Master i fiskeribiologi og forvaltning

studieprogram fiskeribiologi og forvaltning,

Universitetet i Bergen

 

 

Universitetet i Bergen er Nordens største universitetsmiljø innen marin biologi, med mer enn 50 veilederstillinger (professor- og førsteamanuensis) og 30-50 nye mastergradsstudenter hvert år. Forskningen spenner fra virus til hval, og fra øyeblikkelige molekylære prosesser til klimasvingninger. Master- og doktorgradsutdanningen ved UiB skjer i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. Til sammen danner disse institusjonene et av Europas største miljøer innen marin forsking og utdanning.

 

Mesteparten av UiBs marinbiologiske virksomhet holder til i Høyteknologisenteret. Vi har egen marinbiologisk stasjon på Espeland, og har tilgang til en rekke forskningsfartøyer. UiB har et profesjonsstudium i fiskehelse, og mastergradsstudier i havbruk, ernæring, fiskeribiologi og forvaltning, marin biodiversitet, akvatisk økologi og fiskebiologi.

 

Formålet med mastergradsstudiene i fiskeribiologi og forvaltning er å gi studenten en innsikt i og oversikt over fagområdet fiskeribiologi. Studenter som gjennomgått programmet skal ha god kjennskap til fiskeribiologi og i tillegg spesialisere seg innen

-         Populasjonsdynamikk,

-         Fiskeatferd og fangst

-         Akustikk og bestandsestimering

-         Populasjonsgenetikk og systematikk eller

-         Reproduksjon og rekruttering.

-          

Studenten skal også ha fått opplæring i å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig studium.

 

Grad:Master i fiskeribiologi og forvaltning

Studieprogram: fiskeribiologi og forvaltning

Studiepoeng:120

Varighet: 2 år

Oppstart: høstsemesteret

 

Forkunnskapskrav:3-årig bachelorgrad i biologi, havbruk eller eller liknende.

 

 

Fagenhet og spesialisering (90 stp): Programmet vil omfatte en selvstendig vitenskapelig oppgave på 30 eller 60 STP, 30 STP obligatoriske emner felles for spesialiseringene og ulike kombinasjoner av obligatoriske og valgfrie emner for de ulike spesialiseringene.

 

For alle spesialiseringene er følgende emner (eller tilsvarende emner) obligatoriske:

MAR230 Fiskeriøkologi (10 STP),

MAR301 Fiskeri- og marinbiologisk metodikk (5 STP),

MAR330 Ansvarlig fangst (5 STP),

MAR331 Fiskeriforvaltning (5 STP),

BIO202 Marine økosystem (10 STP) og

BIO280 Fiskebiologi I – Systematikk og anatomi (10 STP).

 

 

Studentens spesialisering er ordnet i emnepakker for de fagområder det blir gitt hovedfagsoppgaver innen.

-         Innen Populasjonsdynamikk er emnene ... obligatoriske. Andre aktuelle emner er ...

-         Innen Fiskeatferd er emnene MAR210 Akvatisk økologi, MAR337 Fiskeatferd og MAR317 Eksperimentell økologi obligatoriske. Andre aktuelle emner er MAR340 Utvalgte emner i fiskeribiologi, BIO241 Generell atferdsøkologi, MAR313 Atferdsmodellering, MAR332 Akustiske metoder i fiskeri og marinbiologi, MAR338 Fiskelarveøkologi, MAR336 Populasjonsgenetiske metoder i akvatisk biologi, BIO291 Fiskebiologi II – Fysiologi , MAR251 Etikk og velferd hos akvatiske organismer

-         Innen Genetikk og systematikk er emnet MAR336 Populasjonsgenetiske metoder i akvatisk biologi obligatorisk. Andre aktuelle emner er MAR340 Utvalgte emner i fiskeribiologi, BIO291 Fiskebiologi II – Fysiologi,  og MAR250 Innføring i havbruk.

-         Innen Reproduksjon og rekruttering er emnene MAR351 Marin yngelproduksjon samt MAR338 Fiskelarveøkologi obligatoriske. Andre aktuelle emner er MAR210 Akvatisk økologi, MAR340 Utvalgte emner i fiskeribiologi, MAR251 Etikk og velferd hos akvatiske organismer, MAR 319 De nordiske havs naturhistorie, MAR332 Akustiske metoder i fiskeri og marinbiologi, MAR336 Populasjonsgenetiske metoder i akvatisk biologi, MAR337 Fiskeatferd og BIO291 Fiskebiologi II – Fysiologi.

Anbefalte valgemner: Stor hovedfagsoppgave (60 STP), obligatoriske emner (30 STP) og emnepakken fyller hele mastergradsstudiet. Studenter med kort hovedoppgave og studenter som har tatt noen av de obligatoriske emnene under bachelor-graden, kan velge ytterligere emner blant emnene i Fiskeribiologi og forvaltning, Marinbiologi, Biologi og Havbruk eller i samråd med sin veileder blant emner fra andre studieprogram. Det anbefales at minst ett av disse emnene er metodisk innrettet.

Undervisning: Undervisningen vil være en blanding av forelesninger, kollokvier, lab- og feltøvelser, og selvstendig arbeid under veiledning

Vurdering/eksamen: Løpende evaluering underveis i og/eller etter hvert emne. Det selvstendige forskningsarbeidet evalueres i etterkant, i forbindelse med avslutningen av studentens mastergradsprogram.

Studentevaluering: Fortløpende, knyttet til hvert emne.

Anbefalt utenlandsopphold: Dersom studenten har benyttet deler av bachelor-studiet til å ta emner som inngår i dette studieprogrammet, vil det kunne frigjøre tid til et utenlandsopphold under mastergraden. Dette oppholdet må planlegges i samarbeid med veileder og bør sees i sammenheng med det selvstendige vitenskapelige arbeidet.

Faglig ansvarlig: Øyvind Ulltang

Administrativt ansvarlig: Studiekonsulent Tommy Strand

Yrkesmuligheter: Mange biologer arbeider innen natur-,  miljø- og ressurs-forvaltning, forskning, havbruk, skoleverk, industri, miljøorganisasjoner og i medie- og konsulentbedrifter. I de fleste tilfellene åpner det seg et langt flere muligheter for dem som har fullført mastergraden. Studiet skal gi godt grunnlag for arbeid i offentlig forvaltning, næringsliv og skoleverk og for videre PhD studier innen fiskeribiologi og tilgrensende fagfelt.

 

 

Førstehjelp til å finne veileder:

Populasjonsdynamikk: Magnar Aksland, Jeppe Kolding, Øyvind Ulltang

Atferd og fangst: Anders Fernø, Anne Gro Salvanes, Arill Engås

Akustikk og mengdemåling: Magnar Aksland, Egil Ona

Fiskeriforvaltning: Jeppe Kolding, Øyvind Ulltang

Populasjonsgenetikk og systematikk: Gabriella Bianchi

Reproduksjon og rekruttering: Arild Folkvord, Arne Johannessen

Fiskerier i utviklingsland: Jeppe Kolding, Anne Gro Salvanes, Gabriella Bianchi

 

 

Kort presentasjon av veilederne:

 

 

Førsteamanuensis Magnar Aksland er er interessert i nye metoder for observasjon og mengdemåling av marine dyr, og i utvikling av instrumenter og redskap basert på ny teknologi for å skaffe observasjoner.

M. Aksland er også interessert i teoretiske problemstillinger av kvantitativ natur i overenstemmelse med sin utdannelse i matematikk, sannsynlighetsteori og fysikk. Han er tilgjengelig for samarbeid i prosjekter som har problemstillinger innenfor sitt felt.

 

Professor Anders Fernø covers the response of fish to fishing gear and the behaviour of fish in aquaculture in addition to more basic aspects of fish behaviour.

Professor Arild Folkvord veileder studenter med hovedfagsoppgaver innen larveøkologi og marin yngelproduskjon. Oppgaver blir gitt innen eksperimentelle studier av faktorer som påvirker vekst og overlevelse i fiskens tidlige stadier, samt metoder knyttet til bestemmelse av enkeltindividers miljø- og veksthistorie, bl.a. otolitt mikrostruktur analyse.

Forslag til nye oppgaver:

Ta kontakt

Eksempler på tidligere hovedoppgaver:

Otolittvekst hos larver av høstgytende nordsjøsild (Clupea harengus L.) utsatt for ulik daglengde og næringstilgang. (Turid Solbakken, 2001)

Are offspring of repeat spawning cod (Gadus morhua L.) more viable than offspring of recruit spawners? An experimental study of larvae reared in mesocosms (Kjersti Eline Larsen, 2002)

Energiallokering hos torsk (Vibeke Lokøy, 2003)

Professor Arne Johannessen veileder studenter med hovedfags- (Master-) oppgaver innen larve- og gyteøkologi hos fisk. Oppgavene blir gitt med tilknytning til felt- og/eller eksperimentelle studier.

 

Eks. på tidligere hovedfagsoppgaver:

Relationship between pilchard recruitment and some environmental parameters in the northern Benguela upwelling system (Heidrun Plarre, 2000)

Relationship between atresia, fish size and condition in Icelandic cod (Gadus morhua L.) (Kristin Hardardottir, 2001).

Spatio-temporal cross-scale observations of Norwegian spring spawning herring during spawning (Georg Skaret, 2002).

 

 

Førsteamanuensis Jeppe Kolding

Professor Anne Gro Vea Salvanes rettleier studentar i hovudfagsoppgåver som er eksperimentelle eller i feltstudiar av livshistorie og åtferd til fisk. Ho er spesielt interessert i samanheng mellom individvariasjon og korleis individa responderer på miljøstimuli - gjeven deira fysiologiske og genetiske bestemde karakterar - samt kva dette har å seie for populasjonsutvikling, økosystem og romleg utbreiing av populasjonar i norske farvatn og i Benguela økosystemet utanfor Sør Afrika og Namibia.
Døme på tidlegare hovdfagsoppgåver:
Application of a surface dependent digestion model for estimating the digestion handling time in juvenile coastal cod Gadus morhua L. fed gobies: meal size and temperature effects (Ian Knutsen 1998)
Spawning time and reproductive investment of the hake species, Merluccius capensis and Merluccius paradoxus, in Namibian waters (Paulus I. Kainge 2002)
Individuell variasjon i konkurranse om mat hos villtorsk, Gadus morhua L. (Kristin Smedstad 2003)

Professor Øyvind Ulltang dekker områder innenfor populasjonsdynamikk og metoder for bestandsvurdering. Spesielt har han studert hvordan beskatningsintensitet og fiskemønster påvirker bestandsutvikling og framtidig utbytte fra viktige bestander og hvordan bestandsdesimering kunne ha blitt unngått ved bedre forvaltning.

 

Professor Mikko Heino

 

Professor Gabriella Bianchi

 

Professor Arill Engås

 

Professor Egil Ona

 

Du kan se mer informasjon fra Studentportalen.