulvedas prosjekt oppfatter vi som et rettferdighets-prosjekt. Naturen gir og nature tar alt ettersom hvordan mennensket tar del i den. På et nivå er det et spørsmål om hvordan mennesket behandler naturen men det er like mye et spørsmål om hva naturen selv mener er nødvendig.

Ozeloten er den store, kanskje symbolske fare. Den lever på instinkt, men det viser seg også at den i boka får et "forståelig/menneskelig" trekk. En sterkt skadet hann-ozelot ligger og lidelser i regnskogen. Hunnen henter gringoen "den gamel mannen" for å få ham til å gi hannen nådeskudd. Når dette er gjort, er naturen igjen som før. Ozelot-hunnen vender tilbake til det instinktet sier hun skal gjøre og mennesket returnerer til sitt.

Vi liker tema, form og språk. Det er kanskje en litt begrenset historie men den er vellykket.

Vi gir ett terningkast på fire og resten femmere, så vi havner på 5.