Allmenn litteraturvitenskap, UiB

Ny på Mastergrad - Våren 2006

 

Studieforum

'Ny på Mastergrad' 

Det litteraturvitenskapelige grunnkursets nettsted

Seminarleder, Prof. Lars Sætre, Rom 282, nås pr E-post lars.saetre@lili.uib.no og pr tel. (555)82393 (Mob. 95823232)

---

 Disse 6 er opptatt V-2006: Geir Ove Bjerke, Kristoffer Jul-Larsen, Trygve Svensson, Trine Flattun Rogndokken, Hanne Grethe Hansen (er ikke møtt fram), Marte Wirum Tvedten. - Tidligere opptatte Cecilie Øen og Stine Johannesen følger også kurset.

 

De studerende er i seminaret inndelt i arbeidsgrupper:

Gruppe 1: Geir, Marte

Gruppe 2: Kristoffer, Trygve, Trine

Gruppe 3: Cecilie, Stine

 

 Til Gruppe 1, til Gruppe 2, til Gruppe 3

 

---

Snarveier:

 Til STATUS

(fortløpende seminar-referat og oppdatering)

 

Fredag 13/1 - Tirsdag 17/1 - Torsdag 19/1 - [--] - Tirsdag 31/1 - Torsdag 2/2 - Tirsdag 7/2 - [--] - Tirsdag 14/2 - Torsdag 16/2 - [--] - Torsdag 23/2

 

Til Jørgensen, Hovedoppgaven - i stikkord

 

Til Gruppe 1: Brekke-analyse --- Til Gruppe 2: Hamsun-analyse --- Til Gruppe 3: Hamsun-analyse

 

Til Carver-analyser:

Trine -- Stine -- Cecilie -- Marte -- Geir -- Trygve -- Kristoffer

 

Til Prosjektbeskrivelser, 1. utkast:

Trygve-- Stine -- Trine -- Marte -- Cecilie -- Kristoffer -- Geir

 

Til Prosjektbeskrivelser, 2. utkast:

Trine -- Stine -- Marte -- Cecilie -- Trygve -- Geir -- Kristoffer

 

Til Prosjektbeskrivelser, 3. utkast:

Kristoffer -- Cecilie -- Trine -- Geir -- Marte -- Trygve

 

Til Verk-analyser:

Holdt muntlig

 

---

MELDINGER:

 

Universitetsbiblioteket tilbyr dere et oppfølgingskurs, og det holdes

Torsdag 19. jan. kl 10.15-12.00 på Univ.bibl.

Kurset gis av universitetsbibliotekar Ellen Solvik. Hun møter dere i skranken på UBB torsdag 19/1 kl 10.15.

Kurset varer i ca to timer, og er ferdig før dagens 301-seminar. Møt opp!

 

Studentrepresentant for mastergrad er

stud.philol. Silje Norevik - siljestavrum@gmail.com

[Hun vil kunne orientere dere om Fagutvalgets arbeid, og dere anmodes om å kontakte henne vedr. fag- og studentpolitiske spørsmål, og annet. Dette gjelder også spørsmål vedr. PC-arbeidsstasjoner, tilgjengelige lesesalsplasser, osv. Vi skal få avtalt at hun stikker innom seminaret for å orientere og for å motta eventuelle henvendelser fra kullet deres.]

 

 Vær obs. på tidsskriftet Prosopopeia (allm. littvit-studentenes eget organ): http://www.prosopopeia.uib.no/

E-post: proso@uib.no

 

ANNEN RELEVANT MASTERGRADSUNDERVISNING V2006:

Se egne nettsider i Studentportalen

 

---

Orienteringsmøte: Fred. 13. Januar 2006 kl. 12.15, sem.rom 216 i HF-bygget.

Start tirsd. 17/1, undervisning to ganger i uken i sem.rom 216 tom. 16/2 (tirsdager 9.15-12.00; torsdager 12.15-15.00); endelig innlevering uke 11, dvs. fredag 17/3 kl. 13.00.

 

Litteratur: Kjøp snarest på Studia (avd. Kompendiesalg) kompendiet "Litteraturvitskapleg grunnkurs - kompendium" samt alle pensumbøkene, og start lesningen av tekstene. To minikompendier utdeles av seminarleder underveis.

 

Studieplanene for ALLV301 og for Mastergradens øvrige deler finner dere på disse nettstedene (Studentportalen):

ALLV301

og

MAHF-LITT

Veiledningskontrakten (Del II) som skal undertegnes etter at du er blitt tildelt mastergradsveileder kort tid etter Grunnkursets eksamensinnlevering (Prosjekbeskrivelsen), finnes på dette nettstedet: http://www.hf.uib.no/i/LiLi/Und-litt/kontrakt-del2-bokm.html

  

---

Oversend utkast, skisser, analyser og opplysninger til seminarleder pr vanlig e-post (helst som attachments), og de blir lagt ut på denne nettsiden fortløpende.

Fredag 13/1

Orienteringsmøtet: I dag presentertes ALLV301-emnets komponenter med henblikk på innhold, opplegg og pedagogisk profil - hovedfokus på kompositoriske trekk, tenkningen i, og hvordan språket arbeider i alle tekster vi har oppe til behandling (skjønnlitterære, essayistiske, tidligere prosjektbeskrivelser, kapittelutdrag fra masteroppgaver, Jørgensens bok Hovedoppgaven - så vel som i tenkningen og i skrivearbeidet med egen prosjektbeskrivelse). Dette blir et hovedfokus i de både individuelle og de gruppebaserte analyseoppgave-arbeidene som skrives og kommenteres gjennom seminaret. Studentene må innstille seg på et intensivt kurs over fem uker, med relativt mye analyse- og oppgaveskrivningsarbeid i tillegg til lesning og seminarundervisning (NB: kurset har obligatorisk frammøte med krav om min. 75% frammøte - i tilfelle sykdomsfravær, meld i epost til seminarleder). Deretter gis ca en måned før innleveringen av eksamensarbeidet, Prosjektbeskrivelsen, 17/3. Underveis gis individuell og gruppevis veiledning, på så vel det kontinuerlig pågående arbeidet med utkastene til prosjektbeskrivelse som på de individuelle og gruppevise oppgaveløsningene. I tilfelle Ikke bestått etter eksamen i mars, kan det gås en ekstra runde med innlevering av revidert og forbedret eksamensarbeid i mai.

Seminarets pensumlitteratur ble kort kommentert. I orienteringen om pensumtekster (bøker og kompendier) ble det i tillegg sterkt anbefalt at studentene - om romanen og dramatikken som genrer - på eget initiativ kursorisk leser Georg Lukács, Die Theorie des Romans (Theory of the Novel; Romanens teori) og aller helst hele (eller utdraget i Moderne litteraturteori. En antologi fra) Peter Szondi, Theorie des modernen Dramas ("Det moderne dramaets teori"; Theory of the modern drama). Begge bøker er tilgjengelige på Studia, og begge disse sier vesentlige ting om moderne framstillingers både form og innnhold, som begge har utsagnskraft og -verdi.

Seminarets 'hemmelige' nettstedsadresse og dennes foreløpige konkrete innhold ble utdelt til deltakerne i form av papirutskrift sammen med seminarplanen. Nettstedsutskriften ble ytterligere komplettert med studentenes egne faglige og individuelle personalia. Nettsiden (med sidelinker etter hvert) forandres og oppdateres fortløpende under studiet og undervisningens gang. Alle ga sin aksept til å arbeide på beskrevet måte. - Mht seminarplanen ble det spesielt pekt på avtalen med univ.bibliotekar Ellen Solvik om opplæringskurset i bruken av UBB, som er avtalt til torsdag 19/1 kl 10.15-12.00, før den dagens seminarmøte.

I neste møte blir mastergradens Studieplan (del av annonsert 'Minikompendium') utdelt i papirversjon, men bør leses på nettet på forhånd (Studentportalen).

Gruppene ble inndelt, men her foretar vi justeringer etter ønske på neste seminarmøte.

NB: For dere som ikke var til stede, sett dere i kontakt med deltakerne i deres gruppe (se e-postadr. og tel.nr. nedenfor), og/eller kontakt seminarleder for orienterende samtale. NB: Nettstedet er vårt, og adressen skal ikke kommuniseres til utenforstående. Merker vi utidig interesse fra utenforstående, flytter vi nettsiden til annen andresse. Det henstilles til alle om å respektere denne relative konfidensialiteten; her deltar alle i et fellesskap som først kan føles skjørt, men som etter hvert innøver økende faglig kunnskap og styrke gjennom tilegnelse av innsikt og mestring. Dét bør respekteres som seminarets egen innlæringsarena.

-- Oppgaver til neste gang (første ordinære seminarmøte, tirsdag 17/1): Lese Studieplanen for hele mastergradsstudiet grundig; lese Jørgensens bok Hovedoppgaven in extenso; tenke igjennom ønsket masteroppgave-prosjekt - i første rekke med henblikk på emne, materiale og problemstilling(er).

-- Ellers: Prosjektbeskrivelser fra allerede igangværende master/hovedoppgave-prosjekter blir utdelt tirsdag fk., sammen med Studieplanen, som dere først altså leser på nett ('Minikompendium'). Også Claes Anderssons diktsamling Under blir da delt ut i fotokopi.

Vi ses tirsdag 9.15!

 

Tirsdag 17/1

-- I dag ble det først gruppeinndelingen revidert. Vi har nå tre grupper i arbeid: Geir og Marte (I); Trygve, Trine og Kristoffer (II); Cecilie og Stine (III).

-- Deretter ble kursets Minikompendium delt ut: den helhetlige Studieplanen, og kopier av 19 tidligere utarbeidete prosjektbeskrivelser. Også Anderssons diktsamling Under ble delt ut i fotokopi, det ble også to fotokopier om notasjonssystemer (sitater, referanse, litteraturlister).

-- Tiden gikk deretter først med til å presentere og å drøfte hovedtrekk i Studieplanen, del for del, og i sammenheng. Særlig ble masteroppgaven som selvstendig arbeid kommentert; det ble lagt vekt på å profilere mastergradsstudiets innføring i litteraturteoretiske og -estetiske problemstillinger, hva man forstår med fagets metoder og arbeidsteknikker, og innretningene i faget mot litteraturhistoriske, analytiske og interpretative, og komparative tilganger til litteratur. Opplæringen i metoder og arbeidsteknikker bør i utgangspunktet forstås relativt pragmatisk og først og fremst i tilknytning til egen-prosjektets særegne beskaffenhet, og ikke nødvendigvis bastant i forhold til fagets velkjente og etablerte paradigmatiske Metoder, selv om disse også kan komme til anvendelse.

Studiets komparative orientering innebærer bl.a. vekt på gjennomførte sideblikk mellom både litterære og teoretiske/poetologiske aspekter, på blikket for fellestrekk og forskjeller mellom nasjonallitteraturer, på genrer, tradisjoner og historisk refleksjon, og på den tverrestetiske orienteringen som også er et særpreg ved faget. Også den vedvarende refleksjonen i faget over forholdet mellom analyse og fortolkning/interpretasjon er et komparativt særkjenne, til liks med den stadig gjennomførte sammenføringen mellom fagets teoretiske tenkning og den skjønnlitterære eller litteraturrelaterte ytringen.

Mulighetene til erstatning av 303- og 304 emner med KVIK202 og 203 ble framhevet, til liks med anledningen til godkjenning av særemner fra andre fagområder og eventuelle utenlandsopphold. Det ble imidlertid påpekt at 301- og 302-emnene står i sammenheng med hverandre for de nye studentene, med 302 som et moderne hermeneutisk og estetisk, og moderne metodeutdypende og -bevisstgjørende redskapsemne som integrert forlengelse av 301-Grunnkurset. Tenkningen om fagstudiets deler i forhold til forløp og progresjon ble også framhevet.

Vi berørte videre den interfaglige og institusjonelle tenkningen som Allmenn litteraturvitenskap både som fag og institusjonell Seksjon har foretatt og har villet bidra til i relasjon til mulighetene for tverrfaglig og tverrestetisk innretning av mastergradsstudiet (både ved eksport og import, men også ellers), særlig innenfor HF-, men muligheter finnes også i relasjon til enkelte av SV-miljøenes virksomheter. Dette kan man sammenholde med utviklingen så langt på bachelor-nivå innenfor Kvalitetsreformen.

De enkelte emnene samt masteroppgaven ble kommentert; i forbindelse med emnene påpektes kravet om at eksamen i ett av dem skal avlegges som prøveforelesning. Arbeidet med og settingen for forelesningen ble utdypet.

De vanligste arbeidenes innretninger ble drøftet. Vi diskuterte de hyppigste områdene hvor studiets emner kan bli og vanligvis blir hentet fra - forfatterskaper, genrer (studert synkront eller i diakront perspektiv), litteraturhistorisk periodestudium, litterære motiver, billedspråk, troper, figurer o.l., en litterær tradisjon (arbeider-, barne-, ungdoms-, trivial-, religiøs osv.), forholdet mellom skjønnlitteraturen og dens omgivelser og kontekster; i tillegg kommer faghistoriske emner, litteraturformidling og -pedagogikk, og muligheten til å arbeide med en litteraturteoretisk retning og/eller problemområder i litteraturteorien.

Man skal også være oppmerksom på at i tillegg til at masteroppgaven kan være eget selvstendig arbeid, kan dette egne selvstendige arbeidet godt forstås som bestående av tematisk eller metodisk sammenhengende enkeltarbeider, og endelig som et reelt gruppearbeid hvor hver deltakers selvstendige bidrag kan identifiseres.

I forbindelse med samtalen om masteroppgaven (maks. 70-110 sider) drøftet vi også forholdet mellom skriftlig innlevering og muntlig eksamen, og den separate bokstav-karaktersettingen på hver av disiplinene.

Prinsippene for tildeling av veileder etter godkjent Pb har allerede vært berørt (det er to 'paramtre': den mest relevante spesialisering/kompetanse; og veiledernes arbeidskapasitet/belastning). Vi var også innom mulighetene for skifte av veileder (og omvendt: av student).

Med tanke på yrkesmuligheter presentertes de vanligste sammenhengene kandidater fra allmenn litteraturvitenskap finner virke innenfor; vi skal komme tilbake til mulighetene for og mekanismene og kontekstene for doktorgradsstipender.

-- Kursmøtets andre hoveddel i dag var studentenes og seminarleders innledninger til hovedpunkter i Harald Jørgensens bok Hovedoppgaven. Her fokusertes særlig på hva forskning i vårt/våre fag forstås som: det er først og fremst en prosjektrettet og systematisk sannhetssøking med sikte på etablering og utvikling av kunnskap, viten og forståelse, innenfor et emne, på et materiale, og i reisingen av og løsningen av problemstillinger (intet annet er interessant i en masteroppgave; det kan ikke i denne sammenhengen skrives 'bare for å skrive'). Svært viktig er at dette arbeidet skjer på systematisk grunnlag.

Studentene hadde selv festet ved den vitenskapelige 'trakten' hos Jørgensen; denne går helt ned i det enkelte, individuelle prosjektarbeidets bestanddeler. I forbindelse med dette bidro kursleder med en kommentert gjennomgang av den stikkordsmessige skissen over de nødvendige og mulige komponentene i en 'Modell-prosjektbeskrivelse', som ble utdelt. Her ble det vist til hvordan det mellom prosjektbeskrivelsens enkelte deler, og spesielt mellom de fem første i den, tydelig er og må være noen logiske forbindelser. Endres én eller to av disse, forandrer med nødvendighet også noen av de andre seg, og hele komposisjonen og strukturen i beskrivelsen endres (les: må endres). Modellbeskrivelsen trenger ikke følges slavisk, og den er heller ikke noe formalt skall som man bare opererer med uten tilstrekkelig gjennomtenkt innhold. I relasjon til det enkelte individuelle prosjekt, vil rekkefølge og indre koherens mellom komponentene variere; viktig er at dere tenker disse komponentene og forsøker å fylle dem med innhold i deres egne prosjekter så langt det er mulig. Prosjektbeskrivelsen skal dessuten være individuelt skrevet: man bør tilstrebe å anvende sin egen naturlige akademiske diskurs i den (dén er gjerne forskjellig fra person til person); likevel kan Modellbeskrivelsen, analysen av den og refleksjonen over dens komponenter og deres innbyrdes relasjoner, være av betydning i forhold til tenkningen omkring, og selve utarbeidelsen av, ens eget prosjekt i tiden som kommer.

Modellbeskrivelsen omfatter, som vi husker, disse komponentene:

Emneområde

Motivering

Materiale

Problemstilling(er)

Eventuelle hypoteser

Forholdet til forskningstradisjonen

Tekstutgavekommentar

Påtenkt løsningsmåte/metode

Teoretisk ramme

Eventuelle definisjoner

Tempo-/framdriftsplan - tidsplan

(herunder når og i hvor omfattende grad dere ser for dere at dere må lese, drive studium, arbeide med materiale/empiri-innsamling (='forskningsprosess'), når dere antar at dere kan starte og holde på med utskrivning av deler av oppgaven (='skriveprosess'), og når dere antar at komposisjons- og redigeringsarbeidet kan utføres (=masteroppgavens komponering)

Eventuell disposisjon/utstykking på kap./underkap.

Avgrensninger/forbehold

Bibliografi over primær- og sekundærlitteratur

- Varianter mellom de ulike prosjektbeskrivelsene vil nødvendigvis måtte oppstå; her er noen variasjonsfaktorer: Konkretiseringsgrad; Avgrensninger; Teoretisk studium/Anvendt studium; Fokus; osv. - Husk: Prosjektbeskrivelsen skal være nettopp dét - en prosjekt-beskrivelse, noe som innebærer et gjennomarbeidet preg av utkast; den skal ikke være en oppgaveløsning: Dén skal dere skrive dere fram imot i selve masteroppgavearbeidet.

Modellbeskrivelsen framstår uansett som dén potensielle konstruksjonen som arbeidet deres framover vil forholde seg til. Når dere oppfatter den slik, og har den liggende ved siden av dere idet selve masteroppgavearbeidet gjøres, ser dere straks - når dere støter på problemer eller møter nødvendigheten av å forandre komponenter eller endre arbeidets retning - hva som også med nødvendighet må endres samtidig. M.a.o.: Prosjektbeskrivelsen er det tenkte bildet av og kortversjonen av det a) forsknings-, b) skrive- og c) oppgavekomponerende arbeidet (cf. Jørgensen) som dere selv skal utføre i tiden framover. Med henblikk på de sistnevnte tre arbeidsoperasjonene, som Harald Jørgensen dveler ved og omtaler i boken sin: Husk også på å bruke prosjektbeskrivelsens rammer og komponenter til å si noe om hvordan dere ser for dere utstykkingen av de enkelte operasjonene i tids/tempo/framdriftplanen. (Her kommer dere mest sannsynlig til å måtte endre tidspunkter og rekkefølge underveis i studiet, men det kan lønne seg å ha viet dette forholdet noen tanker allerede i forbindelse med prosjektbeskrivelsen (og: Modellbeskrivelsen har altså felter til bruk for og komponenter også om dét).)

I diskusjonen av Modellbeskrivelsen hadde flere klart relevante spørsmål og kommentarer, og det kunne spores både interesse og en umiddelbar tenkning fra modellen til eget planlagt prosjekt.

De videre hovedpunktene vi dvelte ved hos Jørgensen, var de tre ulike typene forskning (grunnforskning, anvendt forskning, og utviklingsforskning), de tre hovedfasene som paradoksalt nok både etterfølger hverandre og foregår overlappende: Forskningsprosess (med P - I - R-strukturen), Skriveprosessen, og Avhandlings/sammenstykkings/komposisjonsprosessen. Endelig dvelte vi en del ved nok to forhold: anbefalt diskurs i skrivningen: klar, oversiktlig, godt inndelt sakprosa; og aspekter ved veiledningsforholdet. - Noen kommentarer til enkelte av disse, og annet:

Vi repeterte hva forskning i vårt/våre fag forstås som: Det er først og fremst en prosjektrettet og systematisk sannhetssøking med sikte på etablering og utvikling av kunnskap, viten og forståelse, innenfor et emne, på et materiale, og i reisingen av og løsningen av problemstillinger. - Videre så vi på: etterrettelighet i prosjektarbeidet, og vi så på forholdet til teoretisk ramme som tenkefelt for oss selv og leseren, og som klinger med i arbeidet med utforskningen av materialet. Vi kommenterte også hensynet til optimalt fungerende metodologi. Legg merke til punktene som omhandler behovet for å kjenne deg selv og å erkjenne omfanget, kompleksiteten og det spesifikke ved det forskningsarbeidet du har valgt deg (kritisk selvrefleksjon). Bemerk også det viktige i å lære å kjenne veiledningssituasjonen, og din veileders og din egen samtale og kommunikasjonsmåter (still direkte spørsmål når det oppstår situasjoner der du er usikker på meningsinnhold, verdi, valør, og ansvarsforhold i relasjon til det sagte, finn ut hva en problemdiskurs er, og hva enighet og uenighet mellom deg og veileder innebærer, hva ansvarsdiskurs er, og hva oppmuntringsdiskurs/ros innebærer. Vær også oppmerksom underveis på evenntuelle uønskete (psykologiske) 'bindingsforhold' begge veier).

Sett deg spesielt inn i og reflektér over de tre både etterhverandrefølgende, men også samtidig (paradoksalt) sammenlenkede og overlappende arbeidsprosessene: Forskning, Skrivning, Avhandlings-sammenstykking/komponering.

Forskningsprosessen vinkles utfra P--I--R--strukturen (som studentene hadde merkets og fattet interesse for): Problemutviklingen (som dere nå er midt inne i), Informasjonsinnsamlingen (tilveiebringelse av empiri-tilfang, og teoretiske og andre tekster), og Resultatutviklingen.

Skriv hele tiden, dvs. når et delområde kjennes tilstrekkelig utforsket, og levér inn for veiledning. Ikke eksperimentér i skrift om du ikke har grundig erfaring med din egen vitenskapelige kreativitet og diskursive evne og refleksivitet. Skriv i utgangspunktet derfor sakprosa og rett fram, kort og konsist, grammatisk, syntaktisk og idiomatisk korrekt; sett punktum og bruk avsnitt; ikke la veileder måtte rette språk; vær bevisst om og anvend kun metaforikk og billedlighet når disse er semantisk intelligent og sammenhengende utformet; ikke eksperimentér med mimet diskurs over ditt forskningsobjekt, og ikke forsøk deg i din diskurs som 'vitenskapelig poet' medmindre du vet at du behersker vitenskapelig særegent kreative diskurser (de aller færreste gjør det, men for dem som mestrer det, kan 'kunstnerisk' eller en grad av 'kunstferdig' utformet språk nok i det minste styrke og fremme det vitenskapelige argumentet, og det kan gi lesningen sansemessige kvaliteter).

Tilsynelatende sprik i forholdet mellom enkeltutskrevne kapitler og underkapitler lar seg vanligvis greit håndtere i den endelige komponeringen så sant du har gått regelmessig til veiledning med dem: Innskrivningen av overganger, ledende motiver, sammenbindende elementer er deler av dette komposisjonsarbeidet. Det viktigste på overordnet nivå, eller i ytre forstand, i komposisjonen er innlemmingen av innledningssekvensene, problemstillingskapitlet, den mangfoldige og nyansert framstilte argumentasjonsdelen, og den tilbakeskuende og oppsummerende konklusjonssekvensen: Tenk her på "fisken-med-to-haler" ("ål"-komposisjon passer færre, først og fremst den oppgaven som er tenkt å bestå av tematisk eller teoretisk sammenhengende enkeltstudier), eller andre mulige.

Etter kommentarene til og diskursjon om disse refleksjonene delte seminarleder i papirversjon ut et kortfattet, stikkordsmessig sammendrag av hovedpunkter i Jørgensens bok, til ytterligere forberedelse og attersyn; dette ligger nå også på denne nettsiden (se Snarveier; NB: Det gir ikke tilstrekkelig mening å kaste et blikk på sammendraget uten at den enkelte først har lest hele boken, dét er i denne sammenhengen et minimumskrav. ).

-- Det tredje og siste hovedpunktet i dagens møte var en rask runde innom den enkeltes foreløpige planer for mastergradsoppgave-prosjektet. Her kom det fram en bred vifte forslag, som alle umiddelbart synes forskbare.Men vi så også at man allerede nå har behov for videre gjennomtenking og planlegging av prosjektene ut fra betanddelene i Modellbeskrivelsen, og de intgerne relasjonene mellom dem.

Her er de prosjekttankene som kom fram: -- Deleuze's tankning av tegn, knyttet til utvalgt materiale av vitnesbyrdlitteratur, med sikte på i vinne innsikt i antropologiske grunnvilkår. -- Utvalgt materiale fra Paul Austers forfatterskap i narrativt- og postmoderne-teoretisk belysning, gjerne knyttet til problemområdet lesningens glede eller lyst. -- Et prosjekt 'Mot fredens retorikk' med undersøkelse av hvordan det narrative feltet fungerer i konflikter, hvordan narrativer føder konflikter, og konflikter narrativer, herunder en undersøkelse av hvordan litteratur, narrativer og narrativ teori står i forhold til fredsforskningsvirksomhet; materialet er foreløpig uavklart. -- Forholdet mellom litteratur og filosofi belyst gjennom et studium av George Eliots Silas Marner opp mot deler av Nietzsches tenkning. -- Under emnet litterær antropologi et studium av hermeneutiske prosesser i lesningen av selvbiografisk (innrettet) skjønnlitteratur, f.eks. Axel Jensens Ikaros og Frobenius' Teori og praksis; bl.a. Wolfgang Isers og Paul Ricoeurs tenkning som teoretisk ramme. -- Et teoretisk innrettet prosjekt om et problemfelt i litteraturteorien om verket som tenkning og at det figurativt og tropologisk kan studeres både med aksept og under skepsis.

-- Arbeidsoppgaver: -- Innen onsdag 18/1 kl 20.00 leverer hver av de tre gruppene inn et utkast til analyse av enten Hamsuns eller Brekkes tekst fra Kompendiet. Oppg.formulering: "Gi en kort analytisk skisse av ... (med vekt på de mest framtredende trekk og på kompositoriske særdrag)". Anbefalt oppgaveløsningsstruktur/komposisjon for denne typen oppgave, som dere kjenner fra tidligere: Innledning; Problemstilling(er); Hoved/Argumentasjonsdel; Konklusjon med tilbakeblikk og sluttformulering. Min. 2-3 sider, maks. 4-5. Alltid dobbelt linjeavstand. - Overfør dokumentene som attachments til seminarleders e-postadresse, og de legges så ut på nettsiden til felles gjennomlesning, refleksjon og kommentarforberedelse. Alle deltakerne leser hvert av arbeidene, som så medbringes av kursleder i papirversjon for diskusjon i seminaret torsdag førstkommende 19/1.

-- Begynn gjennomlesningen av de 19 tidligere prosjektbeskrivelsene; på torsdag deler vi dem på gruppene for forberedelse av kritiske kommentarer til neste møte, tirsdag om en uke.

-- Tenk igjennom hvilke av de større litterære verkene dere vil skrive gruppevise analyseutkast av (Stendhal, Dorrestein, Ugresic, Wilder, Andersson).

-- Begynn å øve dere i å skrive prosjektbeskrivelse (pb) av de tankene dere i dag allerede har framsatt om ønsket mastergradsprosjekt.

-- Husk å møte opp til innføring i Universitetsbiblioteket ved univ.bibl. Ellen Solvik før seminarmøtet vårt 12.15 torsdag, dvs. fra 10.15-12.00; frammøte i desken UBB.

Vi ses torsdag 12.15.

 

 

Torsdag 19/1

-- Før dagens møte deltok studentene i univ.bibl. Ellen Solviks kurs ved UBB.

-- Seminarsamlingen deretter bestod i drøfting av de tre innleverte utkastene til analyse, ett av Brekkes dikt "Der alle stier taper seg", to av Hamsuns kortprosatekst "Hemmelig ve". Etter kommentarene til analyseutkastene, behandlet seminaret så ytterligere analytisk de litterære tekstene.

Analyseutkastene: Samtalen fikk satt fokus på de tre oppgavenes overordnete komposisjon og struktur, hvor oppgave-bestanddelene i alle tre tilfellene fint kunne gjenkjennes som den gjengse analyseoppgavens "logiske" og ideelle formelementer: Innledning, Problemstillingsdel, Hoved/Argumentasjonsdel, og Konklusjon med oppsummerende tilbakeblikk. Enkelte detaljer ved de analytiske frambringelsene ble det også tid til å dvele ved, i relasjon til den analytiske diskusjonen vi samtidig rimeligvis måtte inn i og samtidig holdt gående om de litterære tekstene i seminaret. - Det var tre - selvsagt korte - men svært gode besvarelser som var levert. Bare et par steder var det mindre uklarheter i overgangene mellom det enkelt-bestanddelene består av og legger til rette for, og den påfølgende bestanddelen (særlig mellom Problemstilling og Argumentasjonsdel). Det fantes også et par terminologiske/begrepsmessige uklarheter. Gledelig tydelig fikk vi eksempler på hvordan Innledningssekvensen og diskursen i den - selve innledningsgrepet - kan variere, og i disse tilfellene var klart forskjellige fra hverandre (in medias res med sentralt tekst-sitat (à la Auerbach), hhv. kort forfatterskaps- og verk-omtale og tekstens innplassering dér, hhv. kort innledende skisse av teksten under analyse, som springbrett over til problemstillingssekvensen. I Argumentasjons/hoveddel var det trass i det korte omfanget hentet inn vesentlig empiri fra tekstene til argumentative løsninger av problemstillingene i hvert enkelt tilfelle. De tre analyseutkastene hadde også god språkføring, og gav fine eksempler på egen stemme, egen diskurs, noe som også er en fin kvalitet i oppgavebesvarelser. Enkelte følte det som "spooky" at egen analyseoppgaveløsning faktisk lot seg analysere kompositorisk og vitenskapelig-rasjonelt på denne måten - uten at det nødvendigvis har vært et helt bevisst valg å tenke i og skrive langs oppgavebesvarelsens gjengse kompositoriske mønster. Slikt kan være emne for en mer filosofisk og spørrende undersøkelse, kanskje, og vil være interessant å undersøke bl.a. ut fra spørsmålet om realiseringen av slike kompositoriske mønster kan være en antropologisk konstant, et kulturelt innsosialisert mønster i vår del av verden, eller en glemt, men operativ lærdom fra vårt utdannings- og vitenskapelige miljø - eller enda noe annet. Det vesentligste er at vi kjenner oppgaveløsningens kompositoriske trekk, og framfor alt at de faktisk fungerer, understøtter tenkningen vår, og frambringer det vi kaller kunnskap.

-- Seminarmøtet diskuterte så - i en forlengelse og en ytterligere bevisstgjøring av besvarelsenes analytiske frambringelser - også de to korte, litterære tekstene. Vi var enige om at de begge er modernistisk litteratur, og at de begge på ett nivå er klart selvreferensielle, selvrefleksive, såpass sterkt at de kan sies å være metalitterære: de reflekterer over den kunstneriske frambringelsen, åpner for spørsmålene om hvor litteraturen kommer fra, og om hvilken rolle den spiller i menneskets eksistensielle (eller "fenomenale") liv. Diktet og kortprosateksten, så vi, åpner også den merkelige analyse- og fortolkningsklemmen for oss som lesere - og fanger oss i den, i det både spillende/lekende, men også noen ganger beklemmende og utveisløse møtet med og grepet fra litteraturens paradokser/paradoksalitet, det enkelte kaller dens gåtepreg. Samtidig blir vi gjennom møtet med disse paradoksene også stilt overfor det problemet som det er å skulle håndtere oppløsning, undergravning og flertydighet under et rasjonelt-vitenskapelig samlende og overbevisende grep, sikret av innhentelsen av kontrollerbar empiri fra tekstene vi leser.

Noen flere kommentarer, dels også ut over det vi fikk plass til under møtet:

-- I den analytiske diskusjonen av diktet "Der alle stier taper seg" vektla vi slike komponenter som: modernistiske trekk, og dikt fra diktsamling skrevet inn i mytestruktur og motiver fra Odysséen og andre antikke tekster (vi dvelte bl.a. en del ved parallellene til sekvensen om forholdet mellom den eksistensielle menneskeverdenen og dens utside representert gjennom sirenenes sang). Videre fokuserte vi formale særtrekk som tegnsetting, vers- og ord-formgivning, versende-trykk, lyd- og assonansfenomener, eksistens-, identitets-, negativitets- og kunst/ner-problematikk i det motiviske og tematiske, og vi så på diktets temporale struktur og deretter: det temporalt-sekvensielle sammenbruddet. Også det topografiske (særlig: indre/ytre) sammenbruddet/grenseopphevingen ble berørt (det øde, skoddefylte landskapet, som blir både ytre og indre, eller ingen av delene). Vi festet oss videre ved den i utgangspunktet klart avstandsetablerende gesten i denne lyrikken: gjennom et lyrisk han (ikke et jeg), gjennom den reflekterende syntaksen (spørsmål, og til slutt utropsskrikende, desperate utspørringer, som likevel ikke gies svar: på ny en grenseoppheving). Dette koplet vi med vår innhenting av empiriske eksempler fra diktet på en påtakelig subjektoppløsning og kroppsavlemming (særlig gjennom det inverterte forholdet mellom instrumentell eller fenomenal vilje (hånd) og gjenstand (stein), og tilsvarende i menneskelig kunstnerisk fokusert og utførende klaverspill versus opphevet intensjonalitet/fenomenalitet, opphevet skapelses- og utførelsesinstans, med bare løsrevne hender tilbake. Motiver fra forholdet mellom menneskelighet og dyriskhet ble hentet inn til sammenlesning med dette, og endelig: den metapoetiske/metakunstneriske problematikken stod dermed klarere for oss - den problematikkken hvor spørsmålet om fenomenal, intensjonal originalitet og skaping stilles krasst overfor innbruddet av avfenomenologisert, avintensjonalisert lånt/brukt/reprodusert, subjektoppløst resirkulering av noe nærmest u-menneskelig. (Denne dimensjonen berørtes i Hamsun-lesningen også, og ble i tilfellet Brekke understøttende belagt med biografisk materiale fra Händels liv og virke). Vi kretset stadig om det påtakelige assonantiske og tematisk-innholdsmessige sentrumet i diktet som ligger i sammen- og motstillingen av hender/hendene : Händel, samt i det emfatiske 'knasende'; desorienteringen og tilnærmelsen til den nærmest totale, avhumaniserte negasjon, osv. osv. Ett av diktets markante paradokser ble også berørt spesielt, og ville kunne utdypes i mer utbygde analyser: forholdet mellom den her framanalyserte avhumaniseringen og subjektoppløsningen, og på den andre siden den likevel gjennomførte kunstneriske formingsviljen og komposisjonen som diktet dog samtidig eier.

-- I "Hemmelig ve" fokuserte vi gjennomgående på alle nivåer på gåtepreget, motsetningene, kontrastene - paradoksene - som springer en i øyet. Dette viste seg å være en fruktbar innfallsvinkel til en kontrast-orientert analyse av flere nivår (og vi stiltes stadig overfor problemet: fungerer de sammenvirkende? eller fungerer de - også som nivåer - serielt eller sekvensielt repetitivt? jfr. rom/linje, spatialitet/temporalitet, meningsfull totalitet/ustoppelig formspråklig forløp): Vi berørte narrativt handlingsnivå, fortellekode, karakterisering, interpersonale relasjoner, ulike realitetsplan, modernitetsmarkørene, komposisjonen, de temporale nivåene, de to repetisjonsformene som bl.a. dukker opp i hhv. den serielle møte-strukturen og i den kompositoriske rammen, forholdet mellom fortelle-jeg'ets utspenning mellom (forsøket på) rasjonell forståelse og kontroll på den ene siden, og irrasjonalitet og fortvilende menings- og hjemløshet på den andre (denne motsetningen knyttes til forholdet ramme/midtdel)), de gjennomgående motivene og enkeltmotiver (så som den berømte antikke, hollandske kaffekannen av messing), så vel som dobbeltgjenger-, Hochstapler-, og den metalitterære (kunst/ner-drøftende) problematikken. Sågar tittelen, som underfundig og ironisk blander smerte med lengsel og begjær, kunne leses som nok et nivå i denne litterære strukturen. Hovedstrukturen og -komposisjonen kunne som empiri analyseres, men vi kunne også på flere analysenivåer lese fram undergravninger og/eller ironi i relasjon til førstnevnte; noe som igjen i sprekkene i denne kompleksiteten gjorde en del fortolkningsretninger mulige. Vi lot oss som argumenterende lesere stadig stilles ansikt til ansikt med tilsvarende problematikk: helhetlig, kontrollert mening versus utsatthet for stadig nye paradoksale vendinger. Deretter avprøvde vi også noen interpretative / fortolkningsmessige føringer, dvs. ut over det strengt analytiske, f.eks. i retning av en psykoanalytisk lesemåte, relatert til så vel hovedperson, som kunstner og kunstverk (bl.a. i retning forholdet mellom begjær og smerte; kontrollerende handlingsvilje og sår, skade, lemlestelse; og liv(sdrift) og død(sdrift)).

Husk alltid litteraturvitenskapelig å sikre de interpretative sporene som dere velger, godt og klart i den framskrevne analysen av tekstens empiriske bestanddeler, enten disse er paradoksale eller ei. Her er strukturene paradoksale på de fleste analysenivåene i det empiriske matierialet. Da kan oppgaven kjennes enda mer krevende og utfordrende. I dette tilfellet er empirien endog ekstremt paradoksal; når vi skal analysere den (som vi gjorde ganske detaljert, men likevel med hovedvekt på de kompositorisk mest framtredende trekkene), er det like fullt vårt problem og vår oppgave å gi et rasjonelt framstilt og kontrollerbart/etterprøvbart bilde av den, det vil si: vi må framskrive den i vår analytiske litteraturvitenskapelige analyseform som en (slags) helhet som vi (må) mene(r) å ha et grep om - sagt på en annen måte: vi må godta paradoksene, ta dem inn over oss, "leve i/med" dem - og samtidig gi dem en for oss selv og andre tilgjengelig og forståelig form. I denne motsetningsfylte virksomheten støter stundom analyse og interpretasjon mot hverandre eller går over i hverandre. Det er viktig så langt som mulig først å sikre analysen i tekstens empiri, før interpretasjonen får ta av, og før den kommer i fare for å sveve uten empirisk fundament. - Som flere var inne på - denne teksten dreier seg også - og til de grader - om forståelsens og fortolkningens problematikk. På det feltet kan man stundom møte seg selv i døren.

-- Arbeidsoppgaver framover: -- Etter en arbeidsuke uten undervisning, treffes vi igjen til seminarmøte tirsdag 31/1 kl 9.15.

-- Til tirsdag 31/1 forbereder gruppene seg på korte muntlige kommentarer til 3 prosjektbeskrivelser hver (sa jeg..). Analyser dem på bakgrunn av Modellbeskrivelsens bestanddeler. Det siste står ved lag. Men siden de første i hver bunke nedenfor er veldig/relativt korte, ber jeg dere likevel være vennlige og lese/forberede korte kommentarinnlegg til 4 pb'er hver. Sorry, don't kill me! - men jeg tror og mener det skulle være overkommelig. 'Løs jakke' på innleggene, ingen big deal, stikkord i marg/på et ark er tilstrekkelig.

Gruppe 1 arbeider med: "Dikter og storby" - "Luso-afrikansk litteratur" - "Anskuelsens akvarium" - "Populärmusik från Vittula".

Gruppe 2 arbeider med: "Oversettelsens problem" - "Jon Fosses dramatiske tekster" - "Schizofreni og paranoia i Duras' MC" - "Støy og stemmer - bilete av bilete".

Gruppe 3 arbeider med: "Individ og samfunn i litteraturen" - "Oppdagerlitteratur, reiselitteratur og reiser i litteraturen" - "Den poetiske nyroman" - Den uten tittel om moderne dramatikk: Sarraute/Kane.

 

-- Til onsdag 1/2 kl 18.00 sender dere over som attachments et individuelt Utkast til analyse av Raymond Carver, 'Are you a doctor?' (lengde: 7-8 s. eller om dere vil: mer; igjen med vekt på kompositoriske trekk og de bestanddeler som springer dere i øynene). De legges da på nett for gjennomlesning, utdeles torsdagen i papirversjon, og vi kommenterer dem i seminaret - samt i indivuell veiledning, som vi avtaler torsdag.

 

-- Til torsdag 2/2 forbereder gruppene korte muntlige innledninger med kommentarer til Kompendiets innledningskapitler fra ferdige avhandlinger, slik fordelt:

Gruppe 1 arbeider med "Jakten på orden".

Gruppe 2 arbeider med "GJ og dannelsen" - "Den indre fienden".

Gruppe 3 arbeider med "'Fortelling' og 'skriving'".

Seminarleder innleder om "Tekst i bilder - bilder i språk".

 

-- Fordeling av hovedverker på skriftlig analysearbeid i gruppene (vi avtaler innleveringsdag og seminardag for kommentarer senere):

Gruppe 1 - Renate Dorrestein, A Heart of Stone.

Gruppe 2 - Dubravka Ugresic, The Culture of Lies.

Gruppe 3 - Stendhal, The Red and the Black.

 

-- Prøv også å arbeide med å skrive utkast til egen prosjektbeskrivelse, innimellom, underveis, når dere får idéer. Dag for første pb-innlevering avtaler vi også når vi treffes igjen.

Vi ses tirsdag 31/1 9.15.

 

Tirsdag 31/1

Seminarmøtet lyttet til to av gruppenes framleggelser - kritiske kommentarer til 8 av de utarbeidete prosjektbeskrivelsene (Gr. 1 og Gr. 2, de om Dikter og storby, Luso-afr. litt, Ulven, Niemi, Oversettelse, Fosse, Schiz/para i Duras, DeLillo). (De øvrige fire (Gr. 3s framleggelse,) pluss et par-tre av de resterende i mappen (ved sem.leder), skal vi avtale tid for senere.) - Det var svært gode lesninger av pb'ene som ble lagt fram, med klart kritisk blikk for bestanddelene, deres innbyrdes relasjoner, og med klare og begrunnete synspunkter på godt og mindre godt i dem. Godt jobbet, over hele linjen! - Med kontinuerlig sideblikk til Modell-beskrivelsen identifiserte vi innholdselementer og kompositoriske faktorer, og studerte forholdene mellom dem, noe som ga eksempler både på hvordan den enkelte pb reflekterte tenkning, og på hvordan pb'en la til rette for tenkning i prosjektene. Motiveringspartiene viste seg, ut over å være basert på 'interesse' eller engasjement for emne og materiale, også å kunne være dominert av litteraturvitenskapelige nødvendigheter på den ene siden, og på personlige, generasjonsmessige og erfaringsmessige sammenhenger. - Vi så flere eksempler på misforhold, eller ikke tilstrekkelig langt nok tenkt forhold, mellom emne, materiale, problemstillinger, og mellom disse og teoretisk ramme. Vi så også eksempler på avgrensningsproblemer, på et par slørete problemfokus, og - som sagt - eksempler på svak gjennomtenkning av hvilket emne arbeidet med problemløsninger på materialet skulle foregå innenfor. - Noen pb'er ga fine eksempler på hvordan arbeid med egen diskurs og skrivegrep fører inn i prosjektet, og på hvordan skribenten henvendt og myndig viser rundt i problemorienteringen. - Vi så eksempler på uklart problemstillingsfokus også av den typen hvor pst'er mer eller mindre blir ramset opp, uten indre sammenheng med hverandre (emne, emne!), osv. - Samtidig studerte vi i dag også en tre-fire riktig gode og gjennomtenkte pb'er, og begrunnet hvorfor de fungerer, og hva som er godt med dem - alt sammen ting vi har vært innom "teoretisk" om pb'er i kurset. - Alt i alt, godt arbeid, god forståelse av problematikken - og: hent med dere denne innsikten inn i arbeidet med egen pb. - Dette ble ikke kommentert, men dere kan merke dere: Noen ganger oppstår spørsmål om originalspråk og norske oversettelser - hva skal man basere sitt masteroppgavearbeid på? - Når man har formell utdannelse i eller behersker et fremmedspråk godt, arbeider man i masteroppgaven med litterære verker på originalspråket. I prosjekter om fremmedspråklig litteratur/verk er det også viktig at man kan ha tilgang til den vesentligste forskningen om dem på det språket/de språkene denne foreligger. I de tilfeller man arbeider med litteratur på fremmedspråk som er relativt lite kjente i Norge, oversetter man gjerne sitater i fotnoter. - Når det gjelder tekstutgaver, er det standard å benytte den sist redigerte/utgitte; finner man vesentlige skjevheter eller uetterretteligheter i disse, gjengir man der det er nødvendig den tekstvariant (tidligere utgitt, eller ved fremmedspråk noen ganger i egen oversettelse) man anser for den beste eller mest dekkende, med kommentar i hovedtekst eller i note om dette. - Flere uttrykte at det ved vårt studium av tidligere pb'er til og i dag, relativt lett kunne pekes på styrker og svakheter, og at det tilsvarende ikke var vanskelig å forholde seg akademisk kritisk til dem. - Vi fortsetter som nevnt utover i seminaret - etter nærmere avtale - med blikk på flere pb'er fra mappen.

-- Arbeidsoppgaver framover: -- Vi justerer igjen litt på framdriftplanen: Til i morgen onsdag 1/2 kl 18.00 oversender dere individuelle attachments med den enkeltes analyse av Carvers novelle. Disse legges så på nett, leses og - gjennom medbrakt papirversjon - diskuteres i seminaret torsdag 2/2. - På torsdag 2/2 brukes seminarets annen del til Gr. 3's framleggelse av deres kritiske synspunkter på de fire resterende pb'ene. - Til mandag 6/2 kl 18.00 sender dere individuelle attachments av deres første utkast (2-3- sider om ikke mer) til egen pb. - Vi ses torsdag.

 

 

Torsdag 2/2

 -- Dagens seminar gikk først med til Gruppe 3's kommentarer til de resterende pb'ene fra Minikompendiet: Individ og samfunn; Oppdager/reiselitt.; Mod. dramatikk; og Den poetiske nyromanen. Gode og relevante synspunkter kom fram, de ble i det sstore og hele delt av deltakerne i plenum. Det er i det hele tatt et inntrykk som har festet seg nå at seminardeltakerne behersker godt analyseevnen overfor bestanddeler og deres gjensidige relasjoner i pb'ene. Godt jobbet.

-- Deretter brukte vi seminarmøtet til allmenne kommentarer til de innleverte Carver-analysene, og til fortsettelse gjennom diskusjon i fellesskapet av et muntlig, utbygget utkast til analyse av Carvers novelle "Are you a doctor?", på basis av og ut over de innleverte besvarelsene. Seminarleder innledet, og seminarfellesskapet fulgte opp.

Seminarleder berømmet de innleverte besvarelsene, og framholdt at de med bakgrunn i den korte tenke- og skrivetiden dere har hatt til disposisjon, stort sett er gode på gjengs komposisjon (innledn., problemstill., arg./hoveddel, konklusjon), er gode på framlesning av empiri (mange gode, og relevante deltaljobservasjoner). Problemstillingsviljen, og ikke minst engasjementet, er gode over hele linjen. Og alle skriver ganske godt. Besvarelsene viste seg å være ulike i perspektivering og tekstlig analysenivå; flere besvarelser rommet imidlertid også mange felles observasjoner. -- Seminarleder ga i en runde generelle enkeltkommentarer til alle besvarelsene, i form av gruppeveiledning. For diskusjon av nærmere detaljer kan det avtales ind. treffetid med seminarleder. -- Det ble pekt på tre punkter som det ble anmodet om ytterligere refleksjon over i forbindelse med denne typen analyseoppgaver: 1) Parafrase-problemet; 2) Huske på å gjennomføre den tilbakeskuende oppsummeringen i konklusjonen (hva var problemstillingen(e), hva ble gjort og på hvilken måte for å løse pst'en, ble den løst eller måtte analysen gå en alternativ retning, osv.; og sammen med dette: har besvarelsen 'sporet av' i forhold til oppsatte pst'er og evt. hypoteser, er det i innføringen av stadig ny empiri tatt hensyn til den argumentative hovedretningen eller melder parafrasen seg igjen, osv.); 3) 'Alternativ' analytisk diskurs.

Når det gjelder problemet parafrase, kan dere alltid gå ut fra at deres lesere kjenner den litterære teksten som er oppe til analyse. Av den grunn alene er omfattende parafrase unødvendig. Men uansett må den enkelte dog finne en vei inn i teksten og ut igjen: for å hente fram de empiriske funnene som vil komme til å spille en rolle i analysen i fortsettelsen; det sier seg selv. Dette er en balanse som krever øvelse (bl.a. derfor arbeider vi med slike analyser i seminaret); ha dette i bakhodet når dere arbeider. Seminaret fokuserte på at problemet parafrase vil bli borte av seg selv når man a) ordner analysearbeidet sitt i forhold til et indre, forestilt skjema av en teksts ulike nivåer sammen med en forestilling om at oppgaven består i å vise hvordan empirien på disse nivåene intensjonalt fungerer, spiller sammen i retning en samlende semantikk, en tematikk (tekstintensjonalitet); og når man b) setter seg fore i egen skrift å velge seg et argumentativt og diskursivt grep som kan framarbeide og formidle en slik sammenheng. Som nevnt ovenfor, vil konsentrasjon i konklusjonsdelen også kunne bidra til å bevisstgjøre om parafrase har fått urettmessig plass, blitt fyllstoff el.likn.

Konklusjons-sekvensen - uansett omfang og lengde - er en viktig del av analyseoppgaven. Den trenger ikke være lang, men den bør være med; den har viktige funksjoner (se ovenfor).

'Alternativ' diskurs: Hovedrådet er å skrive best mulig sakprosa som ens akademiske diskurs. Ogsdå i en slik kan man bygge inn ledemotivver og foreta diskursive grep uten å komme i vanakeligheter av begrepsmessig art eller hva angår stringens og klarhet. Den som vil eksperimentere med mer kunstferdig utpreget prosa, bør være trygg på sine evner i den retning; når slikt fungerer, kan det fungere godt. - Det som er er sagt, er uten adresse til dialog-partiene i en av oppgavebesvarelsene i kurset; med bedre tid og noe mer bearbeidelse vil dette kunne fungere.

-- De innleverte besvarelsene er gode, alle sammen. Enkeltkommentarer er gitt overnfor. Her, nedenfor, følger et sammendrag av mulige retningslinjer, men ikke en fyllestgjørende analyse, for hvordan det kan tenkes og arbeides i et 'assignment' om Carvers tekst - det hele basert på sammenskrivning av synspunkter som er kommet fram i 301 de siste par-tre semesterene, fra studerende så vel som fra seminarlederhold. Muligvis kan det gi rom for ytterligere refleksjon:

-- Ved lesningen av Raymond Carvers novelle, blir man slått av og kan forfølge tekstens "gåtepreg" hva angår personenes karakteriseringer og egenskaper, motsetningene mellom tale og utført handling, og mellom tale og tale sågar. Videre har mange festet seg ved Carvers såkalte minimalisme, og har forfulgt et kort riss av handling eller en presentasjon av teksten med vekt på hvor lite informasjon som blir gitt, og at man dermed blir 'forvirret' eller - knyttet til analysen - må fortolke relativt raskt og relativt sterkt. Slike handlings-, innholds- og person/karaktermessige paradokser har de fleste vært opptatt av. Det må understrekes at dette er elementer på et relativt innholdsnært plan - dét alene er oftest ikke tilstrekkelig, selv om motivisk/tematisk forskning er fullt relevant (også dén gir formtrekk så å si av seg selv). Og på vårt fagfelt bør man også tenke som så at om man i første omgang blir slått av "mangel på informasjon", så kan et slikt O/null-element være formalt og tematisk (betydningsbærende) viktig i en annen sammenheng. ("Fravær av tegn er også et tegn.")

-- I noen grad er det ut over dette hos noen også blitt lagt vekt på en rudimentær fortellekode-analyse. Mange har forsøkt å arbeide fram en analyse av den estetiske strukturen i motiv- og billedspråket, og hvordan dette blir formidlet til leseren; det er bra, men det er vanskelig å gripe over alt, og å få alt til å 'henge sammen'. Komposisjonsanalyse av novellen har det vært gode tilløp til. -- I seminaret har vi forsøkt - etter innlednings- og problemstillingsfasen - å antyde en rudimentær analyse med vekt på at novelleteksten i utgangspunktet må leses som en potensielt helhetlig estetisk struktur med et gjennom-formet "språk" på hvert mulig analytisk tilgjengelige nivå - og samlet sett: Dét innebærer da at komponentene man blir slått av og merker seg (cf. litteraritet, poetisk språk; og det å bli 'arrestert' i leseforløpet), på hvert enkelt tekstnivå må analyseres med henblikk på funksjon, og ikke bare etterspores eller konstateres. Med utgangspunkt i dette, har vi også tatt opp tanken om å lese teksten med vekt ikke bare på innholdsmessige paradokser, men også som en mulig paradoksal kontrast-struktur, med vekt på ytterpunktene paradoks vs. helhet, på disse nivåene:

komposisjon, fortellekode, motiv/bildestruktur (med ledemotiver), fortellers forhold til h.person hhv. til andre personer, temporale nivåer, tittel, og endelig en sammenfatting av enkeltresultatene med vekt på en mulig overordnet tematikk .

Her har vi vektlagt eksistensiell identitetsproblematikk knyttet til begjær og avmakt, og derutover en videre utbygging av dette med en ytterligere utdypning av blikk-motivene, som får betydning for tekstens instanser fra innerst til ytterst, og helt ut til leseren (helhet/kontroll vs. destruktivt/dekonstruerende 'gaze', og da altså med gyldighet for så vel hovedperson, som forteller, som verkstruktur, som for leser(blikk)).

Slik sett kan novellen leses som en (re)initerings-, erkjennelsesfokusert fortelling: Den kan sies å vekte aksepten av ansvaret for egen eksistens og identitet, ens kritiske sanseevne, refleksjon og vurderende ettertanke, samtidig som den vekter det stadig mulige innbruddet av det andre/Den Andre som åpning, utfordring eller som farefull utslettelsesmakt - da med understrekning (særlig med referanse til h.personens (gjen)våknende selvforståelse og handlingsevne) av den performative prosessen og dynamikken som teksten besitter.

Noe av de viktigiste med det som det her pekes på, er ikke en analyse som nødvendigvis går i denne, antydete retningen; det viktigste er å spørre etter en potensiell helhet og påvise/framheve funksjoner i den estetiske strukturen, som dog kan innbefatte paradoksale, 'uforståelige' elementer på ett nivå - men om uforenlige elementer på ett nivå knytter seg til tilsvarende på andre nivå, er mangelen på sammenheng samtidig en sammenheng, som da gir grunnlag for (semantisk) meningsanalyse i en annen dimensjon.

-- Nå i noe større detalj: Man kan trekke inn Goethes novelledefinisjon ('eine sich ereignete, unerhörte Begebenheit'), og relatere denne til Jakobsons forståelse av poetisk språk - forløpsakse med nærhetsrelasjoner; systemakse med likhet/forskjellsrelasjoner, og overlagringen av disse. Det ligger til grunn for den videre analysen at vi etterspør funksjonen av enkeltkomponentene innenfor hvert av de berørte analytiske nivåene, og ikke minst viktig: funksjonen til hvert analysert nivå i forhold til de andre/til helheten. Disse stikkordene kan sannsynligvis sammenfattende gis som følger: Novelletekstens ulike nivå arbeider i retning av både å framvise noe som framstår som lukket, låst, sluttet om og i seg selv, og å framvise noe/dette som kan dynamiseres, åpnes, komme i bevegelse, flyt, forandres, møtes med og innlemme annet (dette vil, med motivisk-tematisk og verdimessig investering, gjelde nivåene både for komposisjon, fortellekode, billedstruktur, tittel, osv.)

En foreløpig uvant begivenhet i oppringningen, samt novellens topp- og vendepunkt - den andre uvante begivenheten - i kysset, og den kompositoriske utformningen rundt disse aksene, kan fokuseres. I dette kan også analepsenes betydning lyssettes. Videre bør fortellekoden vektlegges (3. persons autoral, alltvitende, med personal farging eller fokalisering i retning Breit, men med ett mulig, åpnende, grenseoverskridende unntak som involverer minst tre instanser: fortelleren, Breit, og Holt - og et fjerde: leseren(s)), og de funksjoner og effekter denne fortellekoden har i forhold til karakterframstilling og mulig tematikk, dens konsekvenser i forhold til forståelsen av interpersonale relasjoner, og altså for hvor blikket vårt fokuseres og så gis mulighetsvilkår for å utvides åpnende.

Vi kan videre behandle nivået for motiver og bilder, enkeltstående, repeterte/lede-, symboler med semantisk kraft (speil, nøkler, dør/terskler, hatt, sigar, såpevask, neglerens, speilblikk, fotmassasje, gester, spørsmålet om 'å komme', tevann/koking, "skjelvende" ekstremiteter, tanken på mannen, osv. - i denne novellen løper nok noen av dem suksessivt, men de fleste her nevnte fungerer ikke bare ved nærhet, men framfor alt ved likhets/forskjellsrelasjoner, og danner slik et billedsystem i teksten som kan framanalyseres, og som det videre kan argumenteres tolkningsmessig for. De kan ikke overses).

Det kan også fokuseres på karakterer og karakterisering, inkl. framstilte bipersoner, mannen, jentungen, gutten, og deres blikk. Man kan dvele ved novellens tittel, og det så vel konkrete som metaforisk utvidete spørsmålet om sykdom og helbredelse, mao. både konkret og i relasjon til en moderne eksistens. Og man kan rette seg mot et sentralt og repetert motiv - hjertet - med semantiske utløpere i retning (dårlig) fysikk og en 'sen' begjærs-, forelskelses-, eller kjærlighetsdimensjon, kanskje omsorg, og endelig i tilknytning til øvrige elementer: hjertets dimensjon av frykt, beven, og angst.

-- I det sammenfattende tilbakeblikket på disse nivåene kan man til slutt nærme seg novellens tematikk: identitetsproblemet, kommunikasjonsproblemet, den eksistensielle problematikken inkl. ensomheten, en tilknyttet alderdomsproblematikk, en makt- og kjønnsrelasjonstematikk med vekslinger i over- og underordning, en sosial tematikk, og overordnet: en eksistensiell bevisstgjøringstematikk (der Arnold Breit åpenbart har erfart og (endelig) blitt i stand til å reflektere kritisk over sitt ellers fastfrosne forhold til sitt liv og levemåte, sin reisende og alkoholiserte kone, hva hun sier til ham, hvordan hun behandler ham, hvordan han behandler seg selv, osv.). Hovedpersonen kan hevdes å ha gjennomgått en (re-)initierings og erkjennelsesprosess, der han mot slutten antydningsvis erkjenner ansvaret for egen eksistens og identitet, får etablert en kritisk sanseevne, og settes i stand til refleksjon og vurderende ettertanke - brutt ut av ellers innestengende, lukkete, i flere betydninger selv-relaterte sammenhenger. Han blir også i stand til å erkjenne betydningen av at eksistensen åpner for innbruddet av 'det andre' (som kan skremme og frastøte, men også (nå) kan tas imot og integreres som produktivt, skapende alternativ). En våknende og ny selvforståelse blir gitt mulighetsvilkår.

-- Arbeidsoppgaver: Til mandag 6/2 innen kl 18.00: Oversendelse av det første individuelle utkastet til egen pb (trenger ikke være langt). Legges på nett til gjennomlesning på forhånd. -- Forberede i arbeidgruppene til tirsdag 7/2: korte muntlige, kritiske kommentarer til innledningene fra alt skrevne hoved/masteroppgaver.

Tirsdag 7/2 kl 9.15-12.00: Vi bruker seminarmøtet til to ting:

Diskusjon av de innleverte egne pb-utkastene (som deles ut i papirutskrift), og gruppevise korte innledninger om og diskusjon av de fem innledningskapitlene fra skrevne hovedoppgaver (i kompendiet). - Vi ses tirsdag.

 

Tirsdag 7/2

 -- Første delen av seminarsamlingen brukte vi i dag til å lytte til arbeidsgruppenes kritiske kommentarer til og innledninger til diskusjon om de fem innledningskapitlene til allerede skrevne hoved/masteroppgaver. Alle innleggene - og diskusjonene som fulgte - var svært gode; de hadde mange gode observasjoner, og evnet tydelig å skille relevant fra mindre relevant, godt fra dårlig. Vi dvelte bl.a. ved følgende hovedpunkter: -- Flere innledninger hadde i tilnærmingen innbakt en tenkning i relasjon til de viktigste punktene i prosjektbeskrivelses-modellen, denne ble også understreket som et godt arbeidsredskap til å få grep om innledningene. I flere tilfeller fungerer dette greit, men i et par tilfeller blir pb-modellen for rigid: En ser at innledningskapitlene - som jo for de flestes vedkommende er skrevet til slutt, etter ferdig forsket og skrevet masteroppgave, og som da har svært mye stoff og spesifikt egne momenter å skulle innlede til - ikke alltid kan jamføres med pb'ens nødvendigvis noe mer rigide form; men: i flere tilfeller fungerer dette, også. - Vi så at emnets, materialets og problemstillingens beskaffenheter - i relasjon til de isolert leste innledningkapitlene - i de enkelte tilfellene faktisk gir oss noe variable forståelses- og vurderingskriterier: Der man i ett tilfelle forlanger strammere begrepsavklaring, metodisk refleksjon, teoretisk rammeangivelse, klarere valg mellom analytisk/anvendt og teoretisk fokus, høyere bevissthet om avgrensningens nødvendighet og grenser, osv. i innledningen, der vil man i et annet tilfelle akseptere tøyeligere normer. Hvorfor? Jo, f.eks. fordi emnet er nytt/uvant, materialet krever det, veien gås for første gang, det nødvendige kunnskapsreservoarets kompleksitet og/eller omfang nødvendiggjør det, o.likn. -- Diskusjonen vår avga også innsikter i at en masteroppgave, og her: t.o.m. bare dens innledningskapittel, ved siden av eller midt inne i den nødvendige 'akademiske prosa' også evner å gi (gledelig) spillerom for en/ens egen stemme, ens 'diskurs': Noen ganger skjer dette (akseptert) 'essayistisk' uten å gå ut over rimelige rammer for språkføring som skal deles med andre om et emne, et materiale, en problemstilling og forsøket på dens løsning - og noen ganger inntreffer det med andre valører og likevel klart innenfor den aksepterte m-oppgave-prosaen. Det kan skje problematiserende selvrefleksivt der dét er nødvendig, og ellers: horisontåpnende, kritisk utprøvende, undrende, leservennlig inviterende (uten at det blir til platt frieri). -- Men også (og nå på den negative siden) så vi eksempler på at diskursene kan fungere snevert overfokuserende, pompøst, arrogant, ensidig vinklende, og urimelig ekskluderende, altfor 'innforstått' eller 'menighets-orientert', leser-avvisende - blant flere andre mulige diskursive nyanser. -- En av de viktigste innsiktene fra diskusjonen er at det er helt fundamentalt i masteroppgave-arbeidet å skrive straight ut fra en selv om det man vil (man må altså helt klart 'ville' noe, være prosjekt-rettet: det at man bør erfare lyst til å gjennomføre ens prosjekt, at man bør ville ta grep om et stoff og vise hva en i forskningen har funnet ut om det), og skrive tilsvarende om det som er problemene i arbeidet, som man ikke må gå utenom, men drøfte og forsøke å løse. Man må også være rimelig trygg på at bagen man bærer på ikke revner, og at den er vanntett. Listen må legges både akademisk og diskursivt etter dét. Har man denne tryggheten, og selv-reflekterer man for å nå den, og samtidig tenker på ens egen leser, kan man gjerne skrive en personlig tonet diskurs. Innledningene ga oss nok av eksempler både på ikke særlig gangbare, forenklende snarveier, så vel som, på den annen side, rimelige, motiverte problematiseringer.

Noen 'highlights', i utdrag:

-- 'Fortelling' og 'skriving' (Trotzig/H.C. Andersen): Disposisjonen med fokus på to typer litteratur, teoretisk ramme, forsøk på begrepsavklaring, problemstilling, forholdet mellom tekstene, eksisterende forskning, og deretter nypresisert problemstilling, er OK, men den lar formuleringen av emnet vente altfor lenge på seg. Rimelig god er også argumentasjonen for tøying av den teoretiske rammen i retning eget materiale og egen anvendelse. God er endelig den avrundende utstykkingen av pst'ene på kapitler/oppgavedeler. - Men kritikkverdig er for det første: hva er her primærmaterialet (den teoretiske tenkningen det henvises til, eller de to angitte litterære tekstene)? Og i fall det sistnevnte: hva er forholdet mellom tekstene når de skal behandles?). Dernest kritikkverdig: begrepsavklarings-forsøkene: 'intertekstualitet' opptrer i en rekke omtrentlige betydninger på disse sidene (Julia Kristevas def. synes vesentlig her, men synes ikke godt forstått); forholdet ml. 'lesning' og '(for)tolkning' - og analyse - er uavklart (ikke minst i relasjon til kommentert sekundærlitteratur); den teoretiske rammen er for smal og kunne vært etablert med henvisning til flere relevante, og primære, arbeider enn Fosses: Fosses bok må her bære og fungere som primærkilde, men er i realiteten kun sekundærkilde i forhold til utpekte teoretikere. Dessuten mangler helt basale note-henvisninger til anvendt teoretisk stoff. Bruken av begrepet 'forelegg' er kritikkverdig; kommentarene til den innvalgte sek.litt. er for utflytende i forhold til de øvrige delene av innledningen og burde vært strammet; og det finnes selvmotsigelser i behandlingen av eksisterende forskning (Öhmans arbeid)).

--'Jakten på orden. Biblioteket i litteraturen': Innledningens essayistiske og velskrevne preg gir vi her konsesjoner for, på bekostning av presisjonsnivå (jfr. ovenfor), det vitner her om innsikt, engasjement, nytenkning på uvant område, osv. De viktigste leserhenvendelsene er med, motiverende bakgrunn gis, forklaringer antydes, koplingen av en utforskning av to kunnskapsområder vi ikke er vant med sammenstillingen av på denne måten (bibliotekvesenet/litt.), framstilles spennende/lovende; leseren stiller seg interessert spørsmålet om hvordan sammenstillingen av disse områdene detaljvis vil realisere seg. Og emnet, materialet og problemstillingene i det minste antydes på disse sidene, fint underordnet tankefiguren og skrivegrepet orden vs. kaos (som, kan det påpekes, nok burde vært drøftet med tanke på definitoriske avklaringer, f.eks. i en filosofisk vinkling). Med tilleggene som knyttes til brann-problematikken kan materialet muligvis bli for stort, men trenger det ikke i selve behandlingen. Utstykking på underkapitler angis, og det er klart et eget driv over 'straight talk' samtidig med et antydet blikk for ironiske og metaforiske forhold, slikt pirrer leserens nysgjerrighet; det ligger 'humør' i det skrevne. Det overordnete paradokset mellom kaos og orden etableres galant og tidlig, og anvendes deretter i alle del- og underkapitler både som variabelt innholdselement og strukturende skrivegrep. -- Av innvendinger til denne innledningen kan for det første anføres spørsmålet om hva sammenhengen mellom de to kunnskapsområdene vil bli utviklet til å framstå som i løpet av oppgaven (noe som kun en helhetlig lesning vil gi svar på; dvs. noen mer presise føringer kunne gis leseren allerede her), og for det andre: På tross av emnevalgets beskaffenhet kan det spørres etter klarere teoretisk ramme for arbeidet, og ikke minst etter en tydeligere angitt metodikk, men det skal her tas høyde for at bortsett fra det (hva skjønnlitteraturen angår) diffust ordnende Dewey-systemet som bakteppe, vil denne oppgaven etter alt å dømme langt på vei utvikle egen teori gjennom de tematiske lesningene av forskjellige former for og varianter av orden og kaos i de valgte litterære verkene (materialet). Endelig kan et spørsmål med rimelighet reises om hvilke analysekriterier som her vil (måtte?) ligge til grunn for tilnærmingen til de litterære tekstene (noe som først den helhetlige oppgavelesningen i dette tilfellet kan gi svar på). Det virker som om det er en primært motivisk/tematisk analyse som skal gjennomføres (men oppgavens pst. krever kanskje også innblikk i formale trekks utsagnskraft og funksjoner?) - likevel godtas, som nevnt i seminaret, at man velger kun en tematisk analytisk tilnærming. Spørsmålet om i hvilken grad biblioteket og orden fungerer undertrykkende, og et sideblikk til en eventuell frigjørelse gjennom de angitte brannene, burde vært åpnet i innledningen. Brann-motivets åpenbart doble valør, og både slutten på orden og dens kollaps i nytt kaos og ny og kanskje enda mer undertrykkende orden, alt etter blikk-fokus, burde også vært tematisert som problemer i innledningen. Noe større selvrefleksjon ville hjulpet både kandidaten og leseren her. Men denne, essayistiske, innledningen, er i hovedsak svært god.

-- 'Georg Johannesen og dannelsen: Høst i mars': Her ga diskusjonen rom for erkjennelse av det store ambisjonsnivået, kunnskapsfeltet, og vanskelighetsgraden som denne oppgavens problemstillinger og gjennomføring innebærer. Denne innledningen gir, av de fem, kanskje det beste innblikket i at den er skrevet til slutt, etter at arbeidet er ferdig - fordi den i ordvalg og språktone enkelte steder kan virke litt vél 'feirende' (celebrating), 'innforstått', 'suveren' og 'selvtilfreds', ja, noen ville sagt arrogant. Slik kan den også framstå som noe for egenrådig (påståelig, nebbet, pompøs) i hva den tillater seg å velge bort å gjøre, og i hva den skjærer til som sitt eget problemløsnings-spor. Inntrykket den gir av å mime diskurs, virker skjemmende, men kan også vurderes i annet lys når man mot slutten merker seg den intenderte viljen til differens fra det johannesenske. Negativt er det også at det metodiske blir altfor vagt antydet (og deler seg i det minste åpenbart på tre tilnærmelsesspor: resepsjonshistorisk analyse, forfatter(skaps)orientert tilnærming, og nykritisk spisset tekst-nærlesning; hva er sammenhengene og formidlingene?), noe som etterlater leseren i tvil om hvordan problemstillingene er tenkt løst. Ikke minst gis dette inntrykket siden ett av poengene synes å være å levere både en 'litterær analyse', gi et 'teoretisk bakgrunnsbilde', og å framstå som et 'filosofisk forsøk'. Dette er store ord om komplekse forhold - som vél kan innpasses i hverandre i løpet av oppgaven, men som kunne fått leseren med helt fra side 1 om viljen til å møte ham/henne hadde vært bare en anelse større. Også forholdet mellom 'fragmentet', 'helhetsperspektivet' og det 'paratekstuelle' kan framstå noe ullent for en ikke-innforstått leser, og her er ikke nødvendigvis avhandlingens videre praksis i tråd med innledningens begrepsbruk, heller. Man etterlyser i innledningen også en nærmere redegjørelse for materialet som skal studeres innenfor emnet dannelse/avdannelse (i GJs Høst i mars), for det pekes også antydningsvis i retning av andre tekster fra det samlede forfatterskapet. Også pst.ene kunne vært tydeligere angitt, uten å måtte legge listen lavere - i det hele tatt er problemstilling og metode - og forholdet mellom dem - uavklart på disse innledende sidene. -- Veldig bra er dog den klare tanken og viljen som ligger i innledningens utsagn om at her vil det bli reflektert annerledes om litteratur, litteraturforskning og begges funksjoner enn det det antydes at den kjente forfatteren av oppgavens primærtekst har gitt uttrykk for - dette lover fasthet, mot, gjennomføringsvilje og nyanseringsevne framfor det som så vil følge på oppgavens videre sider. Og det forsoner et stykke på vei det forhold at leserens faktiske førsteinntrykk er at kandidaten nærmer seg primærforfatterens diskurs(former) og tenkning altfor nært og for mye. Denne kandidaten har åpenbart stor kunnskap om og kjennskap til stoffet sitt.

-- Innledningen til oppgaven om teoretiske og analytiske problemer i forholdet mellom litteratur og billedkunst (Ibsen/Bleken) er innholdsmessig meget velskrevet selv om den ytre diskursive utformningen bærer noe preg av gjentakelse, oppramsing og hastverksarbeid som tidvis gjør den diffus; den har klar rød tråd, går overbevisende steg for steg, bruker et akseptabelt eget billedspråk (en viss form for metaforisitet) som ikke forkludrer nevneverdig, og den er spesielt selvrefleksiv. Med nevnte forbehold, er denne i mangt forbilledlig. Den er meget bevisst om det ukjente ved å situere en studie i feltet mellom tre fagtradisjoner og i rommet mellom to kunstarter. Samtidig er den bevisst om gevinster i innsikt som da kan nås, og - ikke minst - om de begrensninger og forbehold som også vil gjelde. Innledningen viser klart innsikt i og respekt for de to kunstartenes egenart, og den er adekvat problematiserende omkring hva som rimelig kan gjøres av en forsker overfor disse kunstartenes individuelle uttrykk. Også den tid og samfunnskontekst denne kandidaten lever i, er innreflektert her, i relasjon til det arbeidet som forsøkes gjennomført. Etter at emne og materiale er angitt, samt en antydningsvis problemstilling, vies - helt relevant - mye på de gjenstående sidene til en informert diskusjon om forholdet mellom analyse, fortolkning, og 'lesning' i relasjon til det sammensatte materialet (her defineres 'lesning'!). Spesielt dveles det ved sentrale representanter for den form for moderne hermeneutikk som her kan tenkes å kunne bidra med teoretisk ramme og en anvendbar metodikk (Gadamer, og særlig Ricœur som her gir kandidaten armslag til analyse og interpretasjon overfor begge kunstneriske uttrykk). Også en vilje til problembevisst begrepsavklaring er merkbar i dette forordet og denne innledningen. Alt dette er godt gjort på disse få sidene, som mot slutten naturlig går over i en nærmere drøfting av hvilken metodikk som med rimelighet kan tenkes anlagt og som kan motiveres til å bidra til å løse den antydete problemstillingen på materialet og innenfor emneområdet. Dette er en tydelig 'informert' innledning, klart litteraturvitenskapelig (og kunst- og medie-orientert), men samtidig også såpass ledig og selvrefleksivt/personlig-essaystisk i framstillingsformen at mange lesere vil kjenne seg ekstra pirret i sin nysgjerrighet, og dertil også kan føle seg særlig invitert og velkommen til å følge det som her skal skje. Det merkes et tydelig engasjement, men ett som er under selvkritisk, selvrefleksiv kontroll.

-- Til slutt også noen stikkord om innledningssidene til arbeidet om Batailles kritikk av og tilslutning til surrealismen. Her er språkføringen knapp og (overflatisk) konsis, enkelte steder noe altfor 'konsis'. Emne, materiale og problemstilling angis raskt, og leseren ser straks signaler om at dette kan være et komparativt arbeid, i den forstand at det er en sammenlikning mellom to surrealisme-forståelser (Batailles og Brétons). Kapitlet signaliserer et spennende og relevant arbeid, som her loves gjennomført av en kandidat vi kan anta har godt kjennskap til feltet. -- Innledningen, både i prosjekt- og perspektiv-delen, skjærer imidlertid sitt materiale og sin vinkling så knapt til at en reell komparatisme blir vanskelig-, for ikke å si umuliggjort. Dette skjer også uten å anføre fundamentale argumenter for hvorfor materialet mot den angitte bakgrunnen skal begrense seg til Bataille og en vinkling kun eller i hovedsak på hans verk. Her har avgrensningen gått altfor langt og får preg av unnvikelse og unnamanøver. Det er dessuten angitt lite om hvilket konkret materiale, ut over den nevnte boken, som vil kunne måtte dras inn for å løse problemstillingen - men at den ene boken neppe kan være nok, aner leseren fort. Emnets og problemstillingens beskaffenhet synes å gjøre dette like mye til en idéhistorisk og kanskje også filosofisk orientert oppgave som en litteraturvitenskapelig fundert studie, noe som åpenbart burde vært diskutert. Ikke minst er forholdet mellom tanke og tekst noe som innledningen etterlater et ønske om refleksjon omkring. Det samme gjelder forholdet mellom de typer tekst surrealismen bestod av, og hvilke av dem som kan bli aktuelle å studere i dette prosjektet. En metodikk ut over det angitte perspektivet kunne med fordel vært trukket inn i denne innledende diskusjonen. Mot slutten angis, men på uforklarig unnavikende vis, hva oppgaven ikke skal befatte seg med: Avgrensning er ok, men problemet her er som nevnt at flere av disse temaene - etter det som alt er skrevet - hos leseren åpner for tanker om at de tvert om burde vært inndratt. Denne svært tilskjærte og snevert definerte innledningen er samtidig noe selvmotsigende i relasjonsdannelsen Bataille/andre vs. avgrensningsbestrebelsene. F.eks., hvordan kandidaten kan hevde at undersøkelsesperspektivet i oppgaven vil ligge hos Bataille, og noen linjer lenger nede angir et perspektivisk utgangspunkt i surrealismens egenforståelse, er et grovt eksempel på selvmotsigelse (og mangel på selvkritisk evne). Innledningen er imidlertid åpenbart myndig, handlekraftig og målrettet, og fungerer som en i det minste anvendelig port inn til gjennomføringen av et prosjekt som vet hva det vil, men trolig kun knapt vet hva det relevant ville kunne ønske å ville, for å si det slik. Oppsummerende - emnet er vagt, materialet er vagt og uklart, definisjonene er ytre sett ok, men begrensningene er altfor store og unnvikende, og innledningen er ikke spesielt leserinviterende, selv om den klart leder oss mot kunnskapsstoff av interesse.

-- Seminarets annen del ble i dag viet relativt omfattende både gruppevise og individuelle veiledninger til de innleverte førsteutkastene til prosjektbeskrivelser - ved seminarleder på hans kontor: Her ble det gått oppklaringsrunder, det ble gitt kritiske kommentarer så vel som positive og understøttende synspunkter, samt en rekke forslag og føringer til hvordan pb'ene nå i den andre utkast- og bearbeidelsesrunden kan videreutformes. - Dette arbeidet videre på pb'ene ble det enighet om nå skal gå for seg intensivt i den kommende uken - også i den forstand at vi kansellerer tidligere oppsatt program framfor og på torsdag førstkommende. På dette viset får studentene større arbeidsro og armslag fram til mandag/tirsdag igjen i en meget viktig fase av grunnkurset. Videre utarbeidete pb'er leveres inn mandag om en knapp uke, til felles belysning og diskusjon på vanlig måte i seminaret tirsdag 14/2 (se arbeidsoppgaver nedenfor). - Vi er nå ferdige med gjennomgangen av basisdelen i kursets undervisningsstoff, den viktigste delen av stoffet re: utviklingen av egen pb. Det resterende stoffet om kompositoriske trekk i pensumets større/hovedverk fra de ulike genrene behandler vi gjennom muntlige innlegg ved gruppene, dels seminarleder, og i felles diskusjoner i seminaret så langt vi rekker det (først ut: om Stendhal, se nedenfor). - God arbeidsuke!

-- Arbeidsoppgaver: Til mandag 13/2 kl 18.00: Oversendelse av individuelt attachment - 2. utkast til egen Prosjektbeskrivelse. Disse legges så på nett, leses, og diskuteres og belyses via papirversjoner i seminaret tirsdag 14/2 9.15-12.00. - I seminaret torsdag 16/2 legger Gr. 3 fram sin muntlige innledning (ca 15-20 min eller så, eller noe mer etter behov) til Stendhals The Red and the Black, som så diskuteres i seminaret. - Vi ses først tirsdag 14/2.

 

Tirsdag 14/2

Seminarmøtet i dag var i sin helhet viet de innleverte 2.-utkastene til individuelle prosjektbeskrivelser. Det var imidlertid to-delt: Kontinuerlig arbeidet studentene i egen arbeidsgruppe, hvor de formulerte innspill og rettet kommentarer til hverandres prosjektbeskrivelser; samtidig ga seminarleder individuell veiledning på den enkelte prosjektbeskrivelsen til én og én student. Denne veiledningen gikk relativt detaljert til verks; studentene stilte også konkrete spørsmål som ble besvart, og samtalene ga videre føringer for det arbeidet som gjenstår for hvert enkelt. - Det er et hovedinntrykk at prosjektbeskrivelsene er inne i en produktiv og fruktbar fase, og de har jevnt over gjort et sprang i grunngitt retning den siste uken. Et par studenter nærmer seg å kunne legge siste hånd på prosjektbeskrivelsen, en "sentergruppe" anses for å være bortimot halvveis i arbeidsmengde, uttenkning, innhenting av stoff og utskrivning, og et par har ennå et relativt godt stykke vei å gå. Hver enkelt student bestemmer selv sitt løp og sin periodevise innsats i arbeidet fram til innlevering. Med gruppearbeidet og den individuelle veiledningen i dag er imidlertid svært mye avklart og viktige råd gitt.

Det var enighet i gruppen om at vi nå lar studentene arbeide først og fremst med prosjektbeskrivelsene i tiden som gjenstår, og at vi tar muntlig og relativt lett på arbeidet med de litterære stor-verkene. Det blir mot denne bakgrunnen ikke seminarmøte tirsdag 21/2. Men til onsdag 22/2 kl 18.00 leveres 3. og seminarets siste utkast til prosjektbeskrivelse, til kommentar i seminaret 23/2 (så langt vi rekker) og evt. også etter nærmere avtaler i de påfølgende dagene. Møtene 16/2 og 23/2 vier vi til Lukács, litt Szondi, Hillis Miller (sem.leder), og til Stendhal, Dorrestein, Ugresic - og så langt vi rekker til Wilder og Andersson: alt dette ved muntlige kommentarer/innledninger ved gruppene som avtalt og ved felles samtaler og kommentarer i seminarmøtene. Derfor:

-- Arbeidsoppgaver: Torsdag 16/2 legger Gr. 3 fram sin muntlige innledning (ca 15-20 min eller så, eller noe mer alt etter behov) til Stendhals The Red and the Black, som så diskuteres i seminaret. Sem.leder innleder først teoretisk, som nevnt. - 3. utkast til pb: attachment innen 22/2 18.00. Torsdag 23/2: siste runde om stor-verkene: Dorrestein, Ugresic og Wilder. - Vi ses først torsdag 16/2.

 

Torsdag 16/2

Seminaret i dag var på den ene siden viet Gruppe 3s gode og observante, muntlige innledning til diskusjon om Stendhals roman The Red and the Black. Det analytiske utkastet berørte bl.a. karakternivå, interpersonale relasjoner, romanstruktur med hovedvekt på fortelleren og på strukturens implikasjoner for vår lesning av hovedpersonen, og endelig tematikk.

På den andre siden ga sem.leder en innledning om den unge Georg Lukács' romanteori, koplet opp mot tilsvarende tanker hos J. Hillis Miller (først og fremst Ariadne's Thread og Topographies). Synspunkter fra denne innledningen ble i undervisningen og i samtalen etterpå brukt som ytterligere utdypninger av Gr. 3s analytiske innledning om Stendhal. - Det som gjengis nedenfor, er hovedpunkter om Lukács og om Stendhal i lukácsiansk belysning - mot slutten også koplet opp mot tre i seminaret utdelte interpretasjoner av Stendhals roman (av Erich Auerbach, Dominick LaCapra, og Peter Brooks).

-- Hovedtrekk i Georg Lukács' bok Romanens teori (finnes i tysk original som Die Theorie des Romans, i engelsk oversettelse som Theory of the Novel, i dansk versjon som Romanens teori (overs. Rolf Reitan, 1994), og i norsk versjon med samme tittel (overs. Per Paulsen, Gyldendal: Fakkel, 2001). Alle anbefales å kjøpe og å lese denne boken:

Motiveringen for å bringe Lukács inn som refleksjonsgrunnlag ligger bl.a. i hans boks komplekse tenkning om moderne litteraturs, og spesielt den store epikkens form, dens historie-filosofisk betingete formproblemer, og videre at boken gir grep til å fatte denne litteraturens både formale og innholdsmessige utsagnskrefter, og den store epikkens historie-filosofiske funksjon og oppgaver i det moderne. Derigjennom kan den moderne, her spesielt den episke litteraturs (den moderne romans) paradoksale innretninger, tenkes: Det dreier seg om innretningene i forholdet mellom de historiserte semantiske utsagnsverdiene av på den ene siden meningsfylde ('romlighet'), og på den andre siden ekstensjon hhv. oppløsning ('flate', forløp, serialitet og temporal fortsettelse - for å inndekke eksistensens ekstensive totalitet). Disse innretningene kan avleses og analyseres i komposisjon, i subjekt/person-framstillinger, i interpersonale relasjoner, i forholdet mellom subjektivitet og omverden/livsverden, i formidlingsapparater som fortellers bestrebelser og forhold til framstilte personer, og i og forfattersubjektets holdning og bestrebelse, osv.: Alt underlagt en sansbar, analytisk ettersporet refleksivitet gjennom ironi (av både første og andre grad) som framtredelsesform: den moderne romans fremste kjennetegn.

-- Det ble understreket at Romanens teori ikke kan være fullgod modell for komposisjons-orienterte lesninger av alle typer tekster som seminaret arbeider med. Dog kan kompositoriske problemer og realiteter ved ulike teksttyper bevisstgjøres ytterligere også ved et blikk på en bok som behandler bl.a. dette problemet i en historie-filosofisk kontekst, og på et episk-litterært korpus. Boken ble i seminaret brukt først og fremst til å eksemplifisere et perspektiv på hvordan litterære verkers form og form/innholds-problemer kan gripes og forstås, i lys av samfunnsutvikling og historie-filosofiske (særlig venstre-hegelianske) termer. Bakgrunn og sammenhenger for den unge Lukács' tenkning ble skissert. Både forløp og system i Romanens teori berørtes (historiserende (med nedslagene på det antikke epos, Dantes 'Epopöe' Den guddommelige komedie, og den moderne roman) og systematisk framstilling (med det hegeliansk-dialektiske forholdet mellom moderne romantyper i hhv. den abstrakte idealismen (Cervantes' Don Quijote), i den desillusjonsromantiske romanen (Flauberts L'Éducation sentimentale), og i syntesen: dannelsesromanen (Goethes Wilhelm Meister)). Vektlagt ble også et blikk på litterære verkers form og innhold som omfatter a) at så vel form som innhold har utsagnsverdi; b) at komponenter i litterære verker kan stå i overordnet motsigelsesfylte (ironiske) forhold til hverandre; c) at det i litterære verker kan etterspores strategier for hvordan det som historie-filosofisk eller på annen måte 'krakelerer' eller truer med å falle fra hverandre, blir forsøkt holdt sammen (som verk) gjennom kunstferdig tilførte, kunstneriske, forkunstete virkemidler, så som forteller-kommentarer, og - som nevnt - ved kompositoriske trekk av ulike slag. Ironien av andre grad - når den finnes - bøyes da refleksivt tilbake på førstegrads-virkemidlene, og bevirker m.a.o. refleksjon - internt i verket, i forhold til omgivende kontekster, og i forhold til og i leseren. Funksjonen til litterære teksters overordnete komposisjon og framstillingsmessige diskurs var noe seminaret var opptatt av å belyse: hvordan komposisjon er et nødvendig sjikt i verket, og hvilken fundamental utsagns- og verdimessig kraft den har - i relasjon særlig til en moderne problematikk om litterære verkers og formers nødvendigvis kunstferdige, kunstskapte innretning. - For dem som måtte være interessert, kan Lukács' tenkning videre jamføres med tilsvarende teorier om litterært-fiksjonell fortellekunst, utviklet gjennom J. Hillis Millers litteraturvitenskapelige studier av primært moderne fiksjonsprosa (først og fremst hentet fra boken Ariadne's Thread, men finnes også i andre av hans store arbeider). -- Det ble for øvrig henvist til Peter Szondis tilsvarende bok om Theorie des modernen Dramas (1956), dvs. svarende til Lukács' om den moderne, store epikken, som dere kan kontakte seminarleder om, dersom dere ønsker tilgang til boken/kopi av den i engelsk oversettelse; men jamfør ellers utdragene fra den som står i Moderne litteraturteori. En antologi.

-- En ytterligere profilering: Seminaret tok feste i Lukács' begreper om den moderne romanens ytre form (bio-grafi) og dens indre form (bl.a. i den bearbeidende framstillingen av den objektive verdens ekstensive totalitet - i det kompliserte møtet mellom på den ene siden livsverdenens framtoning som konvensjon, og på den andre siden de fiksjonale personenes subjektive interioritet). Hva gjelder den indre formen, ligger det i det nevnte forholdet en kompleks problematikk: Den berører på den ene siden den fenomenale, eksistensielle forståelsen av verden som gitt virkelighet, og oppfattelsen av framstilte personer med indre karakteregenskaper. Dette er en tenkning i 'essenser'. Men den moderne romanens indre form berører på den andre siden en annen tenkning om forholdet mellom ytre og indre, nemlig den som tenker konvensjonsverdenen som (alltid allerede) en verden av språk(lighet), mønster, strukturer (konvensjoner), og som tenker subjektiv interioritet som noe som både er karakter-essens og som samtidig er en inn-skrivning (fra konvensjonsverdenen) av 'subjektiv essens', 'inderlighet', 'væremåte' (nå i anførsel). Denne formen for tenkning er også relevant, og den åpner et komplekst problemfelt: Hvordan gripe, analysere, 'forstå' den moderne romans ifølge Lukács problematiske, prosjektrettete, søkende 'helt' - så lenge både ytre konvensjon og subjektiv interioritet begge kan fattes som i vid forstand språkliggjorte størrelser? Hva avsetter og innskriver roman-subjektivitetene fra deres side i verdenen av konvensjoner? Hva innskriver, skaper, på språklig, skriftlig, forkunstet vis, en konvensjonskodet, kunstferdig verden i den subjektive interioritet? Hva er ytre, og hva er indre i en slik kompleks sammenheng? Hvilken retning tar dynamikken av bevegelser i feltet? Hva er forankring, vesen og essens, og hva er konstruert, skapt, forkunstet diskursivitet? Den moderne romanen lar avlese en mengde varianter av dette problemkomplekset. Den moderne romanen arbeider i sin indre form med dette moderne problemet. Den åpner, gjennom mulighetsvilkårene for det arbeidet, for ironi av så vel første som andre grad (og ifølge Lukács, for en subjektivitet, og enda viktigere: for en 'etikk' av så vel første som andre grad).

Tilsvarende tenkning om moderne (og eldre) fiksjonsprosaiske litterære verker finner man hos J. Hillis Miller (først og fremst hentet fra boken Ariadne's Thread). Hillis Millers begrep om apotropaisk form og funksjon ble diskutert i relasjon til Lukács' gjentatte utsagn om den moderne romans konseptuelle form som stadig blir forkastet, bygget igjen og forkastet. Også hos Hillis Miller blir romankunstens framstilte forhold mellom subjektivitet/person og livsverden vektlagt som et høyst uavklart forhold, hvor forankring og opphav blir utydeliggjort pga. subjektiviteters språklig-diskursive konstitusjon og pga. den ytre livsverdens konstitusjon som konvensjoner, dvs. alltid allerede språklig-diskursive størrelser (og ikke essenser). Hillis Millers de facto videretenkning av Lukács på slike punkter ble igjen relatert til den sistnevntes syn på den moderne forms historie-filosofisk betingete og nødvendige ironi som dens vesentligste indre formtrekk, videre til dens andregrads ironiske refleksjon, og til det kunstskapte, kunstferdige ved moderne verkers form og innhold - paradoksalt/ironisk stående ved siden av disses intensjonalitet om å gripe eksistensielle fylder. Den stadige avviklingen av konseptuelle former i subjekter og livsverden i den moderne romanen, slik Lukács oppfatter dem, samsvarer som nevnt med Hillis Millers syn på den moderne romanen som en apotropaisk form: (eg. en gjen-vending av det som allerede er vendt, dvs.:) en bortkasting av det som allerede er kastet bort (men som dermed også stadig blir forsøkt gjen-skapt, gjen-konstruert).

Helhetens nødvendigvis kunstskapte, kunstferdig tilførte trekk i det moderne ble så belyst ut fra en rudimentær muntlig videreført analytisk skisse av Stendhals roman Le Rouge et le noir fra 1830 (The Red and the Black). (Sekundærmateriale - Auerbach, LaCapra og Peter Brooks - ble som nevnt utdelt i seminaret.) Her fokuserte vi på romanens ironiske, paradoksale preg på forskjellige nivå (handling, politisk-historisk samfunnssituasjon som litterært materiale, person/karakterframstilling, fortellekode, motivbruk, komposisjon). Vi relaterte i utgangspunktet til de tidligere diskuterte begrepene fra Lukács' venstre-hegelianske, historie-filosofiske analyse av den moderne romanen, slik disse foreligger i Die Theorie des Romans: Vekten ligger her særlig på Lukács' sentrale begreper "transzendentale Obdachlosigkeit" (det modernes transcendentale 'mangel-på-tak'/himling), perspektivisme, subjektivisering. Disse begrepene jamførtes i den analytiske skissen igjen med J. Hillis Millers begrep om "den apotropaiske roman" (som allerede nevnt: gjen-vendingen av det allerede vendte, bortkastingen av det allerede bortkastete - igjen og igjen).

I tilknytning til Stendhal-gjennomgangen vår kan vi vise til Hillis Millers begreper om person/karakter(framstillling) som ironisk/paradoksalt knyttet opp mot skriftens/språklighetens dobbelte virksomhet, slik denne alluderes til i det gr. verbet kharassein (på den ene siden: indre kvalitets/karaktéregenskaper og -utvikling (avdekking av eksistensiell eller 'fenomenal' fylde); på den andre siden: innskrivning utenfra og framhevning av redskapsspissen det rites inn med (for-kunstet konstruksjon gjennom performativ diskursivitet, språklighet)). Gjennom kommentarer til nivåene for samfunnsmessig-politisk, personal, fortellertilknyttet, motivisk og kompositorisk arbeid, fokusertes på en ironisk-paradoksal motsetning mellom på den ene siden skriftens ene aktivitet: reveal, avdekke/referere/vise til/framstille 'det som ('essensielt') er'; og på den andre siden, dens andre aktivitet: create: å skape, for-kunste, konstruere, innsette, instituere, be-bygge, overskride, tilrane, osv. For de ytterligere interesserte: Hillis Millers begreper er som nevnt hentet fra verket hans Ariadne's Thread (og videreføres for øvrig i Topographies, og i Tropes, Parables, Performatives; se også hans Fiction and Repetition). Hillis Millers begrepspar reveal and create ble dessuten relatert til Hillis Millers egen bearbeidning av disse, slik de i utgangspunktet forefinnes (men i en noe annen filosofisk-politisk utlegning) hos Martin Heidegger, som den paradoksale/ironiske motsetningen mellom zulassen og einrichten (jfr. "Bauen, Wohnen, Denken", "Das Ding", og ellers Sein und Zeit).

Slike føringer fra en romanteoretisk ramme (Lukács, Hillis Miller) viste seg å kunne gripe rett inn i og kaste lys over vesentlige trekk ved Stendhals roman. Vi kommenterte karakteregenskaper og -framstilling (f.eks. Julien Sorels affektive egentlighet, og på den andre siden: hans fra bøker og personer kopierte, fordoblete, repeterte hykleri). Vi var innom interpersonale relasjoner (personer som 'autentisk' forbundet i kjærlighet eller arbeid; og personer som motivisk-lingvistiske speilinger av hverandre (hva er ytre, hva er indre?) - som Julien-Mathilde, serien av 'fedre' i forhold til Julien, alle tekstene Julien danner seg gjennom ved å kopiere, imitere, osv.). Vi kommenterte den stabile og den ustabile ('espagnoliserte') ironien (hhv. av første og av andre grad) - knyttet hhv. til forholdet mellom forteller og (hoved)person, og deretter: til relasjonen mellom forteller og fortellers selv(refleksjon), og mellom forteller og forfatter/skrift-subjektets holdning, inngripen, bestrebelse (Brooks: 'metalepsis of the author'). Seminaret drøftet også romanens doble tematiske sjikt: hva er en identitet, en karakter, og i forlengelsen av dette: hva er en sannhet, en legitimitet, en rettferdighet osv. - (i forlengelsen av dette kan man tenke videre over: hva er en nasjon, en statsdannelse, et regime, hva er politikk, hva er autoritet osv., osv.). Deretter fokusertes det på implikasjonene av disse problemstillingene i relasjon til romankroppen selv: hva er en moderne roman (problematisk helt, problematiske interpersonale relasjoner, problematisk forhold mellom karakter og omverden, det speilende hhv. serielle forholdet mellom kunst-skapt/konstruert subjekt og en omverden av konstruerte konvensjoner, og problematisk relasjon mellom serialitet, metonymisk framstilte nærheter, versus kompositorisk, men kunstferdig, for-kunstet helhetliggjøring i retroaktivt fungerende, tilnærmet metaforisk integrasjon. På dette punktet lar det seg i romanen belyse en rekke kompositoriske motiver (ledemotiver) og kompositorisk fungerende personer, handlinger, tildragelser og figurer i Stendhals litterære skrift.

-- Auerbachs analyse (med de to hovedpunktene 'tragisk realisme' og 'temporal perspektivisme' i oppgiret tempo, og hans analyses to blinde punkter (diskursivt tempo i flatedimensjonen, og det historiske samfunnet som konvensjon) som utgangspunkt), og deretter Peter Brooks' og Dominick LaCapras kommentar-artikler leverte relevant stoff til diskusjon: parallellesningen av historie/samtidssamfunn/politikk med spørsmålet om karakterenes identiteter og spørsmålet om deres autoritative legimtimitet: Begge nivåer er i romanen gjennomproblematiserte ut fra spørsmålet om forankring og autoritet, stilt overfor problemet om ikke-autentisk, ikke-original tekstlig/for-kunstet repetisjon og selv-skapelse (authority, legitimacy på den ene siden vs. usurpation, performativ tilranelse = språkfilosofisk forstått performans, på den andre). Kommentar-artiklene leverte også stoff til diskusjon av denne moderne romanens eminente framstilling av den paradoksale sammenstillingen av to forskjellige former for ironi: stabil; og "espagnolisert", ustabil ironi.

Endelig diskutertes de belyste problemstillingene ut fra spørsmålet om romankroppens egen ontologi: Det påvistes markante problemer i denne moderne romanen i forholdet mellom dens diskursivt-serielle preg, og på den andre siden dens forsøk på motvirkning av dekapiteringsspøkelset i dens retroaktivt fungerende, 'motiverende' komposisjon (tid forsøkes gjort til rom; det ny-skapte og språklig konstituerte forsøkes gjort til det alltid allerede gitte, som om dette var 'fundamentalt' og 'forankrende'), innrettet mot en performativ, forsonende (Lukács, Hillis Miller) overbevisning om en metaforisk organisert, sammenhengende struktur: Men denne tilkjempet integrerte framstillingen er nettopp retroaktivt gitt, i kunstferdighetens, den moderne for-kunstete kunstens, her: romankunstens, navn.

-- Hvorfor dette fokus, slike verker? - Seminaret understreket at vår kontinuerlige befatning med (særlig) kompositoriske problemer i de ulike tekstene vi arbeider med, kan bidra til bevisstgjøring om en teksts innholdsmessig-formale problematikker i relasjon forsøkene som teksten på samme tid framsetter på overbevisende løsning av disse i en diskursivt-performativ-kompositorisk framstilling: Når vi tar dette inn over oss, til refleksiv ettertanke, har disse ugjendrivelige sammenstillingene av både skriftens metonymiske og dens metaforiske innrettinger, dens serielle-repetitive og helhetliggjørende kvaliteter, dens faste (ironiske) distanse og dennes sammenbrudd ved innbrudd av andregrads-ironiske effekter, dens paradoksalt-ironiske preg av samtidig avdekkende og skapende-instituerende karakter (reveal and create = mimesis vs. creatio) - da har disse sammenstillingene åpenbart noe å si oss alle i alt vårt virke: som lesere, som forskere, som samfunnslemmer og -aktører, som historiske framtoninger - og derfor også i virket som mastergradsstuderende. - Dette fokus og disse verker hjelper oss dessuten med å levere en rekke eksempler på områder, generelt og i detalj, som man kan stille litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer på.

-- Arbeidsoppgaver: Seminaret har nå en ukes arbeidsro for de studerende, til å fokusere intenst på sine prosjektbeskrivelser. Onsdag 22/2 innen 18.00 oversendes attachments av 3. utkast til prosjektbeskrivelse, som så legges på nett, og som kan kommenteres i individuelt avtalte veiledninger hos sem.leder. - Neste, og siste, seminarmøte blir torsdag 23/2 12.15-15.00: Da hører vi muntlige analytiske utkast fra hhv. Gr 1 om Dorresteins roman, fra Gr. 2 om Ugresic' essaysamling, og fra sem.leder om Thornton Wilders moderne drama. - Vi ses torsdag 23/2.

 

Torsdag 23/2

Dagens seminar var viet gode studentinnlegg om og kommentarer til de litterære verkene vi i løpet av de tre gjenstående seminartimene evnet å dekke. Her følger noen highlights fra innlegg og diskusjon, og noen oppsummerende og noen videre føringer til de litterære hovedverkene. (En rekke sekundærlittere tekster til verkene ble i seminaret utdelt i fotokopier.)

-- I nederlandske Renate Dorresteins roman A Heart Of Stone (nylig utgitt også i norsk oversettelse for dem som måtte være interessert) lar det seg lese fram kompositoriske grep bl.a. gjennom den voksne jeg-fortellerens bladning i fotoalbum, koplet til tidssone-overlagringen og de terskeloverskridende og rom-inntrengende bevegelsene. Videre merker vi oss fortellekoden (1. persons narrasjon med partier av innlagt 3. persons allvitende autoral kode med personal fargning inne i den overordnete 1. personsframstillingen (med genererte funksjoner av vekslingen mellom nærhet og distanse; affekt og forsonende, forstående refleksjon)). Vi registrerer analytiske blikk på lag på lag av så vel oppslittende motiver som gjennomførte ledemotiver (rom, tekst/kultur/historie-sitatelementer, familiære personkonstellasjoner, biografi-framstillende elementer, de repeterte eksessive og traumatiserte, morbide tildragelsene og bildene - særlig av kroppsdeler - i romanteksten, navnebrukens funksjon, yrkets funksjon, osv.). Alt dette kan vinkles med vekt på romanens ironi-struktur i den paradoksale sammenstillingen, på alle nivåer - formale som tematiske - av hhv. fylde- og helhetskonstruksjon versus fragmentering, oppsplitting, destruksjon, adskillelse, fremmedgjøring. Romanen kan videre leses i perspektivet av romankunstens melodramatiske, thriller-aktige og affektivt innrettede meningsstruktur. Teksten kan videre belyses ut fra kommentarer til Freuds psykoanalytiske helhets-og repetisjons-analyse i "Jenseits des Lustprinzips" (til slutt med utlegning av Eros og Thanatos; livs- og dødsdrift). (Den kan også med utbytte leses opp mot den språkfilosofisk orienterte semiologien (f.eks. Roman Jakobsons teori om det poetiske språket og en utlegning av kategoriene metaforisk og metonymisk innrettet språklighet), mot Peter Brooks' psykoanalytisk informerte, poststrukturalistiske og Benjamin'ske finalitets-fokuserte tenkning i Reading for the Plot, og endelig mot Hegels negasjonstenkning i Phänomenologie des Geistes.) - Slik romanen er utformet, bygger den på et fiksjonalisert stoff med basis i et stort researchet materiale av historisk, mellom-menneskelig, sosialt/sosiologisk, psykologisk, religiøst og kjønnsstudierelatert art. Den er samtidig utformet som en 'working through'-beretning av psykoanalytisk tilsnitt, og er et slående eksempel på fortellekunstens og fortellehandlingens uteskende, forstående og forsonende funksjoner innenfor en fremmedgjort og her: fortrengt realitet i moderniteten. Den plasserer seg også sentralt inn i feltet av den moderne romanens/fiksjonsprosaens gjengse oppgaver, og den er på samme tid en godt eksemplel på den moderne romakunstens paradoksale/ironiske form (jfr. Lukács, Stendhal osv.). Det kan også hevdes at boken er en moderne roman med affektivt siktemål, hvor også leserne blir utsatt for en tilsvarende problematikk som så vel hovedperson som romanform utsettes for og gjennomgår - i feltet mellom desintegrering og destruksjon på den ene siden, og helhetliggjøring, forsonende heling, og formal så vel som eksistensiell forsoning og totalisering på den andre. Romaner som Dorresteins og Stendhals knytter seg uvilkårlig til overføringens (transferensens) og motoverføringens både identifikatoriske og subjekt-bearbeidende, defensive og transformatoriske, mangfoldige dynamikk. Romanens hovedgrep kan hevdes å ligge i det romanformale ironiske/paradoksale forholdet mellom på den ene siden innrettingen av fortellekode og -perspektiver (personale, temporale, romlige), og på den andre siden dens kompositorisk orienterte (forfattersubjektivt perspektiverende) kraft. 

-- I Thornton Wilders drama Our Town (1938) merker man seg tidlig den episerende Stage Managers funksjoner, som kan utvikles videre til en problematiserende analyse av dramatekstens ulike blikk og blikk-relasjoner, og enda videre til dramaets dynamisk arbeidende, nivå-overskridende, og dermed framfor alt romlige sammenvevninger (paradoksalt nok av mengder av tidssoner). Her kan det arbeides med det skopiske og det optiske feltets bevegelser og utvirkninger, noe som dessuten i tillegg kan koples overbevisende til og i forlengelse av dramatikerens egne refleksjoner om nødvendigheten av fokus på eksistensens individuelle særegenheters dybde og bredde i universell, allmenn-menneskelig forstand. I en analyse kan også det skopiske feltets og de ulike blikk-relasjonenes forhold til fenomenal hvv. ikke-fenomenal realitet utforskes. - Men det finnes også ytterligere kompositoriske og narrative trekk ved dramaet, særlig kan man forfølge en del av de mange motivrepetisjonene med variasjoner, og ledemotiver, alt innenfor denne type dramatikks episerte, og moderne 'romanesk', romanforkunstende rammer. - Som bakgrunn for denne moderne tekstens episering, perspektivisme og subjektivisering kan man med fordel knytte an til hovedpunkter i Peter Szondis Die Theorie des modernen Dramas (1956; finnes også i engelskspråklig versjon; dere anbefales å lese boken), hvor det kan hentes holdepunkter fra Szondis framstilling av hhv. det såkalte klassiske dramaet (fra renessansen av til ut på 1800-tallet: en 'nåtidig, mellom-menneskelig handlingsgang' forstått som absolutte kategorier), og - antitesen - av det moderne, 'kriserammede' dramaet med Ibsen, Strindberg, Tsjekhov, Maeterlinck og Hauptmann, deres relativisering av disse absoluttene, og deres gestaltning av nye tematikker, som hentes inn fra eksistensen i moderniteten (temporalitet: fortid/framtid; det indre sjeleliv/indre psyke; drøm). Szondis syn er at dette utfordrer overlevert formkonvensjon i dramatikken, og nedfelles der også som formale trekk (episering, ledemotivkomposisjon, biografisk form, repetisjon og sirkel/spiralkomposisjon, osv.). Szondis poeng er videre at dramatikken fra denne fasen av det moderne av oppviser ulike utsagnskrefter: en (datert) formal, og en nyere innholdsmessig - og det er denne siste, som med stoff og tematikk som i grunnen er episk (de kan kun framstilles kun gjennom beretning) nedfeller seg som nye episerte formtrekk i den overleverte klassiske dramaformen. - Dette kan så appliseres til forståelsen av Our Town-dramaets hhv. tematiske og formale dimensjoner, og til forståelsen av deres respektive utsagnskrefter, fremdeles vinklet som bearbeidning av (her: løsningsforsøk på) en datert form i paradoksal sammenstilling med ny tematikk (drøm, tro, durativ tidslighetserfaring, indre uutsigelig erfaring og sjelstilstand, åndelig allmenn-menneskelighet, erfaring og affekter av den rene negasjonens/dødens vilkårssettende inngripen i menneskelig liv). Teksten kan slik leses med særlig henblikk på dens "fortellere" og dens fortellerfunksjoner (i særdeleshet spillelederen), og på dramatekstens aktive utnyttelse av perspektiviske blikk, men samtidig, altså - og paradoksalt - på sammenbindende komposisjon. Dette kan igjen sammenholdes med dramatikerens egne refleksjoner over sine forsøk på indirekte tilnærming til felles, allmenn-menneskelige og over-hverdagslige verdier, og hvilke virkemiddel som kreves for dét. Også slik kan man forfølge nivåer og motiver i forfatterens dramatiker-subjektive perspektiv til etablering av en antydningvis, overgripende, men (i moderniteten) kunstskapt, forkunstet, menings-'lovende' form - som kan romme, omfatte og innslutte allmenn-menneskelig erfaring og verdier. Igjen ses den gjennomgripende, totalitetsinnrettete komposisjonen som preger dramateksten, særlig dens romaneske utnyttelse av ledemotiv-konstruksjoner og person-funksjoner. Jfr. for øvrig seminarets tidligere drøfting av Lukács' syn på den moderne romanen.

-- I et analytisk utkast til Dubravka Ugresic' essaysamling The Culture of Lies er det anledning til først å skissere historisk og sosio-kulturell bakgrunn, også med blikk på Ugresic' liv og virke gjennom årene. Forholdet til essayteorien kan dras inn, og samlingen kan drøftet ut fra Montaigne-/Bacon-tradisjonene, ut fra teoriene om det subjektive hhv. det objektive essay, samt i forhold til det informale og det formale essay. Det vil være uunngåelig å fokusere på samlingens gjennomkomponerte form, med vekt på overlagringen palindrom struktur og seriell eller numerisk struktur. I dette bør også postscriptenes/etterordenes funksjoner diskuteres, sammen med de formale føringene også fra fotnotene, ordlisten osv. Deretter kan en rekke empirisk tilgjengelige nivåer trekkes inn til belysning - tematikker og temakomplekser, personframstillinger, motiver og ledemotiver, kultur-, samfunns- og dannelses-feltene, videre retorikk, skrivemåte, og det kan holdes et gjennomgående fokus på problemet om forholdet mellom materiell virkelighet og i vid forstand språkskapt 'virkelighet'. Dette kan drøftes i relasjon til spørsmålene om kulturell, nasjonal og personlig identitet. Det overordnete kompositoriske prinsippet viser seg å dukke opp også i detaljene - palindromen, hhv. det numeriske og fortløpende, men samtidig inter-reversible og temporalt overlagrende prinsippet. Her henter skrift og lesning, forståelsen, billedliggjøring, og den språklig skapende bevegelsen perspektivsk inn igjen tilbakelagte steder - som om figuren er en spiral, eller på samme tid går lineært framover og i sirkler: Fram-og-tilbake-dynamikken, sirkelbevegelsene, og på den andre siden den lineære, serielle flyten kan sanses også i blikket på de enkelte empirisk-analytiske feltene som man kan vise til. - Av empiriske detaljer som kan belyses gjennnom tematikkene finnes bl.a. identitet, kjønn, kulturlighet, nasjon(alitet), sannhet og løgn, En-het og Annethet, det ene og det multiple, geopolitikk lokalt og universelt, osv. Det dertil knyttede spørsmålet om forankring hhv. tegn/språk/billedmessig konstruksjon kan belyses langs akser og i enkeltmotiver som boklig og litterær tradisjon, folklore, dans, musikk, film, fjernsyn, historieframstilling, topografisk framstilling (f.eks. Sarajevo), myter osv., og ikke minst: alle disses (lineært-sirkulære, palindrome) bevegelse. I det moderne, hvor tradisjonelle historie-filosofiske (og eksistensielle) fenomener som helhet og fylde gjerne erkjennes som med nødvendighet kunstskapte, kunstferdig tilførte, men likevel innebærer en diskurssystemisk intensjonalitet og rettethet innenfor en avpersonalisert prosjektorientering, er Ugresic' essaysamling The Culture of Lies 'a good case in point': Her er prinsippene for kunstferdig/språk-/tegnskapt eksistens sågar i berøring med postmoderne tilværelsesformer (som i sin ytterlighet stundom forstås som et språkspill med tegn og bilder i utveksling uten tanke for forankring, opphav, tilhørighet - men fullt så langt går neppe Ugresic' konstruksjon). Boken dveler likevel gjennomgående ved hvordan tegnverdenens 'proliferation' og simulacra dominerer mennesket, men den dveler samtidig også ved hvordan en erkjennelse og aksept, og en aktiv og intensjonal utnyttelse av nettopp disse språklighetens prinsipper - i og med forfatterens tanke på en leser - kan gi skapende mulighetsvilkår for besinnelse, kritisk innsikt, og kreativitet i forhold til et bevisstgjort og utholdt heretter. Et hovedanliggende i boken og i hvert enkelt essay er bevisstgjørelsen om måten som forestillingen om helhet og fylde (i identiteter, nasjoner, kulturer, kjønn osv.) skapes og konstrueres på gjennom tekster og de historiske kulturenes tegn- og språkskapte egenbilleder. Dette er til å reflektere over og å få forstand av. På den andre siden setter dette sentrale anliggendet også Ugresic' tekster opp i motsetning til den uopplyste naturaliseringen av det kunst- og tegn-skapte, som kan hevdes å ha gått for seg både forut for, under og etter voldelighetene på Balkan - og i Europa og verden for øvrig. Problematiseringen av forestillinger og overbevisninger om helhet og fylde i identiteter, nasjonaliteter, kjønn osv. aktiveres i Ugresic' bok som nevnt først og fremst i den gjennomførte kompositoriske (og til refleksjon blottlagte) retoriske figuren palindrom - i så godt som hvert eneste essay, og i boken som helhet forstått: Her er den sein- eller postmoderne forståelsen av kulturer, kulturenes enkelte komponenter, identiteter, nasjonaliteter og virkeligheter som kunstskapte, tegnskapte, språkskapte, tilbudt leseren som refleksjonsgrunnlag, og som virkemiddel til ettertanke om den sein- eller postmoderne verdens mangel på integrerte universer i naturalisert forstand. Men samtidig, altså, gis den samme forståelsen også som et 'demokratisk' og 'omsorgsullt' tilbud om ansvarlighet rettet fra forfatteren til leseren (som del av den forfatterens erkjente 'oppgave' i dag): Det dreier seg om et tilbud om en bevissthetsform til kritisk-refleksiv ettertanke om de skapende muligheter som også ligger i en multikulturell og multikunstferdig verden hvor mennesket (er)kjenner, håndterer og mestrer koder for selvforståelse og ikke-identisk, ikke-egentlig, ikke-naturalisert eksistens. Dette kan og må stundom kalles en (post)moderne fremmedgjøring, men er her samtidig av en art der fremmedgjøringens kunstferdighets- og språkliggjørings-nødvendighet gjennom dannelse kan omgjøres til skapende, kreativt potensiale til et liv i en felles "eid" og forvaltet språkverden, uten eksklusjon, og palindromt bevegelig i enhver retning.

Dette siste aspektet lar seg perspektivere i relasjon til Julia Kristevas psykoanalytisk informerte tenkning av identitet, kulturlighet, nasjonalitet og samfunnslighet i vid forstand - særlig i bøkene Strangers to Ourselves og Nations Without Nationality. Her tenker Kristeva i forlengelsen av den kritiske filosofien i opplysningstidens tradisjon, og viser samtidig ved historiske nedslag fra antikken til det moderne hvordan Europa trass i en rekke tilbakeslag har lang tradisjon for å tenke differens både sirkulært og serielt: det vil til sammen si differensielt og utvekslende. Kristeva bygger her bl.a på Montesquieu sin tenkning i Mine tanker og i Lovens ånd, hvor Kristeva leser ut en "serial logic of concord"; hun kaller den også en "logikk av seriell differens". Dette knytter hun på den ene siden til en hierarkisk modell av identifikatoriske sammenhenger, hvor åndens og menneskets høyeste gode hele tiden får framskutt status. Men på den andre siden - og her med psykoanalytiske føringer - erkjenner hun en stor viktighet i å la alle "concords" få være narcissistiske og imaginære, identifikatorisk trygge rom der mennesket og menneskenes grupperinger kan kjenne seg tilfreds, for så etter hvert å kunne utveksles diskursivt i symbolspråk med Andre. Det er dette som ifølge Kristeva har analogier med og kan tilsvare "terapien"/"analysen" med overføringer og motoverføringer mellom hvert lokale kompleks av concord, dvs. ombyggingen av rom i relasjoner, serielt. Rom og linje, bekreftelse og erkjennende utveksling tilkjennes dermed begge plass i den romlig-serielle, og derigjennom differensielle logikken.

 -- Kompositoriske hovedtrekk i Claes Anderssons diktsamling Under kan profileres f.eks. i forhold til Th. W. Adornos "Tale om lyrikk og samfunn" (står i Moderne litteraturteori-antologien); Adornos tekst er en parallell innen den venstre-hegelianske og historie-filosofiske tenkningen til Lukács' bok om epikken og Szondis bok om den moderne dramatikken. -D iktsamlingens utgangssammenheng kan fokuseres, så dens (minst) tre overlagrede nivåer for problemstilling og lesning: a) jeg/du-relasjonen i samlivsrelasjonen; b) subjektets forhold til Den Andre og språkligheten; og c) det lyriske jeg's forhold til lyrikkens språk for skapelse og gjenbruk. I rudimenter kan også diktsamlingens narrative komposisjon forfølges. Endelig lar også dens overordnete og gjennomgående, strukturerende billed- og motivspråk seg avlese kompositorisk (med nettverket av spindelvev og ornitologiske arter og deres steder, sammen med bildene av vann/is og undervanns-rom, til stede i en rekke varianter). Anderssons språkarbeid med parallellismer, kontraster, ironi, og fordeling av fokus på så vel den subjektive som den samfunnsmessige, "objektive" sfære kan også kommenteres.

-- Etter dette ble seminaret avrundet, med et kort oppsummerende og tilbakeskuende blikk på 301-kursets formål og intensjon, på det materialet vi har arbeidet med, og på det faglige innholdet vi har befattet oss med innenfor dette materialet. Dermed kastet vi også et blikk på alle de ulike typer tekst som det Litteraturvitenskapelige grunnkurset har behandlet. Vi satte fokus på forsøkene på forståelse av disse teksttypenes ikke bare tematisk-innholdsmessige, men også, og like mye, formalt-kompositoriske nivåer, motiver og virkemidler. Vi har tilnærmet oss et grep om den formalt-innholdsmessige utsagnskraften som ligger i de indre logiske, meningsskapende, motiverende, resonnerende, sammenhengsetablerende, begrunnende, eller også kunstferdig el. estetisk formgivende relasjonene mellom enkeltkomponentene i dem.

Tekstene vi har arbeidet med og analysert, har vært alt fra Studieplan, over andres og egne flerfoldige utkast til Prosjektbeskrivelser, Jørgensens Hovedoppgaven, innledninger til masteroppgaver, Hamsun-novelle, Brekke-dikt, Carver-novelle, Ugresic' essaysamling, Stendhals roman, Dorresteins roman, Wilders drama, Anderssons diktsamling, en oppfatning av forholdet mellom innhold og form i Masteroppgaven, og - i tillegg til seminarleders bidrag med muntlige analytiske utkast - endelig flere analytiske oppgavebesvarelser skrevet av studentene selv. Også her har vi satt fokus på indre relasjoner mellom tekstenes framskrivning av analytiske funn og fenomener, komponenter og logiske forbindelser, og på den gjengse måten å ordne disse på i en veletablert og godt fungerende oppgaveløsningsform. - For dem som ønsker det kan seminaret evalueres på skjema som utleveres hos konsulent Marianne Eskeland (rom 284), og som innleveres i posthyllen til studiekonsulent Siri Fredrikson.

-- Takk for fin innsats gjennom disse fem ukene!

-- Noen av kursets deltakere er nesten klar med Prosjektbeskrivelsen sin; noen er kommet godt over midten av løpet og har en del arbeid igjen, noen få er kommet lite langt i dette arbeidet. Jobb intenst med Prosjektbeskrivelsen i tiden som kommer. Husk innleveringen av eksamensarbeidet, i tre eksemplarer (og husk også prosjekttittel så vel som tidsplan), markert kun med kandidatnummer (ikke navn): til Seksjonens forkontor (rom 284) innen 17. mars 2006 kl 13.00. Lykke til!

-- Helt til slutt: Kursets nettsted med tilstøtende sider holdes tilgjengelig til og med fredag 17. mars; deretter tas de elektroniske dokumentene av nett.

-- Takk for nå. Vi ses i én eller annen sammenheng.  

Lars Sætre 

---

GRUPPE 1:

Geir, Marte

Enten: Analyse-utkast til Brekkes dikt (innlev. 18/1 kl. 20.00):

Gruppe 1 :  Til Brekke-analyse

Eller: Analyse-utkast II til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (innlev. 18/1 kl. 20.00):

Gruppe 1:

Evt. senere Analyse-utkast xxx (innlev. xx/1 kl. xx.00):

Gruppe 1:

Geir (Geir.Bjerke@student.uib.no)

Bjerke, Geir Ove

5057 Bergen. Tel: 92217521

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit; Filosofi; Kunsthist.

Særemne littvit 200/mellomfag: Litteratur og galskap (Fruen fra havet)

Masteroppgave-prosjekt: Problemområde i litteraturteorien: verket som tenkning

Foreløpige emne-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00): Til Geirs Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00): Til Geirs 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Geirs 2. Prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Geirs endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset (innlev. 22/2 18.00)

Veileder: XXX

Marte (martevirum@hotmail.com)

Tvedten, Marte Wirum

Lønningsåsen 95, 5417 Stord. Tel: 92424107

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit; Engelsk

Særemne littvit 200/mellomfag: Romantikk og reaksjon; Sanglyrikk

Masteroppgave-prosjekt:

Foreløpige emne-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00 ): Til Martes Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00 ): Til Martes 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Martes 2. Prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Martes endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset (innlev. 22/2 18.00)

Veileder: XXX

---

GRUPPE 2:

Kristoffer, Trygve, Trine

Enten: Analyse-utkast til Brekkes dikt (innlev. 18/1 kl. 20.00):

Gruppe 2:

Eller: Analyse-utkast II til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (innlev. 18/1 kl. 20.00):

Gruppe 2:  Til Hamsun-analyse

Evt senere Analyse-utkast xxx (innlev. xx/1 kl. xx.00):

Gruppe 2:

Kristoffer (Kristoffer.Jul-Larsen@student.uib.no)

Jul-Larsen, Kristoffer

Bergen. Tel: 41509626

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit, xxx

Særemne littvit 200/mellomfag: xxx

Masteroppgave-prosjekt: Hermeneutiske prosesser i selvbiografisk skjønnlitteratur

Foreløpige emne-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00 ): Til Kristoffers Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00 ): Til Kristoffers 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Kristoffers 2. Prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Kristoffers endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset (innlev. 22/2 18.00)

Veileder: XXX

Trygve (Trygve.Svensson@student.uib.no)

Svensson, Trygve

Dragesmauet 6, 5010 Bergen. Tel: 97628252

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit; Retorikk (visuell, medie, klassisk); Historie gf; Medievit; Erasmus-opphold Berlin (filmvit.)

Særemne littvit 200/mellomfag:

Masteroppgave-prosjekt: 'Mot fredens retorikk': Det narrative og konflikter

Foreløpige emne-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00 ): Til Trygves Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00 ): Til Trygves 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Trygves 2. Prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Trygves endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset (innlev. 22/2 18.00)

Veileder: XXX

Trine (flattun@yahoo.com)

Rogndokken, Trine Flattun

Dragefjellsbakken 4, 5010 Bergen. Tel: 95845887

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit; Filosofi mf

Særemne littvit 200/mellomfag: Litteratur og adopsjon

Masteroppgave-prosjekt: Om Deleuze's filosofi/tegnteori (mht 'vitnesbyrdlitteratur' (Bataille, Mallarmé, Espedal, Apollinaire))

Foreløpige emne-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00 ): Til Trines Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00 ): Til Trines 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Trines 2. prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Trines endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset (innlev. 22/2 18.00)

Veileder: XXX

---

GRUPPE 3:

Cecilie, Stine

Enten: Analyse-utkast xxx (innlev. 18/1 kl. 20.00):

Gruppe 3:

Eller: Analyse-utkast II til Knut Hamsun: "Hemmelig ve" (innlev. 18/1 kl. 20.00):

Gruppe 3:  Til Hamsun-analyse

Evt. senere Analyse-utkast xxx (innlev. xx/1 kl. xx.00):

Gruppe 3:

 

Cecilie (cecilieo@gmail.com)

Øen, Cecilie

Zetlitz gt 7, 5006 Bergen. Tel: 95117218

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit; Spansk 100/200; Nordisk; Engelsk; ett sem. North Park Univ., Chicago

Særemne littvit 200/mellomfag: Tragiske heltinner; Littehf

Masteroppgave-prosjekt (foreløpig): Paul Auster og det narrative i det postmoderne?

Foreløpige emne-planer:

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00 ): Til Cecilies Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00 ): Til Cecilies 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Cecilies 2. Prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Cecilies endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset (innlev. 22/2 18.00)

Veileder: XXX

Stine (Stine.Johannesen@student.uib.no)

Johannesen, Stine

Grøgårds gt 4, 5035 Bergen. Tel: 98488835

Fagkombinasjon lavere grad: Littvit 100/200; Kunsthist 100; Nordisk 100; Engelsk 100

Særemne littvit 200/mellomfag: Sylvia Plath; Littehf

Masteroppgave-prosjekt: Litteratur og filosofi: George Eliot og Nietzsche

Gjennomførte masteremner Littvit: Litt. og filosofi; Dickens; Litt.teori et. 1945

Foreløpig utdanningsmål:

Egen analyse av Raymond Carver: "Are you a doctor?" (innlev. innen 1/2 18.00 ): Til Stines Carver-analyse

Utkast til prosjektskisse (innlev. innen 6/2 18.00 ): Til Stines 1. Prosjektbeskrivelse

Utkast til prosjektskisse (innlev. 13/2 18.00): Til Stines 2. Prosjektbeskrivelse

Til utkast til analyse av:

Stendhal, The Red and The Black

Renate Dorrestein, A Heart of Stone

Thornton Wilder, Our Town

Dubravka Ugresic, The Culture of Lies

Claes Andersson, Under

Til Stines endelige prosjektbeskrivelse i Grunnkurset

Veileder: XXX