Forskningsområder:

Modellering av isdekket i Arktis; En koblet kolonne modell som beskriver luft, sjøis, og havet i Arktis har vært et nyttig verktøy i mange studier. Den er relativt enkel, men har med alle de viktige fysiske prosessene som virker på isen. Resultatene viser at istransporten påvirker sjøisen mer enn en anslått økning i transporten av varmt vann nordover med Golfsrømmen. Varmetransporten i atmosfæren har holdt seg stabil siden 1990, og kan derfor ikke forklare den akselererende issmeltingen de siste årene. Satellittmålinger viser at istransporten har økt gradvis siden 2004, dette er godt beskrevet i en artikkel i "The Cryosphere". Resultatene fra modellen indikerer at dersom istransporten forblir så høy vil isdekket holde seg stabilt på det lave 2007/2008 nivået, men on transporten blir mer normal kan sjøisen i Arktis igjen vokse. Istransporten drives av vinden over, og strømmen under isen, men er også avhengig av isens egenskaper. På lengre sikt er det likevel økningen i drivhusgasser som vil bli avgjørende for isens framtid. Modellen viser at Arktis vil være 95 % åpent vann om sommeren i 2050 dersom økningen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter som nå. De første resultatene er basert på en artikkel i "Geophysical Research Letters", og er ganske godt bekreftet med de globale koblede modellene i en artikkel i Ocean Modelling.

Fryseprosesser i råker og åpent hav; Hvordan dannes sjøis i områder som holdes åpne av vind og strømmer om vinteren ? Avhengig av om det er mye omrøring i vannet, lufttemperatur, og snødrift vil det kunne dannes enten et hardt og tynnt islag på noen få centimeter, eller et øvre lag i sjøen hvor det finnes mange løse krystaller - sarr. Dette er viktig å forstå og beskrive i klimamodeller, fordi fluksen av varme ut av vannet mot den kalde lufta over er omtrent 10 ganger større dersom det er åpent vann enn med et solid lag med is. Et feltarbeidet i mars 2003 ved Svea flere gode resultater. Neste gang ble ei hytte på Kapp Lee på Edge Øya brukt som base i Storfjorden.  En detaljert beskrivelse av resultatene finnes i en artikkel. Motivasjonen for prosjektet er beskrevet i "Hvor fort fryser havet i Arktis". Når sjøvann fryser og det er sterk omrøring i vannet fra vinden eller tidevann dannes Sarr - små iskrystaller som ligner på snøflak. Sarret hvirvles ned i vannet, og bidrar til raskere frysing og større ustkilleling av salt enn ved vanlig isfrysing. Sarr dannes i elver, råker i sjøis, eller under de store flytende isbreene i Antarktis. Bilde av sarr finnes her.

Publikasjoner  (sammendrag og fulltekst PDF)

Tidligere adminstrative oppgaver:
Forum for Research into Ice Shelf Processes (FRISP)    nettsider og editor av rapporter 2002-2007
Norwegian Ocean and Climate Project, NOClim  og  Polar Ocean Climate Processes, ProClim   nettsider, rapportering og koordinering

Privat fotoalbum

orcid.org/0000-0001-7391-0740